Ramler inn i bøker. Ring letemannskapene om dere ikke ser meg på noen timer. Sitter da antakelig fast i en fortelling.

All posts by Stine Friis Hals

Liv Marit Weberg nominert til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur

Til sammen 24 forfattere er nominert innenfor sju priskategorier. Liv Marit Weberg er nominert til litteraturprisen for boken Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge.

Tekst: Juryen

Weifa er ikke opptatt av å bli likt eller å være en del av fellesskapet. Venninnene påstår at hun er grenseløs, udemokratisk og en prinsippløs snylter. I hvert kapittel tar Weifa for seg påstandene, som hun enten bestrider eller bekrefter. Den tilsynelatende tilfeldige rekkefølgen viser seg å danne et kronologisk bilde av livet i den dysfunksjonelle gjengen.

På tross av develmente” påstandene er det kanskje ikke Weifa som trenger hjelp? Hun forteller om å velge å stå utenfor, heller enn å tilpasse seg. Hun er både sårbar og arrogant, men også selvsikker og kompromissløs.

Den kontrære fortellerstemmen er både sarkastisk og varm, med et autentisk og rått, men lettlest språk. Weifa tar et oppgjør med trender i tida, men uten å moralisere. Med sitt kritiske og syrlige skråblikk på falskheten rundt seg får hun oss ofte til å le. Som flere andre av årets utgivelser handler boka om utenforskap i venne- og skolemiljø, men skiller seg ut med språklig og komposisjonsmessig originalitet.

Prisen blir delt ut 14. mars av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande, i Nasjonalbibliotekets Store auditorium.

Se de andre nominerte her

Kjøp boken her

Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge:

Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv.

Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe.

Alt dette forteller venninnegjengen henne, i omsorgsfulle ordelag, kun fordi de ønsker å hjelpe.
De mener det ikke går an å leve sånn som Weifa gjør. Man må følge noen regler ¿ særlig hvis man er jente.

Men er det nå så sikkert at det er Weifa som trenger hjelp?

Hun tar for seg påstand for påstand, og forklarer hvorfor venninnene tar feil og hvordan det egentlig er dem det er synd på.

Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning. Hun debuterte i 2014 med «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til», som hun fikk Kulturdepartementets litteraturpris for. I 2016 kom «Det er heldigvis ingen som trenger meg», en roman med den samme særegne fortellerstemmen.

Bøkene hennes er solgt til Sverige, Danmark, Tyskland, Korea og Kina.

 

Sagt om Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge:

Liv Marit Weberg skriver både hysterisk komisk og sørgelig treffende om de absurde normene som dikterer et fellesskap. (…) Når Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge finner de riktige leserne sine, tror jeg imidlertid at den vil være akkurat det de har savnet i norsk ungdomslitteratur.
– Ingrid Senje, Barnebokkritikk.no

… befriende original. Den er morsom, pinlig, gjenkjennelig – og trist. (…) Forfatter Liv Marit Weberg har en forbløffende evne til å skildre situasjoner fra en uventet synsvinkel.
– Anne Cathrine Straume, NRK

Liv Marit Webergs Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge får meg til å lure på om jeg hadde vært en litt tøffere person om jeg hadde lest flere bøker som denne da jeg gikk på videregående.
–  Live Lundh, Periskop

Eldrid Lunden nominert til Nordisk råds litteraturpris

Eldrid Lunden er nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Det er berre eit spørsmål om tid.

Eldrid Lunden (født 1940) er en av våre fremste diktere, en lyriker som med stor autoritet og utrettelig engasjement har påvirket vår lesing og våre litterære anskuelser gjennom 50 år – intet mindre. Helt siden debuten i 1968 har hun vært i besittelse av et særpreget språk og en klar og nysgjerrig tilnærming til verden.

Skjebnefellesskap er nok et overordnet stikkord for lesningen av denne dikteren, fra den særegne feministiske åpningen, gjennom den utrettelige utviklingen av forfatterskapet der hun viser en påfallende vilje og evne til å aksentuere en skrift som stadig leter opp nye måter å favne virkeligheten, og frem til den utsøkte fornyelsen i de senere bøkene.

