Author

Kommunikasjonssjef i Aschehoug Litteratur. Jobber med PR og kommunikasjon i egne kanaler.

All posts by Mona Ek

Bokhøsten rett på øret – bli med på podcastfestival!

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Hver lørdag frem til jul kan du møte våre forfattere her i Aschehougs podcastfestival. Vi lover at det blir morsomme og spennende samtaler! Lisa Tønne snakker med Carl Frode Tiller om livet. Kristin Halvorsen snakker med Maja Lunde og klima og miljø. Sjekk ut hele festivalprogrammet her.

Hvorfor podcastfestival?

Et ganske fint ord som i bunn og grunn betyr at du ikke trenger å være på et spesielt sted til en spesiell tid, men kan delta på festivalen når som helst og hvor som helst. Iført hva som helst. På tur i skogen, under et pledd. I bilen. Mens du smører matpakke eller venter på bussen. Genialt!

Episode 1: En moderne familie: Sissel Gran i samtale med Helga Flatland.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Festivalmote

Finn frem nærmeste pledd, eller alt du eier av regntøy. Festivalmoten på podcastfestival er akkurat like variert som episodene vil være.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

Bokhøsten rett på øret med Aschehoug Podcastfestival. Møt våre forfattere i spennende samtaler. Hver lørdag frem til jul lanserer vi nye episoder.

En moderne familie

En moderne familie er en bok jeg lest flere ganger med stor interesse. For dette er et tema som engasjerer meg. Møt Helga Flatland i samtale med Sissel Gran.

Hør første episode i podcastfestivalen her:

Etter førti års ekteskap bestemmer Torill og Sverre seg for å skilles. De er sytti år, nylig pensjonert – og føler seg ferdige med familieprosjektet. Det gjør ikke deres tre voksne barn: Liv, Ellen og Håkon. For dem er familien fremdeles et viktig omdreiningspunkt, og opphavet til deres egne verdier, valg og ambisjoner. Gjennom de tre søsknenes ulike blikk, fortelles en historie om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser – og om hva som egentlig utgjør en familie.

Hva gjør denne skilsmissen med de tre voksne barna til Torill og Sverre? De reagerer høyst ulikt på nyheten og skilsmissen påvirker barna på ulikt vis. – Jeg tenker at man har ganske faste roller i en søskenflokk og disse blir med oss hele livet. Hvis noen forsøker å bryte ut, blir det uro i rekkene. Her er det foreldrene som trer ut av rekka og skaper et enormt brudd. Hele familien rykkes litt ut av balanse, forteller Helga Flatland.

– For voksne barn er det ikke sikkert at dramatikken rundt en skilsmisse er så mye mindre. Den er bare annerledes, sier Helga.  – Ja, hvordan en skilsmisse påvirker voksne barn er nesten ikke beskrevet i litteraturen, påpeker Sissel.

Bli med på Aschehoug podcastfestival! Hver lørdag frem til jul kan du møte en rekke av høstens forfattere. Podcastfestivalen lages i samarbeid med lydboktjenesten FABEL. Ønsker du deg to ukers gratis lytting, så gå inn på Fabel.no. Vi høres!

Hør en smakebit av podcasten:

Kjøp En moderne familie her

Å være sammen

Vesle Lukas har ingen å leke med. Han tusler rundt på egen hånd, og begynner snart å leke for seg selv.

Johan B. Mjønes er ute med en ny, sjarmerende bok om Lukas. Denne gangen møter vi ham på jakt etter noen å leke med. Men de andre barna har alltid en unnskyldning. De er allerede for mange, det blir urettferdig lag og Lukas er for liten til å hoppe strikk. Til slutt finner Lukas ut at han skal bygge en hytte. Da nærmer de andre barna seg og vil være med. Og jo flere de er, jo større og finere hytte blir det. Boken er nydelig illustrert av Åshild Irgens.

Les også Lille Lukas får ikke sove: Pappa kommer inn med et glass vann. Mamma kommer inn og synger to sanger. Farfar kommer inn med tre glass melk … Kjenner du deg igjen? Les mer.

Hvordan inspirere unge til å lese?

