Kategori: Romaner & noveller

Om arbeidet med Leksikon om lys og mørke

Det finnes noen få øyeblikk der jeg kommer over en situasjon, en bilde, et fragment, og kjenner at det ligger en kompleksitet der som rommer nok til å sette av tre år for å skrive en roman.

Av: Simon Stranger

Med «Leksikon om lys og mørke» kom øyeblikket ganske overraskende, da svigermoren min fortalte at hun hadde vokst opp i Bandeklosteret. At hun, som kom fra en jødisk familie, hadde vokst opp i et av byens sterkeste symboler på ondskap. Bildet som ble inngangen til romanen, var da hun fortalte om forestillingene de hadde hatt for unger i nabolaget. At hun hadde stått og delt ut håndtegnede billetter til små teaterforestillinger i kjelleren, i den samme kjelleren som få år tidligere hadde fungert som fengsel og torturkammer: I det øyeblikket visste jeg at det lå en roman der.

Så begynte jeg å lese, ha samtaler, reise. Jeg dro til Falstad, der tippoldefaren til barna mine ble skutt. Jeg besøkte han som bor i Bandeklosteret nå. Jeg reiste til Levanger, der Rinnan vokste opp, og opplevde gang på gang hvordan denne historien ikke er over. At krigen fremdeles er levende. Jeg visste at det lå en roman der, men hvor, og hvordan skulle den utformes?

Jeg skrev et år, prøvde meg frem, fikk det ikke til, men det var et parti på midten av denne skissen som jeg likte. En passasje som var formet som et leksikon om livet til Hirsch Komissar i fangeleiren på Falstad. Jeg begynte å se på hva som ville skje om jeg utvidet dette grepet til å gjelde hele romanen. Plutselig var det som om alle brikkene dro seg på plass, nesten magnetisk. A for avhør passet jo. Det samme gjorde A for anklagen, A for Arrestasjonen. B for Bandeklosteret og for barndom. Hva med de vanskeligere bokstavene, tenkte jeg, som C? Med det samme kom svaret. Carl Fredriksens Transport. Dekknavnet til de fire nordmennene som smuglet motstandsfolk og jøder ut av landet. En av dem var min kones mormor. Uten dem hadde ikke min svigermor blitt født. Heller ikke min kone, Rikke, og heller ikke mine to barn.

Fra da av falt alt på plass. Jeg brukte to år til på å skrive om hele. Nå er den snart ute blant leserne, og er allerede på vei utenfor Norges grenser.

Nå gleder jeg meg til å fortsette på neste bok, og oppleve det som mer enn noe annet gjør at jeg skriver. Det magiske øyeblikket da mennesker, steder og følelser fremkalles på skjermen like foran meg.

Les også: Utdrag fra Leksikon om lys og mørke

Leksikon om lys og mørke utgis 27. juli

Foto: André Løyning

Simon Stranger (f. 1976) er fra Oslo. Han har siden debuten i 2003 utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne, og ble i 2014 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for De som ikke finnes. Bøkene har høstet svært gode kritikker og er oversatt til femten språk. Leksikon om lys og mørke er hans femte roman for voksne.

Les utdrag fra Leksikon om lys og mørke

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Leksikon om lys og mørke er i salg fra 27. juli

Utdrag:

A for alkoholen du tar deg i å savne de første ukene i fangeleiren,  lengselen etter en rus som kunne ha myknet omgivelsene og tankene, og latt forvirringen, raseriet og frykten bli døyvet, lullet inn i en døs av glemsel.

A for alle assosiasjonene som når som helst kan dukke opp på vei til straffarbeidet, i matsalen eller ute i skogen. Øyeblikk av plutselige og helt uventede erindringer, som om alt som fantes var en åpning til noe annet.

De grove flengene av lastebilhjul i bakken utenfor leiren kan plutselig føre deg tilbake til de sølete småveiene der du vokste opp, i den jødiske delen av tsarens Russland, med lysebrune høner som kaklet rundt bak gjerdene, og en lurvete hund som du alltid gikk i en bue utenom.

