Kategori: Romaner & noveller

Den fantastiske og umulige ungdomstida

Toril Brekke er en forfatter som tar hele livet, med lengsel og lidelser, begjær og drømmer, absurditeter og komikk, på dypeste alvor, skriver NRK om Alle elsket moren din. I romanen møter vi Agathe for første gang, et forsømt barn som vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne. I Kobrahjerte er Agathe blitt 16 år og kan ikke bli voksen fort nok.

Alle elsket moren din

Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; å bli sett og passe inn.

«Hvem er faren min?» Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil.

Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.

… medrivande og høgst lesverdige forteljingar frå Oslo på 1900-talet. Brekke er ein forfattar som tek heile livet, med lengt og liding, begjær og draumar, absurditetar og komikk på djupaste alvor. Marta Norheim, Nrk

Denne minnevandringen i barndom på 50-tallet har kvaliteter ut over det Oslo-nostalgiske, bittersøte og rørende. Forfatteren klarer å overraske, skarpe stemmer legges til, og fortellingen om jenta Agathe veksler elegant mellom lyse og mollstemte partier.
Bok 365

Kjøp boka her


Kobrahjerte

Året er 1965. Agathe er 16 år og begynner på musikklinjen på Nissen, men er mest opptatt av å bli voksen fort. Hun vil forstå hvorfor moren fikk et barn hun ikke ønsket seg. Hvorfor kusinen Madeleine er så mismodig, selv om hun er forlovet med den vakre Ahn Jean. Og hvordan det er å være Inger, bestevenninnen som ble utsatt for overgrep da hun var tretten år. Nøkkelen til kunnskap må ligge i å miste dyden, tror Agathe, og hun leter etter en passende kandidat.

Agathe får raskt mer kjærlighetserfaring enn hun hadde tenkt seg. Med nyervervet kunnskap kaster hun seg både inn i Oslos utelivsmiljøer og de store politiske diskusjonene på midten av 60-tallet. Men får de nye, overveldende erfaringene Agathe til å forstå seg selv, moren og venninnene bedre?

Kobrahjerte er en frittstående oppfølger av Alle elsket moren din.

Kjøp boka her

La oss håpe på det beste

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Sitatet er hentet fra Carolina Setterwalls debutroman, La oss håpe på det beste. En besettende fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksel med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Kysset deg, fortalt deg hvor høyt jeg elsker deg, hvor lei jeg er meg for måten jeg har behandlet deg på de siste månedene. Isteden løfter jeg forsiktig katten ut av Ivans bæresele og slipper henne ned på gulvet. Sier at jeg tror at jeg går og legger meg hos Ivan. Jeg trenger ikke å forklare hvorfor, vi vet begge to at han snart kommer til å våkne og rope på meg, på melken i brystene mine. Du protesterer ikke. Med blikket fortsatt festet til dataskjermen lar du meg gå og jeg gjør det, jeg går, for aller siste gang går jeg fra deg. Jeg tror at vi skal ses i morgen tidlig. Det gjør vi ikke. Vi ses aldri mer.

La oss håpe på det beste er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten, foreldrerollen og samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.

Sagt om boka:

En bok man vil snakke om.
– Nina Lykke

Jeg har egentlig bare et ord igjen når jeg legger den fra meg: Takk!
– Expressen

Besettende lesning. En bok som tvinger seg på deg, umulig å motstå, vanskelig å sette på pause.
– Dagens Nyheter

Kjøp boka her

Om forfatteren:

Carolina Setterwall (1978) bor i Stockholm sammen med sin sønn. Hun har studert media og kommunikasjon i Uppsala, Stockholm og London og er utdannet kommunikatør. Setterwall har jobbet i musikk- og forlagsbransjen som redaktør og skribent. Sjekk ut Setterwalls blogg her.

Så kort det var, livet

Sara Stridsberg er aktuell med romanen Kjærlighetens Antarktis. Da den ble lansert i Sverige, var det mange som ble påminnet om en sak som preget nyhetene i Sverige i lang tid: Drapet på Catrine da Costa. 

