Author

Kommunikasjonssjef i Aschehoug Litteratur. Jobber med PR og kommunikasjon i egne kanaler.

All posts by Mona Ek

Erik Bye – mannen med det store hjertet

Erik Bye

Nylig kåret Dagbladet og Bjørnsonfestivalen Norges beste sangtekst etter 1945. At Erik Bye stakk av med seieren, er ingen overraskelse. I oktober kommer den store biografien om den folkekjære nordmannen.

Vårherres klinkekule

Dagbladet melder om et enormt engasjement og vinneren ble kunngjort under Bjørnsonfestivalen i Molde 8. september. Til slutt var det «Vårherres klinkekule» som gikk av med seieren.

Topp fem-lista:

«Vårherres klinkekule» av Erik Bye (1974).
«To fulle menn» av Joachim Nielsen (1987).
«Nordaførr vårvise» av Halvdan Sivertsen (1979).
«Stilleste gutt på sovesal 1» av Lillebjørn Nilsen (1979).
«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» av Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel som Karpe Diem (2015).

Juryen som har valgt ut de 30 finalistene består av artist og låtskriver, Frida Ånnevik, professor i litteraturvitenskap, Gisle Selnes, og kulturredaktør i Dagbladet, Sigrid Hvidsten.

Norge på to bein

Da århundrets nordmann ble kåret i 2005, kom Erik Bye på tredje plass – bak kong Olav og Einar Gerhardsen. Det sier alt om den enestående posisjonen kringkastingsmannen, programlederen, visesangeren, dikteren, samfunnsrefseren, eventyreren og medmennesket Erik Bye opparbeidet seg i det norske samfunnet i tiårene etter krigen.

Erik Bye var fjernsynspioneren som brakte verden inn i de tusen norske stuer. Folk satt klistret når programmer som «Vi går om bord» og «Lørdagskveld med Erik Bye» rullet over skjermen. Hans unike evne til å skape relasjoner skaffet ham venner i alle samfunnslag – fra uteliggere til Hollywood-stjerner. Alle ble de en del av hans magiske verden, der de skinte i studio eller kom ut gjennom radioapparatet.

Hvem var han egentlig? Journalist og forfatter Asbjørn Bakke forteller historien om et ekstraordinært menneske, mannen med det store hjertet og den varme stemmen. Erik Bye var Norge på to bein. Men han slet også med indre demoner – busemannen i bringa, som han selv kalte dem. Rastløsheten og den tøylesløse energien måtte tidvis holdes i sjakk av alkohol.

Historien om Erik Bye er en fortelling om det Norge som vokste fram i kjølvannet av fjernsynets inntog på begynnelsen av sekstitallet. Det er et bilde av en svunnen tid, men samtidig et portrett av en nasjon som reiser seg etter krigen.

Erik Bye

Vil du bli med på laget?

Barnebok

Det er ikke hver dag at en av landets morsomste stillinger lyses ut! Vår barnebokredaksjon søker etter ny redaktør. Søknadsfrist mandag 11. september.

Forlagsredaktør i norsk barne- og ungdomslitteratur

Aschehoug forlag utgir landets ledende forfattere av barne- og ungdomslitteratur. Redaksjonens utgivelser spenner vidt, fra billedbøker og illustrerte barnebøker til ungdomsromaner og faktabøker.

Vi ønsker å styrke vår satsing på illustrerte barnebøker og utlyser et toårig engasjement. Vi søker en engasjert person som kan være med på å videreføre og utvikle en sterk litterær liste, forsterke bredden og bringe fram utgivelser som treffer dagens og fremtidens unge lesere. Redaktøren vil hovedsakelig jobbe med norske forfattere og manus.

Arbeidsoppgaver:
Idéutvikling og prosjektstyring
Manusbearbeiding
Oppfølging av forfattere og illustratører
Rekruttere forfattere og illustratører
Markedsplanlegging og informasjonsarbeid

Vi ønsker søkere med interesse for norsk og internasjonal barne- og ungdomslitteratur, samt evne til å veilede forfattere og illustratører i manusarbeidet.