Du vet du har en lesestjerne i hus når..

Er du en ivrig leser som sliter med at dine barn ikke er like opptatt av litteratur som deg? Det er mange av oss som ønsker å inspirere barn og unge rundt oss til å bli glad i å lese. Her er noen gode tips til hva du kan gjøre.

* Snakk om bøker, gjerne konkrete bøker du har lest om som du tror kan passe til den det gjelder. Unngå å si at «denne burde du lese». Tenk at du skal selge den inn, hva ville du fortalt en venn om en veldig bra film du nettopp har sett?

* Snakk gjerne om bøker som har blitt filmer, eller skal bli det. Hadde det ikke vært gøy å lese boka også? Da får du vite mer! Når boka er lest og filmen er sett: Spør! Kjente du igjen handlingen? Likte du boka eller filmen best? Hva savnet du? Hvorfor?

* Søk hjelp, finn ut hva som er populært på biblioteket og i bokhandel. Sjansen er stor for at nettopp disse bøkene vil fenge vedkommende også. Søk etter bokbloggere og les hva ungdommer selv syns, og hva de anbefaler på ubok.no og uprisen.no

* Er det vanskelig å komme i gang? Finn en serie. Ofte er det slik at man knytter seg til karakterene i boka, og det kjennes vanskelig å begynne på noe nytt. Da er en serie perfekt

* Diskuter handlingen, les de samme bøkene som barna dine. Hva kunne hovedpersonen gjort annerledes? Hvordan hadde du ønsket at den sluttet? Å snakke om bøker er motiverende.

* Fortell litt fra en bok. Visste du at handlingen i denne boka foregår rett ved oss? Visste du at hun i boka er like gammel som deg?

* Frist med action, kjærlighet og drama. Spenning er noe alle vil ha, men det kan variere veldig hva barn og unge legger i begrepet. Biljakt, krim og spøkelser, eller inderlige personskildringer og skikkelige intriger.

 

* Se på boktrailere på YouTube, det ligger tusenvis der. Det gir et flott innblikk i bokas handling, nesten som en baksidetekst i filmform.

* Aldri si at barnet ikke liker å lese. Det er ikke leseren det er noe feil med, det er boka!  Det er stemningen rundt lesing som er viktig. Finn riktig bok. Lag et lesehjem. Vær et forbilde!

* La bøker ligge tilgjengelig. Legg dem på bordet, på kjøkkenet, på do. Plutselig blir de tatt opp og lest i. Mange forteller at det er nettopp sånn de begynte å lese mye.

Saken sto på trykk i Aschehoug Litteratur i 2016 og tipsene er gitt av Ubok.

6 bøker du bør lese om krigen

Vi blir ikke ferdig med andre verdenskrig, fordi historien endrer seg hele tiden, med nye meninger, nye fakta, nye mentaliteter, skriver Hans Fredrik Dahl i Krigen som aldri tar slutt. Enten du liker en god dokumentar eller du liker en god fortelling, så er det mye spennende på lista denne høsten.

Skjebnekamp – norsk idrett under okkupasjonen 1940 -1945

Under okkupasjonen var idretten den første delen av sivilsamfunnet NS-regiment gikk løs på – og dermed ble idrettsstreiken også ett av de aller første utslagene av sivil motstand i Norge. Den skulle få vidtrekkende konsekvenser.

Skjebnekamp bygger på omfattende, ny forskning og presenterer fakta som er lite kjent fra før. Boken er lettlest og teksten befolket med levende mennesker. Leseren blir kjent med sentrale aktører på begge sider i striden, for eksempel skihopperlegenden Birger Ruud, som motsatte seg alle framstøt fra tysk side, og skøyteløperen Finn Hodt, som avfant seg med «nyordningen». Resultatet er en spennende fortelling som byr på både analyse og dramatikk. Denne rikt illustrerte boken vil gi noe til alle typer lesere – så vel spesialister på okkupasjons- og idrettshistorie som det brede publikum.

Krigen som aldri tar slutt

Vi blir ikke ferdig med andre verdenskrig, fordi historien endrer seg hele tiden, med nye meninger, nye fakta, nye mentaliteter. Og selvfølgelig: med nye medier og nye ideer.

