Author

Kommunikasjonssjef i Aschehoug Litteratur. Jobber med PR og kommunikasjon i egne kanaler.

All posts by Mona Ek

Fem fantastiske fortellere

Denne våren kan du glede deg til fem fantastiske romaner fra Sverige, USA og Algerie. De er vidt forskjellige, men har til felles at de byr på helt unike leseropplevelser! Fra Sara Stridsbergs kritikerroste roman Kjærlighetens Antarktis til Siri Hustvedts selvbiografiske roman, Minner om fremtiden.

Se hvor du kan møte forfatterne i denne våren 

Kjærlighetens Antarktis (januar)

Ingen leser Sara Stridsberg og kommer uberørt fra det, skriver Anne Merethe K. Prinos i Aftenposten.

Sara Stridsbergs nye roman skildrer den absolutte utsattheten, ondskap, ensomhet og morskjærlighet. Og det som blir igjen når alt er borte. Kjærlighetens Antarktis er et hjerteskjærende eksistensielt drama som inneholder Stridsbergs blanding av litterær tyngde og tilgjengelighet – en unik blanding av skrekk og skjønnhet, lengsel og svart fortvilelse. Det er en brutal fortelling om uventet kjærlighet, ømhet og lys i det totale mørke.

Sara Stridsberg er vanvittig god. Stridsberg kan briljere med groteske så vel som vare og varme skildringer. Det er en krevende balansegang – fra det skjønne, vakre og poetiserende – til det bestialske og ytterst forferdelige. Men dette som premiss makter Stridsberg å lage en kjærlighetsskildring ut av bekmørket.
– Endre Ruset, Dagbladet

Så kort det var, livet – les mer om Kjærlighetens Antarktis 

Kjøp boka her

La oss håpe på det beste (februar)

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Sitatet er hentet fra Carolina Setterwalls debutroman, La oss håpe på det beste. En besettende fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksel med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.

La oss håpe på det beste er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten, foreldrerollen og samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.

Kjøp boka her

Kunsten å miste (mars)

Naïma arbeider på et fint galleri i Paris og lever stort sett et spennende liv. En dag ber sjefen hennes henne om å reise til Algérie. Plutselig går det opp for henne hvor lite hun vet om familiens historie og landet de en gang forlot. Det har aldri vært noe annet enn et bakgrunnsteppe uten betydning.

Bestfar Ali var fjellbonde i Algerie, og ble tvunget ut av landet da franskmennene tapte krigen. Slik var det for mange algeriere, som hadde samarbeidet med okkupantene. De ble kalt harkier.
I Frankrike ble de satt i leire, før de befolket de nybygde drabantbyene og måtte ta til takke med de dårligste jobbene. Tre generasjoner senere er alt endret, men hvordan skal man kunne forstå sin egen historie når ingenting er blitt fortalt.

Alice Zeniter har skrevet en kraftfull og modig fortelling som er mer aktuell enn noen gang. Den handler om å være fengslet av sin fortid. Men også om friheten til å være seg selv, utover både sosiale og private stengsler.

Kjøp boka her

Det som reddes kan (april)

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.

Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.

Kjøp boka her

Minner om fremtiden (mai)

Den 63 år gamle forfatteren SH finner sin egen dagbok fra det året hun 23 år gammel flyttet til New York, direkte fra Minnesotas prærie. Det ble et skjellsettende år for den unge kvinnen der hun vandret rundt på Manhattan, fattig, sulten og med vid åpne sanser.

SH bor i en dårlig leilighet i et slitent strøk. Vegg i vegg bor Lucy Brite, en plaget kvinne. Fortelleren blir besatt av å finne ut hvem Lucy er og hva som er galt.

SH er ofte rasende – for ikke å bli sett, å bli tatt for gitt, å bli oversett, å bli fortalt hva som er riktig og galt – for jenter. Dette er, i beste Hustvedt-tradisjon, en feministisk roman. Men den er også full av kjærlighet.