Uansett anslag og format er det alltid en sterk, personlig kraft til stede i Lundens diktning. Hun skriver klokt og kresent. Hun tar i bruk og omformer tradisjonelle motiver og temaer med sin likefremme, flytende stil.

Les hele nominasjonsteksten her

Vinneren offentliggjøres 29. oktober

Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2019 blir presentert 29. oktober i Stockholm i forbindelse med Nordisk råds sesjon. Vinneren mottar prisstatuetten “Nordlys” og 350 000 danske kroner.

Kjøp boka her

Fotograf: Cato Lein

Eldrid Lunden (født i 1940 i Naustdal i Sunnfjord) er utdannet cand. philol. ved Universitetet i Oslo og jobbet en tid som lærer i ungdomskole og gymnas og deretter ved Høgskolen i Volda, før hun i 1982 var med å starte Foratterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark. I 1996 ble hun Norges første og eneste professor i skrivekunst.

I 1960-årene var Lunden knyttet til kretsen omkring tidsskriftet Profil, der hun også en tid var redaksjonsmedlem, og i 80-årene var hun medredaktør av det svenske tidsskriftet Café Existens. Lunden har også vært medlem av Den norske Forfatterforenings litterære råd.

Eldrid Lunden debuterte med diktsamlingen «F.eks. juli» i 1968. Hennes dikt har blitt oversatt til flere språk, og hun har mottatt en rekke priser. Det særegne ved hennes forfatterskap er hennes lavmælte stemme som stille undersøker språkets vilkår i møtet med (den kvinnelige) erfaring og sansing, samt ser det ukjente i det velkjente. Hun blir i dag sett på som en stilskaper innen norsk og nordisk poesi, og som poet, tidsskriftmedarbeider, kritiker og pedagog har Lunden hatt en sentral posisjon innen samtidslitteraturen de siste 20 år.

Utgivelser:

  • Utgivelser: F.eks. juli. (Dikt 1968)
  • Inneringa. (Dikt 1975)
  • Hard, mjuk. (Dikt 1976)
  • Mammy, blue. (Dikt 1978)
  • Gjenkjennelsen. (Dikt 1982)
  • Essays. (Essay 1982)
  • Det omvendt avhengige. (Dikt 1989)
  • Noen må ha vore her før. (Dikt 1990)
  • Dikt i samling 1968-90. (Dikt 1991)
  • Slik sett. (Dikt 1996)
  • Til stades. (Dikt 2000)
  • Kvifor måtte Nora gå? (Essays 2004)
  • Flokken og skuggen. (Dikt 2005)
  • Modernisme eller litterær populisme. Eit essay om Arne Garborg og Knut Hamsun. (Essays 2008)
  • Kan ein lære å bli forfattar? (Essay 2014)
  • Det er berre eit spørsmål om tid. (Dikt 2018)

Anmelderne om Det er berre eit spørsmål om tid:

Slagferdig grensejeger. Femti år etter debuten skriver Eldrid Lunden fortsatt skarpe og sårbare dikt.
– Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

Berørende om død og kjærlighet (…) Det er berre eit spørsmål om tid inneholder ikke bare kjærlighetsdikt, sorgpoesi og krass samfunnskritikk, men selve leserhenvendelsen har blitt et uttrykk for den vare og risikable kjærligheten. Det er mesterlig gjort.
– Freddy Fjellheim, Vårt Land

Lundens enkle dikt veks seg større. (…) Berre det at dikta på overflata er så klare og sterkt avdempa, gjer at kjenslene, saknet eller fråværet trykker på frå under- eller utsida av dikta. Det er verkeleg flott. Sjølv når nokre av dikta nærmast liknar eit raskt skrive notat, vert dei ståande og dirre på punktet dei okkuperer.
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid

Dette er ein meister i arbeid.
– Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

Genuin og personlig diktsamling fra Eldrid Lunden. (…) På mange måter er samlinger som dette den egentlige virkelighetslitteraturen, fordi den behandler, observerer, anskueliggjør, aktualiserer og iblant også ironiserer over både det virkelige og det personlig-private. Samtidig er den kjemisk renset for enhver form for pinlig narsissisme (…) Her og nå krever man egentlig bare én ting fra Lunden: La det ikke gå tretten år til neste gang!
– Kurt Sweeney, Ny Tid

Bli med på Krimfestivalen 2019

21. – 23. mars er det klart for Krimfestivalen 2019. Under festivalen møter du en rekke av Aschehougs krimforfattere, og vi har samlet alle programpostene hvor de deltar. 

