Kategori: Poesi

24 dikt i desember

24 dikt i desember som sier at jeg savner deg. Ren poesis julehefte er et litt annerledes julehefte. For deg som ikke fikk til kalendergavene i år heller, alltid brenner ribba, eller som synes nettene kan bli litt for lange. I heftet finner du også en nydelig julekalender og herlige til og fra-lapper.

Kjøp årets fineste julegave her

Dette juleheftet er til alle dem som ikke fikk til kalendergavene i år heller. Til dem som brenner ribba, aldri helt finner takten, ble for full på julebordet igjen. Til dem som sitter alene med kjærlighetssorg eller bare skulle ønske jula snart var ferdig fordi ungene i år feirer julaften hos eksen. Kort sagt: Til alle dem som synes nettene kan bli litt for lange, skriver Ellen Wisløff i forordet til årets julehefte. Som bonus får du både julekalender og til og fra-lapper.

Til og fra-lapper

Kjøp årets fineste julegave her

Julehefte fra @renpoesi

Dette juleheftet er til alle dem som ikke fikk til kalendergavene i år heller. Til dem som brenner ribba, aldri helt finner takten, ble for full på julebordet igjen. Til dem som sitter alene med kjærlighetssorg eller bare skulle ønske jula snart var ferdig fordi ungene i år feirer julaften hos eksen. Kort sagt: Til alle dem som synes nettene kan bli litt for lange.

Av: Ellen Wisløff

For når alt skal være på topp, blir fallhøyden lett for stor. Det er ikke det at jeg ikke elsker jula. Jeg er egentlig den aller mest juleglade jeg vet om. Men jeg synes ikke alltid jula er så enkel, og i romjulen i fjor fyrte jeg av gårde en mail til Aschehoug om et noe annerledes julehefte.

Da det viste seg at Aschehoug-gjengen også likte ideen om et mollstemt julehefte, skjønte jeg at det er flere av oss; at jeg ikke er den eneste som iblant må gå på do og puste på julaften, eller som Gro Dahle skriver i det nydelige diktet «God jul til jula»:

Det snille, vennlige badet,
som står der og er et tilfluktsrom
for alle som trenger det,
et sted å puste,
et sted å gråte,
et sted å tørke øynene, pusse nesa
og rette seg opp.
Et sted å sitte og vente
til det verste er over.
For badet er alles venn.
For her har alle et rom.

De fleste tekstene i dette juleheftet er helt nye, men noen eldre favoritter måtte med. Noe er trist, en del ler jeg høyt av.

Og hvis juledrømmen krasjer for mye med livet sjæl, skal jeg tenke: Det er bare jul. Og så lar jeg støvet ligge, tenner et stearinlys, og leser Ruth Lillegravens tekst:

og så, trass alt det skitne og skakke
og skeive, vil det vere jul igjen
slik det blir jul til sist
uansett

GOD JUL!

Kjøp Ren Poesi julehefte her

Høstdikt

Høstmørket senker seg og vi har alle behov for en liten pause. Et dikt. En diktpause. Ikke nødvendigvis et dikt å hvile i, men et dikt som setter deg på sporet av noe. En tanke. Noe annet. Årets høstliste byr på flere flotte diktsamlinger av Eldrid Lunden, Inger Elisabeth Hansen, Helene Guåker og Sumaya Jirde Ali. Vi gir deg en smakebit.

Her finner du flere diktsamlinger

Melanin hvitere enn blekemiddel

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler.

Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg – eller kanskje meg? Eller oss begge?
Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Burkakjerringa og jeg er på ferie
her er vi ingen, sier hun
her er vi hudløse, sier hun
her har vi verken innvandret eller utvandret
her er vi hudløse

hvorfor er du så stille?
her trenger du ikke å være stille.

Farvel alle hemmeligheter

Hva vil det si å være feminist i dag? Er det at mannen deep throater en dildo for å kjenne på hvordan kvinnen har det? At kvinnen gjør og fører seg som en mann, hva nå det egentlig innebærer? Og hva skjedde med kvinnesolidariteten fra 70-tallet? Med hardtslående, rytmiske, uromantiske, aggressive, humoristiske, ironiske og sårbare dikt stiller Helene Guåker alle disse spørsmålene, og utforsker på uredd vis samfunnets forventninger til hvordan kvinner skal oppleve sex, og om det fortsatt eksisterer «sømmelighetskoder» i språket.

