Kategori: Romaner & noveller

Er Norge paradisets midtpunkt?

Hvor sjalu kan man bli? Hvor ofte kan man sjekke et annet menneskes Instagramkonto? Hvor vondt skal det gjøre å ha mensen? Er Norge paradisets midtpunkt? Johanna Frid er innmari morsom med en skarp og svart humor, skriver Aftenposten. Les mer om hennes debutroman, Nora eller Brenn Oslo, brenn. 

Jeg tror jeg har lest årets morsomste svenske roman.
Dagens Nyheter

Om sjalusi og endometriose.

Johanna er svensk. Hun er sammen med Emil. Emil er dansk. Emil har en ekskjæreste, Nora, som er norsk. Nora er alt Johanna ikke er: vakker, norsk, offentlig elsket i sosiale medier. Når Johanna tilfeldigvis finner ut at Emil og Nora skal møtes igjen, innleder hun en intens undersøkelse av Nora på Instagram. Samtidig fortæres Johannas kropp innenfra – ikke bare av sjalusi, men av en gjennomtrengende, endeløs smerte i livmoren.

I sin autofiktive roman, undersøker Johanna Frid med svart humor og skarpt blikk to av vår tids store kvinnesykdommer – Instagram og endometriose.

Fra skjede-glede til geriljaskrift og essays. 

Johanna Frid (1988) er født i Stockholm og bor i København. Hun debuterte i 2017, sammen med Gordana Spasic, med diktsamlingen Familieepos. Nora eller Brenn Oslo brenn er Frids romandebut. For romanen fikk hun Dagens Nyheters Kulturpris 2019.

Johanna Frid gjør på en helt umiddelbar måte det som alle forfattere streber etter: Hun etablerer en helt egen stemme i teksten. Romanen hennes er egenrådig, intelligent og morsom – et helt selvsagt valg som vinner av DN:s kulturpris.
Fra juryens begrunnelse

Romanen er oversatt av Nina Aspen.

Kjøp romanen her

Å leve med Sommertid

Romanen Sommertid ble til mens jeg hvilte ut fra det virkelige livet.

Av: Hilde Rød-Larsen

For lenge siden slo jeg øynene opp en lørdag morgen og hadde dette i hodet: To mennesker våkner i et lyst rom, med et vindu som står på gløtt. Kvinnen smyger seg lydløst ut av senga for ikke å vekke mannen. Han er våken, men later som han sover. Mannen og kvinnen beveger seg rundt i huset, fra rom til rom, og utfører de faste morgenrutinene sine, fortsatt uten å snakke sammen.

Jeg satte meg ned ved kjøkkenbordet og skyndet meg å skrive ned akkurat dette, og så våknet barna mine.

Denne lille teksten ble liggende på datamaskinen min i mange år, i et dokument som stort sett forble lukket, selv om jeg av og til åpnet det og la til en setning her og strøk en setning der.

Årene gikk uten at teksten vokste, og jeg levde godt med det, så travelt som jeg hadde det med å leve livet mitt, med barna mine, med huslånet mitt, med det vekselvis jublende og sorgtunge hjertet mitt. Dette var ikke lette år. Men jeg fortsatte å tenke på mannen og kvinnen, Ingrid og Peter, kalte jeg dem, og lurte: Hvem er de? Hvorfor snakker de ikke sammen?

Jeg har funnet hvile fra det virkelige livet ved å spinne fiksjonen om dette mutte ekteparet inni mitt eget hode.

I tankene plasserte jeg dem i et gammelt hus i en stor eplehage, og utstyrte dem med vidt forskjellige oppvekster. Peter fikk en ekskone og to voksne døtre, mens hun må ta seg av en sykelig mor. Ingrid ble utstyrt med en jobb som gjør at hun må ta morgenbussen til Oslo, Peter gjorde jeg til en nyslått pensjonist. Jeg manet fram dagen deres i detalj, slik jeg selv maner fram detaljerte dager når jeg flykter inn i dagdrømmer om mitt eget liv. Dagen ble til et døgn, og døgnet ble varmt, det første varme sommerdøgnet.

Slik hadde jeg, nesten uten at jeg registrerte det selv, lagd et reisverk til en roman. Jeg visste hvilke rom og landskaper de to skulle bevege seg i, i hvilken rekkefølge de skulle gjøre det, men ennå visste jeg ikke hva som ville skje i dem og rundt dem mens de gjorde det.