Synet av en vakt som lener hodet bakover om sommeren og lukker øynene, kan plutselig bringe deg tilbake til studiene i Tyskland, og de overrumplende glimtene av lykke da du satt tilbakelent på en benk i pausene fra lesesalen, i et land som fremdeles ikke var tatt over av nazistene.

En nyvasket skjorte som henger til tørk utenfor en av brakkene, oppspent som et seil når vinden blåser, kan på et øyeblikk føre deg til forretningen som du og Marie har bygget opp fra ingenting, eller til flyktningleiren dere var dumme nok til å forlate i Uppsala, der klesplaggene hang til tørk på klessnorer utenfor husene mens barna løp rundt.

Les også: Simon Stranger om arbeidet med Leksikon om lys og mørke

Boksommeren er her!

Gått tom for lesestoff? Nå er det en hel stabel med nye bøker på vei ut i bokhandelen nær deg – enten du er hjemme eller på ferie. Ketil Bjørnstad er klar med Nittitallet og Simon Stranger er aktuell med historien om Bandeklosteret. Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser?

Hvor langt vil du gå for å beskytte dine egne barn?

Tilsynelatende lever de et perfekt liv. Han er rektor og tilbringer dagene med å disiplinere uregjerlige tenåringer på det prestisjefylte Mountbriers akademi. Hun er en oppofrende hustru og mor og tilbringer dagene med husarbeid og baking. Om ettermiddagen kommer mannen hjem og gir komplimenter til sin kone, før han setter seg til middagsbordet sammen med de to barna. Alle kunne tenkt at der sitter en virkelig lykkelig familie uten en eneste bekymring i verden. Men det ingen vet, er at Kathryn er fanget i et mareritt. Snart skal hun gjøre noe som setter familiens tilværelse på hodet – noe bare en virkelig desperat kvinne kan drives til.

Kjøp boka her

Historien om Bandeklosteret

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

I salg 27. august

Kjøp boka her

Danmarks nye krimstjerne med andre bok i OXEN-trilogien

Krigsveteranen Niels Oxen skjuler seg ved en avsides fiskefarm på Jylland. Her slåss han med sine traumer samtidig som han lever i konstant alarmberedskap. Han har en hemmelighet som holder ham i live – men som også kan ta livet av ham. Når en museumsdirektør blir myrdet, utløses en rekke voldsomme begivenheter. Den ettersøkte krigsveteranen har kun to muligheter: gå til grunne – eller gå til angrep.

I salg 27.juli

Kjøp boka her

Balladen om den bedrøvelige café

Miss Amelia er sterk, høy og velbeslått og driver et fremgangsrikt brenneri og en landhandel. At hun en gang var gift i bare ti dager, er det ingen som snakker høyt om. En dag kommer en pukkelrygget mann til byen. Han kaller seg fetter Lymon. Miss Amelia gir ham husrom, og fra den dagen forandres alt. Landhandelen blir til en munter kafé og byen og innbyggerne våkner til liv når fabrikkfløyten signaliserer at arbeidsdagen er over. En dag banker eksmannen på døren og Miss Amelia innhentes av fortiden. Det blir begynnelsen på et trekantdrama som ikke ligner på noe annet i verdenslitteraturen.

Carson McCullers mesterverk Balladen om den bedrøvelige kafé foregår i de amerikanske sørstatene der lenkegjengens sang lyder som et gresk kor. Men det er også en inderlig sang om kjærlighet og ensomhet og om når kjærlighet blir til vold, hat og svik.

I salg 27. juli

Kjøp boka her

Sterkt og gripende om en koreansk families skjebne

Korea på begynnelsen av 1900-tallet. Japanerne har kolonialisert landet. Hoonie kjemper for tilværelsen, men har en sterk indre styrke og er full av omsorg for familien sin. Når Hoonies elskede datter, Sunja, blir gravid og sveket av elskeren sin, reiser hun til Japan for å føde barnet hun venter. Men tilværelsen i det nye landet byr på store utfordringer – diskriminering, fattigdom og katastrofer. Dette er bare starten på Sunja og hennes families utrolige historie gjennom fire generasjoner – fra den store depresjonen til 2. verdenskrig og frem til 1980-tallet.

