All posts by Gjesteskribent

Gaven som helbredet

Ellen Vahr har skrevet romanen "Gaven" om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som ble Norges mest berømte kloke kone.

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes. Her forteller Ellen Vahr om fortellingen bak romanen Gaven.

Anne har et sjeldent blikk for å stille riktig diagnose og helbrede sykdom på grunnlag av klarsynte iakktagelser og sunt folkevett og behandlingen besto av planter med helbredende kraft, magiske signeritualer blandet med folkelige, fornuftige råd.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Til høsten er Ellen Vahr aktuell med Miss Marie. Første verdenskrig raser i Europa og bakerfamilien Thoresen i Kristiania mangler mel. En dag kommer en invitasjon til eldstedatteren Thea. De to tantene i Amerika tilbyr henne en jobb. Hun kan hjelpe familien økonomisk om hun drar i tjeneste for den velstående Vanderbilt-familien. Takker hun ja, betyr det begynnelsen på et nytt liv. Thea reiser over Atlanterhavet til et liv hun ikke har kunnet forestille seg. Som tjenestepike ved landstedet Idle Hour på Long Island blir de forskjellene hun har sett hjemme, små. Her – i dette landet hvor det skulle være frihet for alle – er det forskjell på alt. Og Thea er en av de usynlige. Hun må etter hvert stille spørsmål – ikke bare om hva som er rett – men også om hvem hun selv er og hva frihet betyr for henne.

Last ned Gaven som gratis ebok
(tilbudet gjelder kun pinsehelgen 2018)

 

Gaven som helbredet

Tekst: Ellen Vahr

Min tipptippoldemor Anne Brannfjell (1815–1905) ble Norges mest kjente kloke kone og fikk tilnavnet «signekonenes dronning.» Hun ble oppsøkt av folk med alt fra gikt, hudsykdommer, bleksott og bronkitt til døvhet og kjertelsykdom. Men hennes livsoppgave forble å helbrede barn med rakitt, også kalt engelsk syke.

Hun hadde et sjeldent blikk for å stille riktig diagnose og helbrede sykdom på grunnlag av klarsynte iakttagelser og sunt folkevett. Hennes behandling besto av planter med helbredende kraft, magiske signeritualer blandet med folkelige, fornuftige råd.

Mitt første møte

Så lenge jeg har levd har historien om min tipptippoldemor ligget i meg. Først stille, som en mystisk og spennende historie som ble fortalt meg av min farmor da jeg var liten. Hvordan hun som barn satt på oldemorens fang, i det lille huset hennes klemt inn under den bratte Ekebergskrenten, eller hun fulgte med på den gamles behandlinger og ritualer. Senere som en byvandring hvor historien hennes ble kledd med historiske fakta. Jeg fulgte, sammen med et utall andre byvandrere, i min tipptippoldemors fotspor gjennom Konows gate, eller Gravergaten som den het i gamle dager, «de kloke koners gate», og ble fortalt de utroligste historier om hennes evner og helbredelser. Men det var først mange år senere jeg virkelig forsto hvor viktig historien hennes var og at jeg ville gi den videre.

Annes gave

Anne Marie Andersdatter, husmannsdatter under Mustad gård i Vardal, var født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. Men i stedet for å være stolt av denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Det er noe gjenkjennelig i historien hennes. Følelsen av å være født til noe spesielt, redselen for å være annerledes, valget vekk fra det som man mer enn noe annet har lyst til å gjøre.

Av den kloke kona i hjembygda lærer hun seg å lese naturen. Hver plante bærer Guds signatur og viser henne hvilke sykdommer plantene kan helbrede. Det er her i naturen, blant blomster og trær, hun kjenner at hun lever. Men hun våger det likevel ikke. I stedet reiser hun til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone.

Det er noe gjenkjennelig i historien hennes. Følelsen av å være født til noe spesielt, redselen for å være annerledes, valget vekk fra det som man mer enn noe annet har lyst til å gjøre. Og det er akkurat her hun tenner min ild og får meg til å sette av de neste tre årene til å skrive min aller første roman.

