All posts by Gjesteskribent

Hvordan bruke (den perfekte) høytlesingsboka

#denfølelsen når hele klassen sitter stille og forventningsfulle og venter på at du skal lese videre i høytlesingsboka. #denfølelsen når du kjenner at boka bringer elevene tettere sammen fordi vi er sjokkerte, triste, glade eller fulle av latter sammen. #denfølelsen når du vet du har funnet den perfekte høytlesingsboka!

Tekst: Camilla Rist, lærer i Skien kommune

Når jeg leser bildebøker eller romaner for mine elever, er det helt avgjørende for både læringsutbyttet og opplevelsen hvilke bøker jeg plukker ut.

Dette ser jeg etter i en god høytlesingsbok:

  • Boka inneholder temaer og hendelser som krever at vi stopper opp, snakker sammen, diskuterer og reflekterer
  • Boka engasjerer, overrasker og får frem ulike følelser hos elevene
  • Boka må ha et språk som gjør det lett for meg å lese høyt
  • Boka må appellere til både gutter og jenter

Er disse tingene på plass, har vi et godt utgangspunkt for en fin høytlesingsstund!

Jeg jobber med mange av kompetansemålene i læreplanen gjennom høytlesingen, og jeg bruker lesingen til å lære elevene å være oppmerksom mot både form og innhold. Jeg samtaler med elevene om selve handlingen, oppbygging av teksten, ord og begreper, illustrasjoner og forfatterens språklige virkemidler.

Jeg tar opp ulike emner før, under og etter lesingen:

  • Hvem er forfatter og ev. illustratør?
  • Hva er tittelen på boka?
  • Hva sier baksideteksten?
  • Hva synes du om omslaget?
  • Hvilket oppslag likte du best?
  • Forteller bilder og tekst det samme?
  • Hvem har fortellerstemmen?
  • Hva heter neste kapittel? Hva tror dere kommer til å skje?
  • Hvilke erfaringer og forkunnskaper har elevene om temaet?
  • Hva likte du spesielt godt i boka?

Gjennom hyppig høytlesing og litterære samtaler i klasserommet legger jeg til rette for at elevene skal utvikle et tankesett og et språk om litteratur. Jeg ønsker å være en god rollemodell for elevene også når det gjelder lesing. Jeg modellerer underveis i lesingen hvordan vi kan tolke, reflektere, hva vi kan se etter og når vi bør stoppe opp og «puste litt». Jeg viser dem gjennom felles leseopplevelser at det er verdifullt å bruke tid på litteratur, jeg gir dem tips til bøker, jeg gjør dem kjent på biblioteket og er bevisst hvordan jeg leser når det gjelder intonasjon, stemmebruk, pauser og innlevelse.

Gjennom mange år som lærer på barnetrinnet har jeg funnet et knippe bøker som passer til høytlesing for ulike alderstrinn. Noen er gamle klassikere, mens andre er utgitt i nyere tid. Ingenting er som å oppdage nye gode høytlesingsskatter. Jeg pleier å velge bøker som passer alderstrinnet, men som er for vanskelig for de fleste å lese selv. Da gir jeg dem noe de ikke kan skaffe på egenhånd. Jeg liker best å høytlese uten at vi gjør noe annet i tillegg. Da får boka full oppmerksomhet.

Her er noen tips til høytlesingsbøker (med forslag til trinn):

  • Tsatsiki og muttern (Moni Nilsson-Brännström) – 2. trinn
  • Georgs magiske medisin (Roald Dahl) – 3. trinn
  • Barna som forsvant (Lars Joachim Grimstad) – 4. trinn
  • Luridiumstyven (Bobbie Peers) – 4. trinn

Jeg er også glad i bildebøker – her er noen utvalgte:

  • Ordfabrikken (Agnés de Lestrade)
  • Den svarte hunden (Levi Pinfold)
  • Fugl (Lisa Aisato)
  • Venner/Uvenner/Fremmed (Kaia, Bendik og Trond Brænne)

Barn trenger å bli kjent med litteratur. De trenger å bli lest for. De trenger å bli presentert for ulike sjangre og forfattere. De trenger å få stimulert språket sitt og fantasien sin. Mange barn får ikke dette tilbudet hjemme. Det er deilig å vite at jeg som lærer kan bidra til dette.
Takk og lov for at det finnes folk som skriver gode bøker. Gode bøker kan skape gylne felles leseopplevelser.

