Kategori: Romaner & noveller

Gaven som helbredet

Ellen Vahr har skrevet romanen "Gaven" om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som ble Norges mest berømte kloke kone.

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes. Her forteller Ellen Vahr om fortellingen bak romanen Gaven.

Anne har et sjeldent blikk for å stille riktig diagnose og helbrede sykdom på grunnlag av klarsynte iakktagelser og sunt folkevett og behandlingen besto av planter med helbredende kraft, magiske signeritualer blandet med folkelige, fornuftige råd.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Til høsten er Ellen Vahr aktuell med Miss Marie. Første verdenskrig raser i Europa og bakerfamilien Thoresen i Kristiania mangler mel. En dag kommer en invitasjon til eldstedatteren Thea. De to tantene i Amerika tilbyr henne en jobb. Hun kan hjelpe familien økonomisk om hun drar i tjeneste for den velstående Vanderbilt-familien. Takker hun ja, betyr det begynnelsen på et nytt liv. Thea reiser over Atlanterhavet til et liv hun ikke har kunnet forestille seg. Som tjenestepike ved landstedet Idle Hour på Long Island blir de forskjellene hun har sett hjemme, små. Her – i dette landet hvor det skulle være frihet for alle – er det forskjell på alt. Og Thea er en av de usynlige. Hun må etter hvert stille spørsmål – ikke bare om hva som er rett – men også om hvem hun selv er og hva frihet betyr for henne.

Last ned Gaven som gratis ebok
(tilbudet gjelder kun pinsehelgen 2018)

 

Gaven som helbredet

Tekst: Ellen Vahr

Min tipptippoldemor Anne Brannfjell (1815–1905) ble Norges mest kjente kloke kone og fikk tilnavnet «signekonenes dronning.» Hun ble oppsøkt av folk med alt fra gikt, hudsykdommer, bleksott og bronkitt til døvhet og kjertelsykdom. Men hennes livsoppgave forble å helbrede barn med rakitt, også kalt engelsk syke.

Hun hadde et sjeldent blikk for å stille riktig diagnose og helbrede sykdom på grunnlag av klarsynte iakttagelser og sunt folkevett. Hennes behandling besto av planter med helbredende kraft, magiske signeritualer blandet med folkelige, fornuftige råd.

Mitt første møte

Så lenge jeg har levd har historien om min tipptippoldemor ligget i meg. Først stille, som en mystisk og spennende historie som ble fortalt meg av min farmor da jeg var liten. Hvordan hun som barn satt på oldemorens fang, i det lille huset hennes klemt inn under den bratte Ekebergskrenten, eller hun fulgte med på den gamles behandlinger og ritualer. Senere som en byvandring hvor historien hennes ble kledd med historiske fakta. Jeg fulgte, sammen med et utall andre byvandrere, i min tipptippoldemors fotspor gjennom Konows gate, eller Gravergaten som den het i gamle dager, «de kloke koners gate», og ble fortalt de utroligste historier om hennes evner og helbredelser. Men det var først mange år senere jeg virkelig forsto hvor viktig historien hennes var og at jeg ville gi den videre.

Annes gave

Anne Marie Andersdatter, husmannsdatter under Mustad gård i Vardal, var født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. Men i stedet for å være stolt av denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Det er noe gjenkjennelig i historien hennes. Følelsen av å være født til noe spesielt, redselen for å være annerledes, valget vekk fra det som man mer enn noe annet har lyst til å gjøre.

Av den kloke kona i hjembygda lærer hun seg å lese naturen. Hver plante bærer Guds signatur og viser henne hvilke sykdommer plantene kan helbrede. Det er her i naturen, blant blomster og trær, hun kjenner at hun lever. Men hun våger det likevel ikke. I stedet reiser hun til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone.

Det er noe gjenkjennelig i historien hennes. Følelsen av å være født til noe spesielt, redselen for å være annerledes, valget vekk fra det som man mer enn noe annet har lyst til å gjøre. Og det er akkurat her hun tenner min ild og får meg til å sette av de neste tre årene til å skrive min aller første roman.