Kjøp boka her

For dyrekjære smådetektiver

De to vennene Hanna og Theo bor i Lindegård dyrehage sammen med familiene sine. En dag forsvinner den hvite løveungen, Elsa. Politiet tar ikke saken på alvor. Hanna og Theo tar saken. Hvem har tatt Elsa og hvor lenge kan hun overleve uten mat? Bli kjent med Dyrehagedetektivene, en helt ny serie for nysgjerrige lesestjerner som liker dyr og spenning.

Hanna stryker den lille, hvite løveungen over ryggen. «Du skal hete Elsa», hvisker hun ned i pelsen. Den lille løven gaper uten en lyd. Det ser ut som hun forsøker å brøle. Hanna finner fram tåteflasken og løfter løven opp i fanget. Lille Elsa drikker grådig, og Hanna kan kjenne at de små løveføttene sparker henne i magen.

«Du kommer til å bli så sterk», hvisker Hanna. «Jeg skjønner ikke hvorfor mammaen din forlot deg, men jeg lover at jeg alltid skal passe på deg.»
Døra til det lille rommet blir brått åpnet. Pappaen til Hanna kommer løpende inn med den lange, grønne frakken som en kappe etter seg og håret til alle kanter. Han er dyrlege i Lindegård dyrehage. Hanna skvetter og søler litt melk på bakken. «Hysssj! Du må ikke forstyrre Elsa når hun skal sove», hvisker hun.

Pappa stryker Hanna over de lyse krøllene. «Unnskyld, Hanna min. Jeg skal bli mer forsiktig. Det er bare det at jeg gleder meg så innmari til i morgen.»


Det er planlagt flere bøker i serien om Dyrehagedetektivene. Panda på rømmen kommer allerede denne våren. I bøkene er det også egne faktasider om dyrene det handler om. Serien passer for lesestjerner fra 6 år og oppover.

Kjøp boka her – kun 149,-

Om Lindegård dyrehage

I Lindegård dyrehage samarbeider forskere og dyrepassere fra hele verden om å ta vare på sjeldne og truede dyrearter. Alle skal trives i dyrehagen – enten de har to eller fire bein, fjær eller finner.

Hvem bor og jobber i Lindegård dyrehage?

Hanna Tømmerbakke bor i dyrehagen sammen med pappaen sin Tom. Hun elsker dyr og drømmer om å bli detektiv. Hanna er ikke redd for en utfordring!

Tom Tømmerbakke er dyrelege og pappaen til Hanna. Han er veldig opptatt av å redde sjeldne dyrearter, og har reist verden rundt for å hjelpe dyr i nød.

Theodor Gonzalez bor i dyrehagen sammen med mammaen sin Marisol. Han liker å lære om dyr og har hodet fullt av fakta om alle verdens arter.

Marisol Gonzalez er direktør i dyrehagen og mammaen til Theo. Hun kommer opprinnelig fra Chile der hun ledet en gruppe forskere som jobbet med dyrevern.

Bøkene er illustrert av Isabell Martinsen.

Nærmere høst

Året er 1942. Den 26. november ble 532 norske jøder arrestert og sendt ut av landet med skipet Donau. I Nærmere høst av Marianne Kaurin møter vi en familie på fem. Det er en sterk, inderlig og poetisk roman om hva som skjedde med norske jøder under krigen. Det er en roman om å håpe og om å miste – om små tilfeldigheter og store drømmer.

Vi møter den 15-årige jenta Ilse og familien hennes i de skjebnesvangre ukene før Donau legger fra kai i november 1942. Ilse bor sammen med foreldrene og de to søstrene Miriam og Sonja i en bygård på Grünerløkka. Krigen er blitt en del av hverdagen, men pappa Isak merker for hver dag hvordan jødehatet brer seg. Butikken går stadig dårligere og hver morgen står han tidlig opp for å vaske ned de tilgrisede butikkvinduene.

