Brennheite vulkaner

Det pågår mye magi under jordskorpa. Takket være magma, ventiler, forskyvende kontinentalplater og vulkanutbrudd, vet vi at planeten vår er i bevegelse. Sammen med Aurora, en ung forsker, vil du lære at vulkaner bare er én av de ekstreme kreftene på planeten. I vår nye serie Smarte striper, kan du fordype deg i alt mellom himmel og jord. Smarte småfolk leser smarte striper.

Visst kan vulkaner være varme, men vitenskapen om dem er brennheit

Når du går en tur på fjellet, kan det føles som om naturen rundt deg alltid har vært der – fjellene ser evige ut, og elvene synes å ha sildret siden tidenes morgen. Men går du på fjelltur med en geolog, vil du få høre en helt annen historie – en historie om stadig bevegelse og endring. Steinene rundt oss avslører jordklodens historie. De forteller om kontinenter som kolliderer, jordskorpa som revner, rives og slipes, vulkanutbrudd og massive jordskjelv. Steinens type, størrelse og form kan fortelle oss om de langsomme, gradvise endringene som skaper nye landmasser og forskyver kontinenter, og om katastrofale kosmiske nedslag som har forvandlet hele planeten.

Vulkaner er kanskje de mest synlige og dramatiske bevisene på evigvarende endringer i jordas overflate. Vulkanutbrudd former planeten vår på utrolige måter. Selve kontinentene vi bor på har oppstått og blitt formet av magmaens bevegelser. Noen av verdens vakreste naturområder, som nasjonalparken Yosemite, Rocky Mountains og nasjonalparken Yellowstone, er resultatet av magmaens bevegelse fra jordas kjerne mot overflaten. Og tenk at flere øyer, som blant annet Hawaii, er resultatet av vulkansk aktivitet på havbunnen!

Når du tenker på vulkaner, ser du kanskje for deg farlige utbrudd, men vulkansk aktivitet kan også være til stor nytte for oss. Jordgrunnen i vulkanske områder er ofte næringsrik og perfekt til dyrking av mat. Neste gang du spiser en kiwi fra New Zealand, kan du tenke på at den vulkanske jorda de har der, ble formet av lava fra eldgamle, enorme utbrudd. I nærheten av områder med fersk vulkansk aktivitet kan varmen i jordskorpa – kalt geotermisk energi – utnyttes for å varme opp hjem og skape strøm. Island, for eksempel, er ei øy med betydelig vulkansk aktivitet. Og mye av strømmen og oppvarmingen deres er helt gratis, takket være vulkaner.

Når du leser, vil du lære at alle vulkaner har sin særegne personlighet, akkurat som personene i denne boka. Når Aurora utforsker forskjellige typer vulkaner – fra små utbrudd på Hawaii til de massive «superutbruddene» i Yellowstone – skjønner hun hvordan ulike ting, som den kjemiske sammensetningen i magma og gassene den inneholder, påvirker vulkanutbruddet. Aurora tar seg tid til å se forbi vulkaners truende overflate. Hun oppdager vulkanenes potensial. Hun lærer at vulkaner er kilder til land, kraft, varme og liv! Vi håper at også du vil lære å se på vulkaner med et nytt blikk, slik Aurora gjør. Visst kan vulkaner være varme, men vitenskapen om dem er brennheit!

– Gwyneth Hughes, PhD i geologi, master i geofysikk, og Michael Cardiff, amanuensis i geovitenskap, UW-Madison

Ordliste

Vulkansk søyle: En søyle av varm vulkansk aske og gass
Stratovulkan (komposittvulkan): Et høyt, kjegleformet fjell som består av lag med vekselvis lava og aske
Sentralventil: Et langt rør i bakken som binder magmakammeret til jordas overflate
Pyroklastisk strøm: Et eksplosivt utbrudd som slynger ut en blanding av varme gasser, aske og stein
Ventil: Vulkanåpningen
Sill: Når magma trenger seg mellom vannrette lag med stein
Magmakammer: En lomme i vulkanen der magma samles
Magma: En flytende blanding av stein, gasser og vann fra mantelen
Vulkan: Et svakt punkt i jordskorpa der magma og gasser bryter ut av overflaten
Ildringen: Et stort vulkansk belte som dekker deler av Asia, Sør- og Nord-Amerika og Australia
Øybue: En øyrekke
Varmepunkt: Der varm magma stiger fra mantelen/den ytre kjerne-grensen og gjennom skorpa. I motsetning til andre typer vulkaner oppstår ikke disse ved plategrenser
Krater: Skålformet område som kan oppstå rundt sentralventilen til en vulkan Hvilende: En vulkan som sannsynligvis vil våkne i framtida, men som foreløpig er inaktiv
Utdødd: En vulkan som sannsynligvis aldri vil ha utbrudd igjen
Kaldera: Den enorme senkningen i landskapet som kommer etter at en vulkan med et tappet magmakammer har kollapset
Sinderkjegle: En bratt vulkan dannet av lag med aske, kull og stein
Tektonisk plate: En svær del av jordskorpa som er i bevegelse. Det fins to typer tektoniske plater: tyngre havbunnsplater og lettere kontinentalplater.
Viskositet: Væske som er MINDRE viskøs er tynnere og mer flytende. Væske som er MER viskøs er tjukkere
Silika: En blanding silisium og oksygen. Mer silika i magma gjør den tjukkere og mer klebrig.
Skjoldvulkan: Flytende lava strømmer ut av ventilen i brede, tynne lag og skaper denne typen vulkan
Vulkansk hals: Dannes når magma stivner i sentralventilen til en utdødd vulkan
Lava: Magma som kommer til overflaten
Lavastrøm: Området som dekkes av lava når den strømmer ut fra ventilen

Hva skjedde med dinosaurene?

For 68 millioner år siden listet en Tyrannosaurus Rex seg innpå byttet sitt. Millioner av år senere graver vi fortsatt opp bein og fossiler fra dinosaurenes tid her på jorda. I vår nye serie, SMARTE STRIPER, kan du fordype deg i dinosaurenes verden.  → Les mer

Smarte striper