Kategori: Romaner & noveller

Forfatternes sommerbøker

Sommerferie må kunne regnes som en høytid for oss bokelskere. Flere uker med sammenhengende fri byr på dagevis med bøker og lesing. Vekk med mail, mas og meldinger – og inn med side opp og side ned med ord og nye historier. Her er bokanbefalinger fra noen av våre mange dyktige forfattere.

Hilde Rød-Larsen

Lista over sommerbøker er lang, men jeg skal åpne ferien med Hemingways «Garden of Eden», som er full av sol og saltvann ved den franske rivieraen. Dette er en bok som kom ut lenge etter hans død, og som ikke er regnet blant hans beste, men jeg har lest den flere ganger og elsket den hver gang. Nå er det tjue år siden sist, og jeg er spent på om den fortsatt funker for meg.

Hilde debuterer med boka Sommertid 9. august.

Mona Grivi Norman

Pappaen min ga meg en velbrukt utgave av denne boka da jeg var 15 år, og jeg husker at jeg elsket eventyret, spenningen og de etiske dilemmaene. Hvordan bør et samfunn behandle sine skyldige? Og hvordan finner en uskyldig dømt livsvilje og styrke til å kjempe videre? I sommer gleder jeg meg til å lese boka igjen med 20 år eldre øyne.

Mona har skrevet to bøker om Dyrehagedetektivene. Tredje bok kommer til høsten.

→ Les også: Ny detektivserie for barn

Ellen Vahr

I sommer skal jeg lese «Minner om fremtiden» av Siri Hustvedt. Jeg har lenge vært fascinert av Siri Hustvedt som forfatter og av hennes tanker om kvinner i kunsten. Denne gangen skriver hun om minner og hvordan de kan påvirke oss. Den unge kvinnen som flytter til New York med forfatterdrømmer, og den eldre, modne kvinnen som ser tilbake på sitt eget, unge selv. Jeg gleder meg til å ha god tid til å dykke ned i denne romanen.

Ellen Vahr kommer med boka Miss Marie i september.

Jan Kjærstad

I sommer skal jeg lese en helt spesiell bok. Danske Gyldendal ga nylig ut en 950 siders bok med et utvalg av Inger Christensens etterlatte papirer, Verden ønsker at se sig selv. Det er Marie Silkeberg og Peter Borum som står for utvalget. I denne skattkisten – for en gangs skyld er ordet dekkende – finner man dikt, prosa, utkast, håndskrevne forsøk, plantegninger, skisser. Jeg har beundret Inger Christensen helt fra jeg begynte å lese, og jeg gleder meg som et barn – for en gangs skyld er uttrykket dekkende – til å rote rundt i denne kisten med ord. Ord satt sammen som bare Inger Christensen kan sette ord sammen.

Jan Kjærstad kommer med ny roman, Mr. Woolf, i oktober.

Helga Feiring

I sommer skal jeg lese Tre kvinner av Robert Musil. Denne gleder jeg meg til å ta med i parken og lese i sola. Jeg har ikke lest noe av Musil tidligere, og hva er vel mer perfekt enn å bruke en solfylt sommerdag til å møte en ny forfatter? Det er alltid like spennende å gå inn et nytt språklig univers, oppdage nye innfallsvinkler og nye fortellinger. Og som en bonus har boka et helt nydelig omslag!

Helga Feiring debuterer med romanen Delt Omsorg 2. august.

Les også: Om skrivingen av Delt omsorg

Aasne Linnestå

I sommer skal jeg blant annet lese Siri Hustvedts Minner om framtiden. Er såvidt i gang, og romanen kjennes duggfrisk og velopplagt, allerede fra første side av.

Aasne kommer med romanen Johannas Åpenbaringer i august.

Elin Hansson

I sommer skal jeg lese Sommeren 80 av Marguerite Duras. Hun er en av mine favoritt-forfattere, men akkurat denne boka har jeg ikke lest. Det er passe korte tekster, som får tankene til å fly under solhatten.

Elin debuterte med boka Blyanthjerte våren 2019.