Mange forhold har hatt betydning for vår endrede forståelse av krigen – og hva den egentlig gikk ut på. Den erfarne historikeren Hans Fredrik Dahl tilbyr oss her et utsyn over krigslitteraturen, med utgangspunkt i oppgjøret i Nürnberg og rollen det fikk for ettertidens bedømmelse. Han tar også for seg virkningen av den kalde krigen mellom øst og vest, den økte oppmerksomheten rundt biologi og rasepolitikk, og utviklingen i synet på fascismen.

Historien vil bli skrevet om – uansett, sier Hans Fredrik Dahl, og slik må det være. Det gjelder ikke minst andre verdenskrig. Det er ingen grunn til å utsette det.

Det norske folkemord

Det norske folkemord var et resultat av Hitlers forrykte jødehat, som bunnet i en oppfatning av verdenshistorien som et skjebnedrama der jødene var roten til alt ondt, i helt konkret og bokstavelig forstand.

Det var ikke snakk om en rangering der nazistene hatet jøder mest, afrikanere litt mindre, indere og kinesere enda litt mindre – jødene var rett og slett ikke-mennesker. Og farlige.

Tanken om jødene som en kosmisk fiende ble aldri forstått i Norge. Quisling og hans hjelpere hadde ikke engang noen grunnleggende ideologi å gjemme seg bak når de lot de norske jødene sendes i døden. Det trengte de ikke. Det var nok med en velutviklet sans for eget beste, en evne til å se en annen vei, til å late som ingen ting – en evne til ikke å føle noe.

Hitlers innerste krets kunne ikke satse på at det fantes mange nok som delte deres ideologiske overbevisning til at man kunne myrde hver eneste jøde i hele Europa. Det de satset på, var at det fantes mange nok som delte deres mangel på medfølelse og moral til at man kunne myrde hver eneste jøde i hele Europa.

Disse fant de, også i Norge.

Krigens kjøpmenn – Norge og første verdenskrig

Første verdenskrig var katastrofen som la fire imperier i grus, og der millioner av unge menn møtte døden i et inferno av stål, blod og gjørme. Hadde det nøytrale Norge noen rolle i dette?

Svaret er ja. Nedslaktningene ved Verdun og Somme ville ikke ha vært mulig uten bidrag fra norske bedrifter. I britenes klør er historien om skyttergravskrigens to mørkeste år, 1915 og 1916. For Sam Eyde og andre norske krigsprofitører, derimot, kunne disse årene knapt ha vært lysere. Ammonium­nitrat, hvalolje, nikkel og svovelkis fra norske fabrikker og gruver smurte krigsmaskineriet på begge sider og skapte formuer som savner sidestykke i norsk historie. Industrieiere, skipsredere og børsspekulanter opplevde gylne tider, mens regjeringen sto under voldsomt press for å forsvare landets nøytralitet.

I 1915 erkjente britene at blokadevåpenet var det eneste som kunne bringe tyskerne i kne. Men fra Norge fortsatte fisk og andre varer å strømme til Tyskland. Britene skydde ingen midler for å få tettet dette smutthullet. I Kristiania truet den engelske ministeren med å fryse nordmennene til lydighet ved å stanse kulleksporten, og i London ble det lagt planer om å ta kontroll over den norske handels­flåten. Midt i kampen sto utenriksminister Nils Ihlen og kjente de britiske klørne trenge stadig dypere inn.

Les utdrag fra I britenes klør her

Første verdenskrig

Ulvefellen

Den unge frontkjemperen Henry Storm vender nedbrutt og desillusjonert tilbake fra Østfronten sommeren 1942. Med seg har han Jernkorset og vissheten om at han har kjempet på feil side. Da en høyerestående tysk offiser foreslår at Henry gjenopptar sine tekniske studier i Tyskland, øyner han muligheten for å tjene motstandsbevegelsens sak.

I Berlin er den fremadstormende SS-offiseren Werner Sorge på jakt etter «Griffen» – en tysk spion som lekker informasjon om det topphemmelige rakettprogrammet V2 til de allierte. Da Sorge skjønner at nordmannen Storm kan lede ham til Griffen, legger han ut en ulvefelle: en vakker, polsk kvinne som opererer som dobbeltagent.

