Mørk mester

«Det var mørkt i det hvite rommet da far drepte farmor. Carl var også der, men ham oppdaget de aldri. Det var om morgenen julaften, og det snødde litte gran, men en skikkelig hvit jul ble det ikke det året.» Slik åpner Ane Riels roman Harpiks. I dag fikk hun Gullkulen for beste oversatte krimroman i 2017. 

Les mer om boka

– Gullkulen er opprettet for å stimulere forlagene til å utgi kvalitetskrim, sier krimfestivalsjef Knut Gørvell. I dag mottok danske Ane Riel den høythengende prisen. Ane Riel ble nominert sammen med Malin Persson Giolito (Størst av alt), Peter May (Svarthuset), Joseph Knox (Sirenene) og Camilla Grebe (Når isen brister).

Sju år gamle Liv Haarder er fortellerstemmen i denne uhyggelig vakre thrilleren om en dysfunksjonell familie på vei mot avgrunnen. Liv vokser opp på en liten øy i Danmark med en far som hamstrer ting på nattlige tjuvtokter og en mor som er så tykk at hun ikke kommer seg opp av sengen. Boka skildrer en mørk, kaotisk verden hvor galskap er blitt normalitet og hvor primitive drifter råder fritt. Leseren trekkes inn allerede fra første setning. På mesterlig og troverdig vis, og med et tidvis lyrisk språk, skildrer Riel følelseslivet til en ung pike. Forfatteren kombinerer humor og grøss i en original og mørk fortelling. Den ligner ikke noe annet og sprenger sjangerens grenser, skriver juryen i sin uttalelse.

– Jeg er veldig stolt og veldig glad for denne prisen, sa Ane Riel. – Jeg trodde ikke at jeg hadde skrevet en kriminalroman, men jeg innrømmer at jeg var ganske spent på hvordan den endte da jeg satt og skrev. Takk til forlaget mitt, Aschehoug og oversetter Cecilie Winger som har gjort en utmerket jobb.

Tidligere har Ane Riel mottatt Glassnøkkelen for Harpiks. Riels debutroman, Slakteren i Liseleje, kommer på norsk i 2019. Denne ble kåret til Beste danske krimi/spenningsdebut.

 

Harpiks er et dystert, djevelsk og deilig drama om en dysfunksjonell familie.  – Merete Reinholdt, Berlingske

Ane Riel gir leseren gåsehud i en grotesk roman som er like vakker som den er mørk, og som det er vanskelig å glemme.  – Elin Brend Bjørhei, VG

Snikende dansk uhygge i besettende balansegang mellom omsorg og omsorgssvikt. – Pål Gerhard Olsen, Aftenposten