Kategori: Bøkenes verden

Takk for festen

Er det en ting vi vet er det at det blir fest, og god stemning, uansett vær. Det var årets hagefest beviset på.

Er det en ting vi vet er det at det blir fest, og god stemning, uansett vær. Det var årets hagefest beviset på.

På slaget 16.00 gikk de hvite portene opp, og køa utenfor Drammensveien 99 stimet inn mot hagen. Inngangspartiet likner en gjenforeningsfest hvor forfattere, forlagsansatte, bokhandlere, kjente og kjæres møtes på kjent grunn. Klemmer, håndtrykk, smil og varme utveksles. Ingen hadde øyne for regnet som piplet ned fra himmelen.

Hagefestens store høydepunkt er utdelingen av Aschehougprisen, som i år gikk til Øyvind Rimbereid. Les jurybegrunnelsen her.

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med.

Festen varer i fire timer til ende. Det er fire timer med samtaler, nye bekjentskaper, mat og drikke. Stemningen er avslappet, musikken ligger som et behagelig teppe over plenen og gjestene er like fornøyde hele kvelden.

Før vi vet ordet av det har det gått nok et år, og vi skal igjen treffes i hagen. Frem til da: takk for i år.

Til minne om Stein Mehren

Stein Mehren (født 16. mai 1935) døde 28. juli. 2017. Med Stein Mehrens bortgang har vi mistet en av våre aller største forfattere. Han har skrevet over femti bøker, hovedsakelig lyrikk, men også essays, romaner og dramatikk.

Allerede da han debuterte i 1960 med Gjennom stillheten en natt, innførte han et nytt og originalt billedspråk i norsk poesi. Diktene hans rommer en sjelden fantasi og varhet for klangene og nyansene i språket, og de utvider våre erfaringer og får oss til å se verden på en ny måte. «Å dikte er å dikte sammenheng», har Mehren sagt, og gjennom hele sitt forfatterskap holdt han fast ved troen på poesien som en egen erkjennelsesvei. Mange av diktene hans er prentet inn i vår litterære hukommelse, som diktet «Jeg holder ditt hode» fra samlingen Mot en verden av lys fra 1963.

– Det er med stor sorg vi har mottatt budskapet om Stein Mehrens død. Han har hatt en uvurderlig betydning for norsk litteratur og oss i Aschehoug. Den særegne visjonære kraften i hans poesi evner å si noe vesentlig om livets største gleder og smertepunkt, det store alvor i det å være menneske, sier forlegger Mads Nygaard.

Dikt av Stein Mehren

Dikt av Stein Mehren

Sy selv i sommer

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Å sy selv er lett! Og gøy. Den følelsen når noe du har laget, er ferdig! Det kan være et stort prosjekt, som en bunad, et mellomstort, som en toalettmappe, eller et riktig lite, som et bursdagsgavekort. Ordet skaperglede er muligens en klisjé, men hvis du har opplevd det, skjønner du hva vi mener.

Av Cille & Bitte

Jada vi vet det. Det er ikke nødvendigvis billigere å lage noe selv. Du kan sikkert kjøpe et par botter som koster 79,90,- eller et nett som koster kr 29,-.

Men det slår ikke gleden du kjenner når du sitter og syr og tenker på den som skal få nettet. Stoffet du fant, vet du matcher perfekt til den nye jakken hennes. De små blomstrene på stoffet er i favorittfargen hennes.

Kanskje bruker du stoffet fra den fine duken som har fått noen umulige flekker. Gjenbruk er gull. Har du klær du ikke orker å kvitte deg med? De som barna har vokst fra, sommerkjolen fra moren din? Nostalgi og gjenbruk går hånd i hånd. Når den umistelige ullgenseren din er utstill, for liten eller er umoderne, kjører du den i kokvask og syr votter av den. Fôret er stoff fra ryggen på den rutete yndlingsskjorten, den som er ødelagt i ermene.

Sy selv skal senke terskelen for deg som tror det er vanskelig.

Her får du trinn-for-trinn tegninger med forklaring til. Har du allerede litt syerfaring, vil du få inspirasjon til å lage nye ting.

Vi som har skrevet denne boka er kunst- og håndverklærere som er vant til å få det samme spørsmålet i begynnelsen av hver time: Kan vi begynne snart?