Søkere må ha sikker språkfølelse, god skriftlig og muntlig framstillingsevne. Det er ønskelig med praksis fra redaksjonelt arbeid i forlag eller annen publiseringsvirksomhet.

Stillingen krever utdanning på universitets- eller høgskolenivå.

Forlaget har subsidiert kantine, sommertid, fleksitid, pensjons- og forsikringsordning. Lønn etter forlagets lønnssystem.

Spørsmål om stillingen kan rettes til forlagssjef Sverre Henmo tlf. 22 400 400 / 993 35 251 / e-post: sverre.henmo@aschehoug.no

Vi ser frem til å motta din søknad innen 11.09.2017.

Se høstens liste fra barn- og ungdom her.

Lesestjerne

Lesestjerne
Unge bokelskere
barnebok

Hvordan få en boksluker

Den kommende måneden har Tanum bokhandel fokus på barn og lesing. Gjennom kampanjen Bøker for bokslukere gir de gode tips til foreldre og barn.

– Skolen er godt i gang og det kryr nå av barn og foreldre som blir oppfordret av skolene til å lese bøker hjemme. Vi i Tanum ønsker å vise både barn og foreldre hvilken fantastisk verden av fantasi og kunnskap man finner i bøkene. Skolen har fokus på at barna skal lære seg å lese raskt og vi mener det er en lettere oppgave med gode bøker. Det er mye god litteratur på skolene, men for noen kan utvalget virke utdatert. Tanum har fokus på høstens nyheter for barn mellom 5 og 10 år, her er det mange gode historier som passer dagens barn og som de raskt vil bli hekta på. All læring starter med gode lesere, og gode lesere får du med gode og spennende bøker, sier Heidi Kjernet i Tanum.

5 tips til hvordan du blir en boksluker

  1. Lag en lesehytte av et pledd over to stoler eller et bord. Husk lommelykt!
  2. Hvilke hobbyer har du? Det finnes bøker om alt. Finn en bok som handler om ting du liker, feks om hester, lego, dinosaurer eller fotball.
  3. Les en bok høyt for deg selv, bytt mellom flere stemmer. Les med skummel stemme, pipestemme eller syng det du leser.
  4. Les for andre. Kanskje har du en oldefar, en lillesøster, en hund eller en bamse som liker å høre på?
  5. Det er gøy å snakke om bøker med andre. Fortell om bøker du liker til vennene dine og spør hva de har lest.

5 tips til hvordan du får en boksluker

  1. Gi barnet tidlig leseglede. Start med å lese høyt for barnet. Leser dere på senga hver kveld, skaper du gode rutiner for videre lesning.
  2. Når barnet skal lese selv, er det lurt å velge bøker med mye bilder og lite tekst. Det er viktig at barnet føler mestring.
  3. Ha tålmodighet. Ingen lærer i samme tempo. Det skal øvelse til for å bli en god leser. I starten kan dere bytte på å lese annenhver side.
  4. Finn bøker om temaer barnet er opptatt av. Ikke bli skuffet om barnet ikke vil lese det du leste da du var liten.
  5. Finn en serie. Les den første boka sammen med barnet. Når barnet har fått smaken på boka og blitt kjent med karakterene er det lettere å lese selv.

Her i Aschehoug heier vi på alle tiltak som setter fokus på barn og lesing. Ta en tur innom Tanum, sjekk utvalget og få med dere det superkule BOKSLUKER-heftet!

Følg Lesestjerne på Facebook for flere lesetips for barn

Mer lesestoff for bokslukere

Leselek for lesestjerner
Bøker til skolestart
Høstferie = leseferie

«Det er vi voksne som er formidlerne av barne- og ungdomslitteraturen. Det er vi som må gjøre den tilgjengelig, og vi som må motivere barn og ungdom til å lese den. Og det gjør vi ikke bare ved å finne fram de gamle favorittene fra da vi selv var barn,» forteller Sverre Henmo, forlagssjef for barn- og ungdomslitteratur i artikkelen Les for livet.

