Kategori: Romaner & noveller

Når de minste tingene betyr mest

Verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt, viser global rapport. Maja Lundes kritikerroste roman, Biens historie, går rett inn i dette skremmende scenariet.

En omfattende rapport, den største av sitt slag, viser at verdens økosystemer står overfor en katastrofal kollaps, fordi insektene er i ferd med å bli utryddet.

Rapportens hovedkonklusjon er klar. Vi mennesker tar for mye plass, skriver NRK.

Om Bienes historie 

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.

Gjennom fortellingene om William, George og Tao får vi innblikk i tre historier om bier, og menneskenes forhold til dem. Resultatet er en helt spesiell roman – en usedvanlig vellykket kombinasjon av det underholdende, det litterære og det viktige.

Ebok – kun 49,-

Kjøp Bienes Historie her

Hva handler Bienes historie om?

De tre fortellerne i romanen lever i hver sin historiske epoke: Vi møter William i England i 1852, George i USA i 2007 og Tao i 2098, i et fremtidig Kina i en verden uten bier. Historiene veves sammen på en original og imponerende måte, men står sterkt hver for seg.

William Savage ønsker å gjøre det stort. Fra han var barn, har han elsket å studere insekter, og han fikk gå i lære som ung og lovende naturalist hos professor Rahm. Men under et foredrag for landsbyen kommer William i skade for å snakke om bienes genitalier, noe den gudfryktige lokalbefolkningen ikke tar pent imot. Skammen innhenter William, slik den har gjort så mange ganger før, og han blir frøhandler, ingen stor vitenskapsmann. Med kone, syv døtre og bare en eneste sønn, Edmund. Om William kunne vise ham at han er laget av noe mer …

George bor i Ohio med sin kone Emma. Sønnen Tom går på college. George er birøkter og har drevet gården i flere generasjoner. Han skjønner ikke helt hva Tom skal med universitetsutdannelse, alt han selv har trengt å kunne, har jo George lært på gården. Emma vil at de skal selge og tilbringe pensjonsårene i Florida. Men hva har vel George i Florida å gjøre? Han vil legge til rette for at sønnen kan ta over gården og føre arven videre. Hadde det bare ikke vært for de skumle ryktene som surrer, om bier som forsvinner.

Et fremtidsscenario

Hver dag jobber Tao tolv timer ute på marken. Håndpollinering er så å si den eneste jobben i dette dystre fremtidssamfunnet, menneskene må gjøre det arbeidet som biene gjorde før de forsvant. Det er en desperat kamp for holde liv i jorda, og seg selv. Da Tao var liten, var det ennå vanlig med noen års skolegang, men nå må barna ut og hjelpe til fra de er åtte år. Sønnen Wei-Wen er bare tre, og allerede blir han satt til å knytte tepper for å utvikle finmotorikken. Tao forsøker å lære ham å telle, å lese, hva enn som trengs for at han kanskje kan bli en av dem som unnslipper, en utvalgt, en leder. Men man må være forsiktig med hva man ønsker seg.

 Bienes historie er stort tenkt, men nært og varmt skrevet. Gjennom ulike språktoner og karakterer med forskjellig temperament, viser Lunde et stort spenn og en stor menneskelig innsikt. Om det ikke akkurat er noen feelgood-bok, er det i alle fall feel-bok. Bienes historie er en roman som beveger, som rører oss. Det er dette de gode bøkene gjør med oss: De utvider vår forståelse av menneskelivet, får oss til å se verden utenfor oss selv, og å se oss selv bedre.

En global roman

Bienes historie er en global roman. Responsen fra utlandet viser også at det er noe dypt menneskelig over den. Da Aschehougs rettighetssjef Even Råkil hadde med seg Bienes historie til bokmessen i London, ble den bokstavelig talt messens buzz, flere måneder før utgivelse. Allerede første dagen var den solgt til Tyskland, deretter fulgte Frankrike, Danmark, Nederland, Spania og Finland. Og flere har meldt sin interesse.

Det er et alvor bak Bienes historie, og det er kanskje også en av grunnene til at den virker så sterkt. Biedød er en av de store miljøkatastrofene i vår tid. Bare det siste året har det vært flere nedslående artikler om biedød, eller kubekollaps/colony collapse disorder (CCD). Biene står i fare for å forsvinne. I tillegg er ville arter av både bier og humler på retur.