For å finne ut det, måtte jeg begynne å skrive. Og for hver scene jeg skrev, som fulgte den fysiske løypa jeg hadde lagt i tankene, lot jeg meg overraske over hvem de var, Ingrid og Peter. Både i det de sanser og gjør, her og nå, på sin ferd gjennom sommerdagen, og i bruddstykkene fra fortiden som dukker opp i dem underveis.  Og så ble det natt, og jeg hadde skrevet en hel roman.

Nå gleder jeg meg til at leserne av Sommertid skal treffe dette ekteparet som jeg vet ganske mye om nå, men som jeg ikke slutter å være nysgjerrig på. Boka mi er et nedslag i én dag i deres liv.

Om Sommertid:

Årets aller første varme sommerdøgn. Ingrid og Peter våkner sammen, men dagen fører dem hver til sitt. Ingrid er på vei til jobb, men når aldri fram. Lyset er så sterkt, sola så varm og lengslene etter det som har vært og det som ikke ble, tar henne bort fra det vante og dypere inn i byen. Peter går langs stier han kjenner og alltid har gått, men likevel er noe annerledes.

Sommertid er en roman som utforsker tid, nærhet og ensomhet, og i hvilken grad det er mulig for oss menneskene å se oss selv og hverandre. Den viser hvordan to liv som en gang slo samme takt, faller inn i ulike rytmer, slik at det som en gang var sant, kanskje ikke er det lenger. En klok og fengslende fortelling som blir lenge hos leseren.

Forfatternes sommerbøker

Sommerferie må kunne regnes som en høytid for oss bokelskere. Flere uker med sammenhengende fri byr på dagevis med bøker og lesing. Vekk med mail, mas og meldinger – og inn med side opp og side ned med ord og nye historier. Her er bokanbefalinger fra noen av våre mange dyktige forfattere.

Hilde Rød-Larsen

Lista over sommerbøker er lang, men jeg skal åpne ferien med Hemingways «Garden of Eden», som er full av sol og saltvann ved den franske rivieraen. Dette er en bok som kom ut lenge etter hans død, og som ikke er regnet blant hans beste, men jeg har lest den flere ganger og elsket den hver gang. Nå er det tjue år siden sist, og jeg er spent på om den fortsatt funker for meg.

Hilde debuterer med boka Sommertid 9. august.

Mona Grivi Norman

Pappaen min ga meg en velbrukt utgave av denne boka da jeg var 15 år, og jeg husker at jeg elsket eventyret, spenningen og de etiske dilemmaene. Hvordan bør et samfunn behandle sine skyldige? Og hvordan finner en uskyldig dømt livsvilje og styrke til å kjempe videre? I sommer gleder jeg meg til å lese boka igjen med 20 år eldre øyne.

Mona har skrevet to bøker om Dyrehagedetektivene. Tredje bok kommer til høsten.

→ Les også: Ny detektivserie for barn

Ellen Vahr

I sommer skal jeg lese «Minner om fremtiden» av Siri Hustvedt. Jeg har lenge vært fascinert av Siri Hustvedt som forfatter og av hennes tanker om kvinner i kunsten. Denne gangen skriver hun om minner og hvordan de kan påvirke oss. Den unge kvinnen som flytter til New York med forfatterdrømmer, og den eldre, modne kvinnen som ser tilbake på sitt eget, unge selv. Jeg gleder meg til å ha god tid til å dykke ned i denne romanen.

Ellen Vahr kommer med boka Miss Marie i september.

Jan Kjærstad

I sommer skal jeg lese en helt spesiell bok. Danske Gyldendal ga nylig ut en 950 siders bok med et utvalg av Inger Christensens etterlatte papirer, Verden ønsker at se sig selv. Det er Marie Silkeberg og Peter Borum som står for utvalget. I denne skattkisten – for en gangs skyld er ordet dekkende – finner man dikt, prosa, utkast, håndskrevne forsøk, plantegninger, skisser. Jeg har beundret Inger Christensen helt fra jeg begynte å lese, og jeg gleder meg som et barn – for en gangs skyld er uttrykket dekkende – til å rote rundt i denne kisten med ord. Ord satt sammen som bare Inger Christensen kan sette ord sammen.