Tekst: Vegard Bye

Catrine da Costa ble sist sett i live pinseaften ved Kungsträdgården i Stockholm 10. juni 1984. Hun var prostituert og rusmisbruker. En måneds tid etterpå ble det funnet noen plastsekker med deler av en partert kropp i vannkanten ved Solna utenfor Stockholm, og kort tid etterpå dukket det ytterligere opp deler av samme kropp i noen sekker et stykke unna. Kroppen ble identifisert som den 27 år gamle da Costa. Hodet, kjønnsorgan, de indre organene og det ene brystet ble aldri funnet.

Styckmordsrättegången, som saken ble kalt, varte fra 1984-2012 og er en av de mest omtalte kriminalsakene i Sverige. Morderen ble aldri dømt, og saken endte opp som en såkalt cold case.

Denne brutale saken har også vært inspirasjonskilde til flere kunst – og popkulturelle verk, filmer, låter – i tillegg til podcaster, dokumentarer, bøker – ikke minst Millenniums-trilogien til Stieg Larsson. Og nå har muligens Sara Stridsberg hatt Catrine de Costa i tankene mens hun skrev Kjærlighetens Antarktis.

Stridsberg gir i romanen stemme til en ung, drept og partert kvinne – partert både fysisk og emosjonelt. Hun etterlater seg to barn, og har foreldre som lever videre. I romanen både overvåker hun dem, men forsøker også å komme seg fri fra minnene om dem og det livet hun har levd. Livet, som har vært preget av sorgen over en lillebror som druknet da hun var barn, om mannen hun elsket, om rusens numne trøst, om morskjærlighet, om håpet, om ensomheten og livet helt i randsonen av samfunnet. På denne måten utforsker hun også hva som blir igjen av et menneske når livet har tatt slutt.

Og selvfølgelig, med Stridsbergs vakre språk blir dette en leseopplevelse av de ytterst sjeldne. I et avsnitt i starten av boken, skildres en makaber handling slik:

Og nå skjærer han det som er igjen av kroppen min i sju deler og legger restene i to hvite kofferter. Hodet kaster han i dette avfallshullet som har en rosa spyliknende overflate. Det ligger ikke langt unna sjøen, en liten sti gjennom skogen, han har forberedt alt på et gammelt orienteringskart. Han står der en stund og ser ut over den seige boblende avfallshinnen før han slipper det forsiktig ned i møljen. Grønne og svarte fluer og skimrende øyenstikkere flyr i sikksakk over hinnen, og hodet mitt synker sakte til bunns, det er ikke så dypt, bare en liten meter. Det mørke håret står som en fallskjerm over hodet når det er i bevegelse og ingen kommer noen gang til å finne det, for det kommer til å etses raskt bort av syrene. Dette bildet dukker hele tiden opp igjen, håret mitt i vannet, hvordan det liksom streber oppover når hodet tar i bunnen, før det legger seg til rette. Og etterpå? Han følger stien tilbake. Solen er på vei ned på den andre siden av sjøen. Et stille regn faller over skogen. Jeg har alltid elsket regn. Alltid, så kort det var. Så kort det var, livet.

En svensk kritiker skrev at Stridsberg romantiserer døden, galskapen, elendigheten og det nedrigste, men hvis ikke litteraturen kan løfte det frem i lyset – hvem kan da gjøre det?

Kjøp boka her

Kjærlighetens antarktis av Sara Stridsberg

En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.

Sagt om boka

«Det er et språklig overskudd i boken som fyrer opp leseren med kraft og en tro på at denne romanen fort kan bli en av årets beste.»
– Stein Roll, Adresseavisen, terningkast 6

«… rystende lesning fra en av Skandinavias virkelig moderne fortellere, i et språk som framstår både mer raffinert og tilgjengelig enn tidligere.»
– Sindre Andersen, Klassekampen

«Gir de usynlige en stemme. (…) Forferdelig og vakker roman med særegen etisk tyngde. Mens jeg leser kan jeg ikke unngå å tenke at denne romanen, dypest sett, handler om hvor viktig kjærligheten i solidaritetens form er for oss mennesker. Uten den går vi oss vill.»
– Kjetil Røed, Vårt Land

Slanke bøker i januar

Lesing er intervalltrening for hjernen, sa Liv Gulbrandsen under åpningen av Bokåret 2019. Er du interessert i en rask leseformstigning, så har vi noen knallgode lesetips. Og du rekker å lese alle i januar. Snakk om å lede på verden.