#denfølelsen når du ikke har tid til å lese videre og alle elevene roper: «Nei, les mer!»

Min Jin Lee: Pachinko

Charles Dickens skrev en gang: «Og selv om hjemme er bare et ord, så er det et sterkt ord, sterkere enn noen trollmann har tatt i sin munn noen gang.»

Av: Synnøve Tresselt

Den koreansk-amerikanske forfatteren Min Jin Lees kritikerroste og bestselgende roman Pachinko handler akkurat om dette – hva vil det si å være hjemme, og hvordan finne et nytt hjem i et annet land. Boken blir sammenlignet med Rohinton Mistrys roman Balansekunst – en bok som har funnet sine norske lesere år etter år siden den utkom på norsk i 1997. 

Pachinko er en sterk og rørende historie om en koreansk familie gjennom flere generasjoner. Den starter på begynnelsen av 1900-tallet med fortellingen om Sunja, datteren i en fattig, men allikevel stolt familie. Når Sunja blir gravid utenfor ekteskap, står familiens ære på spill. Faren til barnet svikter Sunja, men en ung prest ønsker å gifte seg med henne og tar henne med til Japan for å skape en ny tilværelse.

Forfatter Min Jin Lee svarer på spørsmål fra leserne.

Dette er bare starten på en lang, dramatisk og fantastisk familiehistorie i flere generasjoner. Sunja og familien hennes blir utsatt for diskriminering, katastrofer og fattigdom. Men kampen for tilværelsen i det nye landet byr også på samhold og glede. Pachinko er en sterk roman om røtter, tro, familie og identitet.

Hvis noen lurer på hva tittelen «pachinko» betyr: Det er et flipperlignende spill med stor utbredelse i Japan.

Bokens forfatter, Min Jin Lee, er født i Sør-Korea. Hun har selv erfaring med å skape et nytt liv i et annet land. I 1968, da hun var sju år gammel, flyttet familien til USA.

Pachinko

Korea på begynnelsen av 1900-tallet. Japanerne har kolonialisert landet. Hoonie kjemper for tilværelsen, men har en sterk indre styrke og er full av omsorg for familien sin. Når Hoonies elskede datter, Sunja, blir gravid og sveket av elskeren sin, reiser hun til Japan for å føde barnet hun venter. Men tilværelsen i det nye landet byr på store utfordringer – diskriminering, fattigdom og katastrofer. Dette er bare starten på Sunja og hennes families utrolige historie gjennom fire generasjoner – fra den store depresjonen til 2. verdenskrig og frem til 1980-tallet.

Kjøp Pachinko i pocket her

Dette mener anmelderne:

En rik og velskrevet familiesaga om koreanske immigranter i Japan. Min Jin Lees Pachinko bør kunne nå mange lesere.
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG, terningkast 5

Lee har drevet grundig research og skapt strålende drama basert på verdenskriger og undertrykkelse, hvor også lidenskapen og kjærligheten får en viktig plass.
– Erle Marie Sørheim, Dagbladet, terningkast 5

Vellykket koreansk familiesaga om livet i eksil. Pachinko er en rørende roman (…) en til tider glitrende roman som har alle de elementene man kan forvente av en klassisk historisk roman. Hvis du liker slike sagaer som du kan drømme deg vekk i og rystes av, helt til tårene overkvinner deg på slutten – da er dette boken for deg. Boka er en hyllest til hverdagsmenneskene, de ekte arbeiderne, de helt nederst i samfunnet, som alltid skraper seg opp igjen og gir livet et nytt forsøk, atombombe eller ei.
– Mari Grydeland, Aftenposten

 

Den helt geniale serien om Tom Gates

Han er lærerens hodepine, ivrig tegner og evig spilloppmaker – bøkene om Tom Gates har tatt barn over hele verden med storm. Også her i Norge. Nå er Famile, venner og lodne pelsdyr klar! Bli kjent med forfatteren Liz Pichon og Tom Gates. 