Mange veier å gå

Når ideen om å skrive hennes historie kommer, har jeg allerede nok materiale til en hel bok om den kloke Anne Brannfjell som tar imot horder av pasienter oppe i den lille stua på Ekeberg. Hvordan hun møter dem med vennlighet og respekt og aldri tar seg betalt. Men det er ikke nok – det er noe mer som har min oppmerksomhet. Jeg kan ikke skrive historien hennes uten å beskrive reisen. Hvem er den unge Anne? Hvilken kamper har hun måttet kjempe for å finne sin egen vei – og å våge å gå den?

Min gave er annerledes enn Annes, min vei også, akkurat som jeg tror vi alle har forskjellige gaver og forskjellige veier å gå. Men noe er felles. Lengselen etter å leve fullt og helt. Bruke oss selv. Leve sant og gjøre noe meningsfullt. Og det er dette jeg finner mens jeg søker i nytt materiale. Den unge Anne kjemper. Så sterk, så modig og samtidig så redd. Det er en ny og ukjent historie som utspiller seg mens jeg leter i diverse arkiver, snakker med lokalhistorikere, finkjemmer utallige avisutklipp og bøker hvor hennes liv er skrevet ned. Virkeligheten overgår fantasien i stort monn. Jeg finner et liv med frykt og fortielse, men også med kjærlighet og tillit, håp og tro. Og det er akkurat her jeg begynner å samle trådene. Det er denne historien jeg vil fortelle. Veien tilbake. Veien hjem.

De glemte, kloke kvinnene

Min tipptippoldemors historie er for meg en historie om sannhet. Om mulighetene som åpner seg når vi våger å stå ved oss selv. Men det er også en historie om de sterke, og kanskje glemte, kloke kvinnene som brukte sin visdom og sin kunnskap om naturen til å hjelpe. Det kostet dem dyrt til tider. Under hekseprosessene måtte mange bøte med livet. Da kvakksalverloven kom, mistet flere av dem friheten, og havnet i tukthus. Det var de lærde menn med universitetsutdannelse, doktoren i byen og presten på landsbygda, som skulle hjelpe de syke.

Min gave er annerledes enn Annes, min vei også, akkurat som jeg tror vi alle har forskjellige gaver og forskjellige veier å gå.

Det har vært en lang og lærerik reise å skrive boken. Respekten jeg ønsket å vise Anne og de kloke konene. Hvordan jeg skulle ivareta hennes historie samtidig som jeg skulle skrive en spennende roman. Det å blande fakta og fiksjon. Det å våge. Nå er Gaven her. Det er mitt håp at den vil underholde – og inspirere.

Ellen Vahr har skrevet romanen "Gaven" om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som ble Norges mest berømte kloke kone.

Foto: Pernille Marie Walvik

 

Ellen Vahr er forfatter, coach og foredragsholder. Gaven er hennes første roman.

→ Les også Fem perfekte bøker å lese om sommeren

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

En innføring i lesemaraton

Går du rundt og tenker at du vil lese mer, men aldri har tid eller motivasjon? Eller kanskje du ikke har noen bokslukere blandt venner og familie som du kan diskutere bøker med? Da vil jeg gjerne introdusere deg til det geniale konseptet Read-a-thons.

Tekst: Julie Iversen

Enkelt oversatt er et read-a-thon et lesemaraton, og hvis du kan sette av en helg til å «maratone» tv-serier, burde vel det samme være mulig med lesing? Dette maratonet er kanskje lettere å gjennomføre hvis det er tusenvis over hele verden med på det samme, hvis du har folk på sosiale medier som heier på deg, eller hvis du til og med kan vinne premier for å delta.

Et slikt internationalt lesemaraton skjer flere ganger i måneden. Det finnes korte lesemaraton på 24 til 48 timer, og lengre som varer fra en uke til en måned.

Noen eksempler på lesemaraton:

  • Dewey’s 24-Hour Read-a-thon: Les mest mulig på 24 timer.
    Neste starter 20. oktober 2018.
  • 24 in 48: Les i totalt 24 timer, fordelt på 48 timer.
    Neste er 21.–22. juli 2018
  • Duodecathon: Temabasert leseutfordring som skjer en gang i måneden.
    Neste er 22.–28. juni 2018
  • #AYEARATHON: Temabasert leseutfordring som skjer en gang i måneden, fra første mandag hver måned.
    Neste er 4.–10. juni

Følg også Readathonnews på Twitter for inspirasjon.

