Kategori: Ungdom

Jeg forstår ikke konseptet gjeng

Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv. Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe. 

Alt dette forteller venninnegjengen henne, i omsorgsfulle ordelag, kun fordi de ønsker å hjelpe.
De mener det ikke går an å leve sånn som Weifa gjør. Man må følge noen regler – særlig hvis man er jente. Men er det nå så sikkert at det er Weifa som trenger hjelp?

Hun tar for seg påstand for påstand, og forklarer hvorfor venninnene tar feil og hvordan det egentlig er dem det er synd på.

Utdrag fra påstander om meg i tilfeldig rekkefølge av Liv Marit Weberg

Jeg forstår meg ikke på konseptet gjeng

Noen mennesker henger sammen og tenker at de er en del av et fellesskap. De er villige til å se bort fra egne behov og ønsker til gode for fellesskapet, og det aller viktigste er å ikke være alene. Selv synes jeg at andre mennesker ofte er en klamp om foten, og jeg skjønner ikke hva de har å gi meg som er så jævla viktig at jeg skal støtte dem i ett og alt, og det kan av enkelte bli oppfatta som illojalitet.

Da Annika dumpa en fyr fordi han var deprimert, og sa: «Jeg trenger noen som er i godt humør hele tida for at jeg skal være glad», syntes derfor både Tine K. og Tine S. at det var helt på sin plass, og Silje ville sagt det samme om hun ikke hadde vært på mobilen akkurat da, og Hanne ville sagt det samme om hun ikke hadde vært på do.

Jeg fikk selvfølgelig litt lyst til å skrike i trynet hennes, men den ene gangen jeg gjorde det, fungerte det dårlig, for hun mente at jeg spytta og jeg fikk mye kritikk for det i ettertid. Og jeg påpekte at det med spyttinga var en avsporing, men hele poenget med avsporinger er jo at man ikke skal snakke om det som faktisk er verdt å snakke om, så Annika fortsatte å snakke om spytt og hyperaktiv spyttproduksjon og ga meg mange, ifølge seg selv, gode tips for å gjøre noe med den.

Så jeg skreik ikke. Jeg sliter vanligvis ikke med depresjon og kunne sånn sett ikke snakke den deprimerte guttens sak utfra egen erfaring, men jeg sa at det i hvert fall måtte være godt for han å komme seg ut av en sånn toxic situasjon.
Annika så på meg. «Hvem sin side er du egentlig på?» sa hun.
«Hans», sa jeg.
Og det ble et stort problem.

Og litt seinere, da Siljes familie pussa opp hjemme, det var nemlig et par år siden sist, så det var på tide å bytte ut hele kjøkkenet og badet og generelt bare male litt og skaffe noen nye møbler, da var det blant annet noen malere som ikke gjorde jobben ordentlig. For foreldrene til Silje ønska selvfølgelig ikke å betale malerne så mye, de ville bare betale dem bitte litt, og svart, men de ville ha helt perfekt resultat, og det fikk de ikke.

Så Silje kom på skolen og var fryktelig provosert over de dårlige malerne, som blant annet hadde ødelagt den hvite veggen på rommet hennes så hvordan skulle hun sove om natta egentlig med skjolder på veggen? Og alle rista medfølende på hodet, for det eksisterte full enighet om at uansett hva man betaler for noe, må jobben gjøres helt perfekt, og Annika sa: «Så hva gjør dere da?»

Silje sa veslevoksent, som om familiens økonomi var hennes problem, at de selvfølgelig ikke kunne betale hele summen, så mora hennes hadde sagt fra til malerne om det, og da hadde de blitt sure, og de ville komme tilbake og fikse det så de kunne få hele summen, men nei, sa mora til Silje, det får være grenser for hvor lenge dere skal holde på, det er overhodet ikke aktuelt, vi betaler ikke, ha det.

Alle syntes det var en god løsning, og selvfølgelig skulle ikke malerne få lov til å komme tilbake og fikse det, for det handla ikke om penger eller gjerrighet på noen som helst måte, Siljes familie kunne jo selvfølgelig betale for seg, men det var en prinsippsak, og hvorfor skal folk egentlig få flere sjanser enn én, hvordan ville verden liksom sett ut da?
Alle var så provoserende enige at jeg gjespa litt for å markere kjedsomhet og prøvde å planlegge neste move. Til slutt kom jeg på en genistrek, og jeg sa: «Fransken i dag var dårlig ass.»

Alle ble helt stille, for fransklæreren min var mora til Annika, noe som tidvis var kleint, og vanligvis uttalte jeg meg ikke om graden av kjedsomhet i fransken, men denne gangen var det for en god sak.
«Det er bra jeg ikke betaler for å gå her», sa jeg, «for den fransktimen der var ikke verdt en krone.»

Så for å gjøre en kort historie kort, var de forutsigbart sure en liten stund, for Annika var personlig såra og var ikke enig i at mora hennes var en dårlig fransklærer og dessuten var det helt tydelig at det ikke er de samme reglene som gjelder for malere og lærere.
Det var nok også veldig tydelig for alle at jeg ikke på noen måte var på Annikas side, i noen ting, og det burde jo være helt legitimt, spør du meg.

Kjøp Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge her

Eventyrlig fra Aslak Dørum

Dronningen vender tilbake av Aslak Dørum er en eventyrlig spenningsroman om en modig jente.

Tekst: Aslak Dørum

Bakgrunnen for Dronningen vender tilbake, var at jeg hadde lyst til å skrive en ungdomsroman med handling fra maidagene i Norge 1945. Den turbulente tiden fra 8. mai til 7. juni, da størstedelen av befolkningen var jublende glade og lettet over at krigen endelig var over, mens andre ble utsatt for overgrep og hevnaksjoner for valg da hadde tatt under okkupasjonen.

Samtidig var freden skjør; over 300.000 tyske soldater var fremdeles i Norge, og det fantes ingen garantier for at de ville forlate landet fredelig. Jeg ville skrive en roman om spenningene som oppsto i dette vakuumet, beskrevet gjennom blikket til en ung jente som plutselig befinner seg midt i en opprivende fred.

Men da jeg begynte å skrive, merket jeg raskt at all den kollektive kunnskapen om andre verdenskrig, og alle sterke meninger om landssvikoppgjøret i Norge, var langt mer begrensende enn berikende. Derfor ble handlingen lagt til øya Vitinia, beliggende på et ikke navngitt sted i en ikke angitt tid. Hovedpersonen ble Flavia, en ung jente som opplever at familien blir anklaget for landsforræderi, og som må legge ut på en livsfarlig reise for å renvaske faren og moren.

Kjøp Dronningen vender tilbake her

Aslak Dørum er bassist i DumDum Boys. «En flåte av gull» (2013) var hans første bok. Oppfølgeren «Et hjerte av glass» kom i 2014 og «Et slott av sølv» kom i 2016. «Dronningen vender tilbake» er hans første bok for ungdom.

Det er ingen vei tilbake

Gisseldrama på bygdeskole. Tre gutter bryter seg inn på skolen der Katia og Madeleine øver i musikkrommet. Guttene har en plan, men de er også desperate. Les utdraget fra Dropout av Annette Münch.

Tre gutter bryter seg inn på skolen der Katia og Madeleine øver i musikkrommet. Guttene har en plan, men de er også desperate, og, viser det seg, ganske amatørmessige. De fem unge menneskene er innelukket i skolen, det blir intenst, klaustrofobisk og farlig. Gradvis får vi vite at den felles planen guttene har, er underordnet. De har alle sin egen agenda, som truer samarbeidet dem imellom.

Utdrag fra Dropout av Annette Münch

DANIEL KL. 21:06

Det er ingen vei tilbake

Døren til fyrrommet går opp med et seigt knirk. En innestengt lukt velter ut mot dem, luften smaker støv. Daniel føler seg frem med hånden på innsiden av veggen til han finner en bryter. Et par lysstoffrør blinker noen ganger før de slår seg på. Midt på det flekkete betonggulvet står pappesker som har revnet langs midten. Gulnede papirer har sklidd ut. Aluminiumsrør slynger seg under taket som feite, glinsende slanger, og ett av dem forsvinner ned i en rødmalt
tank på størrelse med et kjøleskap som sender jevn during gjennom rommet.
– Gå inn, kommanderer Daniel.

Katia kikker inn i rommet og nøler et øyeblikk. Så skritter hun over et par svarte permer og en stoffbylt. Bevegelsene er varsomme, som om hun forventer at gjenstandene når som helst kan sprette opp og bite henne i leggen. Beina er lange og solbrune. Han kan se konturen av lårene og en fast rumpe gjennom kjolestoffet. Hadde anledningen vært en hvilken som helst annen, hadde han nytt synet. Men ikke i kveld.
– Still deg innerst ved veggen, sier han kort.

Katia gjør som han sier. Hun blir stående foran veggen med armene i kors og stirre ut i ingenting. Daniel lukker døren bak dem. Det er ikke tid til redsel, nøling og usikkerhet. De neste minuttene må han følge planen til hver minste detalj. Han skyver eskene og permene unna med foten, lager en åpen plass på gulvet og lar bagen skli forsiktig av ryggen. Så setter han seg på huk og drar glidelåsen opp. Hvert sekund er verdifullt, men hvis han stresser, vil han gjøre feil og i verste fall ødelegge noe. Han tvinger seg til å pakke innholdet rolig ut og plasserer det på en smal furuhylle. En gammel lampeledning. En eggklokke, limpistol og en pakke med spiker…

Hjertet hamrer hardere i brystet etter hvert som gjenstandene kommer til syne. Snart står alt oppstilt på en lang rekke, som avventende soldater. Klare til å bygges sammen på akkurat den måten som vil forandre taket over dem til et eneste stort gap. Som vil blåse hull i alle veggene og rive døren av hengslene og sende den et sted langt borte i gangen. Daniel synes fortsatt det er merkelig å tenke på at gjenstandene hver for seg er like ufarlige som Lego-klosser. Men sammen kan de skape sjokkbølger kraftige nok til å knuse vindusrutene over hodet deres og sende sylskarpt glasskår hundrevis av meter. De siste månedene har alle gjentatt at han må hvile og ta tiden til hjelp. Da vil tankene og de vonde følelsene forsvinne, og han vil bli den han pleide å være igjen. Men det siste Daniel vil, er å bli den han var før. De har ikke hørt på ham. Eksplosjonen derimot, kan ingen ignorere.

Kjøp Dropout her

 

En innføring i lesemaraton

Går du rundt og tenker at du vil lese mer, men aldri har tid eller motivasjon? Eller kanskje du ikke har noen bokslukere blandt venner og familie som du kan diskutere bøker med? Da vil jeg gjerne introdusere deg til det geniale konseptet Read-a-thons.

Tekst: Julie Iversen

Enkelt oversatt er et read-a-thon et lesemaraton, og hvis du kan sette av en helg til å «maratone» tv-serier, burde vel det samme være mulig med lesing? Dette maratonet er kanskje lettere å gjennomføre hvis det er tusenvis over hele verden med på det samme, hvis du har folk på sosiale medier som heier på deg, eller hvis du til og med kan vinne premier for å delta.

Et slikt internationalt lesemaraton skjer flere ganger i måneden. Det finnes korte lesemaraton på 24 til 48 timer, og lengre som varer fra en uke til en måned.

Noen eksempler på lesemaraton:

  • Dewey’s 24-Hour Read-a-thon: Les mest mulig på 24 timer.
    Neste starter 20. oktober 2018.
  • 24 in 48: Les i totalt 24 timer, fordelt på 48 timer.
    Neste er 21.–22. juli 2018
  • Duodecathon: Temabasert leseutfordring som skjer en gang i måneden.
    Neste er 22.–28. juni 2018
  • #AYEARATHON: Temabasert leseutfordring som skjer en gang i måneden, fra første mandag hver måned.
    Neste er 4.–10. juni

Følg også Readathonnews på Twitter for inspirasjon.

Når du har funnet et read-a-thon du vil delta på, så er det bare å rydde kalenderen, gjøre klar snacksen og finne frem bøkene. Her kommer det også noen tips til hvordan gjøre denne leseopplevelsen best mulig.

Lag en plan:

Lag en plan for hva du vil lese. Er det et kort maraton kan det være lurt å velge et par korte bøker, men for lengre maraton kan det være greit med noen lengre bøker. Ved å ha forskjellige temaer eller formater kan det også bli lettere å lese flere bøker samtidig. Miks det opp ved å plukke opp en grafisk roman, som Hysj av Magnhild Winsnes. Selv om denne er rettet mot barn, kan alle sette pris på de prisvinnende tegningene og historien, eller litt populærvitenskap som Det første mysteret av Katharina Vestre, som er historien om deg før du ble født.

Poesi er også et godt eksempel på korte bøker, men hvis poesi ikke helt er din greie er Skitten Poesi en bra introduksjon til poesiens verden.

Er du på utkikk etter lengre bøker kan du plukke med deg romaner som Dødevaskeren av Sara Omar eller Macbeth av Jo Nesbø.

Lydbøker er også perfekte om du ønsker litt variasjon. Du kan du lese samtidig som du går tur med hunden, eller lager middag. Hva med å prøve Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood, for å friske opp minnet til sesong to av The Handmaid’s Tale.

Snacks:

Det er viktig å huske å spise, så hva med å finne frem den lydboken å gå ut å finne noe godt i naturen? Om våren kan du plukke litt Skvallerkål og lage din helt egne pesto, kanskje til en pasta, og om sommeren er det alltids deilig med litt markjordbær på brødskiven. Boken Plukk ville matvekster har mange andre gode tips for mat du kan plukke selv. For de som vil bli hjemme er altids sveler et raskt og godt alternativ, hvis du ikke skal slå på stortromma å bake horn. Her har Matminne frå mors kjøkken mange gode oppskrifter til både bakst, middager og dessert.

Hold oversikt:

Uansett hvilket lesemaraton du deltar på vil du gjerne ha litt oversikt over hvor mye du leser. Appen Bookly lar deg ta tiden du bruker på å lese, og hjelper deg til å gjøre lesing til en større del av hverdagen.


Goodreads er også et utmerket hjelpemiddel for alle leseglade mennesker. Her kan du legge inn bøker du har lest, vil lese eller for tiden leser og komme med jevnlige oppdateringer om hvor langt du har kommet med bøkene. Sett deg et mål for året eller delta i diskusjonstråer og grupper for alt fra bokklubber, leseklubber og forfattere.

Lesemaraton er en god måte å få lest mye, på kort tid, og gir deg virkelig en kick start på lesingen. Lykke til!

Konfirmasjonsgaver som åpner verden

Mai er konfirmasjonstid. Og konfirmasjon betyr fest og fine gaver. I våre øyne er den fineste konfirmasjonsgaven en god fortellinger som åpner opp for ny innsikt og refleksjon.

Som en prosjektil

Dette livet eller det neste av Demian Vitanza er en høyaktuell og sjelden bekjennelseshistorie, der norskpakistanske Tariq forteller om sin oppvekst, radikalisering og tiden som fremmedkriger i Syria.

Da Demian Vitanza hold skrivekurs i et norsk høysikkerhetsfengsel, møtte han en returnert fremmedkriger som ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder har Vitanza besøkt fengselet ukentlig og snakket med den innsatte i til sammen over hundre timer. Romanen er i hovedsak basert på den innsattes egen historie.

Ungdommen elsker Demian Vitanza
Hvorfor Dette livet eller det neste er en så sterk leseopplevelse 

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor.
– Juryen, Ungdommens kritikerpris

Om å høre til

Fire unge barndomsvenner fra den samme bygda – Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian – verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Hvilke krefter påvirker våre valg? Romanen handler om å vokse opp i, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg.

Helga Flatland regnes blant de fremste av unge norske fremadstormende forfattere. Hun har fått et stort publikum for måten hun beskriver menneskelige prosesser som sorg, tilknytning og oppbrudd på.

Storslått fortelling om biers og enkeltmenneskers betydning

William er en melankolsk biolog og frøhandler i England i 1852. Han setter seg fore å bygge en helt ny type bikube som skal gi både ham selv og hans barn ære og berømmelse. George er birøkter i USA i 2007 og kjemper i motbakke, men han håper sønnen kan bli gårdens redning. Tao arbeider med håndpollinering i et fremtidig Kina hvor biene har forsvunnet. Hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få en utdannelse og et bedre liv enn henne selv.

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.

Rått om unge mennesker på flukt

Aisha og Said er barnesoldatar, men greier å rømme frå leiren utanfor Mogadishu i Somalia. Seinare møter dei Isir, Aaliyah og Khadar som flyktar frå det same.

Dei fem bestemmer seg for å halde saman og prøve å komme seg til Europa. Men korleis overleve i ei verd der ingen vil ha ein? Med ingenting anna enn kvarandre startar dei på ei reise som fører dei frå telta i flyktningleirane til lastebilar gjennom ørkenen, frå brutalt fangenskap til bølgjene i Middelhavet.

Det handlar om dei som mistar alt og flyktar til ingenting, men òg om håp, samhald og vennskap. Kven er du når ingen veit kven du er?

I Fem stjerner går Lars Petter Sveen bak avisoverskriftane.

Poesiens kraft

Ellen Wisløff deler dikt som er skrevet i fjor, i år eller for 100 år siden i Mer ren poesi. Poetene er unge, eldre, punkere, psykologer. Men én ting har de til felles: evnen til å formulere fortettede kunstverk av ord. Poesi gjør verden litt nærere, litt lunere, litt mer ærlig og litt mer åpen, enten diktene er fandenivoldske, morsomme, ironiske eller varme.

Med sidespor som hovedspor

I serien Sidespor utgir vi litteratur som ikke befinner seg på litteraturens hovedgate. Som redaktør Asbjørn Øverås sier: Jeg har aldri likt meg på hovedveien, verken i bokstavelig eller i overført forstand. Gi meg bakevjer og smågater, stier som er så små at du går deg bort.

Gi meg små plateselskap, små forlag, små bryggerier og små restauranter, gi meg imprint og obskure serier på store forlag. Gi meg undergrupper og nerder, fanziner og små magasiner. Jeg er overbevist om at det finnes så ufattelig mye vi kan oppdage i alle krinker og kroker, bøker som ikke blir auksjonert bort for enorme summer, forfattere som kom til feil tid eller på feil sted, forfattere vi likte, men som så ble glemt.

Se alle utgivelser i serien her

Ungdommen elsker Demian Vitanza

Demian Vitanza fikk nylig Ungdommens Kritikerpris for boka "Dette livet eller det neste". Men hva er det som gjør at denne boka er en så sterk leseopplevelse?

Ungdommens kritikerpris er en av landets fineste litteraturpriser. I dag var det Demian Vitanza som stakk av med prisen for romanen Dette livet eller det neste. – Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor.

Syv juryklasser i videregående skole har de siste fire månedene lest og diskutert åtte norske skjønnlitterære bøker utgitt i 2017. Onsdag 14. mars kåret elevene vinneren av Ungdommens kritikerpris 2018.

– Jeg blir både glad og håpefull når dere har stemt frem denne boka, sa en tydelig rørt Demian Vitanza. – Der det går skeis, der er hovedpersonen i romanen egentlig på deres alder. Det er rørende og viktig fordi det gir meg tro på at dere vil se disse menneskene. Det finnes krefter som vil se verden i svart-hvitt og vil frata dem statsborgerskapet fordi de har tatt dette dumme valget. Ved å stemme frem denne boka, så viser dere at dere er villige til å gå lenger. Verden er kompleks. Den er vanskelig og det ser dere. Det gir meg masse, masse håp og glede.

Historisk enighet om vinneren

FRA JURYEN: De siste fire månedene har vi lest, debattert og diskutert de åtte nominerte bøkene som kom ut i fjor. Vi har jobbet veldig forskjellig, men også veldig grundig med dem. Noen klasser har laget podcaster om bøkene, andre har skrevet analyser og særemne, eller diskutert i grupper og i plenum. Vi kan trygt si at årets nominerte bøker har vært veldig interessante å lese og at de har engasjert mange, men i storjuryen så vi raskt at det var en historisk enighet om hvem som skulle vinne.

Mange interessante temaer har blitt belyst i årets bøker, og vi har sett mye bevissthet rundt form og på hvilken måte man tar opp temaer på. Årets vinner har både en unik og interessant form og mange spennende og viktige tema. Det var kombinasjonen av dette som gjorde at den hevet seg over de andre bøkene.

Årets vinner er en av flere bøker som ser på en annen side ved samfunnet enn den vi blir presentert for i media, og den gir et annet syn på et velkjent tema. Boken er dagsaktuell, har en politisk side og fikk oss til å tenke og reflektere lenge etter at vi var ferdig med å lese den.

Boka forteller en viktig historie på en menneskelig måte. Den tar oss med på en reise som omfatter et helt liv, fra en vanskelig oppvekst og det å mangle tilhørighet, til det å finne mening og fellesskap i religion. Forfatteren tar opp mange viktige og aktuelle temaer som innvandring og integrering, identitet, politikk, krig og terror, samt religion og kulturforskjeller.

Vi mener at dette er en utrolig viktig bok, både på grunn av temaene den belyser, men også på grunn av den nye vinklingen vi får. Boken gir et innblikk i hvordan en ung gutt formes av samfunnet, kulturen og religionen som omgir ham. Fremmedkrigeren gjøres mindre fremmed ved at vi får hans historie i hans eget muntlige språk. Fremmedkrigeren går fra å være et begrep i media om personer som tar ufattelige valg og gjør grusomme og uforståelige ting, til å bli et menneske vi kan føle med og forstå.

Boken er skrevet på en slik måte at man ikke trenger noen bakgrunnsinformasjon for å sette seg inn i historien.  Selv om den fokuserer mye på forståelse og går i dybden på kompliserte tema og hendelser er den lettlest. Det synes vi er imponerende. Alle lesere ble inkludert i opplevelsen av boken.

I tillegg til å belyse interessante tema synes vi romanen har en spennende og eksperimenterende form. Historien er basert på et virkelig liv, men det er tydelig at forfatteren har tatt mange kunstneriske valg underveis og bearbeidet stoffet på sin måte. Forfatteren bruker både virkeligheten og fiksjonen for å få fram fortellingen på en tankevekkende og gripende måte.

Årets vinnerbok er en bok for flere aldre, interesser og personligheter. Den har en treffende tittel og er både interessant, spennende og lærerik. Den er glimrende skrevet, dagsaktuell og seriøs, men har også en liten bit humor. Det er med glede vi kan fortelle dere at vinneren av Ungdommens kritikerpris 2018 er Demian Vitanza med romanen Dette livet eller det neste.

De nominerte:

Demian Vitanza: Dette livet eller det neste (Aschehoug)
Therese Tungen: Ein gong var dei ulvar (Aschehoug)
Olaug Nilssen: Tung tids tale (Samlaget)
Jan Kjærstad: Berge (Aschehoug)
Erlend O. Nødtvedt: Vestlandet (Aschehoug)
Øyvind Rimbereid: Lenis plassar (Gyldendal)
Lotta Elstad: Jeg nekter å tenke (Flamme)
Aina Villanger: Baugeids bok (Oktober)

Nominasjonsjuryen har bestått av litteraturkritikerne Eivind Myklebust, Birgitte Bjørnøy og Kristian Wikborg Wiese.

Årets juryklasser:

Akershus: Lillestrøm vgs. (STA)
Finnmark: Alta vgs. (Musikk og drama)
Møre og Romsdal: Kristiansund vgs. (TAF)
Oslo: Oslo By Steinerskole (Humanist, litteratur fordypning)
Sør-Trøndelag: Rissa vgs. (ST)
Telemark: Kragerø vgs. (Idrett)
Vest-Agder: Kristiansand Katedralskole Gimle (STF)

→ Les også: Østfoldungdommens kritikerpris gikk til Demian Vitanza

Fangirls: jeg fant boka vår!

Noen flere der ute som har brukt de sene nattetimer på å scrolle på Tumblr og Reddit, for å være med i diskusjoner om den siste doktoren, hvem Hermine burda ha gifta seg med og hvordan bygge vårt eget skap til Narnia? Vel: nå får vi ei ny bok å diskutere.

I Fandom skjer det vi alle håpa ville skje om vi bare stirra lenge nok på skjermen, eller leste boka lenge nok: hovedpersonene havner inne i favorittboka si! De går fra å være ungdommer på comic con til å kjempe for livet inne i boka Galgedansen.

Og ikke nok med det! I det de lander inne i dette parallelle universet greier de å skape nok oppstyr til at helten i Galgedansen stryker med. Nå må de utnytte sin kunnskap om historien til å komme seg ut av den, og potensielt redde dagen i samme slengen. Null press.

Fandom har alt. Humor, spenning, og kjærlighet. Boka er møtet mellom forventningene og virkeligheten, og som vi vet er det ikke alltid forventninger oppfylles. Noen ganger får vi oss en skikkelig virkelighetssjekk.

Bestill boka her