Ramler inn i bøker. Ring letemannskapene om dere ikke ser meg på noen timer. Sitter da antakelig fast i en fortelling.

All posts by Stine Friis Hals

Tatovøren i Auschwitz: En vond og viktig bok

Tatovøren i Auschwitz er en sterk, rørende og ikke minst sjelden historie. Å lese hvordan det var å leve i konsentrasjonsleirene, jobbe og komme seg gjennom en dag etter den andre etterlater noe i deg. 

Det er sjeldent jeg leser bøker fra perm til perm, i én økt. Men da jeg begynte å lese Tatovøren i Auschwitz forsto jeg at denne kommer jeg fysisk ikke til å greie å legge fra meg. Boka gjorde for stort inntrykk til at jeg kunne legge den til side, og tenke på noe annet. Jeg måtte bare høre Lales historie.

Jeg tatoverte et tall på armen hennes.
Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt.

Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.

Les også: Årets sommerbøker

Vi følger historien til Lale og Gita, og hvordan de hver dag overlever i Auschwitz. Vi følger hverdagen deres, den syke, tvistede hverdagen. Deres lengsel etter et liv de ikke vet om de vil få tilbake.

Boka er vond og viktig, og ondskapen som foregikk siver ut mellom linjene. Men det er også håp. Det er kjærlighet her, og den holder vi fast i gjennom hele boka. Ikke sky unna denne fortellingen i frykt for at den er for mørk. Vi må aldri glemme, og derfor er dette ei bok du absolutt ikke må overse.

Kjøp boka her
Utgis 28. juni 2019
Oversatt av Cecilie Winger
Tatovøren i Auschwitz er basert på virkelige hendelser. Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia, og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan liver deres sammen begynte.

Årets sommerbøker

Sommerferien nærmer seg, og det betyr bare én ting: det er på tide å lage ei leseliste over årets sommerbøker. 

Sommerbøker skal gi gode opplevelser. De er bøkene du leser med familien omkring deg ved bassenget, eller i sofaen på hytta mens regnet øser ned. De kommer i alle sjangre og tykkelser, men det alle sommerbøker har til felles er at de er sentrale i sommerminnene våre.

«Det var den boka jeg leste den sommeren Astrid lærte å svømme», «det var den sommeren hvor vi endelig fikk tatt den turen til New York, og jeg leste hele flyturen».

Vi har funnet fram en rekke bøker, med ulike stemninger og historier. Plukk de som passer din sommerferie best. God lesesommer!

Strandkafeen av Lucy Diamond

Evie Flynn har alltid vært familiens sorte får. En drømmer uten store ambisiøse planer. Helt ulik sine perfekte søstre med sine perfekte barn og perfekte familier. Evie bor i London sammen med kjæresten Matthew. Han er en ryddige og organisert mann som får hennes rot til å virke verre og hennes manglende planer til å framstå enda mer svevende. Evie har ikke funnet en jobb hun trives med, så hun driver omkring i en rekke meningsløse vikariater.

Så dør plutselig hennes kjære tante Jo. Til familiens store overraskelse er det Evie som arver strandkafeen hennes i Cornwall. Evie må bestemme seg. Er det dette hun vil? Drive kafé og flytte til Cornwall? Hva så med kjæresten Matthew? Og hva med Ed, den kjekke sjarmerende stamgjesten som åpenbart har mye å skjule.

Les også: Strandkafeen: slik blir en bok til

Kjøp boka her

Tatovøren i Auschwitz

Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser.
Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.

Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.

Kjøp boka her

Kniv av Jo Nesbø

Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

→ Les også: Knivskarp Nesbø på sitt beste

Kjøp boka her

Husbytte av Rebecca Fleet

Caroline og Francis avtaler å bytte sin småbyleilighet mot et hus i utkanten av London. De trenger en ferie, en mulighet til å finne tilbake til hverandre etter en periode hvor ekteskapet nesten har gått i stykker. Caroline har vært utro og Francis har slitt med psykisk sykdom.
Etter å ha installert seg i huset dukker det opp en nabo. En merkelig, innpåsliten ung dame. Spenningene mellom Caroline og Francis har ikke avtatt og naboens oppførsel gjør det heller ikke bedre.

