Kategori: Romaner & noveller

5 spørsmål med Klara Hveberg

Klara Hveberg debuterte med Lene din ensomhet langsomt mot min, våren 2019. Boken fikk strålende kritikker. Vi har stilt noen spørsmål til debutanten slik at du kan bli bedre kjent med henne.

Hva er den siste boka du har lest?

Jeg er akkurat ferdig med Naja Marie Aidts «Har døden tatt noe fra deg, så gi det tilbake», en sterk, vakker og vond bok om sorg. I tillegg er den bygd opp på en måte som minner om noen matematiske figurer som kalles fraktaler. Det betyr at teksten er ganske fragmentert, og at det stadig dukker opp tekstbiter som gjentar seg med små variasjoner. For eksempel blir hendelsesforløpet gjentatt med stadige utvidelser, som om historien gradvis vokser frem etter hvert som hovedpersonen er i stand til å ta innover seg det forferdelige som har hendt. Jeg synes formen gjenspeiler innholdet på en utrolig fin måte. Det er som om den fragmenterte strukturen understreker hvordan både språket og tilværelsen truer med å bryte sammen.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

Jeg må vel nesten si Aurora-bøkene av Anne-Cath. Vestly, for det var de som vekket interessen min for litteratur da jeg var liten. Men det er mange bøker som har betydd mye for meg i ulike faser av livet. Jonas Wergeland-triologien av Jan Kjærstad vekket litteraturinteressen min på nytt etter at jeg i studietiden nesten bare hadde lest matematikkbøker. Og debutromanen til Kjersti Skomsvold ga meg lyst til å begynne å skrive selv.

Hva inspirerte deg til å skrive debutromanen din?

Jeg hadde lyst til å se om jeg kunne bruke matematikken på en litterær måte, både i innholdet og i oppbygningen av strukturen. Jeg hadde lenge vært fascinert av historien om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk. Spesielt var jeg fascinert av personligheten hennes, hvordan hun virket både altfor sterk og altfor skjør på samme tid. Men det føltes problematisk å skulle dikte fritt om en historisk person, så det var først da jeg fikk idéen om at jeg kunne la hovedpersonen Rakel være en slags kopi av Sofja i nåtiden, at det virkelig løsnet. For da kunne jeg dikte fritt. Og den ideen fikk jeg gjennom matematikken, gjennom fraktaler, for de består nettopp av flere kopier som speiler hverandre og gjentar seg med små variasjoner. I tillegg er boka bygget opp av mindre fragmenter på to-tre sider, som består av utvidede øyeblikk fra Rakels liv. Mye av utfordringen i arbeidet med romanen, var å få disse bitene til å spille sammen så det ble en helhetlig mosaikk.

Når begynte du å skrive?

Jeg har egentlig skrevet så lenge jeg kan huske. I barndommen og ungdomsårene ble det mest dikt, og jeg fikk publisert noen dikt i lokale aviser og blader. Men etter at jeg begynte å studere matematikk, forsvant på en måte skjønnlitteraturen ut av livet mitt. Så ble jeg syk og måtte gi opp jobben min som forsker på universitetet. Dagene føltes helt innholdsløse, og jeg måtte prøve å finne noe jeg kunne greie å gjøre selv om jeg var mye sengeliggende. På en måte var det altså sykdommen som gjorde at jeg fant tilbake til litteraturens verden. Jeg begynte å skrive for å gi meg selv et slags håp.

Hva var det vanskeligste i arbeidet med denne boka?

Det aller vanskeligste var nok at jeg var syk og bare kunne skrive noen få setninger eller stikkord per dag. Sånn sett passet den fragmenterte strukturen perfekt. Jeg slet også lenge med den siste delen av romanen, for jeg ville at dette ikke bare skulle være en historie om kjærlighet, men også om ensomhet og om det å prøve å bruke kunsten til å skape seg en mening i tilværelsen. Men det var enklere for meg å skrive om kjærlighet enn om ensomhet, så jeg strevde mye med å få det mørke og det lyse til å være til stede i teksten samtidig. Det var også en utfordring å flette sammen de ulike trådene om Rakel, Sofja, kjærligheten, matematikken og musikken på en naturlig måte. Samtidig var det kanskje i denne delen av arbeidet jeg følte at jeg kunne dra mest nytte av å ha tatt en doktorgrad i matematikk. Da lærte jeg å forholde meg til et stort og komplekst materiale, og å elte og kna stoffet til det finner en form som får brikkene til å falle på plass. Det er en slags følelse av å skulle avdekke noe som allerede er der, som om stoffet egentlig har en form som du bare må oppdage.