Les også: Fri din indre gamlis

Katharina Vestre

I sommer skal jeg lese debutromanen til Klara Hveberg: Lene din ensomhet langsomt mot min. Har nettopp begynt, og allerede blitt betatt av hvordan hun fletter matematikk sammen med kjærlighet og musikk. Det er så fint! Når en roman får deg til å slå opp fraktaler på Wikipedia og drømme om å ta noen flere mattekurs, da er det et godt tegn synes jeg.
Katharina har skrevet boka Det første mysteriet – historien om deg før du ble født.

Hør podcastepisoden med Katharina her.

Bobbie Peers

Camino Island av John Grisham: Denne har jeg tjustarta på og er snart ferdig. Gøy bok om det å stjele bøker. Får nesten lyst til å begynne å samle på sjeldne bøker selv og flytte til Camino Island etter å ha lest denne.
Da Vinci-koden av Dan Brown: fordi det er lenge siden jeg leste den og fordi jeg skriver om koder selv.
Unni Lindell: Denne leser jeg fordi jeg synes droner er fryktelig skumle og fordi Unni liker bildene mine på Instagram.

Bobbie Peers kommer med femte bok om William Wenton til høsten.

Les også: Les deg opp på bøkene av Bobbie Peers

Ellen Wisløff

«Jeg elsker Ingvild Lothes dikt, nå er hun ute med Havfruehjerte – en poetisk punktroman om kjærlighet, vold og sorg – som har fått knallgode anmeldelser. Hun sendte den i posten, og heldigvis rakk jeg å få boka i postkassa samme dag som jeg reiste til Denia. Så her sitter jeg nå og leser sakte under solhatten, kun avbrutt av lett bading i Middelhavet. Et lite tips på tampen er Ingvilds superfine diktsamling med den nydelige tittelen «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt?».»

Ellen Wisløff har gitt ut bøkene «Mer Ren poesi» og «Skitten poesi». Jula 2018 kom «Ren poesis julehefte», og i år kommer hennes andre julehefte.

Om skrivingen av Delt omsorg

Da jeg var i starten av tjue-årene gikk foreldrene mine plutselig og overraskende fra hverandre, og jeg opplevde at alt jeg trodde var sannheter om livet, kjærlighet, samliv og familieliv, viste seg å ikke stemme

Tekst: Helga Feiring

Ti år senere gikk jeg selv gjennom et samlivsbrudd, og jeg opplevde det igjen som om selve grunnlaget, rammene, for hvem jeg var plutselig var borte, og jeg måtte finne alle sannheter på nytt. I Delt omsorg utforsker jeg nettopp denne formen for krise; å ikke lenger vite hvem man er fordi fundamentet for den du var ikke finnes lenger.

Jeg er også opptatt av andre temaer knyttet til identitet og roller; morsrollen og seksualitet.

Bokens hovedperson, Norunn, er en motvekt til sosiale mediers fortellinger om hvor fantastisk det er å være mor. Selvsagt er det fantastisk, men det er også det motsatte, innimellom er det helt jævlig. Jeg savner en ærligere fremstilling av alt det morsrollen inneholder, både i litteraturen og i samfunnet generelt, og Delt omsorg er et forsøk på å utvide rommet for å snakke om dette.

Jeg ville også skrive frem en selvsagt kvinnelig seksualitet. Altfor ofte presenteres kvinnelig seksualitet som enten problematisk eller som noe som bevisst skal provosere. For Norunn er det ikke noe mindre selvsagt at hun er seksuelt aktiv enn at eksen hennes Endre er det. Det burde det ikke være for andre heller.

Og til sist: denne romanen er en kjærlighetserklæring til Oslo. Byen som konstant er i en slags identitetskrise, stygg og vakker på én gang.

Delt omsorg av Helga Feiring

Delt omsorg av Helga Feiring

Snart har Norunn levert masteroppgaven, og da er alt på plass: samboer, datter på tre, leilighet, venner, etter hvert kanskje også jobb.

Men så går Endre fra henne, og alt må tenkes på nytt. Norunn husker ikke hvem hun var før hun møtte Endre, oppgaven er bare rot, hun står i fare for å miste både leiligheten og støtten fra Lånekassen. Og når datteren slår og spytter, er det vanskelig å vite hva som er verst: å være alene eller å være alene med en treåring.