Krimforfatterne fra Aschehoug du kan møte under festivalen er: Elisabeth Norebäck, Stefan Ahnhem, Anders de la Motte, Unni Lindell, Trude Teige, Aslak Nore, Heine Bakkeid, Sven Petter Næss, Lasse Gallefoss, Trygve Kalland og forfatterduoen Aust & Wessel.

Se det fullstendige festivalprogrammet her

Torsdag 21. mars

10.00: Festivalåpning.

Krimfestivalen åpnes med prolog av festivalforfatter Torkil Damhaug.
Hvor: Cappelen Damm-huset

10.30: Årets festivalforfatter: Torkil Damhaug

Nils Nordberg, Gunnar Staalesen, Tom Egeland og Unni Lindell forteller om sitt forhold til festivalforfatter Torkil Damhaug.
Hvor: Cappelen Damm-huset

Stefan Ahnhem

Stefan Ahnhem kommer til Krimfestivalen. Høsten 2019 kommer den etterlengtede oppfølgeren til Motiv X.

12.45: Psykiatri og krim

Festivalforfatter og psykiater Torkil Damhaug snakker om forholdet mellom psykiatri og krim med Ruth Lillegraven og Stefan Ahnhem. Programleder: Marte Spurkland.
Hvor: Cappelen Damm-huset

15.00: Urban Noir

Møt fire forfattere som skriver i en sjanger som kan kalles «urban noir»: Aslak Nore, Stefan Ahnhem, Ruth Lillegraven og Elisabeth Norebäck. Programleder: Fredrik Wandrup.
Hvor: Cappelen Damm-huset.

16.00: Døden på norsk

Fire av norsk krims beste penner: Øistein Borge, Tom Egeland, Gard Sveen og Heine Bakkeid. Programleder: Marte Spurkland.
Hvor: Cappelen Damm-huset.

18.15: Svenske tilstander – ti svensker må dø

Her er enda fem grunner til at svenskene har så kriminelt godt omdømme: Anna Bågstam, Camilla Läckberg, Mattias Edvardsson, Martin Österdahl og Elisabeth Norebäck.
Hvor: Teaterkjelleren

Unni Lindell Foto: AkaM1ike

Foto: AkaM1ike

Fredag 22. mars:

10.30: Bak stengte dører

Hvordan inspirerer virkeligheten forfatterne: Unni Lindell, Ingar Johnsrud, Torkil Damhaug og Kjell Ola Dahl. Programleder: Sarah Natasha Melbye.
Hvor: Cappelen Damm-huset

11.15: Nordisk mestermøte

Vi har samlet noen av Nordens beste krimforfattere: Elisabeth Norebäck, Gunnar Staalesen, Camilla Läckberg og Jan Erik Fjell.
Hvor: Cappelen Damm-huset

11.45: Stieg Larssons jakt på Olof Palmes morder

Stieg Larssons store prosjekt i tillegg til å skrive «Millenium-bøkene» var å jakte på Olof Palmes morder. Jan Stocklassa har tatt opp arven etter Larssons død, og han sier: «Jeg vet hvem som drepte Olof Palme.» Programleder: Aslak Nore.
Hvor: Cappelen Damm-huset

13.15: Den norske thrilleren – den nye oljen

Krimromanen er velkjent i norsk spenningslitteratur, men thrillerbegrepet er mer ullent. Hva er en god thriller, og hvorfor blir vi dratt inn i dette spenningsuniverset? Gard Sveen, Sigbjørn Mostue, Eystein Hanssen og Aslak Nore. Programleder: Kari Birkeland.
Hvor: Cappelen Damm-huset

14.15: Look to Norway

Norsk krim på internasjonal nivå: Heine Bakkeid, Thomas Enger, Terje Bjøranger og Chris Tvedt. Programleder: Kari Birkeland.
Hvor: Cappelen Damm-huset