Kjøp Lene din ensomhet langsomt mot min

Lene din ensomhet langsomt mot min

Rakel har aldri forstått hvordan man får venner. De beste vennene hennes er bokstavene, tallene og fantasivennen David. Dessuten har hun et stort talent for misforståelser. Der andre ser fergekryss på fjorden, ser hun fergekyss.

Når hun flytter til Oslo for å studere, møter hun matematikkprofessoren Jakob. Han arbeider med en roman om Sofja Kovalevskaja, den første kvinnen som ble professor i matematikk. Hun hadde et nært forhold til veilederen sin, og Rakel og Jakob innleder også et hemmelig kjærlighetsforhold.

Men Rakel blir syk, og fra sengen fabulerer hun om Sofjas liv. Kan Sofja hjelpe henne med å forstå seg selv og forholdet til verden og kjærligheten?

Lene din ensomhet langsomt mot min er en usedvanlig vakker, sår og morsom roman om å finne mening og sammenhenger akkurat når man trenger det.

En herlig historie om kjærlighetens mange aspekter og om søken etter skjønnhet i livet.
– Vigdis Moe Skarsten, Adresseavisen, terningkast 6

Denne knallsterke debutromanen gjør matte til musikk og livet til lyrikk. Bravo!
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Naturen til salgs

«Selv hovedstadsavisene skriver om det, jeg har lest artiklene igjen og igjen, kan ikke tro på ordene. De henter ut is fra breen, ren, hvit is fra Norge, og markedsfører den som det mest eksklusive man kan ha i drinken sin, et flytende mini-isfjell, omkranset av gyllen sprit, men ikke til norske kunder, nei, til dem som virkelig kan betale.» Sitatet er ikke hentet fra debatten om isbiter fra Svartisen, men fra romanen Blå av Maja Lunde.

Blå starter i en vestlandsk fjordarm med en isbre som stadig blir mindre. 67 år gamle Signe provoseres av at isbiter fra breen skal eksporteres til Dubai for å serveres i drinkene til rikfolk.

Les også: Maja Lunde frykter romanen hennes kan bli realitet

NRK melder at Svaice AS skal hente ut is fra Svartisen for å selge eksklusive isbiter til rike kunder og gourmetrestauranter over hele verden. Isbitene skal også selges til cruise- og underholdningsbransjen. Meløy kommune har støttet et forprosjekt med 380 000 kroner. Prosjektet har møtt mye motstand, men nylig snudde fylkesmannen og gir likevel grønt lys for Svaice. – Dette er ikke bare en isbit. Det er en opplevelse, et lite stykke Norge, sier Geir Olsen i Svaice til NRK. – Denne er 1000 år gammel, og har en fantastisk struktur med innkapslete bobler av luft og vann.

Maja Lunde er ikke like begeistret: –  Jeg leste om dette første gangen høsten 2015. Jeg var faktisk i tvil om jeg skulle ta det med i Blå, selv om det passet godt inn i handlingen. Det virket for langt ute at det føltes mer som fiksjon enn som virkelighet. Og flere av leserne mine påpekte det samme.  → Hør Maja Lunde i Østlandssendingen 

Om Blå

Selv om Signe er snart 70 år, lar hun seg ikke skremme av havet. Folk med motorsag skjærer i isen og transporterer den over hele kloden og Magnus – Signes store, men tapte kjærlighet – har godkjent prosjektet og er blant dem som tjener penger på galskapen. Alene seiler hun tilbake til hjembygda for å konfrontere mannen hun en gang elsket.