Boksluker

Høstdikt

Jeg elsker høsten i Oslos gater, skrev André Bjerke. Høsten her. Enten vi liker det eller ikke. Vi kan uansett gjøre det beste ut av den. Ta en tur i skogen, lage deilig høstgryte og tenne noen stearinlys. Så er det aldri feil å lese et dikt. Her har vi samlet noen riktig fine høstdikt.

NOVEMBER

November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.

November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.

November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.

Inger Hagerup

Høstdikt

Inger Hagerup

SEPTEMBERKVELD

Ein still og sval septemberdag
går under i sitt blod.
No står i loge ås og li
og bjart brenn myr og mo.
Og vinden ror i gullskirt lauv
og varslar kjøld og snø.
Så er alt vår og sommar slutt.
No ventar haust og død.

Det susar smått om stille tun
der osper står og blør
og bjørker over bleikna hå
sin visne rikdom strør.
Men åkren løfter korn på staur
mot dagsens siste eld.
Så sloknar himmel, folnar jord,
og kveld og mørker fell.

Og lysa døyr i alle hus
med stjerner stilt blir kveikt,
og natta rår om all vår jord,
og hjartet slår så veikt
som var alt vår og sommar slutt,
meir vonlaust slutt enn no,
som skulle hausten svale snart
mitt eige heite blod.

Halldis Moren Vesaas

 

OSLOHØST

Jeg elsker høsten
i Oslos gater,
for ingen by har
en høst som den.
Blant alle trofaste
kamerater
er Oslohøsten
min beste venn.

Min by er sval som
et sommerminne
når somren selv er
tilbakelagt.
Her ligner høsten
en moden kvinne
som går til ball i
sin røde drakt.

Og hun er uten
den unge kulde
som ofte lover
hva ingen får:
Hun ligner ikke
sin lunefulle
kusine Sommer
og søster Vår.

Hun skjenker villig
den tørste synder
sitt vell av ømhet
og gir seg hen.
Hun ågrer ikke
med sine ynder
den korte time
hun har igjen.

Min by blir gitt meg
som bryllupsgave
den sødmedype
septembernatt,
så tung av duft som
hin Østens have,
der frukten falt i
Aladdins hatt!

André Bjerke

I SKOGEN EN SEPTEMBERKVELD

I skogen en septemberkveld
aleine,
som alltid.
Blikket lavt,
nede hos steiner og strå,
tegn som skyggene skriver.
Et tørt ospeblad på stien
rører uendelig varsomt på seg, en
snutebille kravler under det. Og
store bleike bregne-hender
svinger flatt fra side til side
som prøver de å stoppe vinden. Et liv
så smålåtent stille at det er som
sansene bytter funksjoner:
Jeg hører med øynene
og ser med ørene, alle grenser
slettes ut; ensomheten
djupt i mitt eget mørke og
i strået som lener seg mjukt mot brisen
går opp i en høgere enhet, et fellesskap
utenfor formenes strenge normer
av kjøtt og klorofyll.

Hans Børli

 

Klassikerbiblioteket

Bestefar på rømmen

Bestefar på rømmen

Ein farfar i livet skull’ alle ha, synger Odd Nordstoga. Men hva om bestefaren din planlegger en spektakulær flukt der en av ingrediensene er et Spitfire jagerfly? David Walliams fornekter seg ikke!

Dette er en bok om en gutt som heter Jack og bestefaren hans.

En gang i tiden var bestefaren pilot i Royal Air Force. Under krigen fløy han en Spitfire. Fortellingen vår foregår i 1983. Det var en tid før Internett, mobiltelefoner og dataspill man kan holde på med i ukevis. Bestefar var allerede en gammel mann i 1983, men barnebarnet Jack var bare tolv år gammel. Nå bor han på aldershjem. Sammen planlegger de en spektakulær flukt. Og bak spakene på et Spitfire jagerfly, er bestefar ustoppelig.