Vi lever i en tid der individuelle valg ikke kan tenkes uten globale konsekvenser. Bienes historie er en roman som viser at vår tid er en tid for fellesskap, der de valgene vi tar, påvirker livet til de som kommer etter oss, og der verdens skjebne er avhengig at vi tenker større. Bienes historie kan tenkes som nyeksistensialistisk, i den dypeste betydningen av ordet. Våre individuelle valg, enten vi tar dem for oss selv eller våre nærmeste, får konsekvenser for så mange flere enn oss. Dette viser også Maja Lunde i sin roman. Vi må alle ta valg, men ikke bare tenke på oss selv når vi gjør det.

Og kanskje er det også derfor Bienes historie engasjerer så mange også, griper oss så sterkt. Biene minner oss om noe vi har så lett for å glemme, nemlig at vi tilhører den samme kuben.

Oda Malmin nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris for 2018

Den norske Forfatterforenings litterære råd har fra fjorårets debutanter nominert fire kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris. En av dem er Oda Malmin. 

Oda Malmin (f. 1986), debuterer med romanen Steinauge. Dette er en velkomponert roman om det ofte spesielle forholdet mellom søskenbarn. Det handler om Ingeborg og Randi på rundt sytti, som begge bor på Jæren, men som ikke har hatt det samme nære forholdet i voksen alder som de hadde i oppveksten, da familiene deres bodde i hvert sitt hus på samme gård, og de også hadde Ingeborgs bror Ådne med seg. Ådne, som egentlig skal overta gården, mister livet i en ulykke, og det blir i stedet Ingeborg som må drive videre. Randi har blitt syk, og må jevnlig til dialyse, og dette bringer de to kusinene nærmere hverandre. Romanen skifter fra kapittel til kapittel synsvinkel mellom disse to, og begges kapitler byr også på tilbakeblikk til deres felles oppvekst, og årene som har gått i mellom, på en måte som gradvis avdekker mer av historien.

Les også: Debutantstipend til Oda Malmin

Tarjei Vesaas’ Debutantpris ble opprettet i 1964 av Tarjei Vesaas med pengene han mottok da han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for romanen Isslottet. Tarjei Vesaas’ Debutantpris skal gå til beste skjønnlitterære debutant under 35 år.

Prisvinneren offentliggjøres søndag 24. mars.
Prisutdelingen skjer på Den norske Forfatterforenings årsmøte på Hotel Bristol, Oslo.

Om Steinauge:

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt.

Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell.

Kjøp Steinauge her
 

Dette sier anmelderne:

Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet (…) Malmin innleiar boka med eit sitat av den største Jæren-forfattaren av alle, Arne Garborg. Men den kontante stilen i dei nynorske setningane hennar og den knappe, men poetiske måten å vise indre stemningar på, får meg også til å tenkje på Olav Duun.
– Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet

Ærlig og vart om vennskap … Forfatterens nynorsk er både velklingende og hverdagslig, og spekket med poetiske bilder som vever fortida sammen med her og nå. Det lille verket åpenbarer liksom en liten perle inni omslaget med det steinbaserte janusansiktet, og jeg anbefaler den gjerne.
– Frøydis Finstad Gundersen, Hamar Arbeiderblad, terningkast 5

Oda Malmin er fødd i 1987 i Stavanger. Ho har ein mastergrad i nordisk språk og jobbar som manusredaktør i Samlaget. «Steinauge» er hennar fyrste bok.

Fem fantastiske fortellere

Denne våren kan du glede deg til fem fantastiske romaner fra Sverige, USA og Algerie. De er vidt forskjellige, men har til felles at de byr på helt unike leseropplevelser! Fra Sara Stridsbergs kritikerroste roman Kjærlighetens Antarktis til Siri Hustvedts selvbiografiske roman, Minner om fremtiden.

Se hvor du kan møte forfatterne i denne våren 

Kjærlighetens Antarktis (januar)

Ingen leser Sara Stridsberg og kommer uberørt fra det, skriver Anne Merethe K. Prinos i Aftenposten.