UTDRAG: Selv hovedstadsavisene skriver om det, jeg har lest artiklene igjen og igjen, kan ikke tro på ordene. De henter ut is fra breen, ren, hvit is fra Norge, og markedsfører den som det mest eksklusive man kan ha i drinken sin, et flytende mini-isfjell, omkranset av gyllen sprit, men ikke til norske kunder, nei, til dem som virkelig kan betale. Isen skal fraktes til ørkenlandene, oljesjeikens hjemsteder, og der skal den selges som om den var gull, hvitt gull, til de rikeste av de rike.

Det begynner å snø, en siste krampetrekning av vinter, aprils måte å peke nese på, da jeg klatrer mot fjellet. Små dammer av frossent vann på veien, kantet av krystaller, jeg setter foten mot den tynne overflateisen på en liten pytt, knuser den, hører den briste, men det er ikke morsomt lenger,
ikke som det var.

Jeg blir andpusten, det er bratt, og lenger enn jeg husket. Men endelig når jeg frem, endelig ser jeg breen, kjære, kjære Blåfonna.

Alle breer smelter, jeg vet det jo allerede, men likevel er det noe annet å se det. Jeg stanser, puster bare, isen ligger der fremdeles, men ikke der den pleide å være. Da jeg var liten, nådde breen nesten helt frem til fjellstupet hvor fossene forsvant ned, der hvor breen og fossene hang sammen. Men nå ligger breen høyt i dalsiden, det er langt, hundre meter, kanskje to hundre, mellom stupet og den blå tungen. Breen har beveget seg, som om den forsøker å komme seg unna, vekk fra menneskene.

Signes skjebne knyttes til den andre delen av fortellingen, historien om spanske David. David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

Godt nytt for klimasaken og for litteraturen

Maja Lundes nye roman er godt nytt for klimasaken og for litteraturen, skriver Marie Kleve i Dagbladet. Blå er den andre boken i klimakvartetten som starter med Bienes historie.

Verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt, viser global rapport. Biens historie går rett inn i dette skremmende scenariet. Les mer her.

I disse dager sitter Maja Lunde hjemme og jobber med sin tredje klimaroman. Den handler om utrydningstruede dyrearter.

Hør Maja Lunde selv fortelle om den nye boka her 

Kjøp Blå som e-bok her

Fem perfekte bøker for deg som lengter etter vår og sommer

Om alt annet i livet slår feil, så vet du i alle fall med ganske stor sikkerhet at knoppene på epletrærne kommer i mai, står det i Eplehagen av Marianne Storberg. Her har vi plukket ut fem perfekte bøker for dere som lengter etter lysere tider.

Bienes historie

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Gjennom fortellingene om William, George og Tao får vi innblikk i tre historier om bier, og menneskenes forhold til dem. Resultatet er en helt spesiell roman – en usedvanlig vellykket kombinasjon av det underholdende, det litterære og det viktige.

Bienes historie har nå vært på bestselgerlisten i Tyskland i et helt år.

Storslått fortelling om biers og enkeltmenneskers betydning.
– Marie L. Kleve, Dagbladet

Les mer

Hagen for små begynnelser

Fargerike Lili har glimt i øyet, hendene fulle og det hender det går en kule varmt i familien. En ettermiddag krangler hun med ektemannen Dan. I neste øyeblikk ser hun ham dø i en tragisk bilulykke rett utenfor kjøkkenvinduet. Lili legges inn på psykiatrisk avdeling.

Tre år senere har hun stablet på beina en tilværelse som barnebokillustratør, hun er mor til to små jenter og søster til skjønne, støttende Rachel. Hverdagen fungerer tilsynelatende normalt. Hvorfor kjenner hun seg da fanget i en endeløs sirkel av selvmedlidenhet og stress?

Så sender sjefen henne på et kurs i grønnsaksdyrking. Nye venner, nye opplevelser og kanskje til og med spirende kjærlighet; i hagen for små begynnelser er det noe som løsner og Lili kjenner at det kanskje finnes et nytt liv – uten Dan.