Mange veier å gå

Når ideen om å skrive hennes historie kommer, har jeg allerede nok materiale til en hel bok om den kloke Anne Brannfjell som tar imot horder av pasienter oppe i den lille stua på Ekeberg. Hvordan hun møter dem med vennlighet og respekt og aldri tar seg betalt. Men det er ikke nok – det er noe mer som har min oppmerksomhet. Jeg kan ikke skrive historien hennes uten å beskrive reisen. Hvem er den unge Anne? Hvilken kamper har hun måttet kjempe for å finne sin egen vei – og å våge å gå den?

Min gave er annerledes enn Annes, min vei også, akkurat som jeg tror vi alle har forskjellige gaver og forskjellige veier å gå. Men noe er felles. Lengselen etter å leve fullt og helt. Bruke oss selv. Leve sant og gjøre noe meningsfullt. Og det er dette jeg finner mens jeg søker i nytt materiale. Den unge Anne kjemper. Så sterk, så modig og samtidig så redd. Det er en ny og ukjent historie som utspiller seg mens jeg leter i diverse arkiver, snakker med lokalhistorikere, finkjemmer utallige avisutklipp og bøker hvor hennes liv er skrevet ned. Virkeligheten overgår fantasien i stort monn. Jeg finner et liv med frykt og fortielse, men også med kjærlighet og tillit, håp og tro. Og det er akkurat her jeg begynner å samle trådene. Det er denne historien jeg vil fortelle. Veien tilbake. Veien hjem.

De glemte, kloke kvinnene

Min tipptippoldemors historie er for meg en historie om sannhet. Om mulighetene som åpner seg når vi våger å stå ved oss selv. Men det er også en historie om de sterke, og kanskje glemte, kloke kvinnene som brukte sin visdom og sin kunnskap om naturen til å hjelpe. Det kostet dem dyrt til tider. Under hekseprosessene måtte mange bøte med livet. Da kvakksalverloven kom, mistet flere av dem friheten, og havnet i tukthus. Det var de lærde menn med universitetsutdannelse, doktoren i byen og presten på landsbygda, som skulle hjelpe de syke.

Min gave er annerledes enn Annes, min vei også, akkurat som jeg tror vi alle har forskjellige gaver og forskjellige veier å gå.

Det har vært en lang og lærerik reise å skrive boken. Respekten jeg ønsket å vise Anne og de kloke konene. Hvordan jeg skulle ivareta hennes historie samtidig som jeg skulle skrive en spennende roman. Det å blande fakta og fiksjon. Det å våge. Nå er Gaven her. Det er mitt håp at den vil underholde – og inspirere.

Ellen Vahr har skrevet romanen "Gaven" om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som ble Norges mest berømte kloke kone.

Foto: Pernille Marie Walvik

 

Ellen Vahr er forfatter, coach og foredragsholder. Gaven er hennes første roman.

→ Les også Fem perfekte bøker å lese om sommeren

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Dødevaskeren er ikke bare min kamp

Dødevaskeren av Sara Omar

– Jeg har skrevet romanen Dødevaskeren som mitt forsvar for menneskerettigheter, fordi jeg så det som mitt eget ansvar å kjempe for dem som ikke kan kjempe for dem selv, forteller Sara Omar.

Sara Omar er i Norge for å lansere boka Dødevaskeren. Her møter vi det nyfødte pikebarnet Frmesk, som er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.

Gjør inntrykk

Omar er tydelig i hva hun ønsker å formidle med boken hun har skrevet, og har et tettpakket program for norgesbesøket. Hun skal besøke litteraturhusene i Oslo og Bergen, og pressen står i kø for å få snakke med henne.

– Hvis vi skal verne om vår sameksistens, som er hele grunnlaget for det mennesket vi er, så skal vi også være med å kjempe for vår likestilling og våre rettigheter.

Cathrine Krøger i Dagbladet omtaler boken som «et viktig bidrag til metoo-kampanjen». Les flere anmeldersitater her.

Dødevaskeren av Sara Omar

Kampen for likestilling

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.

– Dødevaskeren er ikke bare min kamp. Dødevaskeren er vår alles kamp for en verden vi kan være en del av.

Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

– Takk for at dere har tatt i mot Dødevaskeren, og budskapet i boka. La oss sammen gjøre verden til et bedre sted for alle.