Av: Inga Semmingsen

– Av karakterene jeg har laget, er Tom den som ligner mest på meg selv, sier forfatter og illustratør Liz Pichon. De siste årene har det meste i livet hennes dreid seg om den tegneglade gutten som liker seg best bakerst i klasserommet – langt fra lærerens stikkeblikk. – Som liten elsket jeg å lese tegneserier, og å tegne – slik Tom gjør. Jeg ble veldig lett distrahert på skolen, og jeg var nok enda mer skravlete enn Tom, sier hun.

Får aldri gjort leksene

I den første boka – Min geniale verden – blir vi kjent med den gretne storesøsteren hans, Delia, foreldrene og alle lærerne på skolen. Vi får også møte skolens søteste jente og mest irriterende gutt, og, ikke minst, Småen, som er mye større enn kallenavnet tilsier. Og vi blir naturligvis veldig godt kjent med Tom.

En av Toms spesialiteter er å komme opp med unnskyldninger for hvorfor han ikke har gjort leksene. Det kan være alt fra et blekk-uhell til den klassiske «Hunden spiste opp leksene»-unnskyldninger. – Akkurat der ligner jeg nok ikke på Tom. Flesteparten av unnskyldningene er helt fiktive, men en gang «lånte» jeg plottet til en veldig kjent film da jeg skulle levere en stil på skolen. Engelsklæreren min så aldri på film eller TV, så han syntes historien min var helt fantastisk, sier hun.

Bøker for både gutter og jenter

Første gangen Liz Pichon tegnet Tom Gates, satt hun i tegneskjulet sitt uten i hagen. Der tilbringer hun mye tid mens hun prøver seg fram med forskjellige streker for å finne de perfekte karakterene. Det var ikke slik at Tom plutselig hoppet opp fra tegneblokka. Han dukket sakte men sikkert opp på papiret foran henne. – Jeg bestemte meg for å skrive fra et gutteperspektiv, fordi jeg ville at både gutter og jenter skulle lese bøkene mine. Jenter bryr seg ikke så mye om at de leser om en gutt, men det er ikke like enkelt andre veien. Jeg håper at alle barn kan identifisere seg med det jeg skriver om, sier hun.

Lag dine egne tegninger

Bøkene om Tom Gates er utelukkende basert på en skolegutts drodlebok, og Liz Pichon oppfordrer ofte leserne til å lage sine egne tegninger.

– Hvis man vil bli god til å tegne, må man tegne mye. Det er ingen vits i å bekymre seg for å gjøre feil. Ingenting er feil når man skribler, sier hun.

Hva liker du best: skrive eller tegne? – BEGGE DELER! Jeg klarer ikke skille mellom dem. Jeg tegner alle sidene i bøkene for hånd, også alle fonter. Jeg tenker veldig visuelt, så tegningene hjelper meg med å fortelle historien, og jeg har en egen font basert på håndskriften min. Den heter «Pichon font», sier hun.

Er blitt en stor barneboksuksess

Tom Gates har ikke bare tatt hjemlandet, England, med storm. Bøkene er oversatt til 33 språk og har gjort braksuksess i store deler av verden.

– Jeg skriver om hendelser som skjer i de fleste familier og på de fleste skoler. Jeg prøver å grave opp hva som fikk meg til å le da jeg var på Toms alder. Jeg tror ikke ting har forandret seg så mye, sier hun.

Kos dere! Jeg håper bøkene får dere til å humre.

Den store suksessen har kommet som en overraskelse på forfatteren.  – Jeg håpet jo at folk ville like bøkene, men jeg kunne ikke forestille meg at de vill bli så populære. Å tegne og skrive bøkene om Tom er det morsomste jeg gjør. Innimellom må jeg klype meg selv og minne meg selv på at dette er jobben min, sier hun.

– Er det noe du vil si til dine norske lesere? – Kos dere! Jeg håper bøkene får dere til å humre

Kjøp bøkene her

Familie, venner og lodne pelsdyr

Mr. Fullerman gir den spennende skoleoppgaven om å lage et slektstre! Tom er klar for å lære så mye som mulig om Gates-familien, vennene sine og et par lodne pelsdyr …

Så kort det var, livet

Sara Stridsberg er aktuell med romanen Kjærlighetens Antarktis. Da den ble lansert i Sverige, var det mange som ble påminnet om en sak som preget nyhetene i Sverige i lang tid: Drapet på Catrine da Costa. 