En morsom, sjarmerende og optimistisk historie om hvordan det er mulig å komme seg videre etter et grusomt tap; om hvordan jord, stiklinger og grønnsaker kan gi ny næring til et liv som tilsynelatende hadde visnet.

Les mer

Blomstenes hemmelige språk

Victoria har tilbrakt hele barndommen i forskjellige fosterfamilier og har aldri latt noen få komme nær innpå seg. Blomstene og deres betydning er blitt hennes måte å kommunisere med verden på. Som 18-åring bor hun i en liten avsidesliggende park i byen, der hun har skapt sin egen hemmelige hage.

En dag møter hun blomsterhandleren Renata som blir imponert over Victorias kunnskaper om blomsterspråket og evnen til å sette sammen vakre og talende buketter. Hun tar Victoria med til blomstermarkedet, der Victoria møter en mystisk ung mann som skal vise seg å ha forbindelse med fortiden hennes. Snart må Victoria ta et farlig valg – tør hun å satse alt for å finne lykken? Vanessa Diffenbaughs roman er en rørende og medrivende historie om kjærlighet, håp, frykt og ufravikelig vilje – og den gir et fascinerende innblikk i det viktorianske blomsterspråket.

Hvis du liker blomster, vil du elske denne boken. En vakker og velskrevet bok som dufter av roser, jasmin og lavendel.
– Bokinspirator Liv Gade, Brabok

Les mer

Gaven

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Anne har et sjeldent blikk for å stille riktig diagnose og helbrede sykdom på grunnlag av klarsynte iakktagelser og sunt folkevett og behandlingen besto av planter med helbredende kraft, magiske signeritualer blandet med folkelige, fornuftige råd.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Min tipptippoldemors historie er for meg en historie om sannhet. Om mulighetene som åpner seg når vi våger å stå ved oss selv. Men det er også en historie om de sterke, og kanskje glemte, kloke kvinnene som brukte sin visdom og sin kunnskap om naturen til å hjelpe.
Ellen Vahr om sin tipptipp oldemor, Anne Brannfjell.

Les mer

Eplehagen

Det er sommeren 1814 og urolige tider i Christiania. Den unge enken og apotekerdatteren Maren vil ut av byen og har fått arbeid som guvernante på prestegården i Asker. Her holder den karismatiske og engasjerte presten Høegh til.

Kronprins Karl Johan har varslet en større premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge. Høegh har ansatt gartneren Carl til å anlegge en av de største eplehagene i landet og satser alt på å vinne konkurransen. Maren har stelt i apotekerhagen fra hun var liten og blir til uvurderlig støtte for Carl. Det vokser raskt fram sterke følelser mellom dem. Ikke alle liker dette, og de to møter etter hvert både motstand og illojalitet fra folk som burde være deres hjelpere. Maren får merke på kroppen hvordan livet brått kan ta nye retninger, og at ikke alt er slik det først ser ut. Men også at nye muligheter oppstår der man minst venter dem.

Om alt annet i livet slår feil, så vet du i alle fall med ganske stor sikkerhet at knoppene på epletrærne kommer i mai.
– Marianne Storberg

Les mer

Den andre kvinnen

Rosie lever lykkelig med familien sin i en liten by i Sør-England. Hun elsker sin mann og er stolt av de to jentene de har sammen. Dårlig økonomi og hverdagsutfordringer til tross – de har hverandre og kjærligheten. Tror hun.

En dag kommer mannen og sier at det er slutt. Han har truffet en annen. Den andre kvinnen er rik, pen og vellykket – alt Rosie opplever at hun selv ikke er. Rosies hjerte er knust. Hverdagen blir snudd opp ned, barna blir sendt hit og dit. Hun vokste selv opp uten en mor, og frykter nå for hvordan det skal gå med henne og barna.

Amanda Prowse er en internasjonal bestselgerforfatter som har skrevet 16 romaner, utgitt på en rekke språk. Den andre kvinnen er en av de som har ligget lengst på bestselgerlistene. Hun er en populær radio- og TV-personlighet i Storbritannia.