Lufta er skarp i dag. Han kjenner pulsen dunke i kroppen. Skal det trenge inn i hjemmet deres også, hetsen, ordene, skal det ikke være mulig å bare få være i fred, puste, leve? Må han starte dagen med å vaske vinduer, fylle vann i bøtta, såpe, stå ute i kulda, gni på glasset, forte seg? Han har begynt å stå opp ekstra tidlig, han sørger for å være i butikken før jentene kommer, hver dag, en drøy time før dem, bare i tilfelle det er noe han må fjerne fra vinduene. De skal slippe å se det. Han skvatt første gang: Jødeparasittene skaffet Norge 9. april. De store hvitmalte blokkbokstavene dekket hele utstillingsvinduet. Nå skvetter han ikke lenger, han henter bøtta ut av skapet, mekanisk, han tenker ikke, bare vasker; Jødepakk, han gnir til det forsvinner; en davidsstjerne, han heller såpe rett på kluten, gnikker, noen ganger må han bruke neglene, skrape på glasset.

Ilse bruker det meste av tiden sin med og rundt nabogutten Hermann, som hun er inderlig forelsket i. Men alle har hemmeligheter. Noe ondt er i gjære og tidlig en morgen blir Isak arrestert.

En dag sitter Sonja og venter på Ilse. Hun skulle ha vært hjemme for lenge siden. Ute faller årets første snø. Plutselig banker det på døren. Utenfor står tre politimenn.

Stille. Ingen rører seg. De har fått beskjed om å pakke, beskjed om å kle seg godt, beskjed om at de skal reise, men det er ingen som er i bevegelse, alt i rommet står stille. Mor på senga, Sonja og Miriam borte ved stuebordet, selv mennene ved døråpningen inn til stua står stille i noen lange sekunder. Det er så stille at de kan høre tikkingen fra vekkerklokka inne på soverommet, lyden av tett rom, pusting i stillestående luft, de kan høre duken som ligger over bordet, bøkene som står i hylla, teppet på gulvet.

Ebok kun 49,-

Boken er belønnet med Debutantprisen i Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur og Uprisen – årets ungdomsbok. Marianne Kaurin fikk også Aschehougs barnebokpris 2018.

Gjennom et språk med usedvanlig god flyt og med mange nyanser klarer Kaurin å lage en politisk fortelling som har aktualitet langt utover andre verdenskrig. Hennes velformulerte språk og godt timede skifter av synsvinkel mellom romanens personer bidrar til å blåse nytt liv i den historiske romanen for ungdom.
– Juryen, Kulturdepartementet

Det er en god debut – velskrevet, følsom, veldreid. (…) Det er tøft og brutalt, men formidlet i et språk og med en innlevelse som gjør Nærmere høst til en god leseopplevelse.
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet

Les denne boken for å få et lite blikk inn i hverdagen til jødene i Norge under andre verdenskrig. Les den for å gi krigens ofre et ansikt. Det er en mørk bok, mye vondt skjer, men fortellingen er ikke bare om å miste, men også om og håpe.
– Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Historien som Marianne Kaurin forteller, beveger. Den er vond, smertefull, uten de sterke formuleringer, men likevel intens nok til å bli et stykke høyst leseverdig litteratur, ikke minst for ungdom, som muligens ikke kjenner denne delen av okkupasjonshistorien så godt som foreldre- og besteforeldregenerasjonen.
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad

Aschehougs barnebokpris til Marianne Kaurin

Med høstens roman,Syden, bekrefter Marianne Kaurin sin posisjon som en av våre aller mest lovende forfattere, som overbeviser stort i møte med stadig nye sjangre. 

Marianne Kaurin (født 1974) debuterte med ungdomsromanen Nærmere høst i 2012. Handlingen er lagt til 2. verdenskrig og vi møter den 15-årige jenta Ilse og familien hennes i de skjebnesvangre dagene før Donau legger fra kai i november 1942. Nærmere høst er en usedvanlig ambisiøs debut, den går inn i flere av de mørkeste kapitlene i norsk historie og gir dem nytt liv for ungdom i dag. Boka fikk strålende kritikker og vant både Uprisen og Kulturdepartementets debutantpris. Juryen for sistnevnte skriver blant annet: «Gjennom et språk med usedvanlig god flyt og med mange nyanser klarer Kaurin å lage en politisk fortelling som har aktualitet langt utover andre verdenskrig. Hennes velformulerte språk og godt timede skifter av synsvinkel mellom romanens personer bidrar til å blåse nytt liv i den historiske romanen for ungdom.» Boka er solgt til utlandet og utkom senest i USA i 2017 på det anerkjente forlaget Scholastic.