Hvis Henry lykkes med sine planer, kan han forandre krigens gang, men Sorge rykker stadig nærmere.

En strålende spionroman.
– Fredrik Wandrup, Dagbladet

Som så mange andre nordmenn vokste jeg opp med historier fra krigen. Morfaren min hadde vært motstandsmann, blitt arrestert og sittet på Grini og i Sachsenhausen. Han målbar på mange måter den kollektive fortellingen om krigen vi alle vokste opp med. Ikke noe galt i det, forresten, men etterhvert var det andre historier fra den tiden som begynte å interessere meg. Fortellinger om tvil og opportunisme. Les Aslak Nores tekst om arbeidet med romanen.

Ulvefellen

Mannen fra underverdenen

I mellomkrigstiden var Johannes Sigfrid Andersen (1898-1970) alias «Gulosten» Norges mest kjente kriminelle. Politiet hevdet at han var en ytterst farlig forbryter; andre så på ham som en gentlemanstyv og rømningsekspert i klasse med Ole Høiland og Gjest Baardsen.

Per E. Hem har i denne boken trengt gjennom de mange mytene om denne mangslungne personligheten og hans omtumlede liv. Johannes Andersen mente selv at han nærmest var dømt til å havne på skråplanet. Ved å bli plassert på skolehjemmene Toftes Gave og Bastøy begynte han tidlig på forskolen til Botsfengslet, som han sa.

Under krigen ville Andersen gjøre opp for gamle synder, og klarte det kunststykke å bli medlem av Kompani Linge. Han framstod som en modig patriot som oppnådde manges sympati. Tilbake i Norge sommeren 1945 gikk det imidlertid galt igjen. Krigen hadde lært ham å ta liv, og på jakt etter sprit drepte han to forsvarsløse tyske krigsfanger i Vadheim i Sogn.

Likevel ble krigshelten reddet ved påtaleunnlatelse av Kongen i statsråd. Han fikk også hjelp til å etablere eget snekkerverksted i Horten, men vanket fremdeles i tvilsomme miljøer. Hans balansegang mellom det lovlige og det ulovlige var hårfin. I denne småbyen – med Bastøy som nærmeste nabo – var det nesten umulig å bli ordentlig akseptert. Johannes Andersen forble mannen fra underverdenen enten han ville eller ikke.

Det har vært skrevet bøker om Johannes «Gulosten» Andersen før, men aldri så detaljert og grundig dokumentert som den boken Per E. Hem har skrevet.
– Knut G. Bjerva, Gjengangeren

Novellen og andre fremmede jeg forelsket meg i

Roskva Koritzinsky er ute med novellesamlingen Jeg har ennå ikke sett verden

En gang forelsket jeg meg i en mann jeg møtte på et tog mellom Istanbul og Budapest.

Tekst: Roskva Koritzinsky

Jeg var enogtjue år gammel og hadde nylig gjort det slutt med kjæresten min, og i stedet for å møte opp på universitetet den høsten, reiste jeg på tvers av Europa fra august til oktober.

Nå, syv år senere, husker jeg ikke stort av hva vi pratet om. Bare at han spurte om å få sette seg, og at vi satt sånn, tvers over for hverandre, i flere timer. Jeg husker at han ga meg hodetelefonene sine og spilte noe musikk for meg som jeg ikke hadde hørt før. Jeg husker at han fortalte om studiene sine, om livet han levde i Østerrike, han delte noen morsomme historier fra reisen sin. Og så gikk han av toget og vi så hverandre aldri igjen. Resten av turen var jeg skjelven.

Dette var selvfølgelig verken første eller siste gang jeg forelsket meg i en fremmed som jeg ikke kom til å treffe igjen. Det skjedde på leirskolen i syvende klasse, på seminar i Danmark, på fester jeg tilfeldigvis havnet på uten å ha noen tilknytning til dem som bodde der. De fleste av oss har opplevd slike møter og kjent den intense følelsen av å befinne seg i kjernen av eksistensen, der hvert ord og hvert blikk dirrer av mening.