I et direkte og ujålete språk skildrer Helga Feiring hva vi trenger for å føle oss på plass i eget liv, og viser en kvinne som tvinges til ny forståelse om hvordan man viser omsorg for sine nærmeste, og seg selv.

I salg 2. august.

Vipper deg av pinnen!

– Romanene og essayene til Thure Erik Lund vipper deg av pinnen og gir deg en utvidet forståelse av hva eller hvem du er, tiden du har havnet i, fremtiden du kan komme til å befinne deg i, språket du ikke vet at du behersker, verden du tror du ser og opplever, sier redaktør Mia Bull-Gundersen. 

– Med andre ord: Hvis du leser bøkene til Thure Erik Lund, blir du nødt til å justere omdreiningspunktet du mener du har kontroll på. I alle fall kan jeg love deg at du aldri blir helt deg selv igjen, fortsetter hun.

Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest nyskapende forfattere. Lund er vinner av Sult-prisen (Grøftetildragelsesmysteriet), Natt&Dags Osloprisen og Kritikerprisen (Uranophilia). Han er også tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.

I august er Lund aktuell med essaysamlingen, Romutvidelser. Er Knut Hamsun egentlig en god forfatter? Kan man spå framtidas språk? Og klimakrisen – er den noe å bale med for skjønnlitterære forfattere? Er det forresten mulig for natur og teknologi å smelte sammen? Hvorfor er man nødt til å gå sine egne veier og oppsøke isolasjonen for å klare og skrive noe viktig? Og hvordan ble vi til et gigantisk «vi»?

Det er ingen overdrivelse å si at Thure Erik Lund ser på verden, kunsten og framtida med et friskt blikk. Essayene i Romutvidelser er både pågående og oppkjeftige, de sikter skarpt og treffer i tide og utide.

 

Brutalitetens og kjærlighetens tiår

I den femte boken i serien Verden som er min, tar Ketil Bjørnstad for seg de ti første årene av 2000-tallet. En uvirkelig optimisme i månedene etter tusenårsskiftet erstattes av frykt og trusler etter terrorangrepet 11. september, og USAs invasjon i Afghanistan noen uker senere skaper en destabilisering av verden.

Samtidig med alt dette, inntreffer det store forandringer i Ketil Bjørnstads liv. Samme år som USA går inn i Irak, blir han pappa. Etter alle årene som barnløs gir den nye familiesituasjonen perspektiver som også får konsekvenser for Bjørnstads egne prosjekter. Familien flytter til Nordstrand, der forfatteren tilbragte de første årene av sitt liv. Samtidig mister han sin nære venn og samarbeidspartner, Erik Bye.

Finanskrisen nærmer seg. Børsene kollapser. Island går konkurs. Bjørnstad merker også at noe er fullstendig galt med ham selv, og når han må følge siden foreldre til sykehjemmet, får livet helt nye utfordringer.

Bli med inn i Tyvetallet

Det grensesprengende tiåret

Et plutselig oppbrudd etter alle årene på Sørlandet innebærer en total forandring i forfatterens liv når han flytter tilbake til Oslo. I møte med C. prøver han å legge løgnene bak seg. Sovjetunionen går i oppløsning og krigene på Balkan bryter ut. Bjørnstad får nye samarbeidspartnere som også skal bringe ham ut i verden. Det er ironiens og grusomhetenes tiår. Gamle sannheter settes på prøve, både i storpolitikken og privat. EU-kampen fortsetter, Arne Treholt blir benådet, og Bjørnstads forlegger William Nygaard blir skutt. Sammen med C. drar forfatteren til Bangladesh og får helt nye perspektiver. Senere bosetter de seg i hjertet av Paris. Prinsesse Diana dør. President Clinton stilles for riksrett etter Lewinsky-skandalen. Norge slår Brasil i VM i fotball. Mobiltelefonen blir allemannseie, og når klokken tikker mot Nyttårsaften år 1999, øker undergangsstemningen i den rike delen av verden.