Når du har funnet et read-a-thon du vil delta på, så er det bare å rydde kalenderen, gjøre klar snacksen og finne frem bøkene. Her kommer det også noen tips til hvordan gjøre denne leseopplevelsen best mulig.

Lag en plan:

Lag en plan for hva du vil lese. Er det et kort maraton kan det være lurt å velge et par korte bøker, men for lengre maraton kan det være greit med noen lengre bøker. Ved å ha forskjellige temaer eller formater kan det også bli lettere å lese flere bøker samtidig. Miks det opp ved å plukke opp en grafisk roman, som Hysj av Magnhild Winsnes. Selv om denne er rettet mot barn, kan alle sette pris på de prisvinnende tegningene og historien, eller litt populærvitenskap som Det første mysteret av Katharina Vestre, som er historien om deg før du ble født.

Poesi er også et godt eksempel på korte bøker, men hvis poesi ikke helt er din greie er Skitten Poesi en bra introduksjon til poesiens verden.

Er du på utkikk etter lengre bøker kan du plukke med deg romaner som Dødevaskeren av Sara Omar eller Macbeth av Jo Nesbø.

Lydbøker er også perfekte om du ønsker litt variasjon. Du kan du lese samtidig som du går tur med hunden, eller lager middag. Hva med å prøve Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood, for å friske opp minnet til sesong to av The Handmaid’s Tale.

Snacks:

Det er viktig å huske å spise, så hva med å finne frem den lydboken å gå ut å finne noe godt i naturen? Om våren kan du plukke litt Skvallerkål og lage din helt egne pesto, kanskje til en pasta, og om sommeren er det alltids deilig med litt markjordbær på brødskiven. Boken Plukk ville matvekster har mange andre gode tips for mat du kan plukke selv. For de som vil bli hjemme er altids sveler et raskt og godt alternativ, hvis du ikke skal slå på stortromma å bake horn. Her har Matminne frå mors kjøkken mange gode oppskrifter til både bakst, middager og dessert.

Hold oversikt:

Uansett hvilket lesemaraton du deltar på vil du gjerne ha litt oversikt over hvor mye du leser. Appen Bookly lar deg ta tiden du bruker på å lese, og hjelper deg til å gjøre lesing til en større del av hverdagen.


Goodreads er også et utmerket hjelpemiddel for alle leseglade mennesker. Her kan du legge inn bøker du har lest, vil lese eller for tiden leser og komme med jevnlige oppdateringer om hvor langt du har kommet med bøkene. Sett deg et mål for året eller delta i diskusjonstråer og grupper for alt fra bokklubber, leseklubber og forfattere.

Lesemaraton er en god måte å få lest mye, på kort tid, og gir deg virkelig en kick start på lesingen. Lykke til!

Godhetens språk

Engelske Christie Watson er forfatter og har også jobbet som sykepleier i mange år. Med boken Godhetens språk tar hun leseren inn i sykepleierens hverdag og skildrer sterkt og levende hvordan det er å utføre et av verdens eldste yrker.

Av: Synnøve Tresselt

Dette skriver hun selv om boken: «Bli med meg inn på avdelingene, fra fødsel til død, forbi nyfødtintensiven og de doble dørene inn til medisinsk avdeling, løp gjennom korridorene når traume-alarmen går, forbi apoteket og personalkjøkkenet og inn på akuttavdelingen… Vi møter mange mennesker på veien: pasienter, slektninger og ansatte – et persongalleri du kanskje allerede kjenner. For alle har blitt tatt vare på en eller annen gang i livet, og alle har vi tatt vare på andre. Vi er alle sykepleiere.

Vi skal utforske hele sykehuset og alt sykepleie innebærer – det jeg trodde sykepleie var da jeg begynte å studere: kjemi, biologi, fysikk, farmakologi og anatomi, og det jeg nå vet er sannheten om sykepleie: filosofi, psykologi, kunst, etikk og politikk.»

Watson skildrer den hektiske hverdagen, pasienter og kollegaer, gleden når det går bra med en pasient og sorgen over de som ikke klarer seg, og om sykepleien som profesjon. Dessuten får leseren også et interessant innblikk i sykepleiens historie, som går langt tilbake i tid – det første «sykehuset» man vet om ble bygget av kongen Pandukabhaya på Sri Lanka på 300-tallet.