Med sin andre bok, Deres majestet, som kom i 2016, overbeviste Kaurin i en helt annen sjanger. Deres majestet er en enestående kjærlighetshistorie for barn fra 6 til 9 år, og skiller seg fra det meste som skrives for denne målgruppen i dag; det er en inderlig, nær fortelling om Ivers første forelskelse, formidlet i et presist og litterært sterkt språk. Den henvender seg direkte til barna, og møter den første forelskelsen med det største alvor. Men den er også humoristisk. Kaurin har en helt særegen stemme, et blikk for detaljer og stemninger som blåser de fleste av banen.

Høstens roman, Syden, markerer enda en ny retning i forfatterskapet: Kaurin skildrer sommeren til 11-årige Ina som ikke blir som de andres. Ina og moren har ikke råd til å dra på ferie, men Ina lyver foran hele klassen og sier hun skal tre uker til Syden. Da Vilmer i klassen oppdager at hun likevel bare er hjemme, bestemmer de seg for å lage sitt eget Syden, i vaktmesterleiligheten i kjelleren. Kaurin tar opp et aktuelt og sårt tema og skaper en overbevisende roman om vennskap, forelskelse og utenforskap. Nok en gang evner hun å formidle en særegen omtanke for karakterene, med en nerve og en språklig overlegenhet som plasserer norsk barnelitteratur i verdensklasse.

Med sine tre utgivelser for barn og unge har Marianne Kaurin markert seg som en av de aller sterkeste, mest talentfulle forfatterne vi har i dag. Hun skriver romaner som oppleves viktige, aktuelle og tidløse på samme tid. Hun løfter norsk barnelitteratur!

 

En skinnende vårliste

– Denne våren skinner det både av etablerte og helt nye forfattere på Aschehoug, sa Kari Spjeldnæs under dagens pressekonferanse. – Her er litterære stjerner og nye stemmer som vil sette varige spor, en formidabel krimliste med Jo Nesbø på topp og forfattere som klokt deler kunnskap og egen livserfaring.

Det skinner av forfattere som Siri Hustvedt og Sara Stridsberg. Denne våren er de aktuelle med Kjærlighetens Antarktis og Minner om fremtiden. Sterke fortellere skaper litteratur som biter seg fast og setter varige spor i lesernes sinn. Lars Ove Seljestads roman om 12-åringen som sykler rundt på kaia, fordi det egentlig ikke er noen der hjemme som kan ta imot lappen fra rektor, er en av disse fortellingene som ikke slipper taket. Toril Brekke følger opp Alle elsket moren din med Kobrahjertet. Agathe er 16 år og midt i den fantastiske og umulige ungdomstida i Oslo på 60-tallet. Arne Lygre er snart klar med stykket Meg nær med urpremiere på Nationaltheatret i mars. Lygre skriver for store scener og er oversatt og iscenesatt verden over.

Harry Hole er tilbake i Kniv 

For å drepe noen med kniv, må du tørre å gå nær, heter det om Jo Nesbøs Kniv, den tolvte boken i fortellingen om Harry Hole. Det menneskelige dramaet Harry havner i, gjør ham mer utsatt og handlingen mer intens enn noen gang tidligere. Og vårens krimliste er formidabel: Jo Nesbø, suksessduoen Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt med serien om Sebastian Bergman, Anders de la Motte med tredje bok i årstidserien med Vinterild, danske Jens Henrik Jensen med serien om Oxen og prisvinnende Ane Riel med Slakteren i Liseleje. Elisabeth Norebäck er klar for å erobre norske lesere med suksessdebuten Si at du er min. På lista står også to gode krimdebutanter. Trygve Kalland tar oss med til Syria i Hundene i Raqqa og Sven Petter Næss lar oss bli kjent med politietterforsker Harinder Singh i Den stille uke. Singh en etterforsker vi gjerne møter igjen.

Vårens debutanter

Klara Hveberg er også et nytt navn på listen. En knapp uke etter lanseringen av Lene din ensomhet langsomt mot min, er romanen behørig bejublet av en lang rekke anmeldere. – Denne knallsterke debutromanen gjør matte til musikk og livet til lyrikk. Bravo!, skriver Dagsavisens anmelder. Svenske Carolina Setterwall opplevde umiddelbar suksess med sin første roman, La oss håpe på det beste. Nå foreligger den endelig på norsk og boka er foreløpig solgt til 24 land.