Ankomst av Gøhril Gabrielsen

En forsker skal overvintre ved et fuglefjell lengst nord i Norge. Hun er nylig blitt separert, datteren bor hos eksmannen, og hun venter på sin nye elsker. Etter hvert blir det klart at forskningsoppholdet også er en flukt. Hvem har hun egentlig overlatt datteren til? Og hvorfor kommer ikke elskeren?

Ankomst er en intens roman om utsatthet. Om å søke en forutsigbar virkelighet, men oppleve nærværet av nye, foruroligende krefter i og utenfor seg selv.

Å lese Ankomst er å tre inn i et utrygt rom. Den navnløse hovedpersonen oppholder seg i en hytte lengst nord i landet, milevis fra folk. Landskapet rundt er øde, vilt og vidt, og selv er hun lukket inne i fantasier, lidenskaper og drømmer. → Les hva redaktøren skriver om Ankomst 

Kjøp boka her

Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen

Dette er en kjærlighetshistorie av i dag, en fortelling om et moderne samliv. Den handler om Timmy og Jon og livet de har sammen. Alt går bra, inntil det plutselig ikke går lenger, hva var det som hendte? Romanen undersøker om det er mulig å forstå hva som skjer når noen slutter å elske hverandre. Om det er mulig å forstå kjærligheten og hva den gjør med oss.

Jon forsøker å se seg selv og forholdet gjennom Timmy, slik han tenker seg at hun kan ha opplevd det. Slik blir dette en fortelling om innlevelse, om hva et langvarig kjærlighetsforhold er og kan være, og om de største forhåpninger vi har til oss selv og hverandre. Historie om et ekteskap ble blant annet nominert til Nordisk Råds litteraturpris og P2-lytternes romanpris.

Mer kan en ikke be om fra en roman: at den får leseren til å reflektere over eget liv. Med Historie om et ekteskap har Geir Gulliksen fått det til igjen.
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad

Kjøp boka her


Kvinne ser på menn som ser på kvinner av Siri Hustvedt

Det er umulig å se verden som før etter å ha lest Siri Hustvedts engasjerte og engasjerende, sterkt anbefalte, essays om kunst, kjønn og sinn, skriver Dagsavisen om essaysamling Kvinne ser på menn som ser på kvinner. Samlingen handler om kunst, kjønnskamp og identitet.
De elleve livlige essayene i samlingen bærer preg av den karakteristiske personlige grunntonen vi finner i alt Hustvedt skriver, og vi kjenner igjen forfatterens lidenskap for kunst, humaniora og vitenskap. Les første essayet gratis her

Kjøp boka her

 

13 bøker du kanskje gikk glipp av i 2018

Vi nærmer oss slutten på nok et bokår. Herlighet så fort det går. Mange bøker blir lest bredt og får masse oppmerksomhet, mens andre går mer under radaren. De er allikevel gode bøker som fortjener å bli lest, og vi har funnet fram til noen av dem vi skulle ønske enda flere fikk lese. 

Romaner

Jeg har mer jeg vet du vil like av Marte Magnusdotter Solem

Silje har flytta fram og tilbake mellom foreldrene siden hun var liten og har måttet tilpasse seg to ulike hjem. Nå har hun omsider blitt voksen og opplever sin første store forelskelse i Eirik. Med ham forestiller hun seg at hun kan bli den hun ønsker å være. Hun tar ham med til familiens sommerhus og tror de skal ha noen dager helt for seg selv. Men etter ett døgn kommer faren med ny kone, barn og svoger. En rekke anstrengende, morsomme og såre situasjoner utspiller seg fortløpende i noen intense sommerdøgn. Ingenting blir slik Silje planla, og gradvis svekkes forestillingen om at hun kan frigjøre seg fra den rollen hun alltid har hatt.