Mer om Bjørnstads nittitall 

Bli med inn i Nittitallet

Jappetidas tiår og idealene som forsvant

Ulykker, attentater og hendelser i forfatterens eget liv gir ham personlige problemer, både i forhold til sin egen kropp, sitt kunstneriske arbeid og til menneskene rundt ham. Den kalde krigen blusser opp igjen, og mareritthøsten 1983 står verden nok en gang på randen av atomkrig. Året etter arresteres byråsjef Arne Treholt, siktet for spionasje. Bjørnstads engasjement i saken får etter hvert konsekvenser for hans eget liv, og den idyllen forfatteren dyrket og trodde på gjennom store deler av syttitallet, er nå fullstendig forsvunnet. Svik, løgn og utroskap blir sentrale elementer i en fortelling som igjen ligger tett opp til historiske hendelser, blant annet Berlin-murens fall.

I enda større grad enn i de to første bindene, kretser forfatteren rundt både verdens og sine egne, moralske dilemmaer.

Det er konflikt som skaper kunst 

Bli med inn i Åttitallet

Det opprørske syttitallet og de nære vennskapene

Syttitallet handler om læring og løsrivelse, vennskap og forelskelser, tilhørighet og svik.
I sin søken etter det nye og det radikale, innleder den unge Ketil sitt dype vennskap med den fem år eldre Ole Paus, som oppmuntrer den klassiske pianisten til å åpne seg mot litteraturen, jazzen og rocken. De politiske motsetningene blir enda tydeligere gjennom EEC-avstemningen, og terrorismen brer seg og kommer helt opp til Norge.

Bli med inn i Syttitallet

Det store sekstitallet og den lille familien

Sekstitallet er en fortelling om et tiår som forandret verden, 1960-1969, som starter med frykten for atombomben og verdens undergang, og som ender med studentopprør, frigjøring, månelanding og forfatterens eget farvel med den barndommen og oppveksten som formet ham.

Familien Bjørnstad lever sitt liv på forskjellige steder i Oslo. Begge foreldrene arbeider hardt, og den yngste sønnen formes både av storpolitikken og av morens og farens private valg, deres sorger, krangler og gleder. Ennå er det mye unge Ketil ikke skjønner. Han er full av drømmer og gryende begjær. Han er sulten på livet, samtidig som han ønsker å gjemme seg bort. Han liker tapere bedre enn vinnere, og han er skeptisk til autoriteter. Dessuten leter han etter det trygge stedet der moren og faren ikke vil skille seg, der han slipper å delta i pianokonkurranser, og der han kan fortsette å drømme om jenter.

Sekstitallet er gult 

Bli med inn i Sekstitallet

Skarpt og underholdende!

Gruppen Mary McCatrhy

Det finnes dem som mener at Mary McCarthys roman Gruppen fra 1963 er en forløper for Sex and the City. Det er kanskje ikke helt riktig. På den annen side er det heller ikke helt feil. Både Gruppen og Sex and the City kretser rundt unge amerikanske kvinner i New York med appetitt på livet, i særdeleshet shopping, ekteskapskandidater og sex, om ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Så det ligger nok noe i påstanden, skriver Sara Danius i forordet til Gruppen. Les utdrag fra forordet her.

Om Gruppen

Åtte unge kvinner uteksamineres fra eksklusive Vassar College i 1930-tallets New York. De er ulike, men de er smarte, ambisiøse og de har bestemt seg for å gjøre alt det mødrene deres ikke gjorde: Få en karriere, gifte seg av kjærlighet, engasjere seg politisk og alltid være venner. Virkeligheten – mannens verden – møter dem med et brak. For de forventes å gifte seg med Den Rette. Og hvem er han?

Gruppen gir en ramsalt beskrivelse av hvordan de åtte venninnene på ulikt vis tvinges som koner og mødre inn i små og ufrie liv.

Romanen utkom i 1963, solgte fem millioner eksemplarer og lå på New York Times bestselgerliste i to år. Boken er like skarp, aktuell og underholdende i dag og det er ingen overdrivelse å kalle Gruppen for selve urkilden til skildringen av unge urbane kvinners strev med sex, relasjoner og karriere.