Bestefar på rømmen

Bestefar på rømmen

UTDRAG: En dag begynte bestefar å glemme ting. I begynnelsen var det mest bagateller. Den gamle mannen kunne lage seg en kopp te, og så glemte han å drikke den. Snart kunne det stå en hel rekke med ti–tolv kopper med kald te på kjøkkenbordet hans. Eller han kunne tappe i badekaret og glemme å skru av kranene, slik at det ble oversvømmelse hos naboen i etasjen under. Eller han kunne gå ut for å kjøpe et frimerke og komme hjem igjen med sytten esker cornflakes. Selv om han ikke likte cornflakes.

Etter hvert begynte bestefar å glemme større ting. Hvilket år det var. Om hans kone Peggy, som døde for mange år siden, fremdeles var i live. En dag sluttet han til og med å gjenkjenne sin egen sønn.

Men det mest forbløffende av alt var at bestefar fullstendig glemte at han var en gammel mann. Han hadde alltid fortalt den lille sønnesønnen historier om sine eventyr i RAF – Det britiske Luftforsvaret – for lenge, lenge siden, i den 2. verdenskrig. Nå ble disse historiene mer og mer virkelige for ham. I stedet for bare å fortelle dem, begynte han faktisk å leve dem. Nåtiden bleknet og ble utydelig svart-hvitt, mens fortiden begynte å glitre i strålende farger. Det spilte ingen rolle hvor bestefar var, hva han gjorde eller hvem han var sammen med. I sitt eget hode var han en feiende flott pilot bak spakene i Spitfire-jagerflyet sitt.

Alle menneskene i bestefars liv syntes dette var veldig vanskelig å forstå.

Bortsett fra én person.

Sønnesønnen Jack.

Som alle barn elsket Jack å leke, og for ham var det akkurat som om bestefaren lekte.

Jack skjønte at det eneste man trengte å gjøre var å være med på leken.

David Walliams har tatt barna med storm! Prøv en rotteburger. Dere vil ikke angre! Eller tenk om du var verdens rikeste gutt! Hva om bestemor er en smykketyv? Eller hva om du hadde tannlegeskrekk og tannlegen var en demon. Topper dere dette med verdens verste barn, har dere mange gode stunder fremover. David Walliams’ barnebøker topper bestselgerlistene i Storbritannia. Han er flere ganger nominert til Roald Dahl Funny Prize.

Kjøp boka her

Bestefar på rømmen er siste tilskudd i David Walliams hysterisk morsomme romaner for barn.

Gulosten – et forbryterliv

Gulosten

Hvorfor blir noen forbryter, andre ikke? Johannes S. Andersen mente selv at han nærmest var dømt til å havne på skråplanet.

I mellomkrigstiden var han en kjendis-kriminell som gikk ut og inn av fengslene. Under 2. verdenskrig ønsket Andersen å gjøre opp for gamle synder og maktet å bli en ekte krigshelt. Men han hadde lært å ta liv, og i juli 1945, på jakt etter sprit, drepte han to forsvarsløse tyske krigsfanger. Andersen ble reddet ved påtaleunnlatelse av Kongen i statsråd. Hvordan var det mulig? Etter dette slo Andersen seg ned i Horten og forsøkte å etablere seg med lovlig snekkervirksomhet. Men han var uortodoks og holdt seg med tvilsomme kamerater. Hans balansegang mellom det lovlige og det ulovlige var hårfin. Han ville så gjerne bli akseptert i denne småbyen i Vestfold, men forble mannen fra underverdenen enten han ville eller ikke.

Han ville så gjerne bli tatt inn i varmen. Men i omverdenens øyne forble han mannen fra underverdenen, en verden de ikke kjente og få våget å innlate seg med.
– Per E. Hem

Så hvem var egentlig Gulosten? Det finnes ikke et fasitsvar ifølge forfatteren av Mannen fra underverdenen, Per E. Hem. I boken trenger han gjennom de mange mytene om den mangslungne personligheten og hans omtumlede liv. Johannes Andersen mente selv at han nærmest var dømt til å havne på skråplanet. Ved å bli plassert på skolehjemmene Toftes Gave og Bastøy, begynte han tidlig på forskolen til Botsfengslet.