Ja visst! Hent saksen.

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

 

Enkelt nett uten fôr

Størrelse:
Høyde 43 cm, bredde 33 cm

Dette trenger du:
2 stk ytterstoff 50 cm x 35 cm
2 stk hanker 70 cm x 8 cm

  1. Start med å sy sikksakk rundt begge stoffbitene til nettet. Du trenger ikke å sy på den kortsiden som skal være øverst. Husk å sy sikksakk-sømmen helt u i kanten for å forhindre at stoffet rakner.
  2. Stryk begge stoffbitene og legg dem rette mot rette. Det vil si at du legger den ene stoffbiten med mønstersiden opp. Legg den andre stoffbiten oppå med mønstersiden ned. Sett knappenåler i kanten lang de to langsidene og kortsiden, som skal bli bunnen, og sy rundt. NB! Hus å sni i hjørnene med nålen ned i stoffet.
  3. Nå er det hankenes tur. Start med å brette stoffet på langs med rettsiden ut og press bretten. Brett hver langside inn mot bretten på midten du akkurat strøk, og legg til slutt de nye brettene oppå hverandre. Stryk godt og sy sammen med en søm så langt ut i kansten du får til. Sy også en søm med tilsvarende avstand fra kanten på dn andre siden. Begge disse sømmene kan du godt sy med litt lengre stinglenge, 3,5mm–4mm. Dette kalles en stikning.
  4. Nå skal du sy fast hankene samtidig som du syr toppen av nettet. Brett ned 2,5 cm av stoffet og press bretten. Brett samme bredde en gang til og press. Legg begge hankene inn i bretten, ca 7 cm fra hver sidesøm. Fest med knappenåler og sy en søm 3–5 mm fra nederste kant. NB: Pass på at hankene ikke er vridd og ligger vendt nedover mot bunnen av posen.
  5. Brett hankene oppover og fest med knappenåler før du syr en stikning 3–5 mm øverst på nettet.
  6. Vend rettsiden ut og press alle sømmene. Nettet er klart til bruk.

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Kjøp Sy Selv her

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Å sy selv er lett! Og gøy. Her finner du to sy-oppskrifter: handlenett og toalettmappe, akkurat i tide til sommeren.

Firkantet toalettmappe

Størrelse stor:
Høyde 23 cm, bredde 8 cm, lengde 23 cm

Dette trenger du:
Ytterstoff: 1 stk 34 cm x 36 cm
Fôr: 1 stk 34 cm x 36 cm
Glidelås: 1 stk i plast, min. lengde 50 cm
Skråbånd: ca. 30 cm

Størrelse liten:
Høyde 4 cm, bredde 3,5 cm, lengde 19 cm

Dette trenger du:
Ytterstoff: 1 stk: 15 cm x 25 cm
Fôr: 1 stk: 15 cm x 25 cm
Glidelås: 1 stk i plast, min. lengde 40 cm

  1. Sy glidelåsen fast mellom fôr og ytterstoff. Legg fôret med rettsiden opp og plasser glidelåsen med rettsiden opp, kant i kant på langsiden. Legg ytterstoffet oppå med rettsiden ned og fest alle tre lagene sammen. Sy en rettsøm. Se tegning.
  2. Vreng rundt slik at ytterstoff og fôr blir liggende vrange mot vrange med glidelåsen stikkende ut. Sy en stikning ca. 5 mm fra tennene på glidelåsen.
  3. Dra fôr og ytterstoff fra hverandre slik at rettsidene blir liggende opp med glidelåsen stikkende opp på midten. Ta tak i glidelåsen stikkende opp på på midten. Ta tak i glidelåsen og legg den kant i kant med fôrets rettside og legg ytterstoffets rettside over. Fest med noen nåler og sy fast glidelåsen med en rettsøm.
  4. Åpne glidelåsen helt og vreng yttersiden ut. Sy en stikning langs glidelåsen akkurat som du gjorde under punkt 2.
  5. Vrend fôrsiden ut og trekk glidelåsen halvveis igjen. Brett arbeidet slik at glidelåsen ligger nøyaktig på midten. Fest med noen knappenåler før du syr igjen hver side med rettsøm. NB! Sy minst 3 ganger over glidelåsen før du klipper av endene. Ønsker du en liten hempe på ca 7. cm i en eller begge sidene kan du legge inn et lite bånd før du syr sidesømmen.
  6. Du skal nå klippe vekk et kvadrat i hvert hjørne. Våre mål er: 1,5 cm for den lille og 3,5 cm for den store. NB! Mål fra sidesømmen og ikke fra kanten. Tegn opp før du klipper.
  7. Sikksakk på den minste eller sy en bit skråbånd i hver ende (der hvor glidelåsen er). Ikke brett inn i skråbåndene i endene. Disse blir skjult i neste søm.
  8. Nå skal du lage høyden/fasongen på sminkepungen. Brett arbeidet i to etter flidelåsen og brett de avklipte hjørnene slik at de danner en rett linje, fest med knappenåler og sy en rettsøm. Sikksakk over sårkanten eller sy over et skråbånd hvor du bretter inn endene.