I drømmene gikk hun hånd i hånd med moren
– Amanda Prowse

Les mer

Når de minste tingene betyr mest

Verdens insekter vil være utryddet innen et århundre om insektdøden fortsetter i samme takt, viser global rapport. Maja Lundes kritikerroste roman, Biens historie, går rett inn i dette skremmende scenariet.

En omfattende rapport, den største av sitt slag, viser at verdens økosystemer står overfor en katastrofal kollaps, fordi insektene er i ferd med å bli utryddet.

Rapportens hovedkonklusjon er klar. Vi mennesker tar for mye plass, skriver NRK.

Om Bienes historie 

Det finnes et sitat som er tillagt Albert Einstein: «Om biene dør ut, har menneskene bare fire år igjen å leve.» Bienes historie av Maja Lunde er en roman som utforsker hvor sårbare menneskene er, og hvor viktige biene er for oss. Det er nettopp de minste tingene som betyr mest.

Gjennom fortellingene om William, George og Tao får vi innblikk i tre historier om bier, og menneskenes forhold til dem. Resultatet er en helt spesiell roman – en usedvanlig vellykket kombinasjon av det underholdende, det litterære og det viktige.

Ebok – kun 49,-

Kjøp Bienes Historie her

Hva handler Bienes historie om?

De tre fortellerne i romanen lever i hver sin historiske epoke: Vi møter William i England i 1852, George i USA i 2007 og Tao i 2098, i et fremtidig Kina i en verden uten bier. Historiene veves sammen på en original og imponerende måte, men står sterkt hver for seg.

William Savage ønsker å gjøre det stort. Fra han var barn, har han elsket å studere insekter, og han fikk gå i lære som ung og lovende naturalist hos professor Rahm. Men under et foredrag for landsbyen kommer William i skade for å snakke om bienes genitalier, noe den gudfryktige lokalbefolkningen ikke tar pent imot. Skammen innhenter William, slik den har gjort så mange ganger før, og han blir frøhandler, ingen stor vitenskapsmann. Med kone, syv døtre og bare en eneste sønn, Edmund. Om William kunne vise ham at han er laget av noe mer …

George bor i Ohio med sin kone Emma. Sønnen Tom går på college. George er birøkter og har drevet gården i flere generasjoner. Han skjønner ikke helt hva Tom skal med universitetsutdannelse, alt han selv har trengt å kunne, har jo George lært på gården. Emma vil at de skal selge og tilbringe pensjonsårene i Florida. Men hva har vel George i Florida å gjøre? Han vil legge til rette for at sønnen kan ta over gården og føre arven videre. Hadde det bare ikke vært for de skumle ryktene som surrer, om bier som forsvinner.

Et fremtidsscenario

Hver dag jobber Tao tolv timer ute på marken. Håndpollinering er så å si den eneste jobben i dette dystre fremtidssamfunnet, menneskene må gjøre det arbeidet som biene gjorde før de forsvant. Det er en desperat kamp for holde liv i jorda, og seg selv. Da Tao var liten, var det ennå vanlig med noen års skolegang, men nå må barna ut og hjelpe til fra de er åtte år. Sønnen Wei-Wen er bare tre, og allerede blir han satt til å knytte tepper for å utvikle finmotorikken. Tao forsøker å lære ham å telle, å lese, hva enn som trengs for at han kanskje kan bli en av dem som unnslipper, en utvalgt, en leder. Men man må være forsiktig med hva man ønsker seg.

 Bienes historie er stort tenkt, men nært og varmt skrevet. Gjennom ulike språktoner og karakterer med forskjellig temperament, viser Lunde et stort spenn og en stor menneskelig innsikt. Om det ikke akkurat er noen feelgood-bok, er det i alle fall feel-bok. Bienes historie er en roman som beveger, som rører oss. Det er dette de gode bøkene gjør med oss: De utvider vår forståelse av menneskelivet, får oss til å se verden utenfor oss selv, og å se oss selv bedre.

En global roman

Bienes historie er en global roman. Responsen fra utlandet viser også at det er noe dypt menneskelig over den. Da Aschehougs rettighetssjef Even Råkil hadde med seg Bienes historie til bokmessen i London, ble den bokstavelig talt messens buzz, flere måneder før utgivelse. Allerede første dagen var den solgt til Tyskland, deretter fulgte Frankrike, Danmark, Nederland, Spania og Finland. Og flere har meldt sin interesse.