Caroline oppdager små detaljer i huset som altfor tydelig peker på hennes fortid. Personen de har byttet med ser ut til å vite urovekkende mye om henne – og ser også ut til å kjenne hennes største hemmelighet.

Kjøp boka her

Minner om fremtiden av Siri Hustvedt

Den 63 år gamle forfatteren SH finner sin egen dagbok fra det året hun 23 år gammel flyttet til New York, direkte fra Minnesotas prærie. Det ble et skjellsettende år for den unge kvinnen der hun vandret rundt på Manhattan, fattig, sulten og med vid åpne sanser.
SH bor i en dårlig leilighet i et slitent strøk. Vegg i vegg bor Lucy Brite, en plaget kvinne. Fortelleren blir besatt av å finne ut hvem Lucy er og hva som er galt.

SH er ofte rasende – for ikke å bli sett, å bli tatt for gitt, å bli oversett, å bli fortalt hva som er riktig og galt – for jenter. Dette er, i beste Hustvedt-tradisjon, en feministisk roman. Men den er også full av kjærlighet

Kjøp boka her

Hvordan ser din stabel med sommerbøker ut? Del det med oss på Instagram med #sommerboka2019, så er du med i trekningen av en bokpakke.

Å kysse en ørken. Å kysse en myr.

Det finnes mange gode forfattere i Norge, ikke alle er opprinnelig norske. Samlingen Å kysse en ørken. Å kysse en myr er akkurat lansert på litteraturfestivalen på Lillehammer og får slående god omtale og anmeldelse i Aftenposten.

Tekst: Benedicte Treider

Denne boka inneholder dikt og prosa fra tretten kraftfulle og viktige forfatterstemmer med opprinnelse fra blant annet Aserbajdsjan, Egypt, Irak, Eritrea, Syria, Libya, Tsjetsjenia og Iran. Tekstene gir et bilde av verden i dag. Ikke et tabloid og entydig bilde, men et sammensatt, sprikende, ofte vondt, ofte godt bilde.

De tretten forfatterne har kun to ting til felles: De har opplevd å bli forfulgt i hjemlandet på grunn av det de skriver, og de har alle som følge av dette kommet til Norge som kvoteflyktninger og fribyforfattere. Dette skriver redaktør Johanne Fronth-Nygren i forordet, som også er vel verdt å lese.

Det ble en sterk lansering av boka, der alle forfatterne kom til orde, der alle leste sine egne dikt på sitt eget språk – mens gjendikteren deres leste på norsk. Det norske blir forresten også på ulike måter betont i boka og av forfatterne. Den anerkjente libyske forfatteren Ashur Etwebi sa til meg at han nok fascineres av den frosne, norske vinteren, men han elsker den røde, libyske ørkenen. Eritreiske Haile Bizen Abraha som for øvrig har fått oversatt Torbjørn Egners Karius og Baktus til tigrinja for at tannpussfortellingen skal nå barn i Eritrea, skriver med et skarpt blikk og lun humor i «Immigrantens appetitt»:

Om du ser vidåpne vinduer
så er det nettopp her jeg bor.

For matlaging er vår lidenskap
og tradisjonen er krydret.

Blaff av lukter driver omkring
og rammer naboene.

For vi også er tilpasset den odøren
og fyller nabolaget med vellukt.

Noen klyper ingredienser for å piffe opp
Smaken av Norge, okei?

Ingunn Økland anbefaler altså boka over to sider i Aftenposten:
«Alle disse forfatterne har dramatiske livshistorier som på forbilledlig vis er presentert i egne biografiske tekster av redaktøren Johanne Fronth-Nygren». Det er bare å lese!

Les også: «Se alt, vær så snill». Forord av Johanne Fronth-Nygren.

Se alt, vær så snill

Friby-antologien "Å kysse en ørken. Å kysse en myr."

«Det har alltid plaget meg at sannheten ikke får plass i ett hjerte, i ett sinn, at sannheten er splintret. Det finnes mye av den, den er mangfoldig, og den er spredt rundt om i verden», sa den tidligere fribyforfatteren Svetlana Aleksijevitsj under nobelforedraget i 2015.