Beskytt huden i sommer

Beskytt huden i sommer! Hudlege Yael Adler forklarer hvordan i boka Huden.

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]et er ikke enkelt å tro mens juniregnet øser ned, men på et eller annet tidspunkt kommer sola tilbake – og da er det viktig å beskytte huden. I Huden av Yael Adler finner du gode råd til hvordan du best tar vare på huden når sola steker.

Når vi nordeuropeere forviller oss til sydlige egner eller gjerne oppholder oss under åpen himmel om sommeren, bør vi hjelpe kroppens solbeskyttelsestiltak så godt vi kan. Grunnregelen fra oss dermatologer lyder: unngå, kle på, smør!

Hudtypene 1 og 2 blir også kalt «keltiske hudtyper» og kan gjerne illustreres med klisjeen av en engelsk turisk ved Middelhavet. Etter 10 til maks 20 minutter står han i fare for å pådra seg en kraftig solforbrenning. Den tilsvarer en fototoksisk, altså lysømfintlig eksem. Huden er rød, svir, får blemmer og har enkelte steder fått så sterke arvestoffskader at den ikke lenger er reparabel og dermed blir avstøtt.

Beskytt huden i sommer! Hudlege Yael Adler forklarer hvordan i boka Huden.

Kle på

Den engelske turisten gjør altså best i å ta på seg en kledelig hatt som gir skygge til ansikt, nakke og ører. Solbriller beskytter øynene og den ømfintlige huden under. Tettvevde, men luftige og lange klær er det aller beste.

Unngå

I den vamre middagssola mellom klokka 11 og 15 bør kelteren vår holde siesta – de innfødte går her foran med et godt eksempel. UV-indeksen, som beskriver intensiteten i UV-B-strålingen, er kolossal på denne tiden. Allerede fra en UV-indeks på tre, som ofte blir målt om høsten også i Mellom-Europa, er det tilrådelig med solbeskyttelse. Ved ekvator kan indeksen være oppe i over elleve. På Yr og på hjemmesiden til Statens strålevern kan man følge med på dagens UV-indeks.

Smør

På solkremtuber står det alltid et tall. SPF («sun protection factor») 50, for eksempel, betyr at beskyttelsesmekanismene for eksempel i ti minutter for hudtype 1 blir forlenget 50 ganger. Briten vår kunne altså ha tilbrakt 500 minutter eller 8,3 timer i sola. I praksis er det altfor lenge uansett! Solkrem er tross alt ikke svart plastfolie og slipper fortsatt igjennom rikelig med UV-stråler. Dessuten blir den som regel smurt for tynt på.

Visste du at en voksen person må smøre på ett til to drammeglass med solkrem for at den skal holde det den lover? Undersøkelser har vist at vi i stedet for de nødvendige 2 milligram krem per kvadratcentimeter hud som regel nøyer oss med 0,5 til 1 milligram. Den familien som drar på ferie med én solkremtube i bagasjen og ikke tømmer den, har definitivt brukt for lite. I tillegg forsvinner en del av den gjennom svette, eller den gnis av på klær eller skylles av under bading. Når vi har badet, må vi i alle fall smøre oss på nytt. Faktoren blir ikke dermed forlenget, slik mange tror, den opprettholdes bare så vidt.

Beskytt huden i sommer! Hudlege Yael Adler forklarer hvordan i boka Huden.