Kjøp «Jeg har mer jeg vet du vil like» her

Natt av Edgar Hilsenrath

«Noen ganger så han et lik liggende i søla og tenkte : det var uflaks, gutten
min. Han tenkte det uten å føle annet enn en slags triumf uten glede : av å
kunne si at det ikke var han som lå der.» Sånn er livet i ghettoen. En syns
ikke synd på folk i denne boka, en verken gråter eller ber. Setningene er
korte og scenene ubarmhjertige og korthugde.

«Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side.»
– Bokas redaktør.

«Storslagen roman om en jødisk odysse gjennom krigens helvete. Endelig er hovedverket til den tyske kultforfatteren Edgar Hilsenrath ute på norsk.»
– Fredrik Wandrup, Dagbladet, terningkast 6

Kjøp Natt her

De fortapte av Adelheid Seyfarth

Tredje bok om menneskene i Svullrya-samfunnet i dypeste Finnskogen tett på grensen mot Sverige. En fraflyttingsbygd preget av arbeidsledighet og langpendling og med familien Langberget i sentrum av handlingen. Pendleren og anleggsarbeideren Robert Langberget er skilt fra Siw, og bor hjemme hos moren Maren-Anna. Han lever i fattigdom, og tar strøjobber for svarte penger og skyter elg og ulv, men i denne boka er det Siw som er hovedpersonen. Akkurat når Siw Langberget er i ferd med å forstå at slike som henne ikke er noe verdt i vår tid finner hun en svart mann i skogen. Siw er arbeidsledig og ubemidlet og tør ikke lenger stole på noe annet enn ukas horoskop. Likevel bestemmer hun seg for å redde mannen.

«Den norske hillbillykulturens forfatter. Der Kjell Aukrust hadde Flåklypa og Levi Henriksen har Skogli har Adelheid Seyfarth finnskogbygda Svullrya. «De fortapte» er tredje bok fra det som begynner å bli et komplett univers.
– Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv

Kjøp «De fortapte» her
 

Steinauge av Oda Malmin

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt.

Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell.

«Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet (…) Malmin innleiar boka med eit sitat av den største Jæren-forfattaren av alle, Arne Garborg. Men den kontante stilen i dei nynorske setningane hennar og den knappe, men poetiske måten å vise indre stemningar på, får meg også til å tenkje på Olav Duun.»
– Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet

Kjøp «Steinauge» her
 

Den gamle av Erling Kittelsen

Den gamle føler han skal dø og at han har mistet noen ualminnelige evner. I ¿dødsøyeblikket¿ skjer det noe, og den gamle lever videre både med sine vanlige og uvanlige sider.
Den fortellende jeg-stemmen er en tidligere narkoman, som den gamle tok seg av en gang.
Fabelen Den gamle står alene, likevel gir den nøkler til andre av Erling Kittelsens tidligere fabler, hans poesi, dramaer og samtaler med gammelt mytestoff.
Fabelen kommer fra oss selv, sier Erling Kittelsen. Alt dette fins her. Å mangle noe er like viktig som å ha noe; det å miste, sette i pant, gi fra seg er like viktig som heltens evner.

Erling Kittelsen har fått mange priser og utmerkelser langt utover Norges grenser.

Kjøp «Den gamle» her
 

Livet i luftene av Arild Vange

«Livet i luftene» er en original og annerledes fortelling, biografi og poetikk. Vi møter en talefør svarttrost, og gjennom ham og andre fugler synges fem ulike anefortellinger fram. Anene springer tilbake til fem tyske forfattere og tenkere fra 1700-tallets opplysningstid og romantikk. Vi får kjennskap til bruddstykker av deres liv, men aller mest kommer vi i kontakt med deres tanker om kunst og litteratur.

Parallelt løper fortellingen til Clara Wieck (1819-1896). Hun skriver om sitt liv som pianovirtuos, komponist og om livet med Robert Schumann, som var far til hennes åtte barn.

Bruddstykker av forfatterbiografier og fuglebøker blir satt sammen til en helhet av fiksjon og faksjon. Samtidig flettes det inn nyoversettelser av tyskspråklige tekster, blant annet fra Robert Walser, Robert Musil og Heinrich von Kleist.