Tekst: Johanne Fronth-Nygren

Boka du holder i hånda er en samling sånne splinter. De er mangfoldige og kommer fra ulike steder. Lest sammen og opp mot hverandre, gir disse tekstene et bilde av verden i dag. Ikke et tabloid og entydig, men et sammensatt, sprikende, ofte vondt, ofte godt bilde. De tretten forfatterne som her presenteres på norsk har kun to ting til felles, og selv disse skjuler store forskjeller: De har alle opplevd å bli forfulgt i hjemlandet på grunn av det de skriver, og de har alle som følge av dette kommet til Norge som fribyforfattere. De er iranske, irakiske, eritreiske, libyske, bangladeshiske, aserbajdsjanske, syriske og tsjetsjenske forfattere – men de er også norske forfattere nå. Denne antologien er også en samling splinter av sannhet om Norge i dag.

Det er bare drøye sytti år siden Norge manglet ytringsfrihet. De eldste blant oss husker det fortsatt, for de yngre av oss er det en generasjon eller to unna. Selv vokste jeg opp med en far som hadde måttet flykte til Sverige da jobben med illegale aviser ble for farlig. Sensuren under krigen er del av den historien vi kan lese fribyforfatternes arbeid inn i. Under den tyske okkupasjonen fantes det ingen fri presse eller forlagsdrift. Usensurerte nyheter og litteratur ble skrevet og spredt i illegale aviser – og i eksil. Den gang, som nå, var sannheten splintret over landegrenser. Fra Storbritannia og Island skrev Nordahl Grieg til folket i det okkuperte hjemlandet, til ungdommen som ventet i Sverige, og til alle som kjempet i utlendighet. Han skrev om «smertens og fengslenes Norge» og den «angiverangst og terror» som er «verre enn brennende byer». Friheten ble først utgitt i Reykjavík i 1943. I diktet «På Tingvellir» skriver han om eksilet hos islendingene: «Dog, – var de utenfor krigen, gikk folkets sinn mot det fjerne / til hver som kjempet for frihet; og hjelp ga de aldri vår fiende. / Slik følte vi at vi møtte en fred som var ikke forgiftet.» 

Nå er det vår oppgave å la forfattere som søker tilflukt hos oss møte en fred som ikke er forgiftet. Her skal det være mulig å skrive om krig og undertrykkelse som denne gang foregår utenfor Norges grenser. Her skal det også være mulig å skrive om det hverdagslige, om kjærlighet, seksualitet, familieliv, kunst eller gudstro. Om hva man vil, i hvilken form man vil. Det er det som er ytringsfrihet.

Fribyene er ment å bidra til dette. I Norge ble ordningen opprettet på midten av 1990-tallet, og teller i dag sytten byer, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Byene forplikter seg til å være vertskap for en forfulgt skribent eller kunstner med eventuell familie i to år. Forfatteren får bolig og livsopphold, og fribyen skal legge til rette for at hun kan utøve yrket sitt. De norske fribyforfatterne kommer som kvoteflyktninger, og har rett til å bli boende i landet etter at den første toårsperioden er over. Så langt har over sytti forfattere fra mer enn tjue land kommet til Norge gjennom ordningen. Fra 2006 har de norske fribyene vært med i det internasjonale fribynettverket ICORN (International Cities of Refuge Network), som har sekretariat i Stavanger og består av mer enn sytti byer i Europa, Nord- og Sør-Amerika. Norsk PEN har siden starten fungert som rådgiver for de norske fribyene. Organisasjonen har i dag en egen fribykoordinator med ansvar for å følge opp forfatterne og bidra til at arbeidet deres blir formidlet til publikum.

Nordahl Griegs opplesninger i radiosendingene fra London samlet motstandsbevegelsen under krigen. Nå bidrar mange fribyforfattere til opposisjonen i hjemlandet via blogger, podcaster og sosiale medier. Kontakten mellom forfatterne og publikummet de har reist fra er fortsatt viktig. Men hva med publikummet de har kommet til? Den kontakten kan ikke oppstå uten oversettelse. Mange fribyforfattere lærer seg raskt norsk, for andre tar det lengre tid. Uansett er det vanskelig å få den språkfølelsen som trengs for å skrive litteratur på norsk. De fleste forfatterne fortsetter å skrive på morsmålet, og det er oftest et språk norske forlag ikke behersker. Forlagene leser engelsk og andre europeiske språk. Hos oversetterne er det mer variasjon, men ikke på langt nær nok. Resultatet har vært at fribyforfatterne i liten grad er blitt oversatt og lest av det norske publikummet. De har friheten til å skrive, men ikke friheten til å bli lest og delta i den litterære offentligheten de er omgitt av.