Samtidig hører disse opplevelsene – for de fleste av oss – sjeldenheten til. Livet består stort sett av hverdager, for å bruke et forslitt uttrykk. Derfor blir det så tydelig når enkelte mennesker ser ut til å leve av disse tilfeldige møtene. Det er noe mistenkelig ved mennesker som konsekvent unnviker forpliktende relasjoner, som foretrekker å være på loffen heller enn å pleie langvarige vennskap eller stifte familie, disse typene som plutselig bare er der en sommer, før de forsvinner igjen, for så å dukke opp på facebook-bilder ved leirbål, under italienske oliventrær eller på strender i Sør-Amerika, mysende og solbrune og med armen rundt et menneske som tilsynelatende er deres beste venn, men som h*n etter all sannsynlighet møtte kvelden før.

Så, hvorfor skriver jeg om alt dette? Kanskje fordi tilfeldige møter mellom mennesker som aldri kommer til å møte hverandre igjen, har noe akutt ved seg – de oppleves som hyper-virkelige og derfor litt uvirkelige – og på samme måte som jeg retter et mistenkelig blikk mot mennesker som tilsynelatende lever hele livet sitt slik, hastende fra det ene intense, forgjengelige møtet til det neste, ser jeg tidvis på min egen novelleskriving med den samme mistenksomheten.

Fornemmelsen av at noe har unnsluppet

I et essay om billedkunst skriver Siri Hustvedt:

I have never loved a painting I can master completely. My love requires a sense that something has escaped me.

Jeg synes den er så vakker, den setningen. Og ikke bare beskriver den Hustvedts opplevelse av å betrakte kunst, den fanger også noe grunnleggende ved det å lese – og skrive – noveller.

For to og et halvt år siden ferdigstilte jeg min første roman, Flammen og mørket. Og kanskje skrev jeg en roman etter å ha debutert med noveller fordi jeg ville bevise for meg selv at jeg kunne bli i én fortelling uten å stikke av. Når jeg skriver noveller, hopper jeg fram og tilbake mellom tekster, eller så skriver jeg som en galning i en uke eller en måned eller hvor lang tid det tar å ferdigstille en tekst. Når jeg har skrevet på lange tekster derimot, får jeg ofte en guffen følelse av å være fastlenket, som om personene jeg skriver om er fanget i en loop.

Da Flammen og mørket var levert til korrektur, var jeg allerede i gang med det jeg trodde at kom til å bli en ny roman. Etter et halvt års tid stagnerte den. Det var som om teksten, eller jeg, eller begge to, manglet surstoff. Som et slags pedagogisk tiltak bestemte jeg meg for å legge manuset på is og skrive noveller.

Misforstå meg rett, jeg skulle ikke skrive noveller igjen, ikke på ordentlig; jeg kjente en sterk motvilje mot å legge romanprosjektet på hylla. Jeg likte å tenke på skrivingen som et arbeid, og som vi alle vet, er et skikkelig stykke arbeid både tungt, monotont og litt kjedelig. Å skrive noveller kjentes for mye som å forelske seg i en fremmed nettopp fordi han er fremmed; det lignet for mye på flukt.

Novellen er forførende.

Den er også unnvikende.

Den fascinerer og irriterer meg. Kanskje skyldes denne dobbeltheten at novellen er et symbol – den har noe konkret og nesten tinglig ved seg. På samme måte som et bilde, er den helt konkret og helt abstrakt på samme tid. I et foredrag om novellesjangeren fra 1982, sammenligner den argentinske forfatteren Julio Cortazár novellen nettopp med et bilde, eller nærmere bestemt et fotografi:

Fine photographers define their art as an apparent paradox; that of cutting out a piece of reality, setting certain limits, but so that this piece will work as an explosion to fling open a much wider reality (..)

*

En venn av meg pleier å si at folk trekkes mot det de forstår minst av. Jeg vet ikke om det stemmer. I mange sammenhenger tror jeg tvert imot at vi trekkes mot det vi gjenkjenner, forstår og mestrer. Når det kommer til kunst tror jeg imidlertid at han har et poeng. Kunst som framstår som hemmelighetsfull, unnslipper tidvis den skarpeste kritikken, fordi selve mysteriet er tiltrekkende i seg selv.