→ Les mer om debutantene her
Skjønnlitteratur våren 2019

Stor navn til Norge

Denne våren har vi hele 18 internasjonale forfattere på besøk! Spor-seriens forfattere blir sentrale i flere viktige litteraturfestivalprogrammer og to nye forfattere kommer til listen: Burhan Sömez med og Mustafa Khalife med Skallet. De deltar begge under Saladindagenes fengselslitteraturprogram. Edouard Louis blir en viktig gjest under vårens Litteraturfestival på Lillehammer. Han er aktuell med Hvem har drept faren min – en kort og intens bok, mer direkte og enda mer personlig enn tidligere.

Se listen over forfatterbesøk

Klokskap og humor for barn og unge

På lista for barne- og ungdomslitteratur har vi fire debutanter. Det er bøker som forener klokskap og humor som i Hege Østmo-Sæter Olsnes sjarmerende serien om Rot og Bjørne, og spenning og vennskap som Mona Grivi Norman i serien om Dyrehagedetektivene. Elin Hansson skriver om den første forelskelsen i Blyanthjerte og N.K. Lillebo debuterer med en original roman om overgrep, utenforskap og vennskap i Rør ikke de som sover.

Les mer om debutantene for barn og ungdom 

Mina Lystad følger opp fjorårets sjarmerende Nørd med Fake. Marie skjønner at det er det saftigste sladderet som funker i skoleavisen, og pynter på sannheten i intervjuet med skolens kjekkeste gutt, Tarjei. Også i skolegården blir fake news big news, og Marie må stå for valgene hun har gjort, samtidig som hun må tørre å tro på seg selv. På lista for barn og ungdom finner vi også andre bøker for lesetstjerner i slukealderen, som Tom Gates av Liz Pichon og Bursdagsgutten av David Baddiel. Hva om du kunne feire bursdagen din hver dag? Kjære Evan Hansen – boken som er basert på suksessmusikalen Dear Evan Hansen – har erobret priser og hjerter over hele verden. Det handler om muligheter, forventninger, sosiale medier, ensomhet, skilsmisser – og våre forsøk på å nå frem til hverandre.

Barne- og ungdomslitteratur våren 2019

Fra garderopetips til Erdogan

Våren sakprosaliste spenner vidt fra garderopetips fra Vita og Wanda til biografien over en av Norges største helter under andre verdenskrig, Otto Ruge. Hærføreren Otto Ruge er ført i pennen av historiker Tom Kristiansen. Sissel Gran skriver varm, morsomt og klok om å bli eldre i Inni er vi alltid unge. I boken henter hun frem eksempler og erfaringer fra eget liv, fra skjønnlitteraturen, film og andre kunstuttrykk. Erik Stenvik gir oss sin historie om livet på landet – og avfolkinga av norske bygder i Bondevett. I Erlend Elias forteller Erlend Elias Bragstad åpent om livets utfordringer – både de små og de store – i håp om å hjelpe andre som sliter. Shazia Majid kombinerer lang journalistisk erfaring med egen familiehistorie i Ut av skyggene – den lange veien mot likestilling for minoritetskvinner. Nilas Johnsen gir oss historien om Erdogan – Tyrkias nye sultan. Johnsen har jobbet som korrespondent i Tyrkia i flere år, og i denne boken tar han oss med på innsiden av Edrogans Tyrkia. Historien om hvordan Istanbuls ambisiøse borgermester manøvrerer seg fra en fengselscelle til presidentpalasset, er både fascinerende og skremmende.

Sakprosa våren 2019

Vi ser frem til en vår full av gode bøker, forfattere og arrangementer!

Mads Wiel Nygaards legat til Johan Mjønes

– Ambisiøst, billedsterkt og mer enn lovende, skrev Dagbladets anmelder om debutromanen til Johan Mjønes. I dag mottok han Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap. 