Det er et alvor bak Bienes historie, og det er kanskje også en av grunnene til at den virker så sterkt. Biedød er en av de store miljøkatastrofene i vår tid. Bare det siste året har det vært flere nedslående artikler om biedød, eller kubekollaps/colony collapse disorder (CCD). Biene står i fare for å forsvinne. I tillegg er ville arter av både bier og humler på retur.

Vi lever i en tid der individuelle valg ikke kan tenkes uten globale konsekvenser. Bienes historie er en roman som viser at vår tid er en tid for fellesskap, der de valgene vi tar, påvirker livet til de som kommer etter oss, og der verdens skjebne er avhengig at vi tenker større. Bienes historie kan tenkes som nyeksistensialistisk, i den dypeste betydningen av ordet. Våre individuelle valg, enten vi tar dem for oss selv eller våre nærmeste, får konsekvenser for så mange flere enn oss. Dette viser også Maja Lunde i sin roman. Vi må alle ta valg, men ikke bare tenke på oss selv når vi gjør det.

Og kanskje er det også derfor Bienes historie engasjerer så mange også, griper oss så sterkt. Biene minner oss om noe vi har så lett for å glemme, nemlig at vi tilhører den samme kuben.

Oda Malmin nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris for 2018

Den norske Forfatterforenings litterære råd har fra fjorårets debutanter nominert fire kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris. En av dem er Oda Malmin. 

Oda Malmin (f. 1986), debuterer med romanen Steinauge. Dette er en velkomponert roman om det ofte spesielle forholdet mellom søskenbarn. Det handler om Ingeborg og Randi på rundt sytti, som begge bor på Jæren, men som ikke har hatt det samme nære forholdet i voksen alder som de hadde i oppveksten, da familiene deres bodde i hvert sitt hus på samme gård, og de også hadde Ingeborgs bror Ådne med seg. Ådne, som egentlig skal overta gården, mister livet i en ulykke, og det blir i stedet Ingeborg som må drive videre. Randi har blitt syk, og må jevnlig til dialyse, og dette bringer de to kusinene nærmere hverandre. Romanen skifter fra kapittel til kapittel synsvinkel mellom disse to, og begges kapitler byr også på tilbakeblikk til deres felles oppvekst, og årene som har gått i mellom, på en måte som gradvis avdekker mer av historien.

Les også: Debutantstipend til Oda Malmin

Tarjei Vesaas’ Debutantpris ble opprettet i 1964 av Tarjei Vesaas med pengene han mottok da han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for romanen Isslottet. Tarjei Vesaas’ Debutantpris skal gå til beste skjønnlitterære debutant under 35 år.

Prisvinneren offentliggjøres søndag 24. mars.
Prisutdelingen skjer på Den norske Forfatterforenings årsmøte på Hotel Bristol, Oslo.

Om Steinauge:

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller.

Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt.

Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell.

Kjøp Steinauge her
 

Dette sier anmelderne:

Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet (…) Malmin innleiar boka med eit sitat av den største Jæren-forfattaren av alle, Arne Garborg. Men den kontante stilen i dei nynorske setningane hennar og den knappe, men poetiske måten å vise indre stemningar på, får meg også til å tenkje på Olav Duun.
– Merete Røsvik, Klassekampen Bokmagasinet

Ærlig og vart om vennskap … Forfatterens nynorsk er både velklingende og hverdagslig, og spekket med poetiske bilder som vever fortida sammen med her og nå. Det lille verket åpenbarer liksom en liten perle inni omslaget med det steinbaserte janusansiktet, og jeg anbefaler den gjerne.
– Frøydis Finstad Gundersen, Hamar Arbeiderblad, terningkast 5

Oda Malmin er fødd i 1987 i Stavanger. Ho har ein mastergrad i nordisk språk og jobbar som manusredaktør i Samlaget. «Steinauge» er hennar fyrste bok.