Kjøp Dødevaskeren her

Dødevaskeren: boka alle snakker om

Dødevaskeren er utropt til årets viktigste roman i Danmark, og omtales som litteratur som kan endre samfunnet vårt. Les et utdrag fra det første kapittelet her.

Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene.

Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begraver – kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider.

Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

Dødevaskeren er oversatt av Hilde Rød-larsen.

Kjøp Dødevaskeren her

Utdrag:

10. august 2016, Skejby sykehus i Danmark

Khanda løper ut av huset. Kjolen hennes er flekkete av blod. Rett etter henne kommer faren. Ansiktet hans koker av raseri. Han roper om skammen som har slått ned i familiens midte. Min ære er krenket, brøler han. Familien ligger i ruiner, som husene rundt oss. Khanda skriker hest. Hun skulle bare prøve sykkelen, og blodet kom av seg selv. Hun er redd. Vil bare trøstes. Hun er redd for blodet, som plutselig rant ut av henne. Som tjukt, rødt tiss. Redd for faren, som eksploderte med en gang han så henne.Han tar tak i håret hennes og tvinger henne ned på grusveien. Folk stimler sammen. Hun syklet jo bare, roper en skingrende stemme bak dem.

Skån datteren vår. Skån henne, mannen min. Vårt lille liv. Faren slår jenta hardt og rykker henne inntil seg. Jeg kan ikke leve med en skjendet datter, roper han og trekker en kniv fra beltet. Allahu akbar, Allah er størst, lyder stemmene rundt dem. Varmen er kvelende. Mennenes posete bukser klistrer seg til huden. De tettvevde, svarte chadorene damper om kvinnenes kropper. Hvisking og spredte tilrop. Skån henne, roper kvinnen bak dem igjen. Mannen slår kvinnen hardt i ansiktet, så hun faller om på veien. Kryp inn i huset, hveser han. Det er din skyld.

Kvinnen kommer seg opp og løper tilbake mot huset. Grusen og sanden fra veien drysser fra kjolen hennes. Skautet løsnet da han slo.

Khanda gråter. Hun stirrer på munnen som messer så raskt at hun ikke henger med. Han slår henne i ansiktet igjen og tvinger munnen hennes opp mens han roper om ære og krenkelse. Spyttet står av ham. Bismillah. I Allahs navn. Allahu akbar. Han trekker tungen ut av munnen på datteren sin og kapper den av i ett hugg. Allahu akbar, Allahu akbar, lyder det i hysteriske rop fra flere av tilskuerne. Khanda faller  sammen på veien og spytter blod. Stemmen hennes er borte. Er blitt til uartikulerte lyder. Tungen ligger i nervekramper på grusen.

Faren bøyer seg framover og borer fingrene inn i det lange håret. Han drar hodet hennes til seg, tar fatt i det ene øret og skjærer det av inntil kraniet. Så det andre. Khanda ruller seg sammen på grusen. Moren hennes kommer løpende tilbake mot dem. Denne gangen med en kanne i hendene. Hun stopper opp. Skriker konstant. Hun skjelver over hele kroppen. Øynene er oppløste.

Hun tømmer innholdet i kannen over seg. Tenner i det samme en fyrstikk, og er på noen sekunder omgitt av flammer. Hun begynner å løpe mot dem igjen, som en levende fakkel, men synker sammen på veien før hun rekker fram til den blødende datteren sin. Stemmene bølger seg hissigere og hissigere. Khandas øyne glir igjen.

Anmelderne om Dødevaskeren:

God, velskrevet, raffinert komponert og – en rystende leseropplevelse.
– Guri Hjeltnes, VG, terningkast fem

Sara Omars roman er et viktig bidrag til #metoo-kampanjen.
– Cathrine Krøger, Dagbladet, terningkast fem

Utropt til årets viktigste roman i Danmark (…) grusomt og godt.
– Ingunn Økland, Aftenposten

Takk, Sara
– BT

Årets modigste bok
– Politiken

En sjokkerende og modig debutroman
– Ekstra Bladet

Omar skriver gripende om livet i Kurdistan, og særlig i begynnelsen kommer hennes avdempede tone romanen til gode. I sin detaljrike, stemningsskapende beskrivelser av hverdagen i besteforeldrenes hjem og de konstante angrepene på de såkalte vantro minner Omar nærmest om italienske Elena Ferrante og hennes fenomentale Napoli-romaner. Større ros kan man neppe få.
– Jyllands-posten

Fra bok til teater

Nå kan du oppleve Helga Flatlands prisbelønnede romantrilogi, Bli hvis du kan, på teater.