Kjøp «Livet i luftene» her
 

Poesi

Farvel alle hemmeligheter av Helene Guåker

Hva vil det si å være feminist i dag? Er det at mannen deep throater en dildo for å kjenne på hvordan kvinnen har det? At kvinnen gjør og fører seg som en mann, hva nå det egentlig innebærer? Og hva skjedde med kvinnesolidariteten fra 70-tallet? Med hardtslående, rytmiske, uromantiske, aggressive, humoristiske, ironiske og sårbare dikt stiller Helene Guåker alle disse spørsmålene, og utforsker på uredd vis samfunnets forventninger til hvordan kvinner skal oppleve sex, og om det fortsatt eksisterer «sømmelighetskoder» i språket.

Underveis kommer tanker om kroppen: den som aldri skal bli eldre. Om barn: kvinnekroppen som har kort utløpsdato. Om dating: det mekaniske ved måten vi finner hverandre. Om seksualitet: forventning, porno, grensesetting. Og om kjærlighet: den som dukker opp når man minst venter det.

Farvel alle hemmeligheter er en modig lyrikksamling som borer i temaer som er brennaktuelle i vår tid.

«Rått, godt og pågående. Med sitt røffe språk understreker diktene hvordan det har blitt en helt annen åpenhet om det som tidligere ikke kunne snakkes om. Og det er nettopp denne åpenheten som er styrken ved boka.»
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad

Kjøp «Farvel alle hemmeligheter» her
 

Det er berre eit spørsmål om tid av Eldrid Lunden

Dialog har alltid vore eit sentralt motiv hos Eldrid Lunden. I «Det er berre eit spørsmål om tid» møter vi ei rekke samtalepartnarar, frå neolittiske relieff og Seneca d.y. til eit knippe forfattarar i nyare tid. Tekstane kombinerer uventa synsvinkel med intenst nærvær på ein måte som er typisk for dette forfattarskapet – kanskje klårare og meir effektivt enn nokon gong tidlegare.

«Dette er ein meister i arbeid.»
– Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen

Kjøp «Det er berre eit spørsmål om tid» her
 

Tidslys av Helge Torvund

TIDSLYS er nettopp det – dikt om tida sitt lys. Om samspelet mellom desse grunnleggjande elementa i kvardagen. Samtidig er det ei bok om livsalvoret. Det har vorte sagt om Helge Torvund at han skreiv mindful poesi lenge før omgrepet vart introdusert her i landet. Også i denne samlinga er ei slik vaken merksemd sentral.

Lesaren får leva med i det å vakna på Jæren eller i Yorkshire, og i det å velja livet, – igjen og igjen. I dikt fulle av ro, – og av uro. Dikt med pågangsmot – og avmakt.
Fleire dikt er studiar nettopp i det som er i live; dyr, plantar og ikkje minst poeten sjølv. Kvardagssyn og søndagssansingar, tidsoppleving og lyserfaring.

Vel har dei fleste åra kome og gått, men våren er jammen frekk nok til å dukka opp her på ny. Ja, ja, kva gjer vel det? Poeten er jo ennå i live – i livet. Alt det som spelar seg kring han og i han, i moll og i dur.

«Ein kan lese Tidslys som ein lyrisk freistnad på å drive det umoglege sin kunst. (…) Ein finn så mykje her. Ein finn glede, sorg og innlysande, enkle vers som dette: «å kunne letta / og la tyngda falla».
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid

Kjøp «Tidslys» her
 

Melanin blekere enn hvitemiddel av Sumaya Jirde Ali

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.

Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg – eller kanskje meg? Eller oss begge?
Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Kjøp «Melanin blekere enn hvitemiddel» her

HU av Aasne Linnestå

HU er en diktsyklus, der de tre delene (Opphav / Sorgtavler / Oppløpen) er gjennomsyra av nettopp HU; jentungen og jenta. HU er en frittgående og egenrådig karakter som fyrer opp sidene med sin intense tilstedeværelse i verden, på godt og vondt.

