Møt bokblogger Elisabeth Bakken

[dropcap custom_class=»normal»]E[/dropcap]lisabeth Bakken liker hvordan bøkene lar henne prøve ut andre synsvinkler enn sin egen. Hun liker å lære nye ting. Hun liker å se at hun ikke er alene om sine tanker, og å få verden snudd på hodet av noen som har tenkt noe helt annet enn henne selv.

[spacer]

Dette er en fast, ukentlig spalte der vi ønsker å løfte frem inspirerende leseglade mennesker, bokbloggere, bokhandlere og andre som brenner for litteratur og ivrer med leselyst.

[spacer]

Møt bokblogger Elisabeth Bakken

[spacer]

Jeg leser mest: 

Den største andelen av bøkene jeg leser tilhører det som på engelsk kalles «literary fiction», men som ikke har en egen betegnelse på norsk. Generell fiksjon?

Men jeg er også en ivrig leser av science fiction og fantasy, og jeg leser dessuten en del sakprosa, særlig innenfor språk eller historie.

[spacer]

Min favorittforfatter:

Jeg greier ikke svare på dette spørsmålet uten å jukse, jeg må nevne to:

Basert på hvilken forfatter jeg eier flest bøker av, må svaret være Doris Lessing. Jeg jobber meg gradvis gjennom forfatterskapet hennes, og «The Golden Notebook» er en av mine absolutte favorittbøker gjennom alle tider. Jeg vet mange synes bøkene hennes er tunge, men jeg elsker den litt distanserte, intellektuelle stemmen hun skriver med. Jeg føler meg alltid litt smartere etter å ha lest hennes bøker. Ikke fordi hun er belærende, men fordi hun setter i gang tankeprosesser som sender meg steder jeg ikke visste jeg skulle.

Men jeg kommer heller ikke utenom Joe Abercrombie, der blir jeg skikkelig mo-i-knea fangirl uten et kritisk gen i kroppen. Hans bøker er min guilty pleasure, jeg jubler mens det går gradvis åt skogen med alt og alle han skriver om. Fantasy av «grimdark» typen, og jeg er hekta.

[spacer]

Den første boka jeg leste: 

Det aner jeg faktisk ikke. Jeg har lest på egenhånd siden jeg var fire-fem år og før det ble jeg lest for. Jeg kan rett og slett ikke huske et tidspunkt der jeg ikke leste, så hva som var først vet jeg ikke. Men jeg vet det ikke begynte med bøker, men med tegneserier. Donald, Ole Brumm, Tom og Jerry, Bamse – verdens sterkeste bjørn. Det gikk ikke en kveld uten at jeg hadde med meg tegneserieblader til sengs som lå under puta når jeg var ferdig med dem. Det var ingen fine samlepermer for tegneseriene hjemme hos oss, alle blader ble lest i filler.

[spacer]

Boka jeg husker best:

Ringenes herre. Det er boka jeg har lest om igjen flest ganger, selv om det er mange år siden sist nå.

Eller Vargtid av Kristine Tofte. Det var noe med hele situasjonen da jeg leste den. Jeg satt ute i noens vinterhage og leste, og jo mer spennende boka ble, jo mer trommet regnet på plasttaket og pulsen banket raskere og raskere. Til slutt ble det så intenst at jeg måtte legge fra meg boka for å ta en pustepause.

[spacer]

Jeg elsker å lese fordi: 

Lesing har alltid vært en del av livet mitt, det føles helt unaturlig å se for seg hverdagen uten.

Jeg liker hvordan bøkene lar meg prøve ut andre synsvinkler enn min egen. Jeg liker å lære nye ting. Jeg er veldig interessert i språk, og er fascinert av mekanikken og presisjonen i hvordan vi kan uttrykke oss. Jeg liker å se at det kunne vært værre. Eller bedre. Jeg liker å kunne leve meg inn i store fortellinger. Jeg liker å se at jeg ikke er alene om mine tanker, og å få verden snudd på hodet av noen som har tenkt noe helt annet enn meg. Jeg liker forsøket på å forstå hvordan ting henger sammen.

[spacer]

Derfor blogger jeg:

Jeg skulle gjerne skrytt på meg ambisjoner om folkeopplysning og deltakelse i den offentlige litterære samtalen, men det ville være en løgn. For meg personig begynte det som et fryktelig innadvendt prosjekt i 2009. Jeg mistrivdes på jobben, og trengte noe på fritiden som kunne føles meningsfullt. Jeg ville tvinge meg selv til å skrive noe på jevnlig basis, derfor blogg, og bøker var det eneste temaet jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tenkte ikke da på at noen andre skulle lese det jeg skrev, det var i første omgang en form for leselogg jeg tenkte skrive for meg selv. Men bokbloggermiljøet var lite i 2009, og det var noen som fanget opp min blogg allerede ved det andre innlegget. Og plutselig var det folk som både leste og kommenterte det jeg skrev! Dermed ble bloggingen veldig raskt en sosial greie. Den ga meg det nettverket av lesende venner jeg kunne snakke om bøker med som jeg ikke hadde i «den virkelige verden». Det er helt klart denne sosiale delen av bloggingen som har gjort at jeg fremdeles skriver innlegg nå 7,5 år etterpå. Men også det at jeg liker hvordan det utfordrer meg som leser å vite at jeg skal skrive om boka etterpå. Jeg blir mer oppmerksom underveis da, og jeg liker å bli utfordret både som leser og som en skrivende. Det ble altfor lite av det i 2016, men målet er å komme skikkelig igang igjen nå.

[spacer]

Har du et favoritt-sitat fra en bok eller en forfatter? 

[spacer]

Ingen kan gje deg råd eller hjelp, ingen. Det finst berre éin veg, den inn i deg sjølv. Gransk den grunnimpulsen som driv deg til å skrive; prøv om han strekkjer røtene ned til dei djupaste stadene i hjarta, kjenn: Var det som jamgodt med å døy, å bli nekta å skrive. Spør framfor alt, i natta sin stillaste time: må eg skrive? Vent så på svar ifrå djupet. Og skulle det stemme i, skulle det timast å få møte dette store spørsmålet med eit sterkt og enkelt «Eg må», så bygg heile livet på denne trongen; ned i si mest trivielle og likesæle stund må livet ditt vitne og vise dette.

Fra Brev til ein ung diktar av Rainer Maria Rilke

-> Elisabeth blogger om bøker på Bokstavelig talt / Elbakken.blogspot.no