Jan Kjærstad kommer med ny roman, Mr. Woolf, i oktober.

Helga Feiring

I sommer skal jeg lese Tre kvinner av Robert Musil. Denne gleder jeg meg til å ta med i parken og lese i sola. Jeg har ikke lest noe av Musil tidligere, og hva er vel mer perfekt enn å bruke en solfylt sommerdag til å møte en ny forfatter? Det er alltid like spennende å gå inn et nytt språklig univers, oppdage nye innfallsvinkler og nye fortellinger. Og som en bonus har boka et helt nydelig omslag!

Helga Feiring debuterer med romanen Delt Omsorg 2. august.

Les også: Om skrivingen av Delt omsorg

Aasne Linnestå

I sommer skal jeg blant annet lese Siri Hustvedts Minner om framtiden. Er såvidt i gang, og romanen kjennes duggfrisk og velopplagt, allerede fra første side av.

Aasne kommer med romanen Johannas Åpenbaringer i august.

Elin Hansson

I sommer skal jeg lese Sommeren 80 av Marguerite Duras. Hun er en av mine favoritt-forfattere, men akkurat denne boka har jeg ikke lest. Det er passe korte tekster, som får tankene til å fly under solhatten.

Elin debuterte med boka Blyanthjerte våren 2019.

Les også: Fri din indre gamlis

Katharina Vestre

I sommer skal jeg lese debutromanen til Klara Hveberg: Lene din ensomhet langsomt mot min. Har nettopp begynt, og allerede blitt betatt av hvordan hun fletter matematikk sammen med kjærlighet og musikk. Det er så fint! Når en roman får deg til å slå opp fraktaler på Wikipedia og drømme om å ta noen flere mattekurs, da er det et godt tegn synes jeg.
Katharina har skrevet boka Det første mysteriet – historien om deg før du ble født.

Hør podcastepisoden med Katharina her.

Bobbie Peers

Camino Island av John Grisham: Denne har jeg tjustarta på og er snart ferdig. Gøy bok om det å stjele bøker. Får nesten lyst til å begynne å samle på sjeldne bøker selv og flytte til Camino Island etter å ha lest denne.
Da Vinci-koden av Dan Brown: fordi det er lenge siden jeg leste den og fordi jeg skriver om koder selv.
Unni Lindell: Denne leser jeg fordi jeg synes droner er fryktelig skumle og fordi Unni liker bildene mine på Instagram.

Bobbie Peers kommer med femte bok om William Wenton til høsten.

Les også: Les deg opp på bøkene av Bobbie Peers

Ellen Wisløff

«Jeg elsker Ingvild Lothes dikt, nå er hun ute med Havfruehjerte – en poetisk punktroman om kjærlighet, vold og sorg – som har fått knallgode anmeldelser. Hun sendte den i posten, og heldigvis rakk jeg å få boka i postkassa samme dag som jeg reiste til Denia. Så her sitter jeg nå og leser sakte under solhatten, kun avbrutt av lett bading i Middelhavet. Et lite tips på tampen er Ingvilds superfine diktsamling med den nydelige tittelen «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt?».»

Ellen Wisløff har gitt ut bøkene «Mer Ren poesi» og «Skitten poesi». Jula 2018 kom «Ren poesis julehefte», og i år kommer hennes andre julehefte.

Om skrivingen av Delt omsorg

Da jeg var i starten av tjue-årene gikk foreldrene mine plutselig og overraskende fra hverandre, og jeg opplevde at alt jeg trodde var sannheter om livet, kjærlighet, samliv og familieliv, viste seg å ikke stemme

Tekst: Helga Feiring

Ti år senere gikk jeg selv gjennom et samlivsbrudd, og jeg opplevde det igjen som om selve grunnlaget, rammene, for hvem jeg var plutselig var borte, og jeg måtte finne alle sannheter på nytt. I Delt omsorg utforsker jeg nettopp denne formen for krise; å ikke lenger vite hvem man er fordi fundamentet for den du var ikke finnes lenger.

Jeg er også opptatt av andre temaer knyttet til identitet og roller; morsrollen og seksualitet.