15.15: Par fra helvete

Tom Egeland har «par-terapi» med forfatterpar: Kurt Aust og Kin Wessel, Carina Westberg og Tore Aurstad, Geir Tanken og Agnes Lovise Matre.
Hvor: Teaterkjelleren

Trygve Kalland debuterer i mars med krimromanen «Hundene i Raqqa» Foto: Niklas Lello

15.45: Fredagspils med Tom Egeland

Tom Egeland samtaler med sju norske krimforfattere om deres bøker: Sven Petter Næss, Trygve Kalland, Lasse Gallefoss, John Kåre Raake, Myriam Bjerkli, Filip Lundhaug og Frode Eie Larsen.
Hvor: Teaterkjelleren

16.00: Tanums krimkafé

Intervjuer med internasjonale krimforfattere: Camilla Läckberg, Anders de la Motte, Martin Österdahl og Araminta Hall. Programleder Fredrik Wandrup
Hvor: Tanum, Karl Johan

16.30: Norlis krimkafé

Inervjuer med internasjonale krimforfattere: Robert Dugoni, Cara Hunter og Stefan Ahnhem. Programleder: Hilde Sandvik.
Hvor: Norli Universitetsgaten

Trude Teige

Trude Teige blir å se på scenen både som paneldeltaker og programleder under Krimfestivalen

17.00: Krim fra Vest

Hva er spesielt med krimromaner fra Vestlandet? Gunnar Staalesen i samtale med Jørgen Jæger, Chris Tvedt, Agnes Lovise Matre, Lasse Gallefoss og Trude Teige. Programleder: Gunnar Staalesen
Hvor: Teaterkjelleren

17.45: Møt Varg Veum, Svend Foyn og Marian Dale

Møt tre av kriminallitteraturens helter og deres skapere Gunnar Staalesen, Jan Mehlum og Unni Lindell. Programleder: Sarah Natasha Melbye
Hvor: Teaterkjelleren

20.00: Festkveld med blodig bokbad og fengslende samtaler

Fenglsende samtaler: Fem av krimfestivalens største stjerner er samlet til fengslende samtaler: Jørn Lier Horst, Anders de la Motte, Jørgen Jæger og Unni Lindell. Programleder: Kari Birkeland.
Hvor: Centralteateret Hovedscenen

Lørdag 23. mars

13.30: Fiksjon eller virkelighet

Er virkelighetens kriminalitet verre enn i romanene, og hvilke virkelige hendelser har inspirert krimforfatterne? Thomas Enger, Terje Bjøranger, Jørn Lier Horst, Trude Teige og Ingar Johnsrud. Programleder: Marte Spurkeland.
Hvor: Cappelen Damm-huset, Seierherrene

Les deg opp på bøkene fra Hjorth Rosenfeldt

Bøkene om Sebastian Bergman av Hjorth og Rosenfeldt har solgt over 4 millioner kopier i Norge. Forfatterne Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt debuterte i 2010 med romanen Mannen som ikke var morder. Dette var en pangstart på serien om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman. Bergman ble øyeblikkelig en stor leserfavoritt.

Bok 6: En høyere rettferdighet

Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over, nå holder han forelesninger og skrive bøker. Den eneste han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder.

Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Nå jobber hun med en serie overfallsvoldtekter, der gjerningsmannen smyger seg på ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet før han fullbyrder overgrepet.

Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn. Og snart også Sebastian Bergman.

Kjøp boka her

Les deg opp på serien om Sebastian Bergman:

Bok 1: Mannen som ikke var morder

16-årige Roger er forsvunnet. Rømt til Stockholm, sier politiet. Men så finner de Roger i et tjern nord for byen. Med hjertet skåret ut av kroppen.

Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie. Helt tilfeldig blir han trukket inn i etterforskningen av drapet. Alle spor ser ut til å lede mot Rogers skole. Et tilsynelatende problemfritt miljø som skal vise seg å ha hemmeligheter.

«Mannen som ikke var morder» er første bok i serien om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen Sebastian Bergman. Sebastian er lynende intelligent, men også arrogant og provoserende; han er faktisk et sant mareritt av en kollega.