Diktsyklusen gjennomstrømmes av de landskapene som omgir og borer seg inn i denne jentekarakteren; gress og fjell, vidde og trær, myrer og brådjupe innlandssjøer.
Alle landskapene speiler også de emosjonelle berg- og dalbanene jenta, eller jentungen eller Hu, utsettes for eller setter seg selv i.

Fortid flettes til nåtid, og midt i den pulserende tidsstrømmen inntreffer også døden, og med den de utfordringene små og store mennesker kommer til å møte i løpet av et liv.
Det er mange iboende krefter i HU, i jenta og jentungen. Hu trekker seg tilbake, trekker seg opp, tar seg til rette når det trengs.
Kanskje finnes det en konstant oppdrift i HU, ei kraft som i liten grad lar seg overstyre av andre.

Kjøp «HU» her
 

Fra virkeligheten

Operasjon Gamma av Ståle Økland

I 2017 beordrer politimesteren i Oslo en operasjon for å knuse et brutal kriminelt miljø som bevæpner seg, selger narkotika, kidnapper folk og tjener penger på illegal gambling. Gjengen bak kriminaliteten har forbindelser til mafiaen på Balkan. Den innerste kjernen står med mer enn 200 uoppgjorte saker.

Politiet foretar massive arrestasjoner, beslaglegger penger, narkotika og våpen, men strever med å få tak i bakmennene. Så blir en ung mann skutt på Holmlia.
Hvordan kan et slikt miljø vokse frem i fredelige Norge? Forfatteren fulgte politiets Operasjon Gamma som flue på veggen i et år. Han trenger bak politiets avmålte kommentarer og møter de kriminelle ansikt til ansikt. Det ble en reise dypt ned i Oslos kriminelle underverden der penger, makt og hevn utgjør hverdagen.

Kjøp «Operasjon Gamma» her
 

Skogens historie av Reidar Müller

Skogen dekker en tredjedel av landet vårt. I uminnelige tider har vi høstet av den – og ikke minst byr skogen på rekreasjon og ro. Shinrin-yoku, kaller japanerne det – å bade i skogsluft. Men hvor godt kjenner vi egentlig skogen? Når oppstod den, og hvordan har den utviklet seg? Hvor kommer de fra, de utallige artene, kjente og ukjente, som hører hjemme der? Og hvordan fungerer skogen som økosystem?

Forfatteren av denne boken setter seg et mål: Han vil utforske skogens historie, dens betydning som livsmiljø for planter og dyr, og dens plass i menneskenes forestillingsverden. I folketroen har skogen vært hjem for mystiske, overnaturlige vesener, og rovdyrene vekker fremdeles frykt og fascinasjon. Det gjelder ikke minst ulven. Av erfarne skogsfolk lærer forfatteren, den ellers nøkterne naturforskeren Reidar Müller, å spore ulv, og hos ham blir fascinasjonen til en besettelse. Til slutt blir han stående alene ute i villmarka og ule etter gråbein. Får han svar?

«Medrivende og spenningsfylt om skogen.»
– Arne Dvergsdal, Dagbladet, terningkast 5

Kjøp «Skogens historie» her
 

Årets beste bok!

Leksikon om lys og mørke er årets beste bok, mener landets bokhandlere. – Det er en svært personlig bok, og dessverre, en roman med en stadig mer aktuell klangbunn, også i vår tid, for fortiden finnes fremdeles, sa Simon Stranger under utdelingen av Bokhandlerprisen.

– Du er en modig forfatter, sa statssekretær Frida Blomgren da hun overrakte prisen. – Aller modigst er du når du skriver om det nære i det store. Med Leksikon om lys og mørke lykkes du med å gi oss noe nytt – både litterært og historisk.

Leksikon om lys og mørke har fått fantastiske anmeldelser: Oppsiktsvekkende vellykket (VG), Fulltreffer om smerte og tilgivelse (Dagbladet), Mesterlig og grufullt (Adresseavisen) – se anmeldelsene her. Romanen er hittil solgt til 11 land.

Om arbeidet med Leksikon om lys og mørke

Kjære bokhandlere

En stor takk til alle dere som jobber i bokhandlere! Fra Bokhuset i Tromsø, til Ark i Egersund. Fra Norli i Universitetsgata til Tanum i Bergen, og alle dere andre, på små og store steder over hele landet!