I 2015 organiserte Norsk PEN et verksted sammen med Norsk Oversetterforening på Kapittel-festivalen i Stavanger. Prosjektet fikk navnet «Tekst i flukt». Året etter tok oversetterforeningen over prosjektet og har drevet det siden. Hvert år møtes fire nye fribyforfattere og fire oversettere til samarbeid i to dager. Noen ganger må oversettelsene gå via engelsk, noen ganger direkte fra originalspråket. Tolker, ordbøker og nettsøk er til god hjelp, men det viktigste er møtet mellom forfatter og oversetter, som sammen snakker frem en norsk tekst på tvers av språkgrensene. Mange av oversettelsene du kan lese i denne boka har sin begynnelse i disse verkstedene. De er blitt lest opp for festivalpublikummet, men har ikke funnet et trykt hjem før nå.

Denne antologien, som Norsk PEN har tatt initiativ til i samarbeid med Aschehoug, viser noe av bredden hos fribyforfatterne. Det er likevel mange som ikke er representert. Fribyordningen har de senere årene inkludert musikere, karikaturtegnere og filmskapere. Dette er en skjønnlitterær utgivelse, som også betyr at bloggere og journalister ikke er med. Av de tretten som presenteres, er flesteparten poeter. Alle er distinkte stemmer, med ulike historier, fra forskjellige litterære tradisjoner. Utvalget er gjort med tanke på kontraster, overlappinger og helhet, med tanke på det Aleksijevitsj beskriver som den mangfoldige sannheten. Som leser bes du – med sluttlinjen fra et av Ahmedur Rashid Chowdhurys dikt – om å «se alt, vær så snill.»

Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend til Marianne Kaurin

Barn liker bøker de kjenner seg igjen i, og det gjør de i bøkene til Marianne Kaurin. I tillegg til en god dose humor balansert med litt alvor er dette bøker som treffer godt, sier Trine Stensen, direktør i Bokhandlerforeningen. Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend går i år til Marianne Kaurin

Tekst: Juryen

Marianne Kaurin er en forfatter som inviterer leseren til å føle med, og leve seg inn i, alle karakterene – ikke bare hovedpersonene. Kaurins bøker roper ikke høyt. Stilen er ofte varsom, forsiktig, antydende, men bøyer ikke unna for det vonde og vanskelige.

Om Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend

Stipendet er et samarbeid mellom Bokhandlerforeningen og NBU. Det er NBUs litterære råd som beslutter hvem som får stipendet, som er finansiert av Bokhandlerforeningens medlemmer. Stipendet er på 40.000 kroner.

Marianne Kaurin er født i 1974 og har gått forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Hun debuterte i 2012 med ungdomsromanen «Nærmere høst», som mottok strålende kritikker. For boka er hun tildelt «Debutantprisen» fra Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2012, og Uprisen – årets ungdomsbok 2013 (sammen med Ellen Fjestad). «Deres Majestet» (2016) er hennes første barnebok, illustrert av Ella K. Okstad. I 2018 utkom barneboka «Syden».

 

 

I 2018 gikk stipendet til Ingrid Ovedie Volden.

Vita og Wanda deler sine beste stylingtips

Har du stått foran garderobeskapet, svett og nedslått? Prøvd minst ti antrekk og forkastet dem alle? Aner du ikke hva som er rett stil på julebordet eller på jobbmiddagen? Kan du virkelig blande Cubus med Chanel? Ikke fortvil! La ekspertene Vita og Wanda hjelpe deg. 

Forkortet versjon av bokas innledning

Vi er tvillingene Vita og Wanda. Hele livet er vi blitt spurt: «Hvordan er det å være tvilling?» Vel, for oss har det aldri vært snakk om noe annet, det har alltid vært oss to, Vita og Wanda.