Toftes Gave

Skolehjemmet Toftes Gave noen år før Johannes ble anbrakt der. Skolehjem var for de mest
«uskikkelige», som man mente ikke egnet seg for den alminnelige byskolen. I Johannes’ tid var
Toftes Gave et såkalt mildere skolehjem, mens man sendte gutter som det ikke lenger var særlig håp for, til Bastøy.

Pynte på fortiden

UTRDAG: Annen verdenskrig ble en velsignelse for Johannes Andersen. Han deltok i motstandsarbeid hjemme, kom seg over til England og oppnådde til slutt status som krigshelt. Da han etter frigjøringen skrev bok om livet sitt, var han ikke mer enn 48 år, men han hadde mye å fortelle – og et stort behov for å pynte på fortiden. I 1946 var det fremdeles få som visste at han kort tid etter frigjøringen hadde drept to tyske krigsfanger i fylla. Selv skrev han ikke et ord om det. Han satte sluttstrek for livsberetningen like før tragedien utspilte seg.

Etter dobbeltdrapet natt til 3. juli 1945 ble Andersen straks tatt hånd om av politiet, og tilbrakte resten av den første fredssommeren i varetekt. Den kapital av godvilje han hadde opparbeidet seg som medlem av Kompani Linge og som utskrevet dekksmann på en norsk motortorpedobåt, stod han nå i fare for å miste.

Men i frigjøringsdagene var han i en helt unik posisjon. I England hadde han truffet innflytelsesrike mennesker som ville ham vel, til og med kong Haakon hadde fått sympati for ham. All den forståelse og godvilje han var blitt til del, skyldtes at den beryktede Gulosten, med fare for sitt eget liv, hadde utført en solid krigsinnsats for fedrelandet. Slik hadde han betalt tilbake for sine misgjerninger, mente mange.

Det var derfor det – mot alle odds under normale forhold – fantes en mulighet til å slippe straff for dette dobbeltdrapet. Påtalemyndigheten arbeidet under høytrykk med å forberede landssvikoppgjøret, og rettsapparatet ville snart bli overbelastet med saker mot nordmenn som ikke hadde holdt mål – slik krigens vinnere så det. Holdt mål under krigen, det kunne ingen påstå at Gulosten ikke hadde gjort.

Det stred mot mange slags følelser blant noen hver å skulle dømme en krigshelt for drap på to Wehrmacht-soldater – så kort tid etter krigsslutt. Den slagne fiendens aksjer stod lavt i kurs sommeren 1945. Derfor ble det lett etter formildende omstendigheter som kunne spare den gamle fengselsfuglen for igjen å havne bak murene.

Mens saken gikk fra den ene instans til den annen, skrev Andersen boka om sitt liv. Han ville fortelle det norske folk hvorfor han var blitt kriminell, og håpet på forståelse. Dette å ha blitt forbryter så han på som en slags ulykke som hadde rammet ham, og som han i bunn og grunn dermed ikke hadde skyld i selv. Han var offer for en skjebne, en naturkatastrofe, som han ikke hadde hatt sjanse til å unnslippe.

Først var han blitt sendt til skolehjemmet Toftes Gave, som lå på ei øy i Mjøsa, senere til det beryktede Bastøy skolehjem, også det på ei øy, i Oslofjorden. Disse stedene var «forskolen til Botsfengslet og Akershus», der ble hele bermen samla, som han sa. Han mente tiden på skolehjem hadde ødelagt livet hans. «Hadde jeg ikke truffet de [kameratene på Toftes Gave og Bast-øy], så hadde jeg aldri kommet borti det jeg har vært borti senere i mitt liv.»

Hvordan hadde unggutten Johannes Andersen hatt det før han kom på skolehjem – han ble vel ikke sendt av gårde ved en misforståelse? Hva slags bakgrunn hadde han, kom han fra et hjem i oppløsning, med en far eller mor som drakk eller som kanskje selv befant seg på skråplanet? Når begynte det å gå gale veien for denne gutten fra nedre Grünerløkka i Kristiania?