Pachinko er en rik fortelling om familie, identitet, kjærlighet og overlevelse. Hvordan skal Sunja og familien slå røtter i et land hvor de ikke er velkomne?

I salg 1. august

Kjøp boka her

Ironien og grusomhetenes tiår

Et plutselig oppbrudd etter alle årene på Sørlandet innebærer en total forandring i forfatterens liv når han flytter tilbake til Oslo. I møte med C. prøver han å legge løgnene bak seg. Sovjetunionen går i oppløsning og krigene på Balkan bryter ut. Bjørnstad får nye samarbeidspartnere som også skal bringe ham ut i verden. Det er ironiens og grusomhetenes tiår. Gamle sannheter settes på prøve, både i storpolitikken og privat. EU-kampen fortsetter, Arne Treholt blir benådet, og Bjørnstads forlegger William Nygaard blir skutt. Sammen med C. drar forfatteren til Bangladesh og får helt nye perspektiver. Senere bosetter de seg i hjertet av Paris. Prinsesse Diana dør. President Clinton stilles for riksrett etter Lewinsky-skandalen. Norge slår Brasil i VM i fotball. Mobiltelefonen blir allemannseie, og når klokken tikker mot Nyttårsaften år 1999, øker undergangsstemningen i den rike delen av verden.

I salg 3. august

Kjøp boka her

 

 

Bjørnstads nittitall

I juli kommer den fjerde boken i Ketil Bjørnstads storverk, Verden som var min. Nittitallet er ironien og grusomhetens tiår. Gamle sannheter settes på prøve – både i storpolitikken og privat. Les det nydelige utdraget fra da Ketil besøkte Norli i Universitetsgata – på jakt etter den ene boka som kan forandre et liv.

Nittitallet

Et plutselig oppbrudd etter alle årene på Sørlandet innebærer en total forandring i forfatterens liv når han flytter tilbake til Oslo. I møte med C. prøver han å legge løgnene bak seg. Sovjetunionen går i oppløsning og krigene på Balkan bryter ut. Bjørnstad får nye samarbeidspartnere som også skal bringe ham ut i verden. Det er ironiens og grusomhetenes tiår. Gamle sannheter settes på prøve, både i storpolitikken og privat. EU-kampen fortsetter, Arne Treholt blir benådet, og Bjørnstads forlegger William Nygaard blir skutt. Sammen med C. drar forfatteren til Bangladesh og får helt nye perspektiver. Senere bosetter de seg i hjertet av Paris. Prinsesse Diana dør. President Clinton stilles for riksrett etter Lewinsky-skandalen. Norge slår Brasil i VM i fotball. Mobiltelefonen blir allemannseie, og når klokken tikker mot Nyttårsaften år 1999, øker undergangsstemningen i den rike delen av verden.

Kjøp boka her
– Det er konflikt som skaper kunst. Ketil Bjørnstad i samtale med Anne Grosvold
Sekstitallet er gult

Utdrag

Det var en iskald vårdag i Universitetsgaten. Jeg hadde stått utenfor Norli og nølt, slik jeg gjorde så ofte på den tiden. Uroen man alltid kan føle utenfor en bokhandel, at det er noe der inne som venter på en. Den ene boken, som kan forandre et liv.

Var det John Donnes kjærlighetsdikt som skulle velte alt?

Jeg hadde gått bort til Kari Grimnes som vanlig og spurt henne om det var noen nye norske utgivelser jeg burde lese. Men det var vår. Forfatterne skrev i sin ensomhet. De store utgivelsene hørte høsten til. Likevel stakk hun til meg en diktsamling av en ung debutant. Kari hadde alltid noe å anbefale.