Tekst: Vegard Bye

Catrine da Costa ble sist sett i live pinseaften ved Kungsträdgården i Stockholm 10. juni 1984. Hun var prostituert og rusmisbruker. En måneds tid etterpå ble det funnet noen plastsekker med deler av en partert kropp i vannkanten ved Solna utenfor Stockholm, og kort tid etterpå dukket det ytterligere opp deler av samme kropp i noen sekker et stykke unna. Kroppen ble identifisert som den 27 år gamle da Costa. Hodet, kjønnsorgan, de indre organene og det ene brystet ble aldri funnet.

Styckmordsrättegången, som saken ble kalt, varte fra 1984-2012 og er en av de mest omtalte kriminalsakene i Sverige. Morderen ble aldri dømt, og saken endte opp som en såkalt cold case.

Denne brutale saken har også vært inspirasjonskilde til flere kunst – og popkulturelle verk, filmer, låter – i tillegg til podcaster, dokumentarer, bøker – ikke minst Millenniums-trilogien til Stieg Larsson. Og nå har muligens Sara Stridsberg hatt Catrine de Costa i tankene mens hun skrev Kjærlighetens Antarktis.

Stridsberg gir i romanen stemme til en ung, drept og partert kvinne – partert både fysisk og emosjonelt. Hun etterlater seg to barn, og har foreldre som lever videre. I romanen både overvåker hun dem, men forsøker også å komme seg fri fra minnene om dem og det livet hun har levd. Livet, som har vært preget av sorgen over en lillebror som druknet da hun var barn, om mannen hun elsket, om rusens numne trøst, om morskjærlighet, om håpet, om ensomheten og livet helt i randsonen av samfunnet. På denne måten utforsker hun også hva som blir igjen av et menneske når livet har tatt slutt.

Og selvfølgelig, med Stridsbergs vakre språk blir dette en leseopplevelse av de ytterst sjeldne. I et avsnitt i starten av boken, skildres en makaber handling slik:

Og nå skjærer han det som er igjen av kroppen min i sju deler og legger restene i to hvite kofferter. Hodet kaster han i dette avfallshullet som har en rosa spyliknende overflate. Det ligger ikke langt unna sjøen, en liten sti gjennom skogen, han har forberedt alt på et gammelt orienteringskart. Han står der en stund og ser ut over den seige boblende avfallshinnen før han slipper det forsiktig ned i møljen. Grønne og svarte fluer og skimrende øyenstikkere flyr i sikksakk over hinnen, og hodet mitt synker sakte til bunns, det er ikke så dypt, bare en liten meter. Det mørke håret står som en fallskjerm over hodet når det er i bevegelse og ingen kommer noen gang til å finne det, for det kommer til å etses raskt bort av syrene. Dette bildet dukker hele tiden opp igjen, håret mitt i vannet, hvordan det liksom streber oppover når hodet tar i bunnen, før det legger seg til rette. Og etterpå? Han følger stien tilbake. Solen er på vei ned på den andre siden av sjøen. Et stille regn faller over skogen. Jeg har alltid elsket regn. Alltid, så kort det var. Så kort det var, livet.

En svensk kritiker skrev at Stridsberg romantiserer døden, galskapen, elendigheten og det nedrigste, men hvis ikke litteraturen kan løfte det frem i lyset – hvem kan da gjøre det?

Kjøp boka her

Kjærlighetens antarktis av Sara Stridsberg

En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.