Bokens hovedperson, Norunn, er en motvekt til sosiale mediers fortellinger om hvor fantastisk det er å være mor. Selvsagt er det fantastisk, men det er også det motsatte, innimellom er det helt jævlig. Jeg savner en ærligere fremstilling av alt det morsrollen inneholder, både i litteraturen og i samfunnet generelt, og Delt omsorg er et forsøk på å utvide rommet for å snakke om dette.

Jeg ville også skrive frem en selvsagt kvinnelig seksualitet. Altfor ofte presenteres kvinnelig seksualitet som enten problematisk eller som noe som bevisst skal provosere. For Norunn er det ikke noe mindre selvsagt at hun er seksuelt aktiv enn at eksen hennes Endre er det. Det burde det ikke være for andre heller.

Og til sist: denne romanen er en kjærlighetserklæring til Oslo. Byen som konstant er i en slags identitetskrise, stygg og vakker på én gang.

Delt omsorg av Helga Feiring

Delt omsorg av Helga Feiring

Snart har Norunn levert masteroppgaven, og da er alt på plass: samboer, datter på tre, leilighet, venner, etter hvert kanskje også jobb.

Men så går Endre fra henne, og alt må tenkes på nytt. Norunn husker ikke hvem hun var før hun møtte Endre, oppgaven er bare rot, hun står i fare for å miste både leiligheten og støtten fra Lånekassen. Og når datteren slår og spytter, er det vanskelig å vite hva som er verst: å være alene eller å være alene med en treåring.

I et direkte og ujålete språk skildrer Helga Feiring hva vi trenger for å føle oss på plass i eget liv, og viser en kvinne som tvinges til ny forståelse om hvordan man viser omsorg for sine nærmeste, og seg selv.

I salg 2. august.

Vipper deg av pinnen!

– Romanene og essayene til Thure Erik Lund vipper deg av pinnen og gir deg en utvidet forståelse av hva eller hvem du er, tiden du har havnet i, fremtiden du kan komme til å befinne deg i, språket du ikke vet at du behersker, verden du tror du ser og opplever, sier redaktør Mia Bull-Gundersen. 

– Med andre ord: Hvis du leser bøkene til Thure Erik Lund, blir du nødt til å justere omdreiningspunktet du mener du har kontroll på. I alle fall kan jeg love deg at du aldri blir helt deg selv igjen, fortsetter hun.

Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest nyskapende forfattere. Lund er vinner av Sult-prisen (Grøftetildragelsesmysteriet), Natt&Dags Osloprisen og Kritikerprisen (Uranophilia). Han er også tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.

I august er Lund aktuell med essaysamlingen, Romutvidelser. Er Knut Hamsun egentlig en god forfatter? Kan man spå framtidas språk? Og klimakrisen – er den noe å bale med for skjønnlitterære forfattere? Er det forresten mulig for natur og teknologi å smelte sammen? Hvorfor er man nødt til å gå sine egne veier og oppsøke isolasjonen for å klare og skrive noe viktig? Og hvordan ble vi til et gigantisk «vi»?

Det er ingen overdrivelse å si at Thure Erik Lund ser på verden, kunsten og framtida med et friskt blikk. Essayene i Romutvidelser er både pågående og oppkjeftige, de sikter skarpt og treffer i tide og utide.

 

Brutalitetens og kjærlighetens tiår

I den femte boken i serien Verden som er min, tar Ketil Bjørnstad for seg de ti første årene av 2000-tallet. En uvirkelig optimisme i månedene etter tusenårsskiftet erstattes av frykt og trusler etter terrorangrepet 11. september, og USAs invasjon i Afghanistan noen uker senere skaper en destabilisering av verden.

Samtidig med alt dette, inntreffer det store forandringer i Ketil Bjørnstads liv. Samme år som USA går inn i Irak, blir han pappa. Etter alle årene som barnløs gir den nye familiesituasjonen perspektiver som også får konsekvenser for Bjørnstads egne prosjekter. Familien flytter til Nordstrand, der forfatteren tilbragte de første årene av sitt liv. Samtidig mister han sin nære venn og samarbeidspartner, Erik Bye.

Finanskrisen nærmer seg. Børsene kollapser. Island går konkurs. Bjørnstad merker også at noe er fullstendig galt med ham selv, og når han må følge siden foreldre til sykehjemmet, får livet helt nye utfordringer.