Sara Stridsbergs nye roman skildrer den absolutte utsattheten, ondskap, ensomhet og morskjærlighet. Og det som blir igjen når alt er borte. Kjærlighetens Antarktis er et hjerteskjærende eksistensielt drama som inneholder Stridsbergs blanding av litterær tyngde og tilgjengelighet – en unik blanding av skrekk og skjønnhet, lengsel og svart fortvilelse. Det er en brutal fortelling om uventet kjærlighet, ømhet og lys i det totale mørke.

Sara Stridsberg er vanvittig god. Stridsberg kan briljere med groteske så vel som vare og varme skildringer. Det er en krevende balansegang – fra det skjønne, vakre og poetiserende – til det bestialske og ytterst forferdelige. Men dette som premiss makter Stridsberg å lage en kjærlighetsskildring ut av bekmørket.
– Endre Ruset, Dagbladet

Så kort det var, livet – les mer om Kjærlighetens Antarktis 

Kjøp boka her

La oss håpe på det beste (februar)

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Sitatet er hentet fra Carolina Setterwalls debutroman, La oss håpe på det beste. En besettende fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksel med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.

La oss håpe på det beste er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten, foreldrerollen og samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.

Kjøp boka her

Kunsten å miste (mars)

Naïma arbeider på et fint galleri i Paris og lever stort sett et spennende liv. En dag ber sjefen hennes henne om å reise til Algérie. Plutselig går det opp for henne hvor lite hun vet om familiens historie og landet de en gang forlot. Det har aldri vært noe annet enn et bakgrunnsteppe uten betydning.

Bestfar Ali var fjellbonde i Algerie, og ble tvunget ut av landet da franskmennene tapte krigen. Slik var det for mange algeriere, som hadde samarbeidet med okkupantene. De ble kalt harkier.
I Frankrike ble de satt i leire, før de befolket de nybygde drabantbyene og måtte ta til takke med de dårligste jobbene. Tre generasjoner senere er alt endret, men hvordan skal man kunne forstå sin egen historie når ingenting er blitt fortalt.

Alice Zeniter har skrevet en kraftfull og modig fortelling som er mer aktuell enn noen gang. Den handler om å være fengslet av sin fortid. Men også om friheten til å være seg selv, utover både sosiale og private stengsler.

Kjøp boka her

Det som reddes kan (april)

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.

Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.

Kjøp boka her

Minner om fremtiden (mai)

Den 63 år gamle forfatteren SH finner sin egen dagbok fra det året hun 23 år gammel flyttet til New York, direkte fra Minnesotas prærie. Det ble et skjellsettende år for den unge kvinnen der hun vandret rundt på Manhattan, fattig, sulten og med vid åpne sanser.

SH bor i en dårlig leilighet i et slitent strøk. Vegg i vegg bor Lucy Brite, en plaget kvinne. Fortelleren blir besatt av å finne ut hvem Lucy er og hva som er galt.

SH er ofte rasende – for ikke å bli sett, å bli tatt for gitt, å bli oversett, å bli fortalt hva som er riktig og galt – for jenter. Dette er, i beste Hustvedt-tradisjon, en feministisk roman. Men den er også full av kjærlighet.

Kjøp boka her

Debutantstipend til Oda Malmin

Steinauge er en roman som på en vâr og fremragende måte viser hvordan enkelthendelser i livet, gjør at du blir en helt annen person enn du kanskje var eslet til å bli. 

Oda Malmin debuterte med romanen Steinauge våren 2018. Det er en særegen, finslipt og varm fortelling som både handler om to godt voksne kvinner som aldri klarte å løsrive seg fra sin felles barndom, og om livet blant folk på bygda i Norge i dag. «Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet”, skrev Merete Røsvik i sin anmeldelse av boka i Klassekampen. Steinauge kjennetegnes nettopp ved et særegent og sikkert språk, og en knapp, lydhør og poetisk fortellemåte. Hovedpersonene blir også ivaretatt med en sjelden varhet og åpenhet.

Hele handlingen er forankret i det jærske landskapet. Ikke bare i den særegne naturen – nei, hovedpersonene Ingeborg og Randi kjenner også på den jærske kontrasten mellom by og land, det gamle og det nye – det tradisjonelle gårdslivet og den moderne virkeligheten i oljebyen Stavanger. De merker på kroppen at de tilhører en tid som er forbi.