Velg riktig solkrem

Når du kjøper solkrem, bør du passe på at den i tillegg til høy solfaktor (50 pluss) også inneholder tilstrekkeliv UV-A-beskyttelse. Ifølge retningslinjer fra EU skal dette angis med bokstavene UV-A inni en sirkel. En krem uten denne beskyttelsen hjelper riktignok mot UV-B-stråling og forhindrer solbrenthet, men de skadelige UV-A-strålene kan uhindret trenge inn i huden uten at umiddelbare signaler om solbrenthet gjør at man trekker i hus i tide.

Menn har fetere hud enn kvinner og unngår ofte solkrem fordi den føles for klissete. Heldigvis selger apotekene nå gelébasert eler flytende solbeskyttelse. Den inneholder vesentlig mindre fett, tetter ikke igjen porene, trekker raskt inn, og man svetter ikke under kremen. For hva nytter solkrem hvis den ikke blir brukt?

Ikke la deg lure av at det står vannfast på somkremtuben. Vannfast betyr i denne sammenhengen at det i beste fall henger 50 prosent av solfiltersubstansene igjen på huden etter et bad. Smør deg altså på nytt!

Barn under to år burde egentlig aldri bli utsatt for direkte sol. Bruk luftige klær som dekker armer og bein. Bobysolkrem med høy faktor er også vktig og innebærer ingen alvorlig helserisiko. Tvert imot: En kraftig solbrenthet er risikabelt fordi den kan ha livslang effekt. Likevel bekymrer mange foreldre seg for om kremen kanskje kan utløse allergier eller virke hormonelt, og lurer på om de heller burde bruke en krem med kjemiske eller fysiske strålefilter. Til dem sier jeg: Begge deler går, for dagens krav til en god solkrem – særlig fra apotek og for småbarn – er høye.

Beskytt huden i sommer! Hudlege Yael Adler forklarer hvordan i boka Huden.

Les med om Huden av Yael Adler

Yael Adler Huden

Foto: Jenny Sieboldt

Yael Adler

Yael Adler (f. 1973) er lege og spesialist i hud- og kjønnssykdommer. Siden 2007 har hun drevet sin egen hudkirurgi-klinikk. Adler er kjent fra tysk tv og holder ofte foredrag og workshops.

Tjenerinnens Beretning: Boka bak TV-serien

Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO-serien the Handmaid's Tale.

Bedre betyr aldri bedre for alle, sier han. Det betyr alltid verre for noen.» Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO Nordic-serien the Handmaid’s Tale.

I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall.

Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

Tjenerinnens beretning er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og uhyre spennende.

Fra bok til TV-serie

Nå er Margaret Atwoods bok fra 1985 blitt til TV-serie på HBO Nordic, og NRK trillet en sekser på terningen. Elisabeth Moss spiller Offred, og vi følger hennes hverdager som tjenerinne for Kommandør Waterford. Hun lengter etter datteren, som ble tatt fra henne, og vet ikke om ektemannen er i live eller ikke. Gjennom stadige tilbakeblikk ser vi hvordan USA falt, og ble erstattet av Gilead – et land styrt av fundamentalister.

Selv har jeg sittet limt til TV-skjermen hver uke, og kjent på hvor ubehagelig virkeligheten som vises er. Hvor fertile, og u-fertile, kvinner skilles gjennom fargen på klærne de bærer, og kvinnene ikke har noen rettigheter. Tjenerinnene har ikke engang råderett over sin egen kropp, men brukes nærmest som avlsdyr, så de viktigste mennene kan få avkom – og repopulere Gilead.

Både boka og serien vekker sterke følelser. Det er ubehagelig, samtidig som du aldri helt mister håpet om at det skal gå bra. Om at Offred og de andre tjenerinnene skal bli reddet ut av det livet de er tvunget til å leve – og at demokratiet igjen skal seire.

Nå venter jeg spent på sesongfinalen 14. juni, og krysser fingrene hardt på Offreds vegne.

Kjøp Tjenerinnens Beretning her

Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO-serien the Handmaid's Tale.

Foto: HBO Nordic

Les Tjenerinnens Beretning, boka bak HBO-serien the Handmaid's Tale.