Gruppen – forord av Sara Danius

McCarthys bok er noe så uvanlig som en kollektivroman. Hvor mye vi enn leter, finner vi ikke noen hovedperson. I stedet treffer vi åtte unge mennesker, alle kvinner, som nettopp har tatt eksamen ved Vassar College. Romanens handling utspiller seg i 1930-årene. På den tiden var Vassar et læresete bare for kvinnelige studenter. Da institusjonen ble grunnlagt i 1860-årene, var Vassar College det første læresetet i USA som tok imot kvinner til høyere utdannelse.

Åtte kvinner i synsfeltet altså, med et fokus som beveger seg fra den ene til den andre. Der er Kay, Libby, Lakey, Pokey, Dottie, Polly, Helena og Priss. Skjønt hvis man skal være nøyaktig, må man også ta med fortelleren, en person som av uviss årsak har unikt innblikk i de åtte kvinnenes indre. Det er nok ingenting hun ikke vet – familiehemmeligheter, slektslegender, spontantaborter, angst, drømmer, klassebevissthet, forhåpninger til fremtiden … Alt gestalter hun med en nøye avveid blanding av ømhet og ironi, like subtil som den er skarp. Tilføy til dette ytre ting som forlagsverdenen, New Yorks gatenett, stalinisme, utroskap, pessartesting, amming, moderskap, pottetrening, psykoanalyse, vold, skilsmisser …

Det er ikke alltid lett å holde de åtte kvinnene fra hverandre. Noen er fargerike og blir værende i erindringen som enkeltportretter, som Kay og Lakey, men de øvrige glir lett over i hverandre. Det gjør ingenting. Det viktige er gruppen som gruppe. Den står over enkeltmennesket. Det er i alle fall ett av McCarthys temaer i boken.

Romanhandlingen innledes i 1933, den store depresjonen ruver i bakgrunnen, de åtte kvinnene har likevel rikelig med forventninger til fremtiden, og mener seg i stand til å forandre verden til det bedre. Handlingen tar slutt ved begynnelsen av annen verdenskrig. Alle i gruppen er hvite kvinner med protestantisk bakgrunn. Enda en ting de har felles er at alle tilhører den øvre middelklassen.

En bok om den privilegerte klassen, altså?

Nja. Det dreier seg snarere om samfunnshistorie. Mary McCarthys gave til oss er en litterær studie av unge jenter i blomst med sosiologiske fortegn, forfattet av en av USAs store intellektuelle i etterkrigstiden. Den utkom altså i begynnelsen av 1960-årene og handler om perioden tretti år tidligere. Flere kritikere innvendte at tidsforskjellen var for merkbar, at det var uklokt av henne å blande sammen 1960-tallet med en tidligere epoke. Men det var samtidig et fortrinn. På den måten kunne hun bryte de moderne 1930-årene mot de mer radikale 1960-årene og betrakte fortiden i et lett satirisk lys. Jeg tenker fremfor alt på synet på jødedom, svarte og fattige. Med subtilt blikk avslører McCarthy de sannheter som ofte ble tatt for gitt av de unge New York-kvinnene, og vi aner relieffet mot hennes egen tid.

Hun ble av og til kalt en dronningkobra. Det var ikke nødvendigvis en kompliment.

Resten av forordet til Sara Danius kan du lese i Gruppen.

Gruopen

Les også Hjertet er en ensom jeger 

Toril Brekke 70 år!

Forfatterfoto av Toril Brekke

Toril Brekke fyller 70 år i dag! Hun debuterte i 1976 og har gitt ut mer en tredve bøker siden den gang. Forfatterskapet hennes er rikt og allsidig, aller størst anerkjennelse har hun fått for sine historiske romaner.

Historien om den nære historien, om tilblivelsen av det moderne Norge, det er Brekkes felt. Hun har blant annet laget store fortellinger av vår industrihistorie, om utvandring og den sosialpolitiske utviklingen i landet. Hennes spesielle evne til å kombinere dokumentarisk stoff med levende person- og miljøskildringer har gjort mange av hennes romaner til folkelesning!