Tekst: Nationaltheatret

Tarjei og tre barndomsvenner fra en liten bygd i Norge bestemmer seg for å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. De har alle ulike grunner til å reise – og til å ikke kunne bli. Bare én av dem kommer tilbake i live. Det er ikke Tarjei. Igjen sitter en familie og et samfunn i sorg.

Les mer om forestillingen her

Mamma Karin låser seg inne på Tarjeis rom, og legger seg i senga hans. Sterke og tause pappa Hallvard blir sittende på trappa med blikket mot de høye fjellene. Ingen av dem orker å bli konfronterte med sin egen sorg og sin egen skyldfølelse. Søsteren Julie prøver å holde familien og gården levende. Bygdas lege Ragnhild trøster, klemmer og lytter. Hvorfor reiste Tarjei? Hvordan kan man gå videre når Tarjei er borte?

Kjøp boken her

Tarjei er regissør Tyra Tønnessens dramatisering av Helga Flatlands prisbelønte romantrilogi Bli hvis du kan, som har gitt henne både Tarjei Vesaas’ debutantpris, Ungdommens kritikerpris og Amalie Skram-prisen. Trilogien handler om hvor ulikt mennesker forholder seg til tap, erkjennelse og overlevelse, og er et møte med en bygd og en familie rammet av katastrofe.

For Tarjei er ikke egentlig en fortelling om den store krigen i Afghanistan, men om de små krigene her hjemme, de som foregår over kveldsmaten rundt kjøkkenbordet, under fjøsstellet ved morgengry eller i duskregn på trappa. Om den lammende sorgen, om hvordan det trygge kan bli utrygt og det enkle kan bli det vanskeligste.

→ Les også: Å borre til den innerste kjerne, et intervju med Helga Flatland og Tyra Tønnesen

Biebuzz i London

Bienes historie fortsetter å erobre verden. Storbritannias største bokhandlerkjede Waterstones har i ukesvis vært tapetsert med månedens bok, The History of Bees av Maja Lunde.

Førsteopplaget på 40 000 nådde britiske bokhandlere for 14 dager siden og romanen er nå på 3. plass på Waterstones bestselgerliste.

Foto: Simon & Schuster

– Vi er henrykt over at Majas fantastiske roman er valgt ut som månedens bok av Waterstones, noe som innebærer at bokhandlere og bokhandler over hele Storbritannia jobber sammen for å fremme akkurat denne tittelen. Det har vært utrolig gøy å se alle de storslagne og kreative Bie-vinduene som preger London og resten av landet akkurat nå. Bienes historie er en sterk, gripende og høyst aktuell roman som fortjener store leserskarer, og vi ser virkelig fram til å publisere Majas neste bok Blå våren 2019, sier Jo Dickinson, Simon and Schuster, UK.

 

Foto: Simon & Schuster

Bienes historie

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.  → Les mer

Foto: Simon & Schuster

Alltid hatt et forhold til vann

Jeg har hatt ideer til fortellinger som kretser omkring vann og båt i noen år. Mens jeg skrev Bienes historie fikk jeg disse to ideene, som har blitt til boka Blå. Først trodde jeg det skulle bli to romaner, men jeg forsto at dette måtte være én roman, forteller Maja Lunde i samtale med Kristin Halvorsen. → Hør hele samtalen her

En kulturell ødemark uten stjernehimmel

Byen Piombino i Toscana er så forskjellig fra postkortene som overhodet mulig. Her er ingen olivenlunder, vinmarker eller fargerike restauranter, men et stålverk som har slukt byens menn i uminnelige tider. I trappeoppgangene til de forfalne høyblokkene langs via Stalingrado deales det heroin og andre stoffer. Demian Vitanza skriver om Silvia Avallones roman, Stål.