Margaret Atwood besøker setet. Foto: HBO Nordic

Historisk krim – bra for helsa!

Å lese historisk krim er som å drive med intervalltrening, veldig sunt og du kan gjøre det i sofaen!

Du står på badet med en fjernkontroll i den ene hånden, en hammer i den andre og et tomt uttrykk i ansiktet. Du blunker mot speilet og lurer på hva du holder på med.

Tekst: Kurt Aust

Akkurat nå står vi på badet. Norge, nordmenn. Verden. Med hammer og fjernkontroll og spør: Hvordan er vi kommet hit? Hva er det vi er i gang med? Hvor er vi på vei?

Ting går så raskt at vi mister oversikten. Jorden blir større og mindre på samme tid, vi vet mer om masaiene i Afrika enn om naboen. Kulturer og verdier blir mikset og endrer seg over natten, føler vi. Vi kjøper en dings i dag som er foreldet i morgen. Nåtiden er forvirrende. Fremtiden er tåke.

Den historiske romanen lar oss ta et par skritt tilbake, stoppe opp og undre: hvor kommer vi fra, hvem var vi, hvordan var verden tidligere sammenliknet med nå? Den hjelper oss å få ned pulsen og å få litt oversikt.

Danmark-Norge 1700-tallet

Med serien om Thomas av Boueberge og Petter Hortten tar jeg tre hundreårs skritt tilbake i tid, og forsøker å tegne et portrett av Danmark-Norge slik dobbeltmonarkiet så ut på starten av 1700-tallet.

Også den perioden hadde sine omveltninger: Gud mistet sitt faste tak i menneskesinnet som hadde oppdaget Vitenskapen. Fornuften forsøkte iherdig å ta knekken på overtroen. Vanlige mennesker begynte å lese bøker. Kaffe og te fikk Mor-Karen til å gå på ti-talls besøk hos venninner og likevel komme edru hjem – motsatt da øl, vin og brennevin rådet grunnen alene. Store endringer den gang som vi nå ser som selvfølgelige.

1700-tallet er Ludvig Holbergs tid. Og Tordenskjolds tid. To nordmenn som også er dansker. Og de er begge venner av den ene hovedpersonen min, Petter Hortten. Han er en norsk lausunge og gårdsgutt fra Vestfold.

I første bok blir Petter kjent med professor Thomas av Boueberge og får tilbud om å bli hans sekretær hvis han kan lære seg å skrive og lese latin. Analfabeten klarer det i løpet av to år og flytter til Kiøbenhavn. Petter er kristen, men har vokst opp med svarteboka og overtro under huden. Professor Thomas avskriver Guds eksistens fra første bok og er genuint opptatt av logikk. De to står for hvert sitt livssyn og braker stadig sammen i diskusjoner og krangler om hvordan detaljer i verden skal forstås.

Geografisk beveger serien seg i en langstrakt sveip fra sør i Danmark til nordvest i Norge og ned igjen, bok for bok. Sønder-Jylland, Viborg, Fredrikstad, Akershus, Bergen, Trondheim. Ned til Anholt. Sjette bok foregår i kongens København.

Bok for bok blir vi kjent med bønder, fiskere, prester, handelsmenn, adelsmenn og naturligvis med kongen, dette eneveldige mennesket som kan skalte og valte med sine undersotter som han ønsker. Og gjennom motoren i bøkene, den kriminelle handlingen, blir vi kjent med hverdagsmennesker og deres problemer, sjalusi, maktsyke, griskhet, hevn, både i det små og i stormaktsdimensjoner.

Slaveskipet «Christianus Quintus»

I Skipet med det onde øye er Petter og Thomas på flukt fra kongens vrede og reiser fra Kiøbenhavn, ut på Atlanterhavet, hvor det kalde dypet og den store himmelen råder, sammen med en uforutsigbar kaptein.

På skipet som er på vei til Afrika etter slaver, er en person som har myrdet en kaptein to år tidligere. Og han vil myrde igjen hvis han føler seg truet. Om bord finner vi også en person som jakter morderen. En som reiser inkognito. Hvem vil avsløre hvem?

Å lese en historisk krimroman er derfor som å drive med intervalltrening, veldig sunt og du kan gjøre det i sofaen!