Romanen undersøker det tette, kompliserte og langvarige vennskapet mellom Ingeborg og Randi, som begge er 70 år. De er kusiner og har vokst opp på to gårder som lå side om side. Det skjedde en tragedie i barndommen deres, da storebroren til Ingeborg døde i en ulykke. Denne hendelsen har merket dem, den har styrt og påvirket begges liv – og bundet dem fast til hverandre og til minnene fra oppveksten. Det har oppstått et avhengighetsforhold som nok har vært viktig og livgivende, men også usunt og ødeleggende. Maktbalansen mellom de to er skjev – Randi har alltid vist vei og vært den sterke, men når hun rammes av alvorlig sykdom, forrykkes plutselig balansen. Randi kan bare overleve ved at hun får transplantert en ny nyre, Ingeborg er den eneste som kan være nyredonor. Begge blir tvunget til å ta et slags livsoppgjør, og forholdet mellom dem blir endevendt og blottstilt.

Portrettet Oda Malmin tegner av de to kvinnene, er usedvanlig nært og varmt. Ingeborg driver gården hun vokste opp på alene, hun har hund og melkekyr –grønnsakhage og blomsterbed. Det hele kan virke stusselig, men Ingeborg er fornøyd. Hun tar til takke med det hun har fått. Et sårt høydepunkt i boka er når hun går og tenker på dette med donasjon, hun klarer ikke å bestemme seg, og legen har sagt at hun bør snakke med en nær venn om dette for å finne svar på hva som er riktig for henne. Og Ingeborg går i fjøset, setter seg ved kua Fandango og sier at det er noe de to må snakke om. Nærheten hun har til dyrene og omgivelsene er sterkere enn nærheten til mennesker.

Steinauge er en roman som på en vâr og fremragende måte viser hvordan enkelthendelser i livet, gjør at du blir en helt annen person enn du kanskje var eslet til å bli. Det er helt på slutten av romanen – og først som 70-åring, at Ingeborg finner tilbake til noe av det hun engang var, til et sterkere selv, til den hun hele tiden kunne vært, hvis ikke selve det vi kaller livet, var kommet i mellom.

Om Aschehougs debutantstipend 

Mads Wiel Nygaards legat til Johan Mjønes

– Ambisiøst, billedsterkt og mer enn lovende, skrev Dagbladets anmelder om debutromanen til Johan Mjønes. I dag mottok han Mads Wiel Nygaards legat for sitt forfatterskap. 

Tekst: Øyvind Pharo

Om boka som het Terminalhastighet og ble utgitt i 2009 føyde anmelderen til: «En sjeldent billedsterk forfatter … med en fantastisk evne til å formulere det som ikke kan formuleres.» Denne romanen fikk mange strålende anmeldelser.

Da den stilsikre romanen Orkanger kom ut allerede året etter til fortsatt storartede anmeldelser, begynte vi i forlaget å snakke om at et betydelig forfatterskap var i emning.

Den fortsatt relativt unge forfatteren med utdannelse som litteraturviter og bakgrunn fra teaterarbeid, hadde erfaringer fra arbeidslivet og hjembygd som han visste å bearbeide litterært, men Fortellingen om sju bål fra 2013 bygde på research og reiser på de amerikanske kontinent. Gjennom et suggererende litterært uttrykk greide forfatteren å formidle den amerikanske urbefolkningens møte med kolonialistene og deres etterfølgere – fra Columbus til oppstanden i Wounded Knee i 1973 og opp til vår egen samtid. Romanen er nådeløst selvransakende på vegne av den vestlige kultur, som blir gitt fortellerperspektivet gjennom ulike menneskelige representanter. – Hadde Fortellingen om sju bål vært en amerikansk utgivelse, ville filmrettighetene trolig vært solgt før utgivelsen, skrev en anmelder.

Med utgivelsen av romanen Heim i 2018 kom forfatterens yrkeserfaring som pleieassistent på sykehjem til sin fulle rett, samtidig som han trakk veksler på oppveksten i Orkanger og nærheten til gårdsliv. Denne romanen er et foreløpig høydepunkt i forfatterskapet. Her framstilles et helt menneskeliv fra vogge til grav, opplevd gjennom bevisstheten til en døende pasient på sykehjem. I disse minnene er det et mektig episk stoff som gjør Heim til en hel slektsroman som speiler hvordan bondesamfunnet ble endret i det moderne Norge.