Selv la han som voksen vekt på at han var blitt oppdratt i et godt, religiøst hjem. I et radioopptak i 1966 ble han spurt om han hadde gjort noe galt i skoletiden. «Jeg tror jeg var borte og stjal noen duer eller noe sånt noe, noe småtteri. Ellers var det bare barnestreker jeg regner med,» svarte Johannes Andersen. Ulykken hans var at moren fikk seg en venninne i Pinsemenigheten, som hadde en sønn på Toftes Gave. Moren lånte øre til denne venninnen, som mente at der måtte det være ideelt for lille Johannes som var så glad i dyr. Så ble han sendt dit, noe han mente var den største tabbe moren hadde gjort i sitt liv.

Men var det sånn det hang sammen?

Les mer om boka her

Aschehougprisen til Rimbereid

«Faen ta diktet», messet årets vinner av Aschehougprisen fra scenen på Bergens-festivalen Audiatur for omtrent et tiår siden. I et dryppende ironisk dikt fikk poesien gjennomgå.

Den vender seg bort, den vil være seg selv, den vil ikke snakke som oss andre. Men som vi vet: Den som vender seg bort fra oss, vender seg samtidig mot noe annet. Den som ikke vil snakke som oss, lager seg nye språk, nye måter å se på, nye måter å tenke på.

Årets prisvinner har vendt poesien sin i overraskende retninger, og han har funnet øyeåpnende måter å bruke språket på. Faktisk har han stilt grunnleggende spørsmål ved den romantiske tenkningen som ligger til grunn for så å si alt som er skrevet i moderne norsk litteratur. I et essay fra 2006 argumenterte han for at vi burde lese den førromantiske poesien med større nysgjerrighet, og i brorparten av det han har skrevet de siste 15 årene, har han vist hva som vinnes på en slik nysgjerrighet. For å låne en formulering fra en av prisvinnerens sterkeste lesere: Denne poeten har gjort diktet til et verktøy i det store fremtidslaboratoriet, han har sørget for at «litteraturen har funnet veien inn i eksperimentariet».

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med.

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med. Diktet kan ta for seg intellektuelle problemkomplekser, politiske omkalfatringer, materielle realiteter – og forsyne oss med erkjennelsesredskaper. Med en forbløffende evne til idévekkende bilder, kan årets vinner slå opp døren for en diktsamling med følgende strofe: «Verdens største golv /dekket av seksti millioner år / gamle filleryer. / Om morgenen: like nye.» Og det svimlende lerretet får sine første farger og streker når han fortsetter: «Men det er belgen under / som får alt til å røre seg. / Den sløser med hele sin lunge / og blåser i ventiler / mennesket ikke kan telle.» Hvem andre enn årets prisvinner er i stand til – i poesiens form! – å spille et Bach-partitur på det gigantorgelet som utgjøres av den norske kontinentalsokkelen?

Nettopp kontinentalsokkelen er åstedet for det diktet som vi våger å hevde at er blant de sterkeste skrevet i Norge overhodet. Fylt av en Olaf Bullsk nysgjerrighet griper diktets forteller ordet med et spørsmål som vår litteraturhistorie aldri vil glemme: «WAT vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» Mesterverket Solaris korrigert fra 2004 har allerede funnet seg en trygg plass i kanon, og er et av flere eksempler på at forfatteren skaper et poetisk språk med tid og sted som byggesteiner. I andre diktsamlinger har denne viljen gitt stavangerdialekten vidunderlig luft under vingene.

En forfatters betydning kan blant annet måles på hans eller hennes innflytelse. Årets prisvinner har, både gjennom den uanstrengte dialektbruken og utvidelsen av poesiens intellektuelle aksjonsradius, satt et oppsiktsvekkende sterkt preg på generasjonen etter ham.

Fra juryens begrunnelse ved Bernhard Ellefsen

Rimbereid

Om Aschehougprisen

Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Prisen ble innstiftet i 1972 til Aschehoug 100-års jubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra seksjonsutvalget for Litteratur i Norsk kritikerlag. Les mer om Aschehougprisen og tidligere vinnere.