Godhetens språk utgis i september 2018, og oversettes av Inger Sverreson Holmes.

Kvinner og barn først

Historien om Titanic har inspirert utallige forfattere og regissører. Og hvis du hører skikkelig godt etter hører du kanskje lyden av Celine Dion «My heart will og on and on…»

Av: Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl

Det var ikke første skip som gikk ned på jomfruturen, og det er ikke den største skipstragedien – regnet i liv som gikk tapt. Men det er noe spesielt med denne historien? Kanskje er det overmotet? Når de beskriver den som «båten som ikke kunne synke»?

Gill Paul har latt seg fascinere av den dramatiske fortellingen. Som historiker har hun gjort grundig research og lagt de korrekte historiske rammene som karakterene er plassert inn i. Flere av personene er også inspirert av virkelige passasjerer på skipet. Gill Paul forteller levende og medrivende om dagene før forliset, og man blir raskt kjent med karakterene og får stor empati med deres skjebner.

Den modige Reg, som gjør sitt beste – men som viser sin menneskelighet og sine feil. Den unge rikmannsdatteren Juliet som er gravid uten å være gift, og hennes mor som gjør det hun kan for å finne en ektemann til henne slik at skandalen kan skjules. Den irske småbarnsmoren Annie, med fem barn –  på vei til sin mann som har dratt i forveien til New York.

Når selve katastrofen inntreffer er vi ennå bare halvveis i fortellingen. For det aller meste handler om tiden etterpå. Og kanskje liker jeg dette aller best ved boka, å få lese om hvordan det gikk med dem som overlevde. Hvordan ble livene deres preget av det som hadde skjedd? Hvilke konsekvenser for ulykken for dem og hvordan klarte de å leve videre, de som hadde mistet noen i ulykken?

Gill Paul er en strålende forteller som formidler den berømte historie og de konkrete personenes skjebner på en engasjerende måte som gjør at boka er veldig vanskelig å legge fra seg.

Kvinner og barn først er oversatt av Bente Rannveig Hansen.

LeseglederBøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram for flere boktips.

Verden sett fra barns perspektiv

Små barn fortjener fortellinger som angår dem og som de kan kjenne seg igjen i. I Lukas-bøkene er barnet hovedpersonen og den handlende karakteren. Det skaper gjenkjennelse og identifikasjon og åpner for samtale og refleksjon.

Av: Lisa Nagel

Lukas og spurven er tredje bok i Johan B. Mjønes og Åshild Irgens sjarmerende serie om Lukas og familien hans. I alle bøkene møter vi Lukas i en gjenkjennelig situasjon, enten det er ved leggetid, på lekeplassen eller som i den aller nyeste boken: konfrontert med en skadet og hjelpeløs fugl. Bøkene har barns perspektiv som utgangspunkt og de behandler reelle problemstillinger på en underholdende og poetisk måte.

Mjønes og Irgens har skapt en søt og ettertenksom gutt som riktignok ikke vil sove – for hvem vil vel det? – men som også har omtanke for andre og er i stand til å observere omgivelsene sine på en underholdene måte. I Sov godt, Lukas, som også er en slags tellebok, sovner alle i familien, både mennesker og dyr, bortsett fra Lukas selv, som holder ut helt til slutt. I Hva gjør du, Lukas, undrer Lukas på hva han skal finne på når ingen på lekeplassen holder på med noe han kan være med på. Så finner han en pinne, og plutselig er han i gang med å bygge en hytte. Senere blir de andre barna på lekeplassen med, og slik samles elementene fra tidlig i boka opp i bokas siste motiv: den hjemmebygde hytta som Lukas og vennene har laget.

Kjøp Lukas og Spurven her

I Lukas og spurven skjer det noe dramatisk allerede i første oppslag. En spurv flyr inn i vinduet og faller livløs ned på bakken. Lukas får det med seg, og med varsomme hender plukker han opp spurven og tar den med seg inn. Så får leserne følge fuglens ferd gjennom huset i en stadig bedre utstyrt pappeske fram til den kvikner til av besvimelsen og flyr ut av vinduet, setter seg i kirsebærtreet og forlater Lukas. Og katten. For gjennom hele fortellingen lurer katten, alle småfuglers skrekk, men heldigvis går det bra.

