Superbitchene driter seg ut. Endelig.

Audhild Solberg deler sine beste råd for deg som vil skrive for barn og unge

[dropcap custom_class=»normal»]I[/dropcap]2014 kåret 10 000 skolelever Kampen mot superbitchene til årets beste bok. Superbitchene driter seg ut kom i fjor og allerede til høsten er det en ny bok om Anne Bea og Nils på trappene.

Siden Audhild debuterte med Kampen mot superbitchene, har det skjedd masse. – Det har vært en gigantisk opptur. Boka har fått så mange fine tilbakemeldinger og solgt mye mer enn jeg håpet på. Jeg har jo jobbet i forlagsbransjen selv og vet hvor vanskelig det er. Og jeg har møtt så mange. Lesere, bibliotekarer, lærere og bokhandlere. Det er rett og slett skikkelig, skikkelig hyggelig. Og så er jeg veldig glad for at boka er solgt til hele syv land, blant annet store markeder som Tyskland, Sverige og Frankrike – det er stor stas. I løpet av det siste året har hun snakket med en haug med femte-, sjette- og syvendeklassinger. Om Anne Bea. Om Nils. Og selvfølgelig om superbitchene.

 Ikke en Pollyanna-figur

– Anne Bea og Nils ligger fortsatt i bånnligaen i sjuende klasse. Men i Superbitchene driter seg ut blir superbitchene uvenner, og det gir dem kanskje litt armslag? – Ja. En av bitchene bestemmer seg for å detronisere den største bitchen av dem alle, Thea. Hele superbitchligaen går dermed opp i liminga. Da opplever resten av klassen en ny type samhold. Samtidig har Anne Bea og Nils blitt en del av en større gjeng.

Det var viktig for meg å skape en karakter som ikke er en engel.

– Vi er mange som heier på Anne Bea og verdens beste kompis, Nils. Anne Bea er smart og snill, men heldigvis ikke bare det. Det er kanskje derfor vi liker henne så godt? – Det var viktig for meg å skape en karakter som ikke er en engel. Anne Bea er ikke en Pollyanna-figur som går rundt og leker «være glad-leken». Hun er langt nede på rangstigen i klassen og vil nok gjøre ganske mye for å komme seg oppover. Hun oppfører seg for eksempel tidvis ganske kjipt mot Nils. Dette er Fluenes herre i syvendeklasserommet. Vi er alle redd for å være på bånn, det er menneskelig å ville ha folk under seg på rangstigen. Og så ønsker vi så intenst å bli en del av et fellesskap.

– Det å ha en venn som Nils må jo være et gullkort? – Ja! Nils er 100 % lojal. Han ville aldri ditchet Anne Bea, mens hun er mer i tvil om hva hun selv ville gjort. Og det til tross for at Nils har hatt det mye vanskeligere enn henne, med en psykisk syk mor og en fraværende far. Det er kanskje det at han har måttet ta så mye ansvar på hjemmebane, som gjør ham så omsorgsfull. Og Nils er utrolig viktig for Anne Bea. Sammen med ham kan hun være seg selv. På godt og vondt.

Jeg har inkludert flere kloke voksenpersoner i universet mitt. Det er viktig for barn å bli sett av minst én voksen.

Med hjelp av blant andre tante Mona tør Anne Bea og Nils å ta opp kampen mot superbitchene. – Jeg har inkludert flere kloke voksenpersoner i universet mitt. Det er viktig for barn å bli sett av minst én voksen. Og det er også viktig for dem å ha noen å være glad i. Tante Mona er en sånn person. En morsom, inkluderende voksen som er ærlig og tar Anne Bea og Nils på alvor. Hun gir dem noen verktøy i kampen mot superbitchene. Som å lære seg å slå tilbake. Bruke det man selv er god på. Tørre å gjøre det man egentlig vil.

 

God kontakt med min indre 12-åring

– «Det er som om Thea går i klassen min, men jeg vil ikke nevne navn,» skrev et av barna som stemte fram Kampen mot superbitchene som vinner av ARKs barnebokpris. Mange kjenner seg igjen når de leser boka. Ikke nødvendigvis i Anne Bea eller Thea, de fleste av oss har vel kanskje vært et sted midt imellom? – Mange kjenner seg igjen i klassedynamikken. Flere av jentene jeg har snakket med, har Johanne som sin favoritt. Hun er både snill og kul.

– Har du noen prøvelesere når du skriver bøkene dine? – I den første boka hadde jeg én leser på 11 år. Denne boka har flere barn lest på forhånd. Jeg ba dem blant annet kommentere språket og krysse av ord og uttrykk de ikke forsto. For eksempel hadde jeg brukt ordet «hurpebitch» i den første boka. Men der kom det et stort kryss, så da ble det «superbitch» i stedet. Samtidig har jeg god kontakt med min indre 12-åring. Jeg husker så mye fra den tiden. Jeg var liten av vekst, hadde rødt hår og fregner og følte meg ikke særlig kul. Det er lett for meg å bruke den følelsen når jeg skriver. Forelska var jeg også – det husker jeg veldig godt. Dagbøkene mine fra den tiden kommer godt med når jeg skriver om Anne Beas forelskelse i Magnus. Audhild lover mer nærkontakt med Magnus i Superbitchene driter seg ut. Men hun vil ikke røpe for mye.

Det å lese bøker kan gi en mulighet til å snakke om det som er vanskelig. – Jeg ønsker å få inn dybde og brodd i bøkene mine. Et sentralt tema i de to bøkene om Anne Bea, Nils og superbitchene er mobbing og det å våge å være seg selv, og jeg tenker at de kan passe fint i et undervisningsopplegg om mobbing. Temaet er pakket inn i humor, og jeg tror det er lurt. Det var slike bøker jeg selv likte å lese da jeg var på den alderen. Morsomme bøker som også hadde et budskap.

 

Det spøker for Superbitchene

Tredje boka om Anne Bea og Nils, Det spøker for superbitchene, kommer i august. – Det er Skam møter Ondskapens hotell, ler Audhild. Trettenårsdagen til Anne Bea nærmer seg med stormskritt, men først skal hele sjuende klasse på leirskole – på et nedlagt hotell høyt oppe på fjellet. Det blir en tur hun aldri kommer til å glemme …

Vi  gleder oss til en ny historie.