André Bjerkes ABC til besvær

Da André Bjerkes ABC kom ut i desember 1959, vakte den voldsom debatt. Den ble til og med tatt opp i Stortinget og erklært uønsket i skolene. Den burde forbys – fordi den var på riksmål. Tannlege Neumann anklaget Bjerke for å sabotere kampen mot tannråte og mot de tiltakende røykeuvaner hos barn og ungdom.

Av: Peter Normann Waage

Bjerke selv mente at debatten om ABC–en sto i en særstilling blant alle dem han hadde deltatt i – «ved sin karakter av suverent, opphøyet gravalvorlig Dusteforbund. Den ble innledet i nevnte forbunds organ, Dagbladet, 11/1–60 med en kampartikkel av tannlege H. Neumann, formann i Norsk Tannvern.»

Han anklaget Bjerke for å sabotere kampen mot tannråte hos barn: «Visste ikke Bjerke at det raffinerte sukkeret, slik det forekommer i de mest spaltbare kullhydrater som sukkerbiter, slikkerier i alle avskygninger, er tennenes fiende nummer én?» spurte tannlegen og siterte følgende vers:

H. Neumann refset også diktet «Dukkehuset»:

Var Bjerke også uvitende om «kampen mot de tiltakende røykeuvaner hos barn og ungdom?» spurte han igjen.

Bjerke svarte: «Man forstår hva tannlege Neumann mener. Så snart 7-åringen har lest ovenstående, vil barnet styrte ut til nærmeste tobakksbutikk, og bruke alle lommepengene på sigarillos.

Men verst er altså ABC–ens lettferdige forhold til spaltbare kullhydrater. Verset om «sukkerungen» var fra min side riktignok ment som en rettsskrivningsregle; det viser at ord vi uttaler med «o» kan skrives med «u». Og det inneholder vel nærmest en advarsel mot overdreven sukkerspisning; det fremheves jo at et for stort konsum av spaltbare kullhydrater kan medføre at benklærne revner.»

Om André Bjerke I kampens glede

Ved siden av å være lyriker, kriminalforfatter, gjendikter og vitenskapsteoretiker, var André Bjerke en skarp polemiker som bidro i etterkrigstidens store kulturdebatter. I 2018 er det hundre år siden han ble født.

Peter Normann Waages biografi tar for seg alle sider ved Bjerkes virksomhet. Fordi Bjerke var så tett på sin samtid, en samtid han ofte sto i opposisjon til, er boken også en kulturhistorie.

André Bjerke var en stilsikker språkkunstner fra han var helt ung, og et talentfullt, humørfylt og lekende menneske som har satt sitt preg på norsk litteratur. Poesien er blitt folkelesning, kriminalromanene tilhører det ypperste innen sjangeren i Norge, og han har gledet flere generasjoner av barn med sin ABC og sine morovers.

Denne første, omfattende biografien gir et levende bilde av både André Bjerke og den tiden han levde og virket i.