At dere har valgt Leksikon om lys og mørke som vinner av årets bokhandelpris, i konkurranse med alle årets bøker, gjør meg selvfølgelig svært rørt, og veldig, veldig takknemlig.

I en tid hvor lesing blir utfordret fra flere hold, er det godt å se hvor sterk bokhandelen fremdeles står i Norge, og hvor mange kvalitetsbokhandlere som finnes. Uten alle dere, som hvert år pløyer gjennom bunker av bøker, som møter lesere og forsøker å finne riktig bok til riktig leser, ville tekstene mine aldri nådd ut. Takk!

Det første yrket jeg ønsket å bli, var forfatter, og lesingen og skrivingen har vært noe av det kjæreste jeg har hatt, helt fra barndommen av, for litteraturen har en egen kvalitet som ikke finnes noe annet sted. Som Schopenhauer sa:  «Å lese er som å tenke med et annet menneskes hode.»

En stor takk til Aschehoug, som allerede fra første stund har utvist en så enorm entusiasme for manuset til «Leksikon om lys og mørke»

Det er spesielt hyggelig å få prisen for denne romanen, som ikke bare er et prosjekt jeg har jobbet mye med rent formmessig, men som også er en svært personlig bok, og dessverre, en roman med en stadig mer aktuell klangbunn, også i vår tid, for fortiden finnes fremdeles.

Fremdeles finnes det folk som vil forenkle tilværelsen ved å dele inn mennesker i kategorier. Som vil se forbi det personlige, det unike ved hvert enkeltindivid, og gjøre dem om til grupper.

For å si det med ordene til en av hovedpersonene i romanen, Gerson Komissar, som var oldefaren til mine to barn: «Vi er ikke jøder. Vi er mennesker.»

Hatet mot minoriteter gikk dessverre ikke opp i røyk i pipene i konsentrasjonsleirene. Det ble ikke bombet vekk, og kan det heller ikke, for denne frykten for det fremmede, og denne hangen til forenkling, den ligger latent i oss alle. O for ordene.

Med ordene skapes verdensbilder. Forestillinger som til syvende og sist fører til handling. Gjennom trangen til å skape skiller mellom oss og dem, dannes grunnlaget for vold. Enten i liten skala, som i en skolegård, eller i stor skala, som i Bosnia, Rwanda, Auschwitz. Det er vårt ansvar å gjenkjenne dette mørket, både i oss selv og i kulturen.

En stor takk til Komissarene, min kones familie, som har delt sine historier. En særlig takk til Rikke, Grete og Jannicke, som generøst har delt av sine minner, tanker, følelser, bilder. Som har hjulpet å meg å løfte fortidens hendelser ut av glemselen, og skrive om dem. Som det står i Talmud, dør vi mennesker to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å slå. Den andre er når navnet vårt sies for siste gang. Med denne romanen forlenges noen få av de livene som krigen avsluttet.

Hvorfor skriver jeg? Fordi det å trekke meg tilbake fra verden, på merkelig vis er den måten jeg kan være mest tilstede.

Hvorfor leser vi? Fordi det å lese er å få muligheten til å tenke med et annet menneskes hode. Fordi det å lese, er å unnslippe seg selv, unnslippe ensomheten som lurer under ethvert menneskes liv, og innse at vi aldri er alene. Vi leser fordi litteraturen er et sted der vi kan møtes, på tvers av tid og rom. Et sted der vi blir minnet på det vi hadde glemt at vi visste. Et sted der alt av menneskelig erfaring finnes. Et sted der ingenting av det menneskelige er fremmed. Et sted der vi får anledning til å vokse, til å utvides, advares.

Iblant skulle jeg ønske at jeg kunne reise gjennom tid og rom, og at jeg kunne gripe fatt i meg selv i de øyeblikkene der alt har virket håpløst, og at jeg kunne vise livet slik det er nå. Takk!

