Kategori: Å lese

Hva er det beste du har spist?

– Vi kan ikke alltid ha dårlig tid. Det er vårt ansvar å skape gode matminner for ungene våre, og det handler om mye mer enn at du skal bli mett, skriver Morten Schakenda i sin nye kokebok Smaker det er verdt å ta vare på.

Tekst: Morten Schakenda

Det er et spørsmål jeg får ofte, og som det er like umulig å svare på hver eneste gang. Jeg har spist mange ting, som akkurat der og da, har smakt så godt at jeg har tenkt at dette er noe av det beste jeg har spist. Men når jeg tenker tilbake, er det ikke mulig å velge én rett. Jeg tror vi ofte glemmer at en matopplevelse kan bli forsterket av følelser. Et måltid består ikke bare av retten, men også av alt som er rundt. Når du trives med menneskene du er sammen med, stemningen er god, og livet føles bra, smaker maten ofte ekstra godt. Da blir det sterke minner. For fine folk og god stemning kan få de merkeligste ting til å smake helt utrolig. Tenk etter, har du spist noe når du har vært skikkelig deppa og tenkt at dette var noe av det beste jeg har spist?

Ideen til denne boka startet med at jeg begynte å tenke på alt jeg har spist, og alt jeg har laget og bakt som kunne forsvare en plass blant mine favoritter. Det ble en overraskende lang og rar liste over mat, råvarer og smaker som har betydd noe for meg.

Min oppfatning er at du aldri skal spise det du syns er det beste du har smakt, mer enn en gang. Det tryggeste er å la disse måltidene få være i fred som de beste minnene. Likevel er det helt naturlig at vi ønsker å gjenskape gode smaker, men det kan fort bli skuffende og langt fra den opplevelsen vi husker.

Selv om det er skummelt å ta sjansen på å gjenskape mine største kulinariske øyeblikk, falt jeg for fristelsen og startet jakten på smakene jeg mener det er verdt å ta vare på. Starten på denne boka var enkel, jeg måtte ta dere med dit alt startet. Til barndommens Gjerdsvika. På trappen hjemme hos mor med småflyndre fanget i fjæra og brakt sprellende fersk hjem. Stekt i panna med godt smør og spist i sola med skrubbsår på knærne og saltvann som langsomt tørket i håret. Det er mitt først matminne.

Da jeg skulle velge ut uforglemmelige matopplevelser, fant jeg raskt ut at det var både vanskelig og veldig personlig. Det slo meg at de sterkeste matminnene overraskende ofte handler om enkel mat eller enkle rene smaker, og sjeldnere om at en rett var avansert eller råvarene eksklusive. Jeg har valgt å systematisere bokens innhold rundt fire livsfaser. I kapitlet «Gjerdsvika» deler jeg matminner fra barndommen, det trygge kjøkkenet til mor, besøk hos besteforeldrene i Danmark, ferier og de første møtene med nye smaker fra andre land. «Underveis» handler om matopplevelsene fra årene på kokkeskole, i læretid og de første kokkejobbene hvor jeg måtte forholde meg til en ny og grunnleggende forståelse for råvarer, mat og kokkefaget. Det var fortsatt mye tradisjonell mat, men også de første smakebitene fra et mer avansert kjøkken. I «Kokkeår» har jeg blitt kjøkkensjef og tar dere med på restauranter med og uten Michelin-stjerner, på kokkelandslaget eller på oppdrag jorden rundt med Gastronomisk Institutt for å vise verden hvilken fantastisk råvare norsk laks er. Det siste kapitlet, «Bakeren i Lom», er naturlig nok fra tiden i Lom. Her finner du maten jeg lager når jeg ikke står i bakeriet og snurrer kanelboller.

Jeg har spist og laget mye mat, og dette er min reise i smaker som har betydd noe for meg. Mange kommer nok til å riste litt på hodet over det jeg har valgt ut, men hver eneste oppskrift og historien knyttet til den har fortjent sin plass i denne boka. Jeg har ikke laget boken alene. Vi har vært en liten gjeng som har jobbet tett sammen om mat, bilder og oppskrifter.

Oppskrift på brennsnut finner du her

Foto: Lars Petter Pettersen

 

Schakendas brennsnut

En klassisk Vestlandsrett, som alle familier har sin egen variant