Tre grunner til at ungdom ikke leser (og hva du kan gjøre med det)

 

Ønskelister fra barn er en god indikasjon på hva som skjer i barne- og ungdomskulturen. Jeg håper at det var mange barn og ungdom som ønsket seg bøker til jul, men er redd det ikke er tilfelle. I PISA-undersøkelsen som nylig ble offentliggjort, svarte 51 prosent av 15-åringene at de ikke leser på fritiden. Andre undersøkelser som bl.a. Leserundersøkelsen fra 2018, bekrefter også at ungdom faller av som lesere. Og jeg skjønner dem. Hadde jeg vært ung i dag, ville neppe jeg heller hatt noe særlig lyst til å lese skjønnlitteratur.

Tekst: Sverre Henmo, forlagssjef for barne- og ungdomslitteratur, Aschehoug

Tre påstander om hvorfor ungdom ikke leser:

  1. Bøker snakkes om som om det er sunt. Det er lurt å lese. Du blir flinkere på skolen, får bedre jobb og vil hevde deg på en rekke felt. Dette er riktig, men en usedvanlig kjedelig måte å snakke om litteratur på. 
  2. Hadde vi snakket om film på den måten, ville ingen ungdom brydd seg om film. Bøker skal forstås og analyseres. I norsktimene må ungdom svare på spørsmål om hva de har lest. Det er ikke nok å si at de liker den type historier. De må kunne forklare hvorfor. De skal kunne gjenkjenne sjangertrekk og språklige virkemidler. Hadde vi snakket om musikk på samme måte, ville ingen ungdom brydd seg om musikk.
  3. Voksne forteller barn og ungdom hva de bør lese, og anbefaler som regel klassikerne. Vi ønsker å gi barna den samme opplevelsen som vi selv fikk da vi vokste opp. Det er godt ment, men klassikerne er slitne nå. Det er få av dem som er egnet for å skape nye lesere. Hadde barn og ungdom bare fått se tv-serier som var 30-50 år gamle, ville ingen av dem brydd seg om tv-serier. I hvert fall ikke hvis vi voksne hadde insistert på at dette var de beste tv-seriene verden hadde å by på.
     

Fortsetter vi på denne måten, kommer snart ingen barn eller ungdom til å bry seg om litteratur.

Når media knapt omtaler barne- og ungdomslitteraturen, er det vanskelig både for barn og voksne å orientere seg. Og barn og ungdom trenger å finne sin egen litteratur.

Leselyst skapes med nye bøker. Bøker som bruker deres språk, omhandler deres virkelighet og tar for seg deres problemstillinger. 

Så la bøker være en naturlig del av omgivelsene. Vis barna at lesing ikke bare er en plikt eller en fornuftig investering, men noe som kan være en belønning, noe man gjør som avslapning eller bare ren opplevelse, akkurat som filmer, musikk og tv-serier kan være.

Lesing er verken bedre eller dårligere enn andre kulturuttrykk. Det er noe annet. Man kan selvfølgelig gå igjennom livet uten å lese bøker på samme måte som man kan gå gjennom livet uten å se filmer.

Men man går glipp av enormt mange fine opplevelser.

Til slutt: barn gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør. Når så barna deg sist lese skjønnlitteratur? Hvilken rollemodell er du for lesing?

Så spørsmålet er egentlig: hva ønsket du deg til jul? Var det bøker?
 

Bøker trenger barnas fantasi, det er sant. Men det er enda mer sant at barnas fantasi har behov for bøker for å kunne leve uten bøker.

– Astrid Lindgren

Følg Aschehougs barnebøker på Facebook! Her deler vi tips og triks til hvordan du inspirerer barn til å lese, og anbefaler de beste bøkene for barn mellom 7 og 12 år.