En stor takk til alle dere som vier tiden til å formidle bøker, både i forlag, i bokhandlere og i bibliotekene. Og til alle dere som har stemt på Leksikon om lys og mørke. Alle dere som har latt dere berøre og begeistre: Hundre, tusen takk!

– Simon

Om Leksikon om lys og mørke

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Kjøp Leksikon om lys og mørke her

Våre favorittsitater fra Eleanor Oliphant har det helt fint

Fra første til siste side var jeg fullstendig besatt av Eleanor Oliphant har det helt fint. Jeg kan ikke huske sist jeg falt så pladask for en karakter, hvordan jeg hele tida heiet på henne – og bare ønsket at hun skulle få et godt liv. Jeg ville bare ta Eleanor under mine vinger, og bli den venninna som ringer for å sjekke om det går greit med henne, potteplanten og huskatten.

Eleanor Oliphant har det helt fint er en utrolig sitatvennlig bok. Den er fullspekket av morsomme setninger og avsnitt, klokskap og til tider noe litt tungt. Jeg husker jeg satt i sofaen hjemme hos mamma da jeg leste den første gang, og jeg måtte stadig lese høyt for henne – så vi begge kunne le til vi begynte å grine, også var det tilbake til boka – med nesa først.

Her er våre favorittsitater fra Eleanor Oliphant har det helt fint

«Jeg har alltid satt stor ære i å klare meg alene. Jeg er en uovertruffen overlever – jeg er Eleanor Oliphant. Jeg trenger ingen andre – det finnes ikke noe tomrom i livet mitt, ingen puslespillbit som mangler. Jeg er en selvstendig enhet.»

«Hvis noen spør deg hvordan du har det så er det meningen at du skal svare HELT FINT. Det er ikke meningen at du skal si at du gråt deg i søvn i går kveld fordi du ikke hadde snakket med noe menneske på to hele dager. FINT skal du svare.»

«Et filosofisk spørsmål: Hvis det faller et tre i skogen og det ikke er noen i nærheten som kan høre det, lager det da noen lyd? Og hvis en kvinne som er fullstendig alene innimellom snakker med en potteplante, er hun da helt sprø? Jeg er sikker på at det er helt vanlig å snakke med seg selv nå og da. Det er ikke slik at jeg forventer noe svar. Jeg er fullt og helt oppmerksom på at Polly er en potteplante.»

«Man kan aldri skrive inn for mye hund i en bok.»

«Det fantes tydeligvis ikke noe Eleanor-formet sosialt hull der jeg kunne passe inn.»

«Etter noen sekunder fikk jeg svar: 😃
Kommunikasjon i det tjueførste århundret. Jeg frykter for nasjonens lese- og skrivekunnskaper.»

«Telefonen min ringer ikke ofte – jeg hopper høyt når den gjør det – og det er vanligvis folk som spør om jeg er blitt lurt til å kjøpe en lånebeskyttelsesforsikring. Jeg hvisker jeg veit hvor du bor til dem, og legger veldig, veldig stille på røret.»

«Noen anger trengte man rett og slett å ha et snilt menneske i nærheten når man skulle gjøre vanskelige ting.»

«Selv om det er bra å prøve nye ting og ha et åpent sinn, er det også ekstremt viktig å forbli tro mot den du egentlig er.»

«Det eneste som i siste instans betyr noe, er dette: Jeg overlevde.»

Eleanor Oliphant har det helt fint

Eleanor Oliphant lever et enkelt liv. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg. Eleanor Oliphant er lykkelig. Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse.
Bortsett fra, kanskje, alt.

Kjøp Eleanor Oliphant har det helt fint her

Fullkommen feelgood (…) Både når boka får meg til å snøfte høyt av latter og når den får meg til å gråte, skjer det uten at jeg føler meg manipulert. Rett og slett et perfekt blandingsforhold mellom komedie og tragedie.
– Maria Årolilja Rø, Adresseavisen, terningkast 6

Mørkt, morsomt og medrivende om ensomhet …
– Trine Saugestad Hatlen, VG, terningkast 5

Vellykket sorgmunter tristesse (…) en trist og øm bok om ensomhet, som også er frisk og festlig.
– Mari Grydeland, Aftenposten