Kjøp boka her

Bok 2: Dødens disippel

En rekke uhyggelige kvinnemord begås i Stockholmstrakten. Politiet står uten spor. De seksualiserte mordene bærer alle kjennetegnene til Edward Hinde, seriemorderen Sebastian Bergman fikk sperret inne for 15 år siden – og som fremdeles sitter bak lås og slå.

Sebastian Bergman tvinger seg på nytt inn i etterforskningen. Under samtaler med Edward Hinde skjønner Sebastian at mordene angår ham selv, helt spesielt.

Kjøp boka her

Bok 3: Fjellgraven

To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn. En skjeletthånd kommer til syne ved et elveleie og det viser seg at skrenten skjuler seks lik – to av dem barn.

Rikspolitikommisjonen blir tilkalt. Hele teamet, inkludert Sebastian Bergman, begir seg til Jämtland. Vanja også. To av likene er et nederlandsk par, de fi re andre en ukjent familie som ingen har meldt savnet. Alt tyder på at alle har blitt drept og begravet samtidig.

Det er mye som ikke stemmer. Fjellgravens hemmeligheter sitter langt, langt inne.

Kjøp boka her

Bok 4: Den stumme jenta

Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Etterforskerne skjønner at det må ha vært et vitne til ugjerningen. Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.

Sexavhengige Sebastian Bergman har alltid hatt problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse.

Kjøp boka her

Bok 5: Ikke bestått

En realitykjendis blir funnet drept i en nedlagt skole, skutt i hodet med slaktepistol.

Han sitter fastbundet til stolen i et klasserom, med ansiktet inn mot hjørnet og en skammekrokhatt på hodet. Et omfattende spørreskjema er festet på ryggen med stiftepistol. Prøven tester allmennkunnskap, og den drepte har tydeligvis ikke klart kravene. Det første offeret følges av flere, alle er mediekjendiser.

Kjøp boka her

Oda Malmin nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris for 2018

Den norske Forfatterforenings litterære råd har fra fjorårets debutanter nominert fire kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris. En av dem er Oda Malmin. 

Oda Malmin (f. 1986), debuterer med romanen Steinauge. Dette er en velkomponert roman om det ofte spesielle forholdet mellom søskenbarn. Det handler om Ingeborg og Randi på rundt sytti, som begge bor på Jæren, men som ikke har hatt det samme nære forholdet i voksen alder som de hadde i oppveksten, da familiene deres bodde i hvert sitt hus på samme gård, og de også hadde Ingeborgs bror Ådne med seg. Ådne, som egentlig skal overta gården, mister livet i en ulykke, og det blir i stedet Ingeborg som må drive videre. Randi har blitt syk, og må jevnlig til dialyse, og dette bringer de to kusinene nærmere hverandre. Romanen skifter fra kapittel til kapittel synsvinkel mellom disse to, og begges kapitler byr også på tilbakeblikk til deres felles oppvekst, og årene som har gått i mellom, på en måte som gradvis avdekker mer av historien.

Les også: Debutantstipend til Oda Malmin

Tarjei Vesaas’ Debutantpris ble opprettet i 1964 av Tarjei Vesaas med pengene han mottok da han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for romanen Isslottet. Tarjei Vesaas’ Debutantpris skal gå til beste skjønnlitterære debutant under 35 år.

Prisvinneren offentliggjøres søndag 24. mars.
Prisutdelingen skjer på Den norske Forfatterforenings årsmøte på Hotel Bristol, Oslo.

Om Steinauge:

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt.

Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell.

Kjøp Steinauge her
 

Dette sier anmelderne:

Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet (…) Malmin innleiar boka med eit sitat av den største Jæren-forfattaren av alle, Arne Garborg. Men den kontante stilen i dei nynorske setningane hennar og den knappe, men poetiske måten å vise indre stemningar på, får meg også til å tenkje på Olav Duun.
– Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet

Ærlig og vart om vennskap … Forfatterens nynorsk er både velklingende og hverdagslig, og spekket med poetiske bilder som vever fortida sammen med her og nå. Det lille verket åpenbarer liksom en liten perle inni omslaget med det steinbaserte janusansiktet, og jeg anbefaler den gjerne.
– Frøydis Finstad Gundersen, Hamar Arbeiderblad, terningkast 5

Oda Malmin er fødd i 1987 i Stavanger. Ho har ein mastergrad i nordisk språk og jobbar som manusredaktør i Samlaget. «Steinauge» er hennar fyrste bok.