Vi ble født en påskedag, den 18. april 19992, på Kongsvinger sykehus. Vi vokste opp på Skotterud i Eidskog kommune, der vi bodde til vi var 15 år. Mamma og pappa har bakgrunn fra Iran. De kom til Norge som FN-flyktninger i begynnelsen av 1990-tallet. De var svært opptatt av å integrere seg. Men det viktigste for dem var at vi hadde det bra, og at Vita og Wanda skulle være nettopp Vita og Wanda. Vi skulle alltid få gjøre det vi ville, uten at de sto i veien.

Vi hadde en enormt fin oppvekst med mamma og pappa, men det var ikke alltid like lett å være oss to. Mobbingen statet på barneskolen, der vi åpenbart skilte oss ut. Eidskog er en liten kommune, og Skotterud er et lite sted. Da vi gikk på barneskolen, var vi de eneste med mørk hud, mørke øyne og svart hår i et typisk norsk lokalsamfunn.

Vi fortalte aldri mamma og pappa om mobbingen. Vi to snakket heller aldri om det. Midt oppi all dritten på skolen gikk nemlig foreldrene våre igjennom en skilsmisse. Vi følge at de hadde mer enn nok å tenke på.

Tiden gikk, og livet ble ikke akkurat bedre, men vi holdt ut, så vidt, sammen. Hver gang noe skjedde, lot vi som ingenting. Vi løp gråtende hjem, men vi snakket aldri om det. Det var grusomt, skummelt og sårt, men vi dro på skolen hver dag og holdt humøret oppe.

Det eneste som var gøy, var å leke sammen – og pynte oss. Vi fant stor glede i å style hverandre med klær, smykker, sko og hårpynt. Da følte vi at vi fikk til noe. Det var ingen som blandet seg inn.

Mamma var alltid opptatt av å kle oss likt da vi var babyer. Det varte helt til vi klarte å kle på oss selv. Vi mener og tror at det var derfor vi fikk en så brennende interesse for klær og mote. Hadde det ikke vært for mamma, hadde vi aldri matchet skoene med blusen, eller buksen med hårpynten.

Nå har ikke mamma lenger et behov for å mene noe om innkjøpene våre, og hun ser at vi bruker penger på klær, vesker og sko som vi bruker mye. Hun får dessuten ofte klær av oss hvis vi er lei av dem. Som du skjønner, har mamma spilt en stor rolle for vårt karrierevalg. Hun er vårt forbilde. Vi lærer støtt og stadig noe nytt av både henne og pappa.

Vi er så heldige at vi jobber i en spennende og kreativ bransje der vi får inspirasjon til å eksperimentere med klesstilen vår. Bildene vi har samlet i boken er en samling av antrekk vi liker og som vi mener kan inspirere andre. Vi har satset på en miks av hverdag og fest – her er det endeløse muligheter.

Selv det mest kjedelige antrekket kan forvandles til noe kjempekult. Husk at mote handler ikke om penger, men om fantasi. Å finne sin egen stil er skikkelig gøy. Det handler ikke om kroppsform, men om å lete fram klær og farger som man elsker selv.

Vi håper boken inspirerer deg til å finne den stilen som passer for deg!

Bli med på vårens store reading challenge

Her er bildene vi skal lese i vårens reading challenge

Seks uker, seks pocketbøker, en kjempefin bokpakke i premie. Bli med på vårens reading challenge.

Denne våren har vi plukket ut seks kjempegode pocketbøker, som du kan bli med å lese i løpet av seks uker. Her er det krim, underholdning og romaner – så alle burde finne minst ei bok de liker. Du velger selv hvor mange av bøkene du vil være med å lese.

For at det skal være enkelt å delta har vi laget en leseplan for hver bok, hvor det står hvor mye du må lese per dag. Noen bøker har et jevnt antall sider gjennom uka, noen varierer mer.

Slik deltar du i konkurransen:

For å være med i trekningen må du legge ut et bilde på Instagram av boka du leser, og tagge bildet med #acoreadingchallenge. 1 bilde = 1 lodd.

Etter seks uker kårer vi en vinner av vårens reading challenge som får en helt nydelig bokpakke tilsendt i posten. Scroll helt ned i artikkelen for å se hvilke bøker du kan vinne.