Underveis kommer tanker om kroppen: den som aldri skal bli eldre. Om barn: kvinnekroppen som har kort utløpsdato. Om dating: det mekaniske ved måten vi finner hverandre. Om seksualitet: forventning, porno, grensesetting. Og om kjærlighet: den som dukker opp når man minst venter det.

Farvel alle hemmeligheter er en modig lyrikksamling som borer i temaer som er brennaktuelle i vår tid.

et søsterskap som forsvant i dragsuget
etter at lønningene sånn noenlunde var på plass
og mannfolka begynte å delta mer i hjemmet
farvel disse timene i badstua
farvel disse ømme ord
farvel disse sammenhengene
dette som går i arv, noe vi alle har vært gjennom,
noe vi ikke trenger å si for å se, bedre blir det ikke,
det blir ikke bedre
når alle er opptatt med å bli sett, er det ingen som ser
farvel alle hemmeligheter
for de skal deles
de skal deles og deles

krysninger / konvoi

krysninger/konvoi inneholder en typisk norsk historie: en hjemløs unggutt drar til sjøs, verden rundt, i sukkerfart, tankfart, konvoifart. Han blir dugelig til arbeid, dugelig til krig.
Boka er basert på en virkelig historie (den til Inger Elisabeth Hansens far). Men hva er «en virkelig historie» i denne tida da klasse, sjøfart, arbeid, handel og krig endres på måter som knapt får bli dokumentert.

Med fablene som redskap: her er krysninger / konvoi. Dikt og dokumentariske fabler. Alt som står i boka er sant!

HVIT NISE MED SMILET OMVENDT

Våren 1942
Fyret ved Fathers Point, utløpet av St Lawrence River
m.s. Bonde
Kaptein

Da torpedoen traff den hvite nisen utenfor fyret ved Fathers Point,
var den ikke alene

torpedoen traff også d.s. Elise av Bergen, bygd 1920, vekt 2166 tonn.
D.s. Elise av Bergen sank, men den hvite nisen fløt opp og ble liggende med
smilet vendt ned i blinkene fra fyret, de fire blinkene fra den nye Fresnel-linsen
hvert sjuogethalvte sekund

mange har spurt seg om sjela sitter i smilet på den hvite nisen

men smilet er blitt omvendt, smilet vender ned på den ene hvite som flyter
der oppe og lyses opp så den glimter som en måne hvert sjuogethalvte sekund
utenfor fyret ved Fathers Point

under den hvite nisen legger dampskipet fra Bergen seg langsomt til rette
i sanden fra De Store Sjøer, fraktet helt hit av St. Lawrence River
utenfor fyret ved Fathers Point

Det er berre eit spørsmål om tid

Dialog har alltid vore eit sentralt motiv hos Eldrid Lunden. I Det er berre eit spørsmål om tid møter vi ei rekke samtalepartnarar, frå neolittiske relieff og Seneca d.y. til eit knippe forfattarar i nyare tid. Tekstane kombinerer uventa synsvinkel med intenst nærvær på ein måte som er typisk for dette forfattarskapet – kanskje klårare og meir effektivt enn nokon gong tidlegare.

Naturen har evne til å lækja seg sjølv
kunne du av og til seie
Det har blitt to år sidan du gjekk bort og
eg har fått ei tunn sårhinne over saknaden
Sit på ein utekafé i seinsommaren, muzaken
slit i ein melodi med sorg i botnen

Olav H. Hauge-stipendet til Erlend O. Nødtvedt

Eg er utruleg stolt og glad for å få dette stipendet. Olav H. Hauge er ein poet eg set veldig høgt og diktinga hans har vore ein viktig inspirasjon for meg som forfattar. Å bli tildelt eit stipend som ber den store diktarhovdingen sitt namn betyr særdeles mykje, sa Erlend O. Nødtvedt i forbindelse med utdelinga fredag kveld.

Erlend O. Nødtvedt blei tildelt det nyskipa Olav H. Hauge-stipendet under opninga av Ulvik poesifestival fredag 7. september. Den unge poeten frå Bergen får stipendet for å ha fornya det lyriske språket samstundes som han løftar fram fleire litterære uttrykk og tradisjonar.

Juryen grunngir tildelinga slik; Stipendvinnaren har i sine diktbøker skapt eit iøyrefallande lyrisk univers. Språket bevegar seg høgt og lågt i ei grenselaus blanding av gamle språkformer, moderne daglegspråk, nyord og lydord og fragment frå andre diktarar. Poeten smeltar dette saman til ei ny legering, til syner og musikk. Sjølv om diktbøkene inneheld mykje galskap, lått og humor, gir det medvitne spelet med den litterære tradisjonen og historia ei nerve av alvor under skrifta. Slik får poeten fram ei slags all-tid i sine dikt, der fortida framleis er levande i notida, og folkevisa og avantgard-lyrikk får klinge saman.

