Da Alf møtte Alf

av

D

et var flaks for meg at Visens Venner hadde 20-årsjubileum den våren Fiine Antiquiteter kom ut, ellers hadde jeg ikke møtt Alf Prøysen så tidlig, skriver Alf Cranner i boken Fra Alf til Alf. Dette utdraget fra boken er fra da Alf møtte Alf for første gang. 

Tekst: Alf Cranner

Festen skulle holdes i selskapslokaler på Voksenåsen, mens seks medlemmer – jeg blant dem – var valgt til å opptre under Festspillene i Bergen. Festspillenes styre hadde invitert Visens Venner til å lage en ettermiddagskonsert i Engen kino; gjester fra foreningene i Sverige og Danmark skulle også delta og fløy direkte til Bergen. Vi, de utvalgte fra Norge, måtte møte opp på Fornebu og se etter lederen vår, Erik Bye.

Han var lett å få øye på i avgangshallen – et hode høyere enn folk flest – omgitt av musikere fra Kringkastningsorkesteret. Bye hadde bestemt at alle som ønsket det, skulle få synge til orkester. Med pomp og prakt skulle konserten i Engen kino kringkastes i radioen.

På vei mot Bye ble jeg stanset av en stemme:

«… og nå vil jeg hilse på deg

Det var noe kjent ved stemmen.

alf-crannerJeg snurret rundt og så rett på Alf Prøysen. Han sto blant visesangerne like innenfor inngangsdøra og rakte fram hånden da jeg nærmet meg. Vi hilste og jeg sa hva jeg het, men det visste han jo, sa han.

– Ja, for du er vel han som synger de fine folkevisene med refrenger som » Trø meg inkje for nære»?

Jeg nikket og mumlet et eller annet. Han kikket lurt på meg:

– Har du hørt den versjonen fra Oppdal der jenta synger «Trø itj ’tå mæ hælan»?

Som om han tenkte «hvordan tar du den, du med de Fiine Antiquitetene?»

Jeg skvatt litt, så forsto jeg at han satte meg på prøve. Var jeg snobben som syntes de høyverdige folkevisene var finere enn andre typer viser? Og ville jeg i så fall bli støtt av å høre en av det mer lavverdige slaget?

Men Prøysens replikk kom så innfult at jeg måtte le, og så lo han. En glad latter for to stemmer. Vi var venner.

Utdrag fra boken Fra Alf til Alf av Alf Cranner

 

Om boka fra Alf til Alf

Alf Cranner hadde akkurat gitt ut sin første viseplate da han traff visemesteren Alf Prøysen. Vennskapet mellom de to oppsto umiddelbart. Vennskapet utvikler seg fra lærergutt – mesterforhold til gjensidig, nært samarbeid og dyp respekt. I boken Fra Alf til Alf  inviterer Cranner leseren inn bak scenen, og boka gir leseren et unikt innblikk i Prøysens store menneskelighet, fra en av dem som stod ham aller nærest.

Her kan du kjøpe boka!

«Nært og fint om vennskapet med Prøysen. (…) Gjennom brevene er det ei bok som kaster et rikt bilde av Prøysen som menneske og visekunstner.», Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad