Kategori: Romaner & noveller

Årets sommerbøker

Sommerferien nærmer seg, og det betyr bare én ting: det er på tide å lage ei leseliste over årets sommerbøker. 

Sommerbøker skal gi gode opplevelser. De er bøkene du leser med familien omkring deg ved bassenget, eller i sofaen på hytta mens regnet øser ned. De kommer i alle sjangre og tykkelser, men det alle sommerbøker har til felles er at de er sentrale i sommerminnene våre.

«Det var den boka jeg leste den sommeren Astrid lærte å svømme», «det var den sommeren hvor vi endelig fikk tatt den turen til New York, og jeg leste hele flyturen».

Vi har funnet fram en rekke bøker, med ulike stemninger og historier. Plukk de som passer din sommerferie best. God lesesommer!

Strandkafeen av Lucy Diamond

Evie Flynn har alltid vært familiens sorte får. En drømmer uten store ambisiøse planer. Helt ulik sine perfekte søstre med sine perfekte barn og perfekte familier. Evie bor i London sammen med kjæresten Matthew. Han er en ryddige og organisert mann som får hennes rot til å virke verre og hennes manglende planer til å framstå enda mer svevende. Evie har ikke funnet en jobb hun trives med, så hun driver omkring i en rekke meningsløse vikariater.

Så dør plutselig hennes kjære tante Jo. Til familiens store overraskelse er det Evie som arver strandkafeen hennes i Cornwall. Evie må bestemme seg. Er det dette hun vil? Drive kafé og flytte til Cornwall? Hva så med kjæresten Matthew? Og hva med Ed, den kjekke sjarmerende stamgjesten som åpenbart har mye å skjule.

Les også: Strandkafeen: slik blir en bok til

Kjøp boka her

Tatovøren i Auschwitz

Kan man finne kjærlighet på et så brutalt og grusomt sted som i Auschwitz? Dette er en utrolig sterk historie, basert på virkelige hendelser.
Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.

Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan livet deres sammen begynte.

Kjøp boka her

Kniv av Jo Nesbø

Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

→ Les også: Knivskarp Nesbø på sitt beste

Kjøp boka her

Husbytte av Rebecca Fleet

Caroline og Francis avtaler å bytte sin småbyleilighet mot et hus i utkanten av London. De trenger en ferie, en mulighet til å finne tilbake til hverandre etter en periode hvor ekteskapet nesten har gått i stykker. Caroline har vært utro og Francis har slitt med psykisk sykdom.
Etter å ha installert seg i huset dukker det opp en nabo. En merkelig, innpåsliten ung dame. Spenningene mellom Caroline og Francis har ikke avtatt og naboens oppførsel gjør det heller ikke bedre.

Caroline oppdager små detaljer i huset som altfor tydelig peker på hennes fortid. Personen de har byttet med ser ut til å vite urovekkende mye om henne – og ser også ut til å kjenne hennes største hemmelighet.

Kjøp boka her

Minner om fremtiden av Siri Hustvedt

Den 63 år gamle forfatteren SH finner sin egen dagbok fra det året hun 23 år gammel flyttet til New York, direkte fra Minnesotas prærie. Det ble et skjellsettende år for den unge kvinnen der hun vandret rundt på Manhattan, fattig, sulten og med vid åpne sanser.
SH bor i en dårlig leilighet i et slitent strøk. Vegg i vegg bor Lucy Brite, en plaget kvinne. Fortelleren blir besatt av å finne ut hvem Lucy er og hva som er galt.

SH er ofte rasende – for ikke å bli sett, å bli tatt for gitt, å bli oversett, å bli fortalt hva som er riktig og galt – for jenter. Dette er, i beste Hustvedt-tradisjon, en feministisk roman. Men den er også full av kjærlighet

Kjøp boka her

Hvordan ser din stabel med sommerbøker ut? Del det med oss på Instagram med #sommerboka2019, så er du med i trekningen av en bokpakke.

Se alt, vær så snill

Friby-antologien "Å kysse en ørken. Å kysse en myr."

«Det har alltid plaget meg at sannheten ikke får plass i ett hjerte, i ett sinn, at sannheten er splintret. Det finnes mye av den, den er mangfoldig, og den er spredt rundt om i verden», sa den tidligere fribyforfatteren Svetlana Aleksijevitsj under nobelforedraget i 2015.

Tekst: Johanne Fronth-Nygren

Boka du holder i hånda er en samling sånne splinter. De er mangfoldige og kommer fra ulike steder. Lest sammen og opp mot hverandre, gir disse tekstene et bilde av verden i dag. Ikke et tabloid og entydig, men et sammensatt, sprikende, ofte vondt, ofte godt bilde. De tretten forfatterne som her presenteres på norsk har kun to ting til felles, og selv disse skjuler store forskjeller: De har alle opplevd å bli forfulgt i hjemlandet på grunn av det de skriver, og de har alle som følge av dette kommet til Norge som fribyforfattere. De er iranske, irakiske, eritreiske, libyske, bangladeshiske, aserbajdsjanske, syriske og tsjetsjenske forfattere – men de er også norske forfattere nå. Denne antologien er også en samling splinter av sannhet om Norge i dag.

Det er bare drøye sytti år siden Norge manglet ytringsfrihet. De eldste blant oss husker det fortsatt, for de yngre av oss er det en generasjon eller to unna. Selv vokste jeg opp med en far som hadde måttet flykte til Sverige da jobben med illegale aviser ble for farlig. Sensuren under krigen er del av den historien vi kan lese fribyforfatternes arbeid inn i. Under den tyske okkupasjonen fantes det ingen fri presse eller forlagsdrift. Usensurerte nyheter og litteratur ble skrevet og spredt i illegale aviser – og i eksil. Den gang, som nå, var sannheten splintret over landegrenser. Fra Storbritannia og Island skrev Nordahl Grieg til folket i det okkuperte hjemlandet, til ungdommen som ventet i Sverige, og til alle som kjempet i utlendighet. Han skrev om «smertens og fengslenes Norge» og den «angiverangst og terror» som er «verre enn brennende byer». Friheten ble først utgitt i Reykjavík i 1943. I diktet «På Tingvellir» skriver han om eksilet hos islendingene: «Dog, – var de utenfor krigen, gikk folkets sinn mot det fjerne / til hver som kjempet for frihet; og hjelp ga de aldri vår fiende. / Slik følte vi at vi møtte en fred som var ikke forgiftet.» 

Nå er det vår oppgave å la forfattere som søker tilflukt hos oss møte en fred som ikke er forgiftet. Her skal det være mulig å skrive om krig og undertrykkelse som denne gang foregår utenfor Norges grenser. Her skal det også være mulig å skrive om det hverdagslige, om kjærlighet, seksualitet, familieliv, kunst eller gudstro. Om hva man vil, i hvilken form man vil. Det er det som er ytringsfrihet.

Fribyene er ment å bidra til dette. I Norge ble ordningen opprettet på midten av 1990-tallet, og teller i dag sytten byer, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Byene forplikter seg til å være vertskap for en forfulgt skribent eller kunstner med eventuell familie i to år. Forfatteren får bolig og livsopphold, og fribyen skal legge til rette for at hun kan utøve yrket sitt. De norske fribyforfatterne kommer som kvoteflyktninger, og har rett til å bli boende i landet etter at den første toårsperioden er over. Så langt har over sytti forfattere fra mer enn tjue land kommet til Norge gjennom ordningen. Fra 2006 har de norske fribyene vært med i det internasjonale fribynettverket ICORN (International Cities of Refuge Network), som har sekretariat i Stavanger og består av mer enn sytti byer i Europa, Nord- og Sør-Amerika. Norsk PEN har siden starten fungert som rådgiver for de norske fribyene. Organisasjonen har i dag en egen fribykoordinator med ansvar for å følge opp forfatterne og bidra til at arbeidet deres blir formidlet til publikum.

Nordahl Griegs opplesninger i radiosendingene fra London samlet motstandsbevegelsen under krigen. Nå bidrar mange fribyforfattere til opposisjonen i hjemlandet via blogger, podcaster og sosiale medier. Kontakten mellom forfatterne og publikummet de har reist fra er fortsatt viktig. Men hva med publikummet de har kommet til? Den kontakten kan ikke oppstå uten oversettelse. Mange fribyforfattere lærer seg raskt norsk, for andre tar det lengre tid. Uansett er det vanskelig å få den språkfølelsen som trengs for å skrive litteratur på norsk. De fleste forfatterne fortsetter å skrive på morsmålet, og det er oftest et språk norske forlag ikke behersker. Forlagene leser engelsk og andre europeiske språk. Hos oversetterne er det mer variasjon, men ikke på langt nær nok. Resultatet har vært at fribyforfatterne i liten grad er blitt oversatt og lest av det norske publikummet. De har friheten til å skrive, men ikke friheten til å bli lest og delta i den litterære offentligheten de er omgitt av.

I 2015 organiserte Norsk PEN et verksted sammen med Norsk Oversetterforening på Kapittel-festivalen i Stavanger. Prosjektet fikk navnet «Tekst i flukt». Året etter tok oversetterforeningen over prosjektet og har drevet det siden. Hvert år møtes fire nye fribyforfattere og fire oversettere til samarbeid i to dager. Noen ganger må oversettelsene gå via engelsk, noen ganger direkte fra originalspråket. Tolker, ordbøker og nettsøk er til god hjelp, men det viktigste er møtet mellom forfatter og oversetter, som sammen snakker frem en norsk tekst på tvers av språkgrensene. Mange av oversettelsene du kan lese i denne boka har sin begynnelse i disse verkstedene. De er blitt lest opp for festivalpublikummet, men har ikke funnet et trykt hjem før nå.

Denne antologien, som Norsk PEN har tatt initiativ til i samarbeid med Aschehoug, viser noe av bredden hos fribyforfatterne. Det er likevel mange som ikke er representert. Fribyordningen har de senere årene inkludert musikere, karikaturtegnere og filmskapere. Dette er en skjønnlitterær utgivelse, som også betyr at bloggere og journalister ikke er med. Av de tretten som presenteres, er flesteparten poeter. Alle er distinkte stemmer, med ulike historier, fra forskjellige litterære tradisjoner. Utvalget er gjort med tanke på kontraster, overlappinger og helhet, med tanke på det Aleksijevitsj beskriver som den mangfoldige sannheten. Som leser bes du – med sluttlinjen fra et av Ahmedur Rashid Chowdhurys dikt – om å «se alt, vær så snill.»

Bli med på vårens store reading challenge

Her er bildene vi skal lese i vårens reading challenge

Seks uker, seks pocketbøker, en kjempefin bokpakke i premie. Bli med på vårens reading challenge.

Denne våren har vi plukket ut seks kjempegode pocketbøker, som du kan bli med å lese i løpet av seks uker. Her er det krim, underholdning og romaner – så alle burde finne minst ei bok de liker. Du velger selv hvor mange av bøkene du vil være med å lese.

For at det skal være enkelt å delta har vi laget en leseplan for hver bok, hvor det står hvor mye du må lese per dag. Noen bøker har et jevnt antall sider gjennom uka, noen varierer mer.

Slik deltar du i konkurransen:

For å være med i trekningen må du legge ut et bilde på Instagram av boka du leser, og tagge bildet med #acoreadingchallenge. 1 bilde = 1 lodd.

Etter seks uker kårer vi en vinner av vårens reading challenge som får en helt nydelig bokpakke tilsendt i posten. Scroll helt ned i artikkelen for å se hvilke bøker du kan vinne.

Vinneren kontaktes via direktemelding på Instagram i uke 27.

Følg @Aschehoug på Instagram for å holde deg oppdatert på challengen.

Her er bøkene vi skal lese

  • Uke 21: Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger
  • Uke 22: Dronen av Unni Lindell
  • Uke 23: Eleanor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman
  • Uke 24: Macbeth av Jo Nesbø
  • Uke 25: En kongelig affære av Gill Paul
  • Uke 26: Motiv X av Stefan Ahnhem

Kjøp/forhåndsbestill bøkene her
Alle leseplanene postes på Instagram gjennom de seks ukene med reading challenge. Eventuelle etterord er ikke inkludert i leseplanen.

Leseplan for Leksikon om lys og mørke (392 sider)

  • Mandag: Kapittel A til og med C (68 sider)
  • Tirsdag: Kapittel D til og med G (54 sider)
  • Onsdag: Kapittel H til og med K (76 sider)
  • Torsdag: Kapittel L til og med M (70 sider)
  • Fredag: Kapittel N til og med R (66 sider)
  • Lørdag: Kapittel S til og med U (27 sider)
  • Søndag: Kapittel V til og med Å (32 sider)

morsdagen

Leseplan for Dronen (376 sider)

  • Mandag: Kapittel 1 til og med 15 (59 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 16 til og med 31 (57 sider)
  • Onsdag: Kapittel 32 til og med 47 (52 sider)
  • Torsdag: Kapittel 48 til og med 63 (61 sider)
  • Fredag: Kapittel 64 til og med 78 (54 sider)
  • Lørdag: Kapittel 79 til og med 92 (55 sider)
  • Søndag: Kapittel 93 til og med 104 (36 sider)

Leseplan for Eleanor Oliphant har det helt fint (415 sider)

  • Mandag: Kapittel 1 til og med 7 (79 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 8 til og med 13 (72 sider)
  • Onsdag: Kapittel 14 til og med 20 (62 sider)
  • Torsdag: Kapittel 21 til og med 25 (55 sider)
  • Fredag: Kapittel 26 til og med 30 (40 sider)
  • Lørdag: Kapittel 30 til og med 34 (48 sider)
  • Søndag: Kapittel 35 til og med 41 (47 sider)

Oversatt av Cecilie Winger

Leseplan for Macbeth (573 sider)

  • Mandag: Kapittel 1 til og med 6 (117 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 7 til og med 13 (82 sider)
  • Onsdag: Kapittel 14 til og med 19 (77 sider)
  • Torsdag Kapittel 20 til og med 24 (67 sider)
  • Fredag: Kapittel 25 til og med 30 (74 sider)
  • Lørdag: Kapittel 31 til og med 37 (66 sider)
  • Søndag: Kapittel 38 til og med 44 (79 sider)

Leseplan for En kongelig affære (503 sider)

  • Mandag: Kapittel 1 til og med 10 (75 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 11 til og med 21 (86 sider)
  • Onsdag: Kapittel 22 til og med 29 (57 sider)
  • Torsdag: Kapittel 30 til og med 39 (70 sider)
  • Fredag: Kapittel 40 til og med 49 (65 sider)
  • Lørdag: Kapittel 50 til og med 61 (84 sider)
  • Søndag: Kapittel 62 til og med 72 (57 sider)

Oversatt av Bente Rannveig Hansen

Leseplan for Motiv X (572 sider)

  • Mandag: Prolog til og med kapittel 11 (80 sider)
  • Tirsdag: Kapittel 12 til og med 23 (82 sider)
  • Onsdag: Kapittel 24 til og med 37 (78 sider)
  • Torsdag: Kapittel 38 til og med 48 (80 sider)
  • Fredag: Kapittel 49 til og med 58 (81 sider)
  • Lørdag: 59 til og med 73 (86 sider)
  • Søndag: Kapittel 74 til og med 88 (81 sider)

Oversatt av Henning Kolstad

Dette kan du vinne:

  • Hengte hunder av Jens Henrik Jensen
  • Dødevaskeren av Sara Omar
  • Kinderwhore av Maria Kjos Fonn
  • Begynnelser av Carl Frode Tiller
  • Kvinner og barn først av Gill Paul
  • Sensommer av Anders de la Motte

Lykke til!

5 spørsmål med Klara Hveberg

Klara Hveberg debuterte med Lene din ensomhet langsomt mot min, våren 2019. Boken fikk strålende kritikker. Vi har stilt noen spørsmål til debutanten slik at du kan bli bedre kjent med henne.

Hva er den siste boka du har lest?

Jeg er akkurat ferdig med Naja Marie Aidts «Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake», en sterk, vakker og vond bok om sorg. I tillegg er den bygd opp på en måte som minner om noen matematiske figurer som kalles fraktaler. Det betyr at teksten er ganske fragmentert, og at det stadig dukker opp tekstbiter som gjentar seg med små variasjoner. For eksempel blir hendelsesforløpet gjentatt med stadige utvidelser, som om historien gradvis vokser frem etter hvert som hovedpersonen er i stand til å ta innover seg det forferdelige som har hendt. Jeg synes formen gjenspeiler innholdet på en utrolig fin måte. Det er som om den fragmenterte strukturen understreker hvordan både språket og tilværelsen truer med å bryte sammen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Jeg må vel nesten si Aurora-bøkene av Anne-Cath. Vestly, for det var de som vekket interessen min for litteratur da jeg var liten. Men det er mange bøker som har betydd mye for meg i ulike faser av livet. Jonas Wergeland-triologien av Jan Kjærstad vekket litteraturinteressen min på nytt etter at jeg i studietiden nesten bare hadde lest matematikkbøker. Og debutromanen til Kjersti Skomsvold ga meg lyst til å begynne å skrive selv.

Hva inspirerte deg til å skrive debutromanen din?

Jeg hadde lyst til å se om jeg kunne bruke matematikken på en litterær måte, både i innholdet og i oppbygningen av strukturen. Jeg hadde lenge vært fascinert av historien om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk. Spesielt var jeg fascinert av personligheten hennes, hvordan hun virket både altfor sterk og altfor skjør på samme tid. Men det føltes problematisk å skulle dikte fritt om en historisk person, så det var først da jeg fikk idéen om at jeg kunne la hovedpersonen Rakel være en slags kopi av Sofja i nåtiden, at det virkelig løsnet. For da kunne jeg dikte fritt. Og den ideen fikk jeg gjennom matematikken, gjennom fraktaler, for de består nettopp av flere kopier som speiler hverandre og gjentar seg med små variasjoner. I tillegg er boka bygget opp av mindre fragmenter på to-tre sider, som består av utvidede øyeblikk fra Rakels liv. Mye av utfordringen i arbeidet med romanen, var å få disse bitene til å spille sammen så det ble en helhetlig mosaikk.

Når begynte du å skrive?

Jeg har egentlig skrevet så lenge jeg kan huske. I barndommen og ungdomsårene ble det mest dikt, og jeg fikk publisert noen dikt i lokale aviser og blader. Men etter at jeg begynte å studere matematikk, forsvant på en måte skjønnlitteraturen ut av livet mitt. Så ble jeg syk og måtte gi opp jobben min som forsker på universitetet. Dagene føltes helt innholdsløse, og jeg måtte prøve å finne noe jeg kunne greie å gjøre selv om jeg var mye sengeliggende. På en måte var det altså sykdommen som gjorde at jeg fant tilbake til litteraturens verden. Jeg begynte å skrive for å gi meg selv et slags håp.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne boka?

Det aller vanskeligste var nok at jeg var syk og bare kunne skrive noen få setninger eller stikkord per dag. Sånn sett passet den fragmenterte strukturen perfekt. Jeg slet også lenge med den siste delen av romanen, for jeg ville at dette ikke bare skulle være en historie om kjærlighet, men også om ensomhet og om det å prøve å bruke kunsten til å skape seg en mening i tilværelsen. Men det var enklere for meg å skrive om kjærlighet enn om ensomhet, så jeg strevde mye med å få det mørke og det lyse til å være til stede i teksten samtidig. Det var også en utfordring å flette sammen de ulike trådene om Rakel, Sofja, kjærligheten, matematikken og musikken på en naturlig måte. Samtidig var det kanskje i denne delen av arbeidet jeg følte at jeg kunne dra mest nytte av å ha tatt en doktorgrad i matematikk. Da lærte jeg å forholde meg til et stort og komplekst materiale, og å elte og kna stoffet til det finner en form som får brikkene til å falle på plass. Det er en slags følelse av å skulle avdekke noe som allerede er der, som om stoffet egentlig har en form som du bare må oppdage.

Kjøp Lene din ensomhet langsomt mot min

Lene din ensomhet langsomt mot min

Rakel har aldri forstått hvordan man får venner. De beste vennene hennes er bokstavene, tallene og fantasivennen David. Dessuten har hun et stort talent for misforståelser. Der andre ser fergekryss på fjorden, ser hun fergekyss.

Når hun flytter til Oslo for å studere, møter hun matematikkprofessoren Jakob. Han arbeider med en roman om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk. Hun hadde et nært forhold til veilederen sin, og Rakel og Jakob innleder også et hemmelig kjærlighetsforhold.

Men Rakel blir syk, og fra sengen fabulerer hun om Sofjas liv. Kan Sofja hjelpe henne med å forstå seg selv og forholdet til verden og kjærligheten?

Lene din ensomhet langsomt mot min er en usedvanlig vakker, sår og morsom roman om å finne mening og sammenhenger akkurat når man trenger det.

En herlig historie om kjærlighetens mange aspekter og om søken etter skjønnhet i livet.
– Vigdis Moe Skarsten, Adresseavisen, terningkast 6

Denne knallsterke debutromanen gjør matte til musikk og livet til lyrikk. Bravo!
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Naturen til salgs

«Selv hovedstadsavisene skriver om det, jeg har lest artiklene igjen og igjen, kan ikke tro på ordene. De henter ut is fra breen, ren, hvit is fra Norge, og markedsfører den som det mest eksklusive man kan ha i drinken sin, et flytende mini-isfjell, omkranset av gyllen sprit, men ikke til norske kunder, nei, til dem som virkelig kan betale.» Sitatet er ikke hentet fra debatten om isbiter fra Svartisen, men fra romanen Blå av Maja Lunde.

Blå starter i en vestlandsk fjordarm med en isbre som stadig blir mindre. 67 år gamle Signe provoseres av at isbiter fra breen skal eksporteres til Dubai for å serveres i drinkene til rikfolk.

Les også: Maja Lunde frykter romanen hennes kan bli realitet

NRK melder at Svaice AS skal hente ut is fra Svartisen for å selge eksklusive isbiter til rike kunder og gourmetrestauranter over hele verden. Isbitene skal også selges til cruise- og underholdningsbransjen. Meløy kommune har støttet et forprosjekt med 380 000 kroner. Prosjektet har møtt mye motstand, men nylig snudde fylkesmannen og gir likevel grønt lys for Svaice. – Dette er ikke bare en isbit. Det er en opplevelse, et lite stykke Norge, sier Geir Olsen i Svaice til NRK. – Denne er 1000 år gammel, og har en fantastisk struktur med innkapslete bobler av luft og vann.

Maja Lunde er ikke like begeistret: –  Jeg leste om dette første gangen høsten 2015. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle ta det med i Blå, selv om det passet godt inn i handlingen. Det virket for langt ute at det føltes mer som fiksjon enn som virkelighet. Og flere av leserne mine påpekte det samme.  → Hør Maja Lunde i Østlandssendingen 

Om Blå

Selv om Signe er snart 70 år, lar hun seg ikke skremme av havet. Folk med motorsag skjærer i isen og transporterer den over hele kloden og Magnus – Signes store, men tapte kjærlighet – har godkjent prosjektet og er blant dem som tjener penger på galskapen. Alene seiler hun tilbake til hjembygda for å konfrontere mannen hun en gang elsket.

UTDRAG: Selv hovedstadsavisene skriver om det, jeg har lest artiklene igjen og igjen, kan ikke tro på ordene. De henter ut is fra breen, ren, hvit is fra Norge, og markedsfører den som det mest eksklusive man kan ha i drinken sin, et flytende mini-isfjell, omkranset av gyllen sprit, men ikke til norske kunder, nei, til dem som virkelig kan betale. Isen skal fraktes til ørkenlandene, oljesjeikens hjemsteder, og der skal den selges som om den var gull, hvitt gull, til de rikeste av de rike.

Det begynner å snø, en siste krampetrekning av vinter, aprils måte å peke nese på, da jeg klatrer mot fjellet. Små dammer av frossent vann på veien, kantet av krystaller, jeg setter foten mot den tynne overflateisen på en liten pytt, knuser den, hører den briste, men det er ikke morsomt lenger,
ikke som det var.

Jeg blir andpusten, det er bratt, og lenger enn jeg husket. Men endelig når jeg frem, endelig ser jeg breen, kjære, kjære Blåfonna.

Alle breer smelter, jeg vet det jo allerede, men likevel er det noe annet å se det. Jeg stanser, puster bare, isen ligger der fremdeles, men ikke der den pleide å være. Da jeg var liten, nådde breen nesten helt frem til fjellstupet hvor fossene forsvant ned, der hvor breen og fossene hang sammen. Men nå ligger breen høyt i dalsiden, det er langt, hundre meter, kanskje to hundre, mellom stupet og den blå tungen. Breen har beveget seg, som om den forsøker å komme seg unna, vekk fra menneskene.

Signes skjebne knyttes til den andre delen av fortellingen, historien om spanske David. David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

Godt nytt for klimasaken og for litteraturen

Maja Lundes nye roman er godt nytt for klimasaken og for litteraturen, skriver Marie Kleve i Dagbladet. Blå er den andre boken i klimakvartetten som starter med Bienes historie.

Verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt, viser global rapport. Biens historie går rett inn i dette skremmende scenariet. Les mer her.

I disse dager sitter Maja Lunde hjemme og jobber med sin tredje klimaroman. Den handler om utrydningstruede dyrearter.

Hør Maja Lunde selv fortelle om den nye boka her 

Kjøp Blå som e-bok her

Fem perfekte bøker for deg som lengter etter vår og sommer

Om alt annet i livet slår feil, så vet du i alle fall med ganske stor sikkerhet at knoppene på epletrærne kommer i mai, står det i Eplehagen av Marianne Storberg. Her har vi plukket ut fem perfekte bøker for dere som lengter etter lysere tider.

Bienes historie

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Gjennom fortellingene om William, George og Tao får vi innblikk i tre historier om bier, og menneskenes forhold til dem. Resultatet er en helt spesiell roman – en usedvanlig vellykket kombinasjon av det underholdende, det litterære og det viktige.

Bienes historie har nå vært på bestselgerlisten i Tyskland i et helt år.

Storslått fortelling om biers og enkeltmenneskers betydning.
– Marie L. Kleve, Dagbladet

Les mer

Hagen for små begynnelser

Fargerike Lili har glimt i øyet, hendene fulle og det hender det går en kule varmt i familien. En ettermiddag krangler hun med ektemannen Dan. I neste øyeblikk ser hun ham dø i en tragisk bilulykke rett utenfor kjøkkenvinduet. Lili legges inn på psykiatrisk avdeling.

Tre år senere har hun stablet på beina en tilværelse som barnebokillustratør, hun er mor til to små jenter og søster til skjønne, støttende Rachel. Hverdagen fungerer tilsynelatende normalt. Hvorfor kjenner hun seg da fanget i en endeløs sirkel av selvmedlidenhet og stress?

Så sender sjefen henne på et kurs i grønnsaksdyrking. Nye venner, nye opplevelser og kanskje til og med spirende kjærlighet; i hagen for små begynnelser er det noe som løsner og Lili kjenner at det kanskje finnes et nytt liv – uten Dan.

En morsom, sjarmerende og optimistisk historie om hvordan det er mulig å komme seg videre etter et grusomt tap; om hvordan jord, stiklinger og grønnsaker kan gi ny næring til et liv som tilsynelatende hadde visnet.

Les mer

Blomstenes hemmelige språk

Victoria har tilbrakt hele barndommen i forskjellige fosterfamilier og har aldri latt noen få komme nær innpå seg. Blomstene og deres betydning er blitt hennes måte å kommunisere med verden på. Som 18-åring bor hun i en liten avsidesliggende park i byen, der hun har skapt sin egen hemmelige hage.

En dag møter hun blomsterhandleren Renata som blir imponert over Victorias kunnskaper om blomsterspråket og evnen til å sette sammen vakre og talende buketter. Hun tar Victoria med til blomstermarkedet, der Victoria møter en mystisk ung mann som skal vise seg å ha forbindelse med fortiden hennes. Snart må Victoria ta et farlig valg – tør hun å satse alt for å finne lykken? Vanessa Diffenbaughs roman er en rørende og medrivende historie om kjærlighet, håp, frykt og ufravikelig vilje – og den gir et fascinerende innblikk i det viktorianske blomsterspråket.

Hvis du liker blomster, vil du elske denne boken. En vakker og velskrevet bok som dufter av roser, jasmin og lavendel.
– Bokinspirator Liv Gade, Brabok

Les mer

Gaven

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Anne har et sjeldent blikk for å stille riktig diagnose og helbrede sykdom på grunnlag av klarsynte iakktagelser og sunt folkevett og behandlingen besto av planter med helbredende kraft, magiske signeritualer blandet med folkelige, fornuftige råd.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Min tipptippoldemors historie er for meg en historie om sannhet. Om mulighetene som åpner seg når vi våger å stå ved oss selv. Men det er også en historie om de sterke, og kanskje glemte, kloke kvinnene som brukte sin visdom og sin kunnskap om naturen til å hjelpe.
Ellen Vahr om sin tipptipp oldemor, Anne Brannfjell.

Les mer

Eplehagen

Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem.

Om alt annet i livet slår feil, så vet du i alle fall med ganske stor sikkerhet at knoppene på epletrærne kommer i mai.
– Marianne Storberg

Les mer

Den andre kvinnen

Rosie lever lykkelig med familien sin i en liten by i Sør-England. Hun elsker sin mann og er stolt av de to jentene de har sammen. Dårlig økonomi og hverdagsutfordringer til tross – de har hverandre og kjærligheten. Tror hun.

En dag kommer mannen og sier at det er slutt. Han har truffet en annen. Den andre kvinnen er rik, pen og vellykket – alt Rosie opplever at hun selv ikke er. Rosies hjerte er knust. Hverdagen blir snudd opp ned, barna blir sendt hit og dit. Hun vokste selv opp uten en mor, og frykter nå for hvordan det skal gå med henne og barna.

Amanda Prowse er en internasjonal bestselgerforfatter som har skrevet 16 romaner, utgitt på en rekke språk. Den andre kvinnen er en av de som har ligget lengst på bestselgerlistene. Hun er en populær radio- og TV-personlighet i Storbritannia.

I drømmene gikk hun hånd i hånd med moren
– Amanda Prowse

Les mer

Når de minste tingene betyr mest

Verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt, viser global rapport. Maja Lundes kritikerroste roman, Biens historie, går rett inn i dette skremmende scenariet.

En omfattende rapport, den største av sitt slag, viser at verdens økosystemer står overfor en katastrofal kollaps, fordi insektene er i ferd med å bli utryddet.

Rapportens hovedkonklusjon er klar. Vi mennesker tar for mye plass, skriver NRK.

Om Bienes historie 

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.

Gjennom fortellingene om William, George og Tao får vi innblikk i tre historier om bier, og menneskenes forhold til dem. Resultatet er en helt spesiell roman – en usedvanlig vellykket kombinasjon av det underholdende, det litterære og det viktige.

Ebok – kun 49,-

Kjøp Bienes Historie her

Hva handler Bienes historie om?

De tre fortellerne i romanen lever i hver sin historiske epoke: Vi møter William i England i 1852, George i USA i 2007 og Tao i 2098, i et fremtidig Kina i en verden uten bier. Historiene veves sammen på en original og imponerende måte, men står sterkt hver for seg.

William Savage ønsker å gjøre det stort. Fra han var barn, har han elsket å studere insekter, og han fikk gå i lære som ung og lovende naturalist hos professor Rahm. Men under et foredrag for landsbyen kommer William i skade for å snakke om bienes genitalier, noe den gudfryktige lokalbefolkningen ikke tar pent imot. Skammen innhenter William, slik den har gjort så mange ganger før, og han blir frøhandler, ingen stor vitenskapsmann. Med kone, syv døtre og bare en eneste sønn, Edmund. Om William kunne vise ham at han er laget av noe mer …

George bor i Ohio med sin kone Emma. Sønnen Tom går på college. George er birøkter og har drevet gården i flere generasjoner. Han skjønner ikke helt hva Tom skal med universitetsutdannelse, alt han selv har trengt å kunne, har jo George lært på gården. Emma vil at de skal selge og tilbringe pensjonsårene i Florida. Men hva har vel George i Florida å gjøre? Han vil legge til rette for at sønnen kan ta over gården og føre arven videre. Hadde det bare ikke vært for de skumle ryktene som surrer, om bier som forsvinner.

Et fremtidsscenario

Hver dag jobber Tao tolv timer ute på marken. Håndpollinering er så å si den eneste jobben i dette dystre fremtidssamfunnet, menneskene må gjøre det arbeidet som biene gjorde før de forsvant. Det er en desperat kamp for holde liv i jorda, og seg selv. Da Tao var liten, var det ennå vanlig med noen års skolegang, men nå må barna ut og hjelpe til fra de er åtte år. Sønnen Wei-Wen er bare tre, og allerede blir han satt til å knytte tepper for å utvikle finmotorikken. Tao forsøker å lære ham å telle, å lese, hva enn som trengs for at han kanskje kan bli en av dem som unnslipper, en utvalgt, en leder. Men man må være forsiktig med hva man ønsker seg.

 Bienes historie er stort tenkt, men nært og varmt skrevet. Gjennom ulike språktoner og karakterer med forskjellig temperament, viser Lunde et stort spenn og en stor menneskelig innsikt. Om det ikke akkurat er noen feelgood-bok, er det i alle fall feel-bok. Bienes historie er en roman som beveger, som rører oss. Det er dette de gode bøkene gjør med oss: De utvider vår forståelse av menneskelivet, får oss til å se verden utenfor oss selv, og å se oss selv bedre.

En global roman

Bienes historie er en global roman. Responsen fra utlandet viser også at det er noe dypt menneskelig over den. Da Aschehougs rettighetssjef Even Råkil hadde med seg Bienes historie til bokmessen i London, ble den bokstavelig talt messens buzz, flere måneder før utgivelse. Allerede første dagen var den solgt til Tyskland, deretter fulgte Frankrike, Danmark, Nederland, Spania og Finland. Og flere har meldt sin interesse.

Det er et alvor bak Bienes historie, og det er kanskje også en av grunnene til at den virker så sterkt. Biedød er en av de store miljøkatastrofene i vår tid. Bare det siste året har det vært flere nedslående artikler om biedød, eller kubekollaps/colony collapse disorder (CCD). Biene står i fare for å forsvinne. I tillegg er ville arter av både bier og humler på retur.

Vi lever i en tid der individuelle valg ikke kan tenkes uten globale konsekvenser. Bienes historie er en roman som viser at vår tid er en tid for fellesskap, der de valgene vi tar, påvirker livet til de som kommer etter oss, og der verdens skjebne er avhengig at vi tenker større. Bienes historie kan tenkes som nyeksistensialistisk, i den dypeste betydningen av ordet. Våre individuelle valg, enten vi tar dem for oss selv eller våre nærmeste, får konsekvenser for så mange flere enn oss. Dette viser også Maja Lunde i sin roman. Vi må alle ta valg, men ikke bare tenke på oss selv når vi gjør det.

Og kanskje er det også derfor Bienes historie engasjerer så mange også, griper oss så sterkt. Biene minner oss om noe vi har så lett for å glemme, nemlig at vi tilhører den samme kuben.

Les andre bok i Klimakvartetten: Blå

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last.

2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

Kjøp Blå her