I Norge har jeg inntrykk av at mange lesere, forfattere og kritikere opplever at nettopp det usagte – selve fornemmelsen av at noe er utelatt eller holdt tilbake – i seg selv blir ansett som en kvalitet når det kommer til novellesjangeren. Følelsen av at teksten rommer noe den ikke røper hva er, blir viktigere enn hva dette noe er. Undertekst er novellens adelsmerke.

Til tross for hederlige unntak, synes Askildsen-idealet å leve i beste velgående. Det er ikke helt uproblematisk. Misforstå meg rett: Kjell Askildsen er en strålende forfatter. All god kunst har undertekst, en slags ekstra dimensjon som trigger intuisjonen framfor intellektet vårt. Men når nye forfattere mer eller mindre ubevisst eller ukritisk ­kopierer en stil, risikerer vi en litterær sjanger på tomgang, at novellens kjennetrekk blir gimmick.

At fornemmelsen av noe usagt er viktigere enn det som faktisk skrives, der oppfyllelsen av formkonvensjoner blir viktigere enn språk og originalitet, der følelsen av at noe holdes tilbake blir viktigere enn det som står igjen.

Min første bok, Her inne et sted, føyde seg til en viss grad etter dette tradisjonelle novelleparadigmet. I arbeidet med min tredje bok, novellesamlingen Jeg har ennå ikke sett verden, har det vært nødvendig og befriende å lese bøker fra helt andre tradisjoner enn den ovennevnte. De kanskje viktigste «samtalepartnerne» har vært kortromaner av Georges Perec (En mann som sover) og Eduard Levé (Selvmord og Selvportrett), og novellesamlinger av blant annet tyske Judith Hermann (Sommerhus, senere) og østerrikske Jaeggy Fleur (Jeg er broren til XX),

Disse novellesamlingene bryter med det vi i Norge er vant til å tenke på som noveller. De er verken underspilte eller tilbakeholdne, de har ingen stram dramaturgisk oppbygning eller overraskende sluttpoenger, i Jaeggys tilfelle har de ofte ikke engang noen ytre handling å snakke om. Er de da noveller? Skal vi gidde å stille oss det forslitte spørsmålet hva er en novelle?

Kraften i det som snart skal dø

Det er noen faste karakteristika som går igjen når forfattere og litteraturforskere forsøker å fange novellen: Novellen er som et bilde, novellen er som en drøm. Novellen er undertekst. Kort fortalt: Novellen har noe ikke-helt-virkelig ved seg, noe magisk eller mystisk.

I essayet «Things out of words: Towards a poetic of the short story» skriver den amerikanske litteraturprofessoren Clare Hanson at novellen, på grunn av dens begrensede lengde, i større grad peker ut mot verden enn romanen som peker inn mot sin egen tekststrøm. Noen åpenbare eksempler er at personene i novellene gjerne dukker opp og forsvinner uten å komme tilbake igjen, at det sjeldent finnes gjentagelser eller speilinger av motiver, og slik blir  teksten stående som en portal ut mot verden. Dette gir novellen det drømmeaktige preget som mange opplever at kjennetegner sjangeren.

Hansons poeng er interessant, og står i tydelig slektskap til Cortázars. Samtidig er det åpenbart at denne definisjonen på langt nær favner alle noveller. Selv blant våre største novellister er det flere som vil falle utenfor. Se på så ulike forfattere som Alice Munroe og Kjell Askildsen, for eksempel. Alice Munroes noveller er som korte romaner, Askildsens er underspilte og knappe. At vi kan lese så forskjellige tekster med en distinkt følelse av å lese en novelle, betyr at det kan være fruktbart å se på hva slags modus leseren befinner seg i når hun setter seg ned for å lese en novelle.

En av dem som var tidligst ute med å definere novellen, var 1800-tallsforfatteren Edgar Allan Poe. Poe skriver  et sted at den korte fortellingen gjør det mulig for forfatteren å utfolde sin intensjon på en fullkommen måte – for under den korte, men konsentrerte lesningen er leserens sjel under forfatterens kontroll.