Det fine med bøkene om Lukas er at de forteller om hendelser som titt og ofte skjer i barns liv, og de gjør det på en troverdig og poetisk måte. Mange har kanskje opplevd å finne en skadet fugl en gang i barndommen, og på ulike vis forsøkt å redde den. I denne nye boken gjenfortelles en slik hendelse på en stillferdig og morsom måte. For det er klart at katten skaper kaos! En lun og underholdende lesestund som åpner for samtaler om store og små ting venter foreldre og barn som velger å lese bøkene om Lukas.

Boka er kategorisert for barn mellom tre og seks år, men kan fint leses av både yngre og eldre barn.

Plukk ville matvekster

Skvallerkål. Vi kan luke, sprøyte, spa og vende: Opp kommer den, struttende av livskraft! Forhatt som få av alle hageeiere. Et kjært vårtegn for andre som har lengtet lenge etter en årstid full av grønne, gode smaker. Naturens spiskammer byr på spennende smaker. I Plukk ville matvekster tar Beate Slipher deg med gjennom årstidenes gang, forteller hva som finnes hvor og når, og gir praktiske råd til turen. Og nå er det endelig vår. Se hva du kan plukke med deg!

Opplev våren

Så snart snøkanten trekker seg litt tilbake i solhellinga, skjer det noe. En trassig liten hardhaus vil opp og frem. Midt i vårbløyta, blant skitt og søle og tørre gresstuster fra i fjor, står den der og strutter full av saft og kraft: Grønn! Lys levende lysegrønn! Nå gjelder det å gripe dagen og suge i oss av den flyktige årstiden som farer så altfor fort forbi.

Kjøp boken her

Sanking om våren

Du skal ikke gå lange turen utenfor stuedøra før du kan finne vårens gaver i form av gratisgrønt fra grøftekanten. De første vårturene legger vi ikke til skogs. Da søker vi i stedet til lyse og åpne landskap der sola får godt tak. Det er der vi finner de grønne urtene idet de folder ut sine nye, spede blader – mens de er på sitt møreste og mildeste.

Dra på urtetur eller sopptur. I Plukk ville matvekster får du råd om hva slags utstyr du trenger, gode tips om kjennetegn, bruksområder og om hvor du kan finne herlighetene. Du finner også mange nydelige oppskrifter.

Sisselrot

De klamrer seg fast i bratt terreng og i bergsprekker, de vakre sisselrotbregnene. Er du villig til å klatre litt, får du lønn for strevet. Under mosen er det lett å lirke frem skogens lille «lakrisstang».

Sisselrotens lakrissmak kan trekkes ut i hvitvinseddik eller med 40 % sprit. Røttene renses og deles smått, dekkes med væske og får trekke på tett glass noen uker før de siles fra. Siden kan lakrissmaken brukes til så mangt: i krydderkaker, i glasurer og til aperitiff à la Pernod. Eller som raffinert smaksforsterker i sauser og supper. En teskje eller to i bearnaisesausen, eller en skvett av sisselrotspriten i fiskesuppen kan anbefales!

Vinterkarse

Blomsterknoppene ser ut som bitte små brokkolibuketter når de er på sitt fineste plukkestadium: tett i tett i toppen av en stilk. Og det beste av alt, de smaker slik også! Kanskje litt villere, kanskje litt grønnere og mindre kålaktig – veldig anvendelige og gode.

Knoppene trenger bare et kort oppkok i lettsaltet vann, så er de møre og delikate – i supper og stuinger, i gratenger og paier. Tilsett en klatt smør eller rømme, litt hvitløk og kanskje purre, så har du lekkert tilbehør både til kjøtt og fisk.

Skvallerkål

Vi kan luke, sprøyte, spa og vende: Opp kommer den, struttende av livskraft! Forhatt som få av alle hageeiere. Et kjært vårtegn for andre som har lengtet lenge etter en årstid full av grønne, gode smaker.