Gjennombruddet

Romanen Granitt (1994) ble en gjennombruddsroman. Familiekrøniken gir et bilde av steinhoggermiljøet rundt Iddefjorden for 150 år siden og fram mot vår tid. Med romanen Sara (2001), om Ålesunds første jordmor mot slutten av 1800-tallet, og fortsettelsen Brostein (2003), vant hun enda flere lesere. De tre bøkene om den første norske utvandringen til Amerika – Drømmen om Amerika (2006), Gullrush (2008) og Det lovede landet (2010) – bygger også på virkelige hendelser, og vi møter sterke menneskeskjebner. Romanene fikk en fantastisk mottakelse, her tar Brekke leseren med inn i et univers av sterke skjebnedramaer, heftig kjærlighet og mye dramatikk. Det er umulig ikke å la seg rive med.

Toril Brekke er en forfatter som tar hele livet, med lengsel og lidelser, begjær og drømmer, absurditeter og komikk, på dypeste alvor.
– Marta Norheim om Alle elsket moren din i NRK.

Ny trilogi fra Toril Brekke. De første to bøkene i serien er "Alle elsket moren din" og "Kobrahjerte"Ny trilogi

Nå skriver Brekke på en trilogi som handler om oppvekst i Oslo på 1950- og 60-tallet. Den vakre og såre oppvekstromanen Alle elsket moren din (2017) er første bind. Den andre boka i trilogien, Kobrahjerte, kom våren 2019 – og siste bind kommer til neste år. I Alle elsket moren din møter vi Agathe for første gang, et forsømt barn som vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne. I Kobrahjerte er Agathe blitt 16 år og kan ikke bli voksen fort nok. Hun møter de store politiske diskusjonene, kvinnefrigjøringen og Oslos nye utelivsmiljøer ivrig og nysgjerrig, men ønsket om å delta på alt nytt har også alvorlige konsekvenser.

Toril Brekke skriver med åpenhet, ærlighet og varme om liv vi kan kjenne oss igjen i. Hennes bøker griper, opprører og får oss til å kjenne deler av vårt lands historie på en egenartet nær og fortrolig måte.

Gratulerer med dagen!

Tatovøren i Auschwitz: En vond og viktig bok

Tatovøren i Auschwitz er en sterk, rørende og ikke minst sjelden historie. Å lese hvordan det var å leve i konsentrasjonsleirene, jobbe og komme seg gjennom en dag etter den andre etterlater noe i deg. 

Det er sjeldent jeg leser bøker fra perm til perm, i én økt. Men da jeg begynte å lese Tatovøren i Auschwitz forsto jeg at denne kommer jeg fysisk ikke til å greie å legge fra meg. Boka gjorde for stort inntrykk til at jeg kunne legge den til side, og tenke på noe annet. Jeg måtte bare høre Lales historie.

Jeg tatoverte et tall på armen hennes.
Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt.

Lale er tatovør i Auschwitz og en dag skal han tatovere armen til Gita. Han er så forsiktig han kan, men den unge kvinnen blir urolig og han ser opp på henne. Etterpå kan han ikke glemme henne, og de to møtes etter hvert i hemmelighet. Det blir dem.

Les også: Årets sommerbøker

Vi følger historien til Lale og Gita, og hvordan de hver dag overlever i Auschwitz. Vi følger hverdagen deres, den syke, tvistede hverdagen. Deres lengsel etter et liv de ikke vet om de vil få tilbake.

Boka er vond og viktig, og ondskapen som foregikk siver ut mellom linjene. Men det er også håp. Det er kjærlighet her, og den holder vi fast i gjennom hele boka. Ikke sky unna denne fortellingen i frykt for at den er for mørk. Vi må aldri glemme, og derfor er dette ei bok du absolutt ikke må overse.

Kjøp boka her
Utgis 28. juni 2019
Oversatt av Cecilie Winger
Tatovøren i Auschwitz er basert på virkelige hendelser. Etter krigen slo Lale og Gita seg ned i Australia, og fikk familie der. Fortellingen om hvordan de traff hverandre holdt de hemmelig – også for sine barn. Først etter Gitas død fortalte Lale den gripende historien om hvordan liver deres sammen begynte.