Vinneren kontaktes via direktemelding på Instagram i uke 27.

Følg @Aschehoug på Instagram for å holde deg oppdatert på challengen.

Her er bøkene vi skal lese

  • Uke 21: Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger
  • Uke 22: Dronen av Unni Lindell
  • Uke 23: Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman
  • Uke 24: Macbeth av Jo Nesbø
  • Uke 25: En kongelig affære av Gill Paul
  • Uke 26: Motiv X av Stefan Ahnhem

Kjøp/forhåndsbestill bøkene her
Alle leseplanene postes på Instagram gjennom de seks ukene med reading challenge. Eventuelle etterord er ikke inkludert i leseplanen.

Leseplan for Leksikon om lys og mørke (392 sider)

  • Mandag: Kapittel A til og med C (68 sider)
  • Tirsdag: Kapittel D til og med G (54 sider)
  • Onsdag: Kapittel H til og med K (76 sider)
  • Torsdag: Kapittel L til og med M (70 sider)
  • Fredag: Kapittel N til og med R (66 sider)
  • Lørdag: Kapittel S til og med U (27 sider)
  • Søndag: Kapittel V til og med Å (32 sider)

morsdagen

Leseplan for Dronen (376 sider)

  • Mandag: Kapittel 1 til og med 15 (59 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 16 til og med 31 (57 sider)
  • Onsdag: Kapittel 32 til og med 47 (52 sider)
  • Torsdag: Kapittel 48 til og med 63 (61 sider)
  • Fredag: Kapittel 64 til og med 78 (54 sider)
  • Lørdag: Kapittel 79 til og med 92 (55 sider)
  • Søndag: Kapittel 93 til og med 104 (36 sider)

Leseplan for Eleanor Oliphant har det helt fint (415 sider)

  • Mandag: Kapittel 1 til og med 7 (79 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 8 til og med 13 (72 sider)
  • Onsdag: Kapittel 14 til og med 20 (62 sider)
  • Torsdag: Kapittel 21 til og med 25 (55 sider)
  • Fredag: Kapittel 26 til og med 30 (40 sider)
  • Lørdag: Kapittel 30 til og med 34 (48 sider)
  • Søndag: Kapittel 35 til og med 41 (47 sider)

Oversatt av Cecilie Winger

Leseplan for Macbeth (573 sider)

  • Mandag: Kapittel 1 til og med 6 (117 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 7 til og med 13 (82 sider)
  • Onsdag: Kapittel 14 til og med 19 (77 sider)
  • Torsdag Kapittel 20 til og med 24 (67 sider)
  • Fredag: Kapittel 25 til og med 30 (74 sider)
  • Lørdag: Kapittel 31 til og med 37 (66 sider)
  • Søndag: Kapittel 38 til og med 44 (79 sider)

Leseplan for En kongelig affære (503 sider)

  • Mandag: Kapittel 1 til og med 10 (75 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 11 til og med 21 (86 sider)
  • Onsdag: Kapittel 22 til og med 29 (57 sider)
  • Torsdag: Kapittel 30 til og med 39 (70 sider)
  • Fredag: Kapittel 40 til og med 49 (65 sider)
  • Lørdag: Kapittel 50 til og med 61 (84 sider)
  • Søndag: Kapittel 62 til og med 72 (57 sider)

Oversatt av Bente Rannveig Hansen

Leseplan for Motiv X (572 sider)

  • Mandag: Prolog til og med kapittel 11 (80 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 12 til og med 23 (82 sider)
  • Onsdag: Kapittel 24 til og med 37 (78 sider)
  • Torsdag: Kapittel 38 til og med 48 (80 sider)
  • Fredag: Kapittel 49 til og med 58 (81 sider)
  • Lørdag: 59 til og med 73 (86 sider)
  • Søndag: Kapittel 74 til og med 88 (81 sider)

Oversatt av Henning Kolstad

Dette kan du vinne:

  • Hengte hunder av Jens Henrik Jensen
  • Dødevaskeren av Sara Omar
  • Kinderwhore av Maria Kjos Fonn
  • Begynnelser av Carl Frode Tiller
  • Kvinner og barn først av Gill Paul
  • Sensommer av Anders de la Motte

Lykke til!