Sagt om boka

«Det er et språklig overskudd i boken som fyrer opp leseren med kraft og en tro på at denne romanen fort kan bli en av årets beste.»
– Stein Roll, Adresseavisen, terningkast 6

«… rystende lesning fra en av Skandinavias virkelig moderne fortellere, i et språk som framstår både mer raffinert og tilgjengelig enn tidligere.»
– Sindre Andersen, Klassekampen

«Gir de usynlige en stemme. (…) Forferdelig og vakker roman med særegen etisk tyngde. Mens jeg leser kan jeg ikke unngå å tenke at denne romanen, dypest sett, handler om hvor viktig kjærligheten i solidaritetens form er for oss mennesker. Uten den går vi oss vill.»
– Kjetil Røed, Vårt Land

Bli med inn i barnas lekeverden

Jeg sitter på gulvet sammen med barna. Det er første gang boken skal fremføres for publikum, og jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå. Kommer de til å skjønne hvem Lisa og Kaktusaurus Rex er? Jeg blar i boken, og viser frem tegningen av karakterene, og begynner å lese høyt.

Tekst: Trine Mangersnes

Med sjarm i blikket lister Lisa seg forbi pappa, som sover. Hun kan ikke vente med å feire bursdag. «Skynd deg», hvisker hun til bestevennen Kaktusaurus, for nå er det endelig bursdag! Selv om det er midt på natten.

Endelig kan jeg puste lettet ut, for barna følger med fra første sekund. De trenger ikke forklaring, som de voksne gjør. Barna går rett inn i leken. Alle skjønner at Lisa er en jente omtrent på deres alder, ingen spør hvem Kakusaurus er. De er fornøyd med informasjonen om at han er søskenbarnet til en drage, eller kanskje har en tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar som er en dinosaur. Kaktusaurus er en Kaktusaurus Rex, han er grønn og har piggene litt på utsiden. Og han er bestevennen til Lisa. Sånn er det.

I boka ser vi verden slik den fortoner seg for Lisa. Vi er inne i leken med henne. Både teksten og illustrasjonene har dette perspektivet; det er leken som framstilles, ikke virkeligheten.

Derfor har jeg tegnet at Lisa turner inn i sitt eget lekeunivers ikledd rosa sko og en blå kjole med gule stjerner på. Og gjennom leken omformes rommet til den virkeligheten Lisa og Kaktusaurus til enhver tid ønsker seg. Det er de som bestemmer! Ting kan være større eller gå fortere enn de gjør i virkeligheten. Perspektivet kan forvrenges og vris på. Bamser blir levende og får plutselig roller i leken. De kjefter og maser om plikt og rettferdighet, akkurat når Lisa og Kaktusaurus er travelt opptatt med å finne pakkene.

På denne måten oppdager, utforsker og lærer Lisa om tingene og verden rundt seg. For i leken er det plass til å uttrykke alle følelser – også sinne, skuffelse og frustrasjon.
For når både pakkene og godteriet er borte, blir ikke bursdagen som Lisa og Kaktusaurus hadde tenkt, og de blir nødt til å legge ut på jakt etter en godtesyk piñata, som ikke gir seg uten kamp.

På matta rundt meg sitter barna, og jeg tenker at de kjenner godt igjen det som skjer i leken, og alle følelsene man kan ha når man er liten og bare venter på at det endelig skal bli bursdag. Og jeg tror at også vi voksne kan huske gleden og magien i leken, om vi bare setter oss ned på gulvet og tenker oss litt godt om.

Følg Trine på Instagram: @trinemangersnes_childrensbooks

Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag midt på natten

I dag har Lisa bursdag, men pappa ligger fortsatt og sover. Det skulle han aldri ha gjort! For Lisa lister seg inn i stua, og der har Kaktusaurus Rex gjort alt klart til feiring midt på natten. Men de må jo ha pynt! Og kaker! Og godteri! Og gaver! Men hvor er gavene? Og hvem skal åpne dem? Og hva gjør en levende piñata i stua midt på natten? Når Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag, kan alt skje!

Dette er den første boka i den morsomme serien om den sjarmerende Lisa og hennes høyst levende venn Kaktusaurus Rex.

Kjøp Lisa og Kaktusaurus Rex her

Julehefte fra @renpoesi

Dette juleheftet er til alle dem som ikke fikk til kalendergavene i år heller. Til dem som brenner ribba, aldri helt finner takten, ble for full på julebordet igjen. Til dem som sitter alene med kjærlighetssorg eller bare skulle ønske jula snart var ferdig fordi ungene i år feirer julaften hos eksen. Kort sagt: Til alle dem som synes nettene kan bli litt for lange.