I tankene og minnene bearbeider hovedpersonen Jørgen Heim skyldfølelsen han har båret på helt siden han overtok odelen ved at storebroren døde i en ulykke han selv var vitne til i lek. Først på dødsleiet greier Jørgen Heim å forsone seg med livet som ble som det ble.

Les Johan Mjønes tekster om #sykehjemserfaringer 

Om Mads Wiel Nygaards legat

Mads Wiel Nygaards legat er en skjønnlitterær pris som utdeles årlig av forlaget Aschehoug. Prisen skal være en anerkjennelse av et kvalifisert forfatterskap, og utdeles etter innstilling fra forlagets redaksjon og ledelse. Den kan ikke søkes. Mads Wiel Nygaard var administrerende direktør i Aschehoug 1940–1952.

Se liste over tidligere vinnere 

F for forbrytelse

F for fang. F for fange. F for fanget. F for fangeleir. F for fall, for forfall. For fare. F for forbrytelse. F for fortiden som fremdeles finnes, og for fascismen som fortsatt vokser, som en svulst i kulturen. Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

Kjøp boka her

Utdrag:

A for alkoholen du tar deg i å savne de første ukene i fangeleiren,  lengselen etter en rus som kunne ha myknet omgivelsene og tankene, og latt forvirringen, raseriet og frykten bli døyvet, lullet inn i en døs av glemsel.

A for alle assosiasjonene som når som helst kan dukke opp på vei til straffarbeidet, i matsalen eller ute i skogen. Øyeblikk av plutselige og helt uventede erindringer, som om alt som fantes var en åpning til noe annet.

De grove flengene av lastebilhjul i bakken utenfor leiren kan plutselig føre deg tilbake til de sølete småveiene der du vokste opp, i den jødiske delen av tsarens Russland, med lysebrune høner som kaklet rundt bak gjerdene, og en lurvete hund som du alltid gikk i en bue utenom.

Synet av en vakt som lener hodet bakover om sommeren og lukker øynene, kan plutselig bringe deg tilbake til studiene i Tyskland, og de overrumplende glimtene av lykke da du satt tilbakelent på en benk i pausene fra lesesalen, i et land som fremdeles ikke var tatt over av nazistene.

En nyvasket skjorte som henger til tørk utenfor en av brakkene, oppspent som et seil når vinden blåser, kan på et øyeblikk føre deg til forretningen som du og Marie har bygget opp fra ingenting, eller til flyktningleiren dere var dumme nok til å forlate i Uppsala, der klesplaggene hang til tørk på klessnorer utenfor husene mens barna løp rundt.

Les også: Simon Stranger om arbeidet med Leksikon om lys og mørke

Forfatterbesøk våren 2019

Denne våren får vi hele 18 internasjonale forfattere på besøk! Spor-seriens forfattere blir sentrale under Saladindagenes fengselslitteraturprogram og Edouard Louis blir en viktig gjest under vårens Litteraturfestival på Lillehammer. Møt krimforfatterne våre på Krimfestivalen og Sara Stridsberg og Siri Hustvedt på Litteraturhuset. Se hele listen her. 

Sara Stridsberg 23. januar: Litteraturhuset Oslo, Dødens gramatikk

Carolina Setterwall 19. februar: Bergen offentlige bibliotek, Om familieliv, morskap og sorgen i skjønnlitteraturen

Hakan Günday 14.– 17. februar: Litteraturhuset i Bergen, Littfest

Alice Zentier 13. mars: Litteraturhuset i Oslo, Arven fra Algerie

Anders de la Motte, Stefan Ahnhem, Elisabeth Norebäck 21.-23. mars: Krimfestivalen

Mustafa Khalife, Burhan Sönmez, Elias Khoury, Hassan Blasim 4.– 6. april: Litteraturhuset i Oslo, Saladindagene om fengselslitteratur

Didier Eribon, Edouard Louis, Maylis de Kerangal, Alice Zentier, Gerður Krostný 21.–26. mai: Norsk Litteraturfestival

Gill Paul 22.– 24. mai: Hagefest i Drammensveien

Siri Hustvedt 12.– 16. juni: Litteraturhuset