Så gikk jeg videre til hun vakre, mørke i engelskavdelingen. Hun som brått skulle ta farvel med livet, få år senere. Hun leste tankene mine:

«Leter du etter tekster du kan skape musikk til?»

«Kanskje,» svarte jeg. «Uansett leter jeg etter noe.»

«Er ikke det et fint utgangspunkt her i livet,» smilte hun. «Å lete etter noe?»

«Jo,» smiler jeg tilbake. Noen år tidligere hadde jeg også lett etter noe. Da hadde hun gitt meg Alexandria-kvartetten til Lawrence Durrell. Krigsbøkene fra Egypt rundt andre verdenskrig handlet mye om moderne kjærlighet, om hvordan de individuelle synsvinklene kan endre seg, hvordan perspektivet er viktig for hva man tenker og føler, som alltid i livet ellers.

«Det er ikke dumt å gå tilbake til klassikerne,» sa hun. Jeg merket igjen at jeg ble nysgjerrig på hvem hun var. Hun sto der dag etter dag, på samme måten som Kari. Men Kari og jeg var venner. Vi hadde kjent hverandre siden den gangen faren hennes var rektor på Nansenskolen på Lillehammer. Vi delte gleden over kammermusikken. Mannen hennes spilte cello i en amatørkvartett. Vi kunne snakke i det uendelige om Brahms’ sekstetter eller Schuberts klavertrioer. Kari var en entusiast. Istedenfor å snakke nedsettende om de bøkene hun syntes var dårlige, anbefalte hun de bøkene hun likte. Hun kunne motsi kritikerne og få en bok som var slaktet i pressen til å selge, bare fordi hun selv stilte seg bak den og mente at anmelderne hadde misforstått.

Men hun mørke i engelskavdelingen var mer innadvendt. Likevel lyttet jeg alltid til det hun sa. Hun hadde tipset meg om bøker jeg ikke ville komme til å glemme. Jeg våget aldri å snakke så fritt og åpent med henne som jeg snakket med Kari. Da hun fortalte meg om Alexandria-kvartetten, hadde hun ikke sett meg i øynene en eneste gang. Likevel hadde alt hun sa virket intimt og viktig. Kjærligheten var noe avgjørende i et menneskes liv. Jeg hadde lyttet til henne og sett til siden, jeg også. Vi stirret som regel mot universitetsbygningen på den andre siden av gaten hver gang vi viklet oss inn i slike dypere samtaler. Jeg visste ingenting om hva slags liv hun levde. Våget ikke spørre. Isteden kjøpte jeg bøkene hun anbefalte.

«Kanskje tiden er inne for John Donne,» sa hun plutselig.

«Donne?» svarte jeg.

«Det er kommet en ny Penguin-utgave av kjærlighetsdiktene,» sa hun og pekte innover i lokalet.

Klassisk sommer?

Hjertet er en ensom jeger

16 grader, overskyet. Sykkelsetet fortsatt vått etter forrige regnskur, og paraplyen går ikke å lukke på grunn av en sprikende spile. Plutselig sol og stekende varme, tropenetter og kald pils. Motvind i motbakke, et gufs av oktober i august. Nei, jeg skal ikke skrive om det vi kanskje snakker mest om, men sommeren som den beste årstida for å lese!

Av: Vegard Bye

Vi er bortskjemte med lange ferier, og så fort juli er her fylles sørlandsperler, byparker, fjell og greske øyer med solsultne og horisontalt anlagte nordmenn. Men hva skal vi lese? Kritikerfavoritter, krimbestselgere eller en sær, fransk postmodernist?

Du, som jeg og mange andre, er sikkert overachievers når det kommer til leseplaner. Absolutt alt du burde ha lest siden nyttårsforsettene 31.12 skal med, stabelen på nattbordet, manusene på lesebrettet, og så MÅ du jo en liten tur innom bokhandelen også, bare for å kikke.

Les også: Slik når du lesemålene dine i 2018

Men hva med å bruke de lange dagene på en klassiker? En som har støvet ned i bokhylla, et ambisiøst kjøp på Mammut, eller en antikvariatskatt fra sommeren ’97?