Skvallerkålbladene er best når vi plukker dem purunge før de har rukket å folde seg helt ut. Da er de litt blanke i overflaten og mer gulgrønne i fargen enn de eldre bladene. På dette stadiet er de et friskt og fint innslag i salatbollen, milde og fine i smaken og møre i konsistensen. Prøv også å hakke dem som grønt dryss over potetene. Tørket skvallerkål er et fint krydderdryss som gir farge og aroma med vårfornemmelser i når vinteren kommer. Plukk gjerne mye mer enn du kan knaske unna daglig.

FRA PEST TIL PESTO

100 g blader av lovetann og skvallerkal uten stilker

100 g parmesan

1 dl pinjekjerner

2 store hvitløkbåter

1 ts salt

1 dl olivenolje

 

Her «moser» vi hagens to mest forhatte ukrutt. Vask og tørk bladene og ha dem i matprosessor sammen med hvitløk, pinjekjerner og parmesan i biter. Kjør til alt er en jevn masse. Tilsett olivenoljen i fin stråle. Rør inn salt til slutt. Oppbevar pestoen på lufttett glass. Fargen mørkner raskt i kontakt med luft. Bruk den til pastaretter, for eksempel blandet med strimler av stekt kyllingfilet, som har fått en liten ekstra smak av soya og balsamicoeddik.

Om våren kan du også plukke løvetann, nesle, ramsløk, karve, almefrø, heggeblomst, gjøksyre og flere andre spennende vekster. Beate Slipher viser oss også hva vi kan spise av sommeren og høstens vekster. Boken gir samtidig et innblikk i plantenes forunderlige historie. Det er knyttet mye overtro og gamle tradisjoner til vår hjemlige flora. Hvert planteslag blir fyldig behandlet med bilder og beskrivelse som fremhever sikre kjennetegn og gjør det enkelt å plukke og trygt å spise.

Hva venter du på?

Fra boken Plukk ville matvekster

Påskekrim – et særnorsk fenomen

Hvordan endte vi opp med å lese påskekrim i påsken?

Kriminallitteratur til påske er blitt en norsk tradisjon. Til en skikkelig påske med skitur, appelsin, kvikklunsj og hyttekos hører også en god kriminalroman. Hvordan er det blitt slik?

Tekst: Synnøve Tresselt

Forklaringen har sannsynligvis sitt utspring i en annonse Gyldendals forlegger Harald Grieg fikk satt inn i avisene lørdag før palmesøndag i 1923. Plutselig sto det tvers over forsidene, plassert rett under tittelhodet, Bergenstoget plyndret i natt. Det så ut som en nyhetsak, men i virkeligheten var det reklame for Nordahl Griegs og Nils Lies nye kriminalroman med samme tittel, utgitt under psevdonymet Jonathan Jerv. Opplysningen om at dette var en forlagsannonse, sto med så liten skrift at det var det få som la merke til. Avisene ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner med toget. Men boken ble en stor suksess, og året etter satset også Aschehoug på krim i påsken. Andre forlag fulgte etter, dermed var påskekrimmen blitt etablert, og den lever fremdeles i beste velgående.

Les også:

Pakk lett med ebøker
Pocketpåske
Påskekrim på øret? Møt Egeland, Teige, Nore og Wiik

Sett utenfra fortoner den norske påskekrimmen seg som et kuriøst fenomen. Det finnes ingen tilsvarende kobling mellom en litterær sjanger og en tradisjonell høytid noe annet sted. Utenlandske forfattere er blant dem som ikke helt skjønner dette. Da den amerikanske krimforfatteren Chelsea Cain besøkte Norge rett før påske, oppsummerte hun det slik: «Ikke si noe til alle de andre landene, men Norge er favorittlandet mitt. Jeg har vært på besøk én gang, da jeg var i Oslo på boklansering. Jeg spiste torsketunger og besøkte Munchmuseet og kjøpte en brodert lue som forleggeren min fikk meg til å love at jeg ikke skulle ta på meg før jeg var ute av landet (jeg får forresten fremdeles mange komplimenter for den lua). Jeg var også ute på byen og presterte å glemme ting på hver eneste av de fire restaurantene og barene jeg var på (den kvelden er veldig tåket). Siden dette var rett før påske, fikk jeg ustanselig høre at nordmenn elsker å lese skikkelig krim i påskeferien. Jeg tenkte at det sikkert var for å gi meg en oppmuntring, men neida, det viser seg at dere er stein gale, alle sammen … My kind of people.»