Anna og Francesca vokser opp i et nedslitt boområde i den toscanske kystbyen Piombino. I horisonten kan man skimte Elba, men på Via Stalingrado er det stålverket alt dreier seg om.

Jentene er 13 år og på vei til å ta steget inn i voksenverdenen. De er gjenstand for mennene og guttenes hete blikk. De er prinsesser i et falleferdig kongedømme og fantaserer om et liv langt borte fra foreldrene og stålverket. Anna har store planer, hun skal studere og bli dommer eller politiker. Francesca drømmer om jobb på TV eller å bli modell.

Stål er en gripende skildring av to jenters vennskap, og hvordan de sammen møter omgivelsenes krav og forventninger. Det handler om både å gjøre sitt beste og å mislykkes, å ville men ikke alltid kunne, å kjempe uten egentlig å vite hva man kjemper for. Samtidig gir romanen et sterkt nåtidsbilde av livet på Italias bakside.

EN KULTURELL ØDEMARK UTEN STJERNEHIMMEL

Tekst: Demian Vitanza

Allerede mens jeg leser første side av Silvia Avallones roman Stål, kommer jeg på en hel bukett av grunner til at jeg ikke bor i Italia, selv om jeg føler meg like mye italiensk som norsk. Boka åpner med en beskrivelse av tretten år gamle Francesca, sett gjennom en kikkert. Kikkeren, får vi så vite, er jentas far. Han står på balkongen i leiligheten sin og holder «oppsyn» med datra som bader i havet sammen med bestevenninnen Anna. For ikke bare er dette en fengende og forstyrrende åpningsscene, det er også et ganske presist bilde på noen av grunnproblemene i det italienske samfunnet: generasjonskonflikt, sex-fiksering, og overvåkning.

Generasjonskonflikt

I Avallones roman følger vi de to arbeiderklassefamiliene til Anna og Francesca som bor i samme blokk i industribyen Piombino. Fedrene i begge familiene jobber på Lucchini, et stålverk som i sin tid var arbeidsplass for tjue tusen arbeidere, men som nå har bare et par tusen ansatte igjen. Og det nedbemannes fortsatt:

Det var i ferd med å gå til helvete. Og likevel moret de, den sjuende generasjonen arbeidere, seg fremdeles med å ri på gravemaskinene som om de var okser, mens de lyttet til en reiseradio og lot amfetamintabletten smelte under tungen.

Det er mange som snakker om økonomisk krise i Italia. Jeg mener man like gjerne kan snakke om en kulturell krise. For ikke bare er en tredjedel av Italias unge voksne arbeidsledige, de (eller skal jeg si «vi») mangler også et språk for å møte framtiden. Gårsdagens drømmer hørte hjemme i gårsdagens økonomi, som nå er i ferd med å ruste bort, uten at nye drømmer avløser de gamle. Tomheten mellom det som ikke lenger er og det som ennå ikke har kommet, fylles med dop, sex og TV-underholdning. Vi kjenner alle til det livlige og lekne Italia. Det sjenerøse Italia. Men Avallone portretterer en annen side av landet. En kulturell ødemark uten stjernehimmel. Og jeg er enig med henne: Dette er også Italia. Jeg har italienske venner som har gått ut av universitetet med toppkarakterer i arkitektur, medisinsk biologi eller språk, og som må jobbe gratis i årevis. I beste fall tjener de småpenger, mens de fortsatt bor hjemme hos mor og far. Hvilke drømmer er det mulig å drømme da? Når man hver dag trasker rundt i foreldrenes hjem. Fanget av foreldrenes språk.

Sex-fiksering

Da jeg var femten år, reiste jeg for andre gang i mitt liv for å bo i Italia, hos en familie som gjestet meg. Da jeg ankom leiligheten, var det fullt av folk der: venner, slektninger, naboer. De var samlet av to grunner. Den ene var å ønske meg velkommen. Den andre var å se på finalen av Miss Italia 1999. De vekslet mellom å stille meg spørsmål om Norge og peke på TV-skjermen og kommentere hvem de syntes var heitest.