Bli med inn i Tyvetallet

Det grensesprengende tiåret

Et plutselig oppbrudd etter alle årene på Sørlandet innebærer en total forandring i forfatterens liv når han flytter tilbake til Oslo. I møte med C. prøver han å legge løgnene bak seg. Sovjetunionen går i oppløsning og krigene på Balkan bryter ut. Bjørnstad får nye samarbeidspartnere som også skal bringe ham ut i verden. Det er ironiens og grusomhetenes tiår. Gamle sannheter settes på prøve, både i storpolitikken og privat. EU-kampen fortsetter, Arne Treholt blir benådet, og Bjørnstads forlegger William Nygaard blir skutt. Sammen med C. drar forfatteren til Bangladesh og får helt nye perspektiver. Senere bosetter de seg i hjertet av Paris. Prinsesse Diana dør. President Clinton stilles for riksrett etter Lewinsky-skandalen. Norge slår Brasil i VM i fotball. Mobiltelefonen blir allemannseie, og når klokken tikker mot Nyttårsaften år 1999, øker undergangsstemningen i den rike delen av verden.

Mer om Bjørnstads nittitall 

Bli med inn i Nittitallet

Jappetidas tiår og idealene som forsvant

Ulykker, attentater og hendelser i forfatterens eget liv gir ham personlige problemer, både i forhold til sin egen kropp, sitt kunstneriske arbeid og til menneskene rundt ham. Den kalde krigen blusser opp igjen, og mareritthøsten 1983 står verden nok en gang på randen av atomkrig. Året etter arresteres byråsjef Arne Treholt, siktet for spionasje. Bjørnstads engasjement i saken får etter hvert konsekvenser for hans eget liv, og den idyllen forfatteren dyrket og trodde på gjennom store deler av syttitallet, er nå fullstendig forsvunnet. Svik, løgn og utroskap blir sentrale elementer i en fortelling som igjen ligger tett opp til historiske hendelser, blant annet Berlin-murens fall.

I enda større grad enn i de to første bindene, kretser forfatteren rundt både verdens og sine egne, moralske dilemmaer.

Det er konflikt som skaper kunst 

Bli med inn i Åttitallet

Det opprørske syttitallet og de nære vennskapene

Syttitallet handler om læring og løsrivelse, vennskap og forelskelser, tilhørighet og svik.
I sin søken etter det nye og det radikale, innleder den unge Ketil sitt dype vennskap med den fem år eldre Ole Paus, som oppmuntrer den klassiske pianisten til å åpne seg mot litteraturen, jazzen og rocken. De politiske motsetningene blir enda tydeligere gjennom EEC-avstemningen, og terrorismen brer seg og kommer helt opp til Norge.

Bli med inn i Syttitallet

Det store sekstitallet og den lille familien

Sekstitallet er en fortelling om et tiår som forandret verden, 1960-1969, som starter med frykten for atombomben og verdens undergang, og som ender med studentopprør, frigjøring, månelanding og forfatterens eget farvel med den barndommen og oppveksten som formet ham.

Familien Bjørnstad lever sitt liv på forskjellige steder i Oslo. Begge foreldrene arbeider hardt, og den yngste sønnen formes både av storpolitikken og av morens og farens private valg, deres sorger, krangler og gleder. Ennå er det mye unge Ketil ikke skjønner. Han er full av drømmer og gryende begjær. Han er sulten på livet, samtidig som han ønsker å gjemme seg bort. Han liker tapere bedre enn vinnere, og han er skeptisk til autoriteter. Dessuten leter han etter det trygge stedet der moren og faren ikke vil skille seg, der han slipper å delta i pianokonkurranser, og der han kan fortsette å drømme om jenter.

Sekstitallet er gult 

Bli med inn i Sekstitallet

Skarpt og underholdende!

Gruppen Mary McCatrhy

Det finnes dem som mener at Mary McCarthys roman Gruppen fra 1963 er en forløper for Sex and the City. Det er kanskje ikke helt riktig. På den annen side er det heller ikke helt feil. Både Gruppen og Sex and the City kretser rundt unge amerikanske kvinner i New York med appetitt på livet, i særdeleshet shopping, ekteskapskandidater og sex, om ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Så det ligger nok noe i påstanden, skriver Sara Danius i forordet til Gruppen. Les utdrag fra forordet her.