Fem fantastiske fortellere

Denne våren kan du glede deg til fem fantastiske romaner fra Sverige, USA og Algerie. De er vidt forskjellige, men har til felles at de byr på helt unike leseropplevelser! Fra Sara Stridsbergs kritikerroste roman Kjærlighetens Antarktis til Siri Hustvedts selvbiografiske roman, Minner om fremtiden.

Se hvor du kan møte forfatterne i denne våren 

Kjærlighetens Antarktis (januar)

Ingen leser Sara Stridsberg og kommer uberørt fra det, skriver Anne Merethe K. Prinos i Aftenposten.

Sara Stridsbergs nye roman skildrer den absolutte utsattheten, ondskap, ensomhet og morskjærlighet. Og det som blir igjen når alt er borte. Kjærlighetens Antarktis er et hjerteskjærende eksistensielt drama som inneholder Stridsbergs blanding av litterær tyngde og tilgjengelighet – en unik blanding av skrekk og skjønnhet, lengsel og svart fortvilelse. Det er en brutal fortelling om uventet kjærlighet, ømhet og lys i det totale mørke.

Sara Stridsberg er vanvittig god. Stridsberg kan briljere med groteske så vel som vare og varme skildringer. Det er en krevende balansegang – fra det skjønne, vakre og poetiserende – til det bestialske og ytterst forferdelige. Men dette som premiss makter Stridsberg å lage en kjærlighetsskildring ut av bekmørket.
– Endre Ruset, Dagbladet

Så kort det var, livet – les mer om Kjærlighetens Antarktis 

Kjøp boka her

La oss håpe på det beste (februar)

Den siste gangen jeg sier god natt til deg vet jeg ikke at det er siste gangen jeg gjør det. Om jeg hadde visst det hadde jeg sannsynligvis lagt mer energi i avskjeden. Sitatet er hentet fra Carolina Setterwalls debutroman, La oss håpe på det beste. En besettende fortelling om å finne kjærligheten. Og miste den.

Det er en søndag i oktober, Carolina og Aksel er trette og litt irritable etter nattevåk. Carolina har ammet deres åtte måneder gamle sønn gjennom enda en natt og har sovet altfor lite. Stemningen er ikke god. Aksel setter seg som vanlig med pc-en. Carolina bestemmer seg for å legge seg i rommet ved siden av. Neste morgen går hun inn til Aksel med Ivan i armene. Hun kan ikke tro det hun ser: mannen hennes ligger død i sengen.

La oss håpe på det beste er et åndeløst spennende oppgjør, ikke bare med døden, men med kjærligheten, foreldrerollen og samlivets iboende forventninger. For uansett hvordan vi lever, så må vi bare håpe på det beste.

Kjøp boka her

Kunsten å miste (mars)

Naïma arbeider på et fint galleri i Paris og lever stort sett et spennende liv. En dag ber sjefen hennes henne om å reise til Algérie. Plutselig går det opp for henne hvor lite hun vet om familiens historie og landet de en gang forlot. Det har aldri vært noe annet enn et bakgrunnsteppe uten betydning.

Bestfar Ali var fjellbonde i Algerie, og ble tvunget ut av landet da franskmennene tapte krigen. Slik var det for mange algeriere, som hadde samarbeidet med okkupantene. De ble kalt harkier.
I Frankrike ble de satt i leire, før de befolket de nybygde drabantbyene og måtte ta til takke med de dårligste jobbene. Tre generasjoner senere er alt endret, men hvordan skal man kunne forstå sin egen historie når ingenting er blitt fortalt.

Alice Zeniter har skrevet en kraftfull og modig fortelling som er mer aktuell enn noen gang. Den handler om å være fengslet av sin fortid. Men også om friheten til å være seg selv, utover både sosiale og private stengsler.

Kjøp boka her

Det som reddes kan (april)

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far – og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.

Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.

Kjøp boka her

Minner om fremtiden (mai)

Den 63 år gamle forfatteren SH finner sin egen dagbok fra det året hun 23 år gammel flyttet til New York, direkte fra Minnesotas prærie. Det ble et skjellsettende år for den unge kvinnen der hun vandret rundt på Manhattan, fattig, sulten og med vid åpne sanser.