Ifølge Wikipedia er en klassiker et begrep som enten refererer til et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi.

Og vi har vel alle våre påbegynte ambisjoner på ca 450 sider russisk mesterverk, tysk etterkrigsdrama eller amerikansk Nobelprisvinner.

Her er noen klassiske tips for sommeren, enten du låner på bibliotek, saumfarer antikvariater og bokhandler eller finner dem hjemme:

  • Først og fremst: Carson McCullers
  • Stefan Zweig «Verden av i går». Livet i Wien før, under og etter 1. verdenskrig. Gnistrende og mørk om et Europa ikke helt ulikt i dag. Leses med lindress, stråhatt og et glass sherry.
  • Virginia Woolf «To the lighthouse». Bli med familien Ramsay på tur til sommerhuset deres som ligger på en øy på Hebridene i Skottland. En flerstemt drøm av en bok! Bør leses i skyggen, med lyden av bølgesus.
  • Sabahttin Ali «Madonna i pels». En tyrkisk skatt av en roman om ensomhet, kunst og kjærlighet.
  • Ernest Hemingway ”Og solen går sin gang”. Fra Paris til Pamplona. Tyrefekting er best på bok.
  • Marguerite Duras ”Moderato Cantabile”. Hovedpersonen heter Anne Desparesdes. Hun følger sønnen sin til pianotimer hver dag, og så skjer det noe.

Synes du dette høres litt i overkant ut, kan du sjekke ut den nydelige lille gaveboksen med klassikere fra Heinesen forlag, «Fire britiske klassikere». Her får du Woolf, Lawrence, Mansfield og Wells på knappe 40 sider hver, og til prisen av én.

Ha en klassisk god sommer!

Dra på litteraTUR

Du har kanskje planlagt ferien allerede, men sjekk ut alle de morsomme stedene du kan reise i litteraturens navn.

16. juni: Bloomsday

På denne dagen feires James Joyces Ulysses med øl og lesing. Joyce valgte denne dagen fordi det var hans første date med det som senere ble hans kone. Hardbarka Joyce-fans leser hele Ulysses høyt sammen og det varer noen ganger lenger enn et døgn. Hovedfeiringa skjer i Dublin, men også mange byer i USA som Los Angeles, New York, Tulsa og Wichita, blir med på feiringa. → Les mer

Mrs. Dalloway Day: En nydelig onsdag i juni

En nokså fleksibel feriedag. Velg deg en spesielt fin onsdag i juni for å feire Mrs. Dalloway Day. Ta deg en tur rundt der du bor, kjøp noen blomster og inviter gjerne til selskap hjemme hos deg selv. → Les mer

4., 5. og 6. juli: Tom Sawyers nasjonaldager

Mark Twain-fans strømmer til hjembyen Hannibal, Missouri disse dagene i juli. → Les mer

16.–21. juli: Hemingway Days

Den største feiringen av Hemingway skjer på Key West med novellekonkurranser, løp, teaterforestillinger og look-alike konkurranse. Sett av dagene i kalenderen med én gang. Hvis du ikke kommer deg til Florida, så lag dine egne Hemingwaydager hjemme. → Les mer

1.–5. august: Hamsundagene

Hamsundagene er en litteratur- og kulturfestival på Hamarøy i Nordland som skal fremme Knut Hamsuns liv og virke. Hamsundagene 2018 skal i år hylle diktet. Den korte teksten, den kontante formidlingen, den abstrakte formen. Forfatter Knut Hamsun er nok ikke mest kjent for sine dikt, men han skrev en diktsamling som vil være gjennomgående i hele festivalen; Det Vilde Kor (1904). → Les mer

Erlend O. Nødtvedt møter du på Hamsundagene

5.–9. september: Bjørnsonfestivalen

En vigtig litteraturfestival for å fremme litteratur og skrivekunst. Fundamentet for festivalen i Molde er Bjørnstjerne Bjørnsons store samfunnsengasjement og stadige kamp for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter. → Les mer

22. september Hobbit Day

Tolkien-fans feirer bursdagen til Bilbo og Frodo Baggins. Begge har fødseldag 22. september, men ikke samme år. Mye mat og ingen sko er nøkkelingrediensene for en vellykket Hobbit Day. → Les mer

 

En milepæl i alle mine år med lesing og forlagsarbeid

Til høsten kommer en av de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg ut i Sidespor.