Av: Ellen Wisløff

For når alt skal være på topp, blir fallhøyden lett for stor. Det er ikke det at jeg ikke elsker jula. Jeg er egentlig den aller mest juleglade jeg vet om. Men jeg synes ikke alltid jula er så enkel, og i romjulen i fjor fyrte jeg av gårde en mail til Aschehoug om et noe annerledes julehefte.

Da det viste seg at Aschehoug-gjengen også likte ideen om et mollstemt julehefte, skjønte jeg at det er flere av oss; at jeg ikke er den eneste som iblant må gå på do og puste på julaften, eller som Gro Dahle skriver i det nydelige diktet «God jul til jula»:

Det snille, vennlige badet,
som står der og er et tilfluktsrom
for alle som trenger det,
et sted å puste,
et sted å gråte,
et sted å tørke øynene, pusse nesa
og rette seg opp.
Et sted å sitte og vente
til det verste er over.
For badet er alles venn.
For her har alle et rom.

De fleste tekstene i dette juleheftet er helt nye, men noen eldre favoritter måtte med. Noe er trist, en del ler jeg høyt av.

Og hvis juledrømmen krasjer for mye med livet sjæl, skal jeg tenke: Det er bare jul. Og så lar jeg støvet ligge, tenner et stearinlys, og leser Ruth Lillegravens tekst:

og så, trass alt det skitne og skakke
og skeive, vil det vere jul igjen
slik det blir jul til sist
uansett

GOD JUL!

Kjøp Ren Poesi julehefte her

Hvilke fortellinger skal du fortelle om din far?

Min far fnøs av farsdag. Det var noe handelsstanden hadde funnet på for å selge flere slips, sa han. Og min far brukte ikke slips. Likevel ble han blank i øynene hver farsdag. For da fortalte han om farfar.

Av: Lasse Gallefoss

Han fortalte om da farfar ble Norgesmester i roing fordi Fredrikstad roklubb manglet en åttende mann til båten. Om da han kjempet for Norge, først i Valdres i 1940, deretter i Milorg. Om maskingeværene han hadde i kjelleren i tilfelle russerne kom. Og han fortalte om alle hemmelighetene fra krigen farfar aldri fortalte. Om spørsmålene pappa angret på at han aldri stilte.

Men viktigere enn det, han fortalte om farfars hverdager. Om da han flyttet fra Sunnfjord til Kråkerøy som tiåring og ingen forsto et ord av det han sa. Om å bo på to rom og kjøkken på Majorstua, men alltid ha plass til familiebesøk fra Troms og Sunnfjord, selv når de besøkende ble i månedsvis.

Foto: Marion Mühlburger

Og jeg, som aldri hadde møtt farfar, følte at jeg kjente ham. For han levde videre i pappas fortellinger. Og fortellingene levde videre i meg. De skapte en interesse for historie som resulterte i debutromanen min, Krigernes fred. Derfor er boken dedisert til min far og farfar.
Pappa døde i fjor vår. Da var min eldste sønn 11 måneder. Den yngste var ennå ikke født.
På farsdagene som kommer skal jeg fortelle dem om pappa. Om da han tok mot til seg og gikk bort til farmor for første gang. Om da han trente fotballaget mitt og lot alle spille like mye, selv når vi tapte. Om butikkturene som varte i timevis fordi pappa skulle prate med alle kjente og halvkjente. Om hvordan han angret på at han hadde takket nei til å skrive lærebok fordi han hadde trodd han ikke var flink nok.

Om hvordan han alltid fikk meg til å føle meg flink nok.

For farsdag er ikke bare en dag for kakao på sengen og nye slips. Det er en anledning til å hedre fedrene, bestefedrene og oldeforeldrene. Til å fortelle historiene som får dem til å leve videre.

Foto: Vegard Dale Bergheim

Lasse Gallefoss (f. 1980) er fra Bergen. Han har bakgrunn som journalist og dokumentarfilmskaper, og har regissert flere dokumentarserier for NRK, bl.a. Flukt, som vant Gullruten 2017 for beste regi. Krigernes fred er hans første roman.

 

Krigernes fred av Lasse Gallefoss

Uansett hvilken side du står på, jobber du alene.

Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.

Kjøp Krigernes fred her