Det nyoppretta Olav H. Hauge-stipendet er på 150 000 kroner og er finansiert av Sparebanken Vest, Sparebankstiftinga Hardanger og Ulvik herad. Nynorsk kultursentrum og Hauge-senteret har etablert stipendet i samband med at Ulvik poesifestival blir arrangert for 10. gong i 2018. Stipendet blir tildelt ein norsk lyrikar, songar eller tekstforfattar under 40 år som har gitt ut inntil tre diktsamlingar eller eigne større songverk og med denne kunstnarskapen har vist eit særleg poetisk talent. Stipendet blir delt ut anna kvart år og skal over tid fordelast jamt mellom kvinner og menn som skriv på nynorsk og bokmål. Kunstnarar som nyttar dialekt, kan også få stipendet. Stipendvinnaren blir invitert til å presentere eit nyskrive verk til neste poesifestival som blir arrangert om to år.

En unik roadtrip

Ein poet som bryt med språklege konvensjonar

Erlend O. Nødtvedt er fødd 1984 i Bergen og oppvaksen i Fyllingsdalen. Han gjekk ut frå Skrivekunstakademiet i Bergen i 2007 og tok mastergraden i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen om Kristofer Uppdals dikting i 2012. Nødtvedt debuterte med Harudes i 2008, eit langdikt om Hordaland fylke der han kryssar ulike målformer. I Bergens beskrivelse frå 2011 held han fram i eit lydmålande språk der

notid og fortid smeltar saman i ei historierik diktfortelling om klassesamfunnet i Bergen by. I diktsamlinga Trollsuiten frå 2014 skriv han seg inn i folkedikting og naturmyter med det norske kulturlandskapet som bakteppe, også her i ei grenselaus blanding av språkformer. I romanen Vestlandet som kom i 2017 finn ein også stor språkleg rikdom.

Open utlysing

Olav H. Hauge-stipendet blei kunngjort som ei open utlysing i vår. Nynorsk kultursentrum fekk inn heile 23 nominasjonar på 13 ulike kandidatar. Stipendvinnaren blei kåra av ein

jury oppnemnd av styret i Nynorsk kultursentrum. Stipendjuryen består av Brit Bildøen forfattar og juryleiar, Sindre Ekrheim forfattar og bokmeldar, og Stein Erik Lunde forfattar og lærar.

– Vi meiner det er i Olav H. Hauge si ånd at stipendet har ei open utlysing der alle kan foreslå kandidatar. Vi fekk inn mange gode forslag på fleire markante poetar frå fleire miljø og ulike lyriske sjangrar. Det er difor godt å han ein kompetent stipendjury med brei litteratur- og tekstfagleg bakgrunn, seier dagleg leiar ved Hauge-senteret Geir S. Netland, som også er sekretær for juryen.

Besøk www.poesifestivalen.no

 

 

Junidikt

Like vakker som juni er diktene skrevet om måneden. Her er noen fine junidikt.

Like vakker som juni er diktene skrevet om måneden. Her er noen av våre favoritter.

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
– Hans Børli

Juni

Så skal ditt hjerte atter engang gå seg vill
under kastanjenes hvite, hovmodige ild.

Atter engang skal syrenene gi deg et tegn
når de står unge og dufter av juni og regn.

Atter engang skal en kongelig rytter i jern
gjøre din nutid uendelig fremmed og fjern.

Atter engang skal en blodbøk ved Bygdø Allé
løfte sin spøkelsesfakkel og minne om dét.
– Inger Hagerup

Junirose

Vi går i gyllen junisol
og prater løst om vær og vind,
og fra ditt lille pikekinn
slår ut en duft av blyg fiol –

Da streifer vi en busk som bær’
to kyske roser på en kvist.
De neier seg og rødmer visst
fordi vi går dem altfor nær!
– André Bjerke

I dag er Sigrid Undset død

I dag er Sigrid Undset død.
Ein junidag går stilt til ro
og kvelden stig inn, bleik og grå.
Ho er her ikkje, ho.

Sjå bakken ute lyser blått
av blomar mellom kjørr og stein.
Når ho stod over blomar bøygd
dei tunge auga skein.