Om Gruppen

Åtte unge kvinner uteksamineres fra eksklusive Vassar College i 1930-tallets New York. De er ulike, men de er smarte, ambisiøse og de har bestemt seg for å gjøre alt det mødrene deres ikke gjorde: Få en karriere, gifte seg av kjærlighet, engasjere seg politisk og alltid være venner. Virkeligheten – mannens verden – møter dem med et brak. For de forventes å gifte seg med Den Rette. Og hvem er han?

Gruppen gir en ramsalt beskrivelse av hvordan de åtte venninnene på ulikt vis tvinges som koner og mødre inn i små og ufrie liv.

Romanen utkom i 1963, solgte fem millioner eksemplarer og lå på New York Times bestselgerliste i to år. Boken er like skarp, aktuell og underholdende i dag og det er ingen overdrivelse å kalle Gruppen for selve urkilden til skildringen av unge urbane kvinners strev med sex, relasjoner og karriere.

Gruppen – forord av Sara Danius

McCarthys bok er noe så uvanlig som en kollektivroman. Hvor mye vi enn leter, finner vi ikke noen hovedperson. I stedet treffer vi åtte unge mennesker, alle kvinner, som nettopp har tatt eksamen ved Vassar College. Romanens handling utspiller seg i 1930-årene. På den tiden var Vassar et læresete bare for kvinnelige studenter. Da institusjonen ble grunnlagt i 1860-årene, var Vassar College det første læresetet i USA som tok imot kvinner til høyere utdannelse.

Åtte kvinner i synsfeltet altså, med et fokus som beveger seg fra den ene til den andre. Der er Kay, Libby, Lakey, Pokey, Dottie, Polly, Helena og Priss. Skjønt hvis man skal være nøyaktig, må man også ta med fortelleren, en person som av uviss årsak har unikt innblikk i de åtte kvinnenes indre. Det er nok ingenting hun ikke vet – familiehemmeligheter, slektslegender, spontantaborter, angst, drømmer, klassebevissthet, forhåpninger til fremtiden … Alt gestalter hun med en nøye avveid blanding av ømhet og ironi, like subtil som den er skarp. Tilføy til dette ytre ting som forlagsverdenen, New Yorks gatenett, stalinisme, utroskap, pessartesting, amming, moderskap, pottetrening, psykoanalyse, vold, skilsmisser …

Det er ikke alltid lett å holde de åtte kvinnene fra hverandre. Noen er fargerike og blir værende i erindringen som enkeltportretter, som Kay og Lakey, men de øvrige glir lett over i hverandre. Det gjør ingenting. Det viktige er gruppen som gruppe. Den står over enkeltmennesket. Det er i alle fall ett av McCarthys temaer i boken.

Romanhandlingen innledes i 1933, den store depresjonen ruver i bakgrunnen, de åtte kvinnene har likevel rikelig med forventninger til fremtiden, og mener seg i stand til å forandre verden til det bedre. Handlingen tar slutt ved begynnelsen av annen verdenskrig. Alle i gruppen er hvite kvinner med protestantisk bakgrunn. Enda en ting de har felles er at alle tilhører den øvre middelklassen.

En bok om den privilegerte klassen, altså?

Nja. Det dreier seg snarere om samfunnshistorie. Mary McCarthys gave til oss er en litterær studie av unge jenter i blomst med sosiologiske fortegn, forfattet av en av USAs store intellektuelle i etterkrigstiden. Den utkom altså i begynnelsen av 1960-årene og handler om perioden tretti år tidligere. Flere kritikere innvendte at tidsforskjellen var for merkbar, at det var uklokt av henne å blande sammen 1960-tallet med en tidligere epoke. Men det var samtidig et fortrinn. På den måten kunne hun bryte de moderne 1930-årene mot de mer radikale 1960-årene og betrakte fortiden i et lett satirisk lys. Jeg tenker fremfor alt på synet på jødedom, svarte og fattige. Med subtilt blikk avslører McCarthy de sannheter som ofte ble tatt for gitt av de unge New York-kvinnene, og vi aner relieffet mot hennes egen tid.

Hun ble av og til kalt en dronningkobra. Det var ikke nødvendigvis en kompliment.

Resten av forordet til Sara Danius kan du lese i Gruppen.

Gruopen

Les også Hjertet er en ensom jeger