I ettertid har denne definisjon møtt  kritikk, blant annet fordi Poe kun fokuserer på novellens lengde, og ikke på hvilke språklige og formmessige konvensjoner som preger sjangeren. Men i forkastelsen av Poes definisjon, overser man kanskje også en helt grunnleggende implikasjon ved hans argument: at det skjer noe helt bestemt med en leser som setter seg ned og leser en kort historie. Man kan selvfølgelig innvende at noveller ikke nødvendigvis leses i ett strekk og at Poes litteratursyn er i overkant instrumentalistisk og i verste fall bare kaster lys over hans egne noveller. Likevel synes jeg det er interessant at Poes tekst, i så stor grad vektlegger hva som skjer med leseren, hvilken tilstand vi går inn, når vi vet at det er en kort tekst vi skal lese. Kanskje vissheten om at vi skal lese noe som snart er over, forandrer moduset vi går inn i teksten med. Og at denne tilstanden av akutthet må tas med i regnestykket når vi skal forstå hvordan en novelle virker, hva den gjør med oss.

La oss gå tilbake til mannen på toget, til kraften i de flyktige møtene med mennesker man aldri kommer til å møte igjen. På samme måte som disse fremmede ikke er distinkt annerledes enn andre venner eller bekjente jeg måtte ha, er heller ikke novellen, for meg, noe distinkt annet enn romanen. Men følelsen jeg har når jeg leser eller skriver en novelle, er annerledes – den ligner den opplevelsen av å møte noen for en kort stund og vite at det er disse timene, denne kvelden man får.

Jeg tenker at det å trekkes mot novellen som sjanger, handler om å være tiltrukket av en bestemt form for konsentrasjon. Slik møtet på toget ikke først og fremst handler om hva slags samtaler som utspilte seg eller hva slags menneske jeg møtte, men om en bestemt måte å sortere informasjon på, en bestemt måte å lete etter mening på. En bestemt måte å vise seg fram på og skjule seg på. Det handler om å komme helt inntil og gi slipp på noe samtidig.

 

Les novellen INGENTING OM KJÆRLIGHET gratis

 

Om Roskva Koritzinsky

Roskva Koritzinsky (f. 1989) utga sin første bok i 2013, novellesamlingen Her inne et sted. For denne boka ble Koritzinsky nominert til Tarjei Vesaas´ debutantpris og hedret med Aschehougs debutantpris. For sin neste bok, romanen Flammen og mørket (2015), fikk hun også strålende anmeldelser. I 2016 ble Koritzinsky valgt ut av NORLA til første pulje av yngre forfattere til å representere Norge og ny norsk litteratur på internasjonale bokmesser og seminarer. Jeg har ennå ikke sett verden (2017) er Roskva Koritzinsky andre novellesamling.

Pakk lett i høstferien

Finn en ebok på tilbud til høstferien.

Det er slutt på den tida der du må velge med omhu hvilke bøker som får lov til å bli med deg på tur! Med et lesebrett, et nettbrett eller en telefon har du en bokhylle som veier akkurat det samme uansett antall bøker. Nå har vi høstferietilbud på noen skikkelig gode ebøker.

Ei ebok har mange åpenbare fordeler. Umiddelbar tilgang, vekt og tilbud. Å gå fra hytte til hytte, blir straks en dans med lesebrett.

Skal du kjøpe ebok til ditt Kindlebrett, finner du oppskriften her. På denne siden finner du de fleste svar angående kjøp og bruk av ebøker.

Du kan også lese ebok på telefonen. Det går overraskende bra. Og du har den alltid med deg. For å kunne lese bøker på telefonen trenger du et leseprogram og her er det flere å velge mellom. Har du en Android-telefon er Google Play Books mest vanlig, og for iPhone har du iBooks. Kindle får du både til Android-telefoner og iPhone.

Finn ebøker på høsttilbud her

Romaner og krim

Finn en ebok på tilbud til høstferien.

For lesestjerner. Egner seg perfekt for høytlesning!

Finn en ebok på tilbud til høstferien.

Dokumentar

Finn en ebok på tilbud til høstferien.