SH bor i en dårlig leilighet i et slitent strøk. Vegg i vegg bor Lucy Brite, en plaget kvinne. Fortelleren blir besatt av å finne ut hvem Lucy er og hva som er galt.

SH er ofte rasende – for ikke å bli sett, å bli tatt for gitt, å bli oversett, å bli fortalt hva som er riktig og galt – for jenter. Dette er, i beste Hustvedt-tradisjon, en feministisk roman. Men den er også full av kjærlighet.

Kjøp boka her

Debutantstipend til Oda Malmin

Steinauge er en roman som på en vâr og fremragende måte viser hvordan enkelthendelser i livet, gjør at du blir en helt annen person enn du kanskje var eslet til å bli. 

Oda Malmin debuterte med romanen Steinauge våren 2018. Det er en særegen, finslipt og varm fortelling som både handler om to godt voksne kvinner som aldri klarte å løsrive seg fra sin felles barndom, og om livet blant folk på bygda i Norge i dag. «Heilt frå første setning kjenner ein seg i trygge hender, for Malmin skriv godt på ein ujålete måte, med naturleg autoritet”, skrev Merete Røsvik i sin anmeldelse av boka i Klassekampen. Steinauge kjennetegnes nettopp ved et særegent og sikkert språk, og en knapp, lydhør og poetisk fortellemåte. Hovedpersonene blir også ivaretatt med en sjelden varhet og åpenhet.

Hele handlingen er forankret i det jærske landskapet. Ikke bare i den særegne naturen – nei, hovedpersonene Ingeborg og Randi kjenner også på den jærske kontrasten mellom by og land, det gamle og det nye – det tradisjonelle gårdslivet og den moderne virkeligheten i oljebyen Stavanger. De merker på kroppen at de tilhører en tid som er forbi.

Romanen undersøker det tette, kompliserte og langvarige vennskapet mellom Ingeborg og Randi, som begge er 70 år. De er kusiner og har vokst opp på to gårder som lå side om side. Det skjedde en tragedie i barndommen deres, da storebroren til Ingeborg døde i en ulykke. Denne hendelsen har merket dem, den har styrt og påvirket begges liv – og bundet dem fast til hverandre og til minnene fra oppveksten. Det har oppstått et avhengighetsforhold som nok har vært viktig og livgivende, men også usunt og ødeleggende. Maktbalansen mellom de to er skjev – Randi har alltid vist vei og vært den sterke, men når hun rammes av alvorlig sykdom, forrykkes plutselig balansen. Randi kan bare overleve ved at hun får transplantert en ny nyre, Ingeborg er den eneste som kan være nyredonor. Begge blir tvunget til å ta et slags livsoppgjør, og forholdet mellom dem blir endevendt og blottstilt.

Portrettet Oda Malmin tegner av de to kvinnene, er usedvanlig nært og varmt. Ingeborg driver gården hun vokste opp på alene, hun har hund og melkekyr –grønnsakhage og blomsterbed. Det hele kan virke stusselig, men Ingeborg er fornøyd. Hun tar til takke med det hun har fått. Et sårt høydepunkt i boka er når hun går og tenker på dette med donasjon, hun klarer ikke å bestemme seg, og legen har sagt at hun bør snakke med en nær venn om dette for å finne svar på hva som er riktig for henne. Og Ingeborg går i fjøset, setter seg ved kua Fandango og sier at det er noe de to må snakke om. Nærheten hun har til dyrene og omgivelsene er sterkere enn nærheten til mennesker.

Steinauge er en roman som på en vâr og fremragende måte viser hvordan enkelthendelser i livet, gjør at du blir en helt annen person enn du kanskje var eslet til å bli. Det er helt på slutten av romanen – og først som 70-åring, at Ingeborg finner tilbake til noe av det hun engang var, til et sterkere selv, til den hun hele tiden kunne vært, hvis ikke selve det vi kaller livet, var kommet i mellom.

Om Aschehougs debutantstipend