Det finnes en slags skjønnhetskult i Italia, som på sitt beste gjør verden vakrere, men som oftest smitter over i perversjoner. Den italienske skjønnhetskulten og fjernsynet som medium har selvfølgelig for lengst funnet fram til hverandre, og de forsterker hverandre gjensidig. I nesten hvert underholdningsprogram på TV, kommer det innslag av lettkledde jenter som danser rundt. Det er kanskje lett å tenke at det er bare menn som opprettholder denne skjønnhetskulten. Men det er snarere tvert om. Mødre er ofte med på å dytte fram døtrene sine på skjønnhetskonkurranser, med en drøm om at de skal bli en av de lettkledde pikene som danser rundt på TV-skjermene. Eller kanskje Miss Italia.

Det er sånne drømmer tretten år gamle Francesca i Avallones roman også bærer på. Drømmen om å bli sett. Av så mange som mulig. Kanskje er dette for å kompensere for at hun ikke blir sett der hjemme. Annet enn gjennom pappas kikkert naturligvis. Men Francescas uimotståelige skjønnhet hjelper henne ikke. Den sender henne snarere dypere og dypere ned i mørk ensomhet.

Sex-fikseringen er et viktig tema gjennom hele romanen, hvor stålarbeiderne på smelteverket har kalendere med nakne piker hengende over alt. Hvor arbeiderne bruker fritiden sin på sex-klubben Gilda. Hvor gamle menn diskuterer om de skal få seg unge russiske kjærester hvis konene deres dør en dag.

Overvåkning

Det er ikke bare Francesca som blir overvåket. Venninnen Anna blir også holdt øye med. Hun er klar for å finne noen å ligge med, og siden faren ikke er til stede, tar broren på seg oppgaven å vokte hennes jomfrudom. Men et øyeblikk glipper hun av syne og får utfolde seg

Å vokse opp i Italia handler om å lære seg å finne glippene. Øyeblikkene da overvåkeren er distrahert. Det gjelder på skolen, på arbeidsplassen, på gata, i hjemmet. Å underkaste seg reglementene på disse stedene er uholdbart. Ordet «livsutfoldelse» blir derfor nærmest synonymt med ordet «regelbrudd». Det interessante er alltid det som skjer når læreren snur seg bort, eller utenfor foreldres rekkevidde. Sprekkene i muren som slipper lyset gjennom.

I Stål må Anna og Francesca finne måter å unnslippe andres blikk på. Fedre og brødre som følger med. Men det er ikke bare tenåringsjentene som kontrolleres: Annas kriminelle far blir overvåket av politiet. Fabrikkarbeiderne overvåkes av avdelingsledere. Konene blir holdt øye med av sine ektemenn. Hele systemet er bygget opp på overvåkning, og livet befinner seg utenfor dette øyet.

Det forjettede land

Drømmen er å komme seg bort fra det hele. I hvert fall ut til Elba. Den ligger bare noen få kilometer ut i havet som et forjettet land. Ja, alle drømmer om å dra dit, men ingen kommer seg av sted. Dette er turistenes Italia. Det Italia man reiser til for å kose seg. For innbyggerne i Piombino blir øya liggende som noe nært og fjernt på én gang. Og det er nettopp i denne dobbeltheten mellom drøm og virkelighet, det nære og det fjerne, at boka er på sitt sterkeste. For den italienske virkeligheten Avallone beskriver, kan ikke overleve uten en illusjon, et Elba, et fjernsyn, et Miss Italia, som igjen blir en del av virkelighetsmaskineriet. Når Annas storebror får vite at fabrikkens tidligere navn, Ilva, var det etruskiske navnet på Elba, bryter han ut: «I helvete! Det er som å si at paradis og dritt har samme navn.»

Det er dette Avallone avslører – hvordan paradis og dritt er pakket sammen i Italia. For er det ikke nettopp derfor det ble mulig for Berlusconi å komme til makten? Evnen til å selge befolkningen dritt og kalle det paradis. Evnen til å skjule urettferdighet under en klovneaktig figur. Det å gjøre hele statsapparatet og domstolen til en spøk, og få befolkningen til å le av den. Eller rett og slett bedøve befolkningen med lettkledde jenter på en av TV-kanalene sine.