Oppfølger til Margaret Atwoods Tjenerinnens beretning!

28. november 2018 la Margaret Atwood ut denne meldingen på twitter:
Yes indeed to those who have asked: I’m writing a sequel to The Handmaids Tale.

Tekst: Synnøve Tresselt

Videre forteller hun at handlingen foregår femten år etter siste scene i Tjenerinnens beretning, som utkom i 1985. Tjenerinnens beretning skildrer livet i republikken Gilead, der befolkningen lever under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatiske religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Nyheten om oppfølgeren fremkalte utallige begeistrede kommentarer, og også her i Aschehoug var det stor jubel.

På forlaget Penguins side forteller Atwood videre at alle spørsmålene leserne har stilt henne om fortellingen om det totalitære regimet og dets indre liv, har vært inspirasjonen til å skrive den nye boken. Og så legger hun til:

«Vel, nesten alt. Det som også inspirerer meg er den verden vi lever i i dag.»

Margaret Atwood er født i 1939, og har vært både forut for sin tid og er definitivt i vår tid – noe ikke minst tv-serien basert på Tjenerinnens beretning med Elisabeth Moss i hovedrollen som Offred viste. Seerne kjente seg igjen, og romanen klatret på nytt opp på bestselgerlistene.

Vi i Aschehoug gleder oss til å lese og utgi den nye boken!

Planlagt utgitt i Norge høsten 2019.

Les mer hos Penguin Books

Kjøp Tjenerinnens beretning her

Hvite løver: kongenes konge

Dyrehagedetektivene er en helt ny detektivserie for barn mellom 6 og 9 år. I første bok blir vi kjent med Hanna og Theo som bor i Lindegård dyrehage, og som må finne ut hva som har skjedd med den hvite løven Elsa – hun har nemlig forsvunnet! Hver bok i serien inneholder en faktadel, slik at barnet kan lære mer om dyret boka handler om.

Hvite løver er en sjelden løvestamme fra Timbavati i Sør-Afrika. Løvene er hvite som en følge av en plutselig endring i genene (mutasjon) for mange generasjoner siden.

Den lyse fargen gjør det vanskelig for hvite løver å skjule seg i gresset på savannen. Derfor har de vært mer utsatt for krypskyttere og naturlige fiender enn vanlige løver.

Løver kalles ofte Dyrenes konge. De hvite løvene kalles Kongenes konge.

Hellige løver

Vi kjenner til veldig gamle fortellinger som handler om hellige, hvite løver. Legenden sier at de hvite løvene ble født da en stjerne falt til jorden for over 400 år siden, på den tiden dronning Numbi regjerte i Timbavati i Sør-Afrika.

De hvite løvene har dukket opp i mange andre fortellinger etter det, og i dag finnes det mange filmer og bøker som handler om hvite løver.

Utrydningstruet

I mange år ble det fanget så mange hvite løver at forskere i 1994 regnet den hvite løvestammen som utryddet fra sitt naturlige miljø. Men så begynte forskere og zoologer å jobbe for å avle fram nye, hvite løveunger som kunne klare seg i frihet. Etter ti år kunne hvite løver igjen løpe fritt i naturreservatene i Sør-Afrika.

Forskning på de nye hvite løvene viser at de klarer seg like godt på jakt og i frihet som gulbrune løver som har vokst opp i fangenskap.

Nå håper forskerne som jobber med hvite løver at populariteten deres kan sikre at større naturområder blir vernet for både løver og andre dyr.

Les også: Velkommen til Lindegård dyrehage!


Dyrehagedetektivene er skrevet av Mona Grivi Norman og illustrert av Isabell Martinsen.

Kjøp Dyrehagedetektivene

Kilder: National Geographic, Global White Lion Trust og Krügerparken