Så stilt det blir. Enn fuglane?
Det er visst ikkje deira kveld.
Ho sa helst lite støtt. Men høyr
kor tung ei togn som fell.

Ein virrar rådlaus. Kva, ein mur
har reist seg brått? Og ingen port?
Ver still. Du høyrde rett. I dag
gjekk Sigrid Undset bort.
– Halldis Moren Vesaas

Dobloug-prisen til Helge Torvund.

Svenska Akademien har tildelt Dobloug-prisen for 2018 til Helge Torvund.

Tekst: Forfatterforeningen

Dobloug-prisen ble opprettet i 1938 på grunnlag av en testamentarisk gave fra den norske forretningsmannen Birger Dobloug til Svenska Akademien som opprettet et fond i hans navn. Prisen består av et kalligrafert diplom og et prisbeløp på 200 000 svenske kroner.

Den norske Dobloug-komiteen arbeider på vegne av Svenska Akademien, som godkjenner komiteens forslag til prismottakere. Den norske komiteen har i år bestått av forfatteren Mona Høvring, som representerer Den norske Forfatterforening, professor i nordisk litteraturvitenskap Per Thomas Andersen fra Universitetet i Oslo, og Hans H. Skei, pensjonert professor i litteraturvitenskap, som representerer Det norske Videnskaps-Akademi.

Juryen skriver følgende om Torvunds forfatterskap:

«Helge Torvund har gjennom nesten tretti diktsamlingar gjennom fire tiår frå slutten av 1970-talet, og gjennom stor aktivitet elles i teneste hos orda vist at han først og fremst er lyriker. Denne lyrikaren skriv i eit av sine tidlege dikt at han er «fylt til lippene av det verkelege», og det er ikkje tvil om at den unge lyrikaren høyrde til blant dei som skreiv konkrete dikt, som var til stades i verda. Samstundes visste han då og veit enno om avstanden mellom orda og verda, mellom dikta og livet, og er smerteleg klår over kor vanskeleg det er å fange augneblinken og samstundes sjå samanhengane dei små glimta går inn i. Erkjenninga av å måtte leve og dikte i ei slik spenning får ulik handsaming gjennom ein lang karriere som lyrikar, og i ettertid kan ein registrere at også han er «livsfasediktar» og at både det dikteriske uttrykket og haldningane som ligg under endrar seg med åra.

Elles har kritikarar og litteraturhistorikarar brukt omgrep som språkkritisk, minimalistisk, jordnær, kvardagsleg, heimsleg, naturdiktar og liknande om denne lyrikaren. Sjølvsagt må ein føye til nære menneskelege relasjonar, nærleik og kjærleik, for den enkle og direkte sansinga er med i heile forfattarskapen. Kjærleikslyrikken står sentralt – berre smak på tittelen på ei samling utvalde dikt: «Skal me leggje ein vedstabel saman?»

Torvund mottar prisen sammen med Vigdis Hjorth.

17. mai 1944

Les Inger Hagerups dikt 17. mai 1944 på nasjonaldagen. Opprinnelig utgitt i diktsamlinen Videre fra 1945.

Vi lever i et annet land
så rimelig og godt vi kan
vi norske emigranter.
Vi spiser og vi drikker bra.
Små sorger kan vi også ha
selv her på disse kanter.

Og dagene glir langsomt hen
mens sinnet snører seg igjen
om sine egne saker.
Det gjelder penger, hus og klær
og dagens arbeid, vind og vær
og hvordan maten smaker.

Men likevel, men likevel –
en vårlig og vemodig kveld
kan rare tanker nå oss.
Vi reiste engang fra et land
et sted bak horisontens rand,
det venter ennå på oss.

Det ligger bak oss der i vest.
Det skulle ha vært lys og fest
i dag i dette landet.
Det ligger, bittert, nakent, hardt,
et voldtatt land, et land i svart,
vårt Norge, fedrelandet.

Så mange ord var bare ord.
Nå føler vi at livet bor
i Fedreland og Lengsel.
Vi kunne gråte hjertet ut
mot fjord og fjell og fossesprut
og venner i et fengsel.

Å, kunne vi få lengtet frem
et lite håp, et smil hos dem
som er igjen i landet.
Og kunne vi strakt frem en hånd
og trykket deres hender sånn
som bare venner kan det.

Vi reiste engang fra et land.
Her bygger vi vårt liv på sand.
Det må vi aldri glemme.
Men la oss folde ut i dag
vår lengsel som det norske flagg
der hvor den hører hjemme.