Tekst: Øyvind Pharo

Om boka som het Terminalhastighet og ble utgitt i 2009 føyde anmelderen til: «En sjeldent billedsterk forfatter … med en fantastisk evne til å formulere det som ikke kan formuleres.» Denne romanen fikk mange strålende anmeldelser.

Da den stilsikre romanen Orkanger kom ut allerede året etter til fortsatt storartede anmeldelser, begynte vi i forlaget å snakke om at et betydelig forfatterskap var i emning.

Den fortsatt relativt unge forfatteren med utdannelse som litteraturviter og bakgrunn fra teaterarbeid, hadde erfaringer fra arbeidslivet og hjembygd som han visste å bearbeide litterært, men Fortellingen om sju bål fra 2013 bygde på research og reiser på de amerikanske kontinent. Gjennom et suggererende litterært uttrykk greide forfatteren å formidle den amerikanske urbefolkningens møte med kolonialistene og deres etterfølgere – fra Columbus til oppstanden i Wounded Knee i 1973 og opp til vår egen samtid. Romanen er nådeløst selvransakende på vegne av den vestlige kultur, som blir gitt fortellerperspektivet gjennom ulike menneskelige representanter. – Hadde Fortellingen om sju bål vært en amerikansk utgivelse, ville filmrettighetene trolig vært solgt før utgivelsen, skrev en anmelder.

Med utgivelsen av romanen Heim i 2018 kom forfatterens yrkeserfaring som pleieassistent på sykehjem til sin fulle rett, samtidig som han trakk veksler på oppveksten i Orkanger og nærheten til gårdsliv. Denne romanen er et foreløpig høydepunkt i forfatterskapet. Her framstilles et helt menneskeliv fra vogge til grav, opplevd gjennom bevisstheten til en døende pasient på sykehjem. I disse minnene er det et mektig episk stoff som gjør Heim til en hel slektsroman som speiler hvordan bondesamfunnet ble endret i det moderne Norge.

I tankene og minnene bearbeider hovedpersonen Jørgen Heim skyldfølelsen han har båret på helt siden han overtok odelen ved at storebroren døde i en ulykke han selv var vitne til i lek. Først på dødsleiet greier Jørgen Heim å forsone seg med livet som ble som det ble.

Les Johan Mjønes tekster om #sykehjemserfaringer 

Om Mads Wiel Nygaards legat

Mads Wiel Nygaards legat er en skjønnlitterær pris som utdeles årlig av forlaget Aschehoug. Prisen skal være en anerkjennelse av et kvalifisert forfatterskap, og utdeles etter innstilling fra forlagets redaksjon og ledelse. Den kan ikke søkes. Mads Wiel Nygaard var administrerende direktør i Aschehoug 1940–1952.

Se liste over tidligere vinnere 

Forfatterbesøk våren 2019

Denne våren får vi hele 18 internasjonale forfattere på besøk! Spor-seriens forfattere blir sentrale under Saladindagenes fengselslitteraturprogram og Edouard Louis blir en viktig gjest under vårens Litteraturfestival på Lillehammer. Møt krimforfatterne våre på Krimfestivalen og Sara Stridsberg og Siri Hustvedt på Litteraturhuset. Se hele listen her. 

Sara Stridsberg 23. januar: Litteraturhuset Oslo, Dødens gramatikk

Carolina Setterwall 19. februar: Bergen offentlige bibliotek, Om familieliv, morskap og sorgen i skjønnlitteraturen

Hakan Günday 14.– 17. februar: Litteraturhuset i Bergen, Littfest

Alice Zentier 13. mars: Litteraturhuset i Oslo, Arven fra Algerie

Anders de la Motte, Stefan Ahnhem, Elisabeth Norebäck 21.-23. mars: Krimfestivalen

Mustafa Khalife, Burhan Sönmez, Elias Khoury, Hassan Blasim 4.– 6. april: Litteraturhuset i Oslo, Saladindagene om fengselslitteratur

Didier Eribon, Edouard Louis, Maylis de Kerangal, Alice Zentier, Gerður Krostný 21.–26. mai: Norsk Litteraturfestival

Gill Paul 22.– 24. mai: Hagefest i Drammensveien

Siri Hustvedt 12.– 16. juni: Litteraturhuset