Av: Asbjørn Øverås, redaktør for Sidespor-serien

Natt av Edgar Hilsenrath har vært en milepæl i alle mine år med lesing og forlagsarbeid. Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side. Da jeg leste den for noen år siden, snakket jeg med alle om den, jeg hadde en følelse av å være en kikker inn i en forbudt verden, men likevel ville jeg fortsette. Det føltes riktig og viktig. Håper mange får den samme følelsen.

Og for de som vil vite mer med en gang, les videre:

Til høsten kommer altså Natt ut i Sverre Dahls oversettelse. Hvordan får en leseren til å ta fatt på denne dystre fortellingen. For ved siden av De velvillige av Jonathan Littell, som jeg arbeidet med for noen år siden, har jeg knapt lest noe så mørkt.

Selv sier Hilsenrath at det var denne boka som fikk ham ut av en voldsom depresjon. Han skrev seg på et vis ut av egne opplevelser. Og han brukte over ti år på å skildre dette dypdykket ned i en jødisk ghetto, et slags medmenneskelig sammenbrudd, en ferd inn i et egoistisk helvete.
Ranek er romanens hovedperson. Han er i ghettoen fra begynnelsen av, og opplever hvordan forholdene bare blir verre og verre. Vi følger ham der han virrer rundt mellom hus i ruiner, på evig jakt etter en brødskalk eller noe man kan bytte til seg noe spisende for. Vi er vitner til grufulle scener, som da broren Fred dør og han gjør seg klar til å hamre ut Freds eneste gulltann. Han vet at andre vil gjøre det så fort de oppdager dødsfallet, og han vet at han kanskje kan bytte den bort mot litt ost.

All tid går med til å lete etter mat i et nærmest apokalyptisk landskap, der man svindler folk, stjeler eller utnytter den som er svakere enn en selv. Alt sammen for å overleve litt til. Og aller verst er kanskje jakten på et sted å sove, inne i en av sovesalene, der det alltid er for lite plass. Om nettene plukkes alle som befinner seg ute opp av vaktene og sendes ubønnhørlig videre til tilintetgjørelsesleirene.

Det finnes selvfølgelig andre mennesker i denne romanen – gamle Sigi, hans syke bror, Deborah, svigerinnen Ranek alltid har vært hemmelig forelsket i, Rødtoppen og frisøren Moïshe. Og så er det jo dørvakta på bordellet og paret som driver den lokale baren!

Alle lever de i en verden der medmenneskelighet, empati, nestekjærlighet og medlidenhet, er borte. Hele boka er som et slags negativ av den verden vi ønsker oss. Og forfatteren forsterker hele tiden denne følelsen ved å lukke oss inne i denne verden og gjenta skildringen av mørkets handlinger på stadig nye måter, slik at vi vil ut, men ikke klarer å stikke av.

I motsetning til mange andre kjente bøker om dette temaet, som er skrevet ut fra personlige opplevelser, er det ikke snakk om verden utenfor. Mennesket blir ikke satt inn i noe større perspektiv. Det er og forblir en slags kirurgisk skildring av den menneskelige elendigheten.
Natt er ingen roman full av intriger, her er ingen dramatiske helomvendinger, ingen overraskende slutt, bare en lang og vond litani fra den fiktive ghettoen Prokov. Det finnes ikke tyske nazister her, bare rumenske soldater som rensker gatene for alt som rører seg om natta. Først og fremst er Natt en skildring av hva mennesket kan nedverdige seg til å gjøre mot sine egne, når absolutt alt står på spill over lang tid.