Om den historiske romanen kan hjelpe med å få pulsen ned, så sørger krimromanen for å få den opp igjen. Å lese en historisk krimroman er derfor som å drive med intervalltrening, veldig sunt og du kan gjøre det i sofaen!

Les mer om Skipet med det onde øye

En ener i historisk krim. Han har virkelig grepet om dette, Kurt Aust. Igjen viser han ferdigheter i krimskriving som gjør ham til noe forfriskende annerledes i norsk samtidskrim.
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

Finn alle bøker av Kurt Aust her

Slik hjelper du en skadet fugl

Hvilke fugler er det du hører om natta? Hvilken rovfugl er det som sirkler over deg på himmelen? Hvordan kan du lage gode fôringsplasser? Hvordan kan du hjelpe en skadet fugl?

Dette og mye mer kan du lese om i Fugleglede. Her finner du de vanligste fuglene i Norge, de du ser i hagen, på fôringsplassen, på fjellet og i skog og mark. Artene beskrives i bilder og tekst, og med karakteristiske kjennetegn som fjærdrakt, kroppsform, bevegelse og sang.

Slik hjelper du en skadet fugl

Noen ganger finner du skadde fugler. Det er naturlig for de fleste å ville hjelpe slike individer. Selv om du ønsker å hjelpe en slik fugl, kan rådene du får være svært forskjellige. Holdningene til hvordan man skal håndtere skadde fugler, varierer blant folk. Mens noen ønsker å hjelpe alle skadde fugler, mener andre at dette er nytteløst og anbefaler å avlive dem. Dyrevernloven har også bestemmelser om dyrevelferd. Har fuglen skader som medfører plage og smerte under forsøk på rehabilitering, vil det være riktig å avlive den. Dette bør du være klar over hvis du søker råd. Folk fra jaktmiljø råder oftere til avliving enn rehabilitering. Det samme svaret får du ofte fra Viltforvaltningen. Ringmerking av skadde fugler har imidlertid vist at rehabilitering nytter. Rehabilitering kan kreve mye tid, penger og innsats. Derfor må du selv vurdere om du har mulighet til å ta deg av en skadet fugl. I boken finner du noen typiske skadesituasjoner, og råd om hva du kan gjøre.

Mot glassruta

Fugler som flyr mot vinduer, får som regel hjernerystelse. Er smellen kraftig, dør fuglen med en gang. Men mange blir bare omtåket og ute av stand til å fly. En slik fugl kan du best hjelpe med å ta den inn. Den er svært utsatt for å kunne bli tatt av katter, skjærer eller spurvehauk. Det den trenger, er ro og hvile. Sett fuglen i en pappeske med litt avispapir i bunnen. Legg lokk over esken slik at fuglen har det mørkt, da roer den seg lettere ned. Forsøk å gi den noen vanndråper på nebbet, og se om den vil drikke dette. Hvis fuglen har fått en lett hjernerystelse, kommer den seg etter et par timer, men det kan også ta opp mot 1–2 dager før fuglen kommer til hektene igjen. Hvis den har synlige blødninger i hodet, ut av munnen eller i øynene, kan kollisjonen ha vært så kraftig at fuglen dør. Det er det lite å gjøre med. Men ditt viktigste bidrag er å skjerme fuglen mens den forhåpentligvis kommer til hektene igjen.

Les også om hvordan du kan hjelpe mot katteskader, bruddskader, sult og påkjørsler.

Hvilke fuglearter kan du hjelpe?

En fugl må selvfølgelig ha mat dersom du må pleie den i mer enn 1–2 dager. Men det er ikke alle fugler som det er mulig å fôre. Altetere som kråkefugler og måker er det lett å gi mat til. Ugler og rovfugler er også temmelig enkle å fôre. Det samme gjelder frø- og fettspisere som meiser og finker. Det store problemet er insektspisere. Fugler som rødstrupe, jernspurv, munk og hagesanger kan du fôre med små brød- og kakesmuler, fruktbiter og fett. Vadefugler er et problem. De finner småkryp nede i mudderet, og dette er det ikke enkelt å etterligne. Rene insektspisere, som for eksempel svaler og tårnseilere er også problematiske. Ender og svaner kan du som regel fôre med hønsefor. Det samme gjelder alle hønsefugler.

Les mer om Fugleglede