Men ingenting varer evig. Stålfabrikken vil rustne en dag. Berlusconi kommer før eller senere til å dø, akkurat som fedrene til Francesca og Anna en dag vil forsvinne. Og kanskje er de to ungjentene i Silvia Avallones roman nettopp et lite framtidshåp for Italia. Anna og Francesca som holder hender. Som øver på å strippe på baderommet hver mandag. Som tiltrekkes av hverandre, men hindres i å være sammen av både fedrene og sine egne tanker. De er midt i puberteten, midt i overgangen mot noe nytt. Jo, jeg tror Italias framtidshåp best kan beskrives som pubertale tenåringsjenter som finner ut at de ikke vil være sammen med menn.

Demian Vitanza er en norsk-italiensk forfatter, samfunnsviter og scenekunstner. Han debuterte høsten 2011 med romanen Urak. Nå er han aktuell med romanen Dette livet eller det neste.

 

Paul Beatty i Norge

Paul Beatty ble i 2016 første amerikaner som vant den prestisjetunge The Man Booker Prize for sin roman The Sellout. Onsdag kan du møte ham på Litteraturhuset i Oslo.

Kjøp billetter her

I romanen er hovedpersonen Meg i høyesterett, tiltalt for å ha gjeninnført slaveriet og agitert for å innføre rasesegregering som et sosialt tiltak. En urovekkende og skrudd forhistorie rulles opp parallelt med at rettssaken går sin gang: en svart gutt (Meg) som mishandles av sin far etter modeller fra psykiatrisk forskning for å være forberedt på den harde verdenen som venter ham der ute i det rasistiske Amerika. En far som samtidig tilkalles av det lokale politiet for å få svarte selvmordskandidater i akutte situasjoner på bedre tanker med spørsmål som «Hvem er jeg? Og hvordan kan jeg bli meg selv?»

«Meg mot røkla er en vanvittig morsom og absurd historie fra ghettoen i LA.» Thomas Seltzer

Det handler om et Amerika så gjennomsyret av sin rasistiske historie at rase blir umulig å komme utenom, men ingen vil snakke om det, og der menneskelig historieløshet, dumskap og ondskap ingen ende tar. The Guardian har betegnet Beatty som Amerikas morsomste forfatter. Teksten er imidlertid minst like preget av en vanvittig språklig presisjon og et stort alvor.

Blant forfatterens norske fans er Thomas Seltzer, som vil innlede om sitt forhold til Beattys forfatterskap. Den norske utgaven, Meg mot røkla (Eller Amerikas forente stater) er ved Vibeke Saugestad. På scenen møter Beatty Dan Andersen, som er forfatter, poet og redaktør.

Tekst: Litteraturhuset

Foto: Hannah Assouline

Meg mot røkla

En bitende satire over en ung svart manns oppvekst og hans forsøk på å gjeninnføre slaveriet. Den utfordrer alle de sentrale grunnsetningene i den amerikanske konstitusjonen, folkerettsbevegelsen, far-sønn-forholdet og sist men ikke minst det aller helligste: likhet mellom rasene. Hovedpersonen, Meg, er vokst opp i den troen at alt skal bli bra når faren får utgitt sitt pionerarbeid om rasespørsmål. Så dør faren og Meg står alene uten både penger og familie. Inspirert av desperasjonen i hjembyen Dickens, som er hvisket vekk fra kartet, bestemmer han seg for å gå drastisk til verks. Planene hans er like vanvittige som de er kontroversielle og hans aller første medhjelper blir Hominy Jenkins, den aller siste gjenlevende Rakkerungen.

Kjøp boka her

Hvitmannsshuffle

Gunnar Kaufman bor sammen med mor og søstre i multikulturelle og politisk korrekte Santa Monica, helt til mor finner ut at ungdommene mister sin kulturelle og etniske sjel hvis de ikke kommer under en mer enhetlig innflytelse. Dermed ender de i Hillside, selve urbildet på den svarte ghettoen, og frontkolliderer med seriemorderen Psycho Loco og Betty og Veronica, Hillsides svar på Pippi Langstrømpe og Modesty Blaise.

En original og oppfinnsom litterær situasjonskomedie om en uvanlig afroamerikaners søken etter identitet i et glimrende karikert amerikansk kulturelt og etnisk landskap.

Kjøp boka her