Muskler skal brukes til å løfte andre

Gudrun Skretting stakk av med ARKs barnebokpris for boka Anton og andre flokkdyr! Men hva ville Anton selv sagt, hvis han skulle sagt noen ord under dagens prisutdeling? Les Antons fine tale her!

Tekst: Anton Albertsen

Tusen takk! Så kult at denne prisen IKKE går til en superhelt! Men til en sånn som meg, en ganske ukul fyr med veldig store ører og veldig små muskler. En fyr som ikke akkurat er noen ekspert på livet (det tror jeg ikke at voksne er, heller).

Det er fint at man kan få en pris for å gå skikkelig på trynet. Det gjør nemlig alle i blant. Før man vet ordet av det danser man for eksempel ballett for hele skolen, med to appelsiner i bokseren. Eller blir jaget rundt på et kjøpesenter av en mann med en baguette.

Jeg kan love at man ikke føler seg som noen verdensmester akkurat da.

Men egentlig er jeg ikke sikker på om man trenger å være verdensmester hele tiden. Eller om det egentlig går an. Jeg tror det beste er å finne ut om man er bra nok, akkurat som man er. For da blir det kanskje ikke så viktig å sloss og konkurrere, finne ut hvem som er på topp eller hvem som er i bånn. Da skjønner vi kanskje bedre at muskler skal brukes til å løfte andre. Og så blir vi flinkere til å gjøre som elefantene: plassere de minste og svakeste innerst i flokken vår, for å passe best mulig på dem.

Jeg håper dere som har vært med på å gi prisen til denne boka, kan fortsette med å gi priser til folk som går på trynet, ikke bare i en bok, men i det virkelige livet også. En tommel opp og en klapp på skuldra til dem som har en dårlig dag. Det hadde vært fint.

I tillegg håper jeg dere leser masse bøker. Jeg tror nemlig at man blir ganske klok av det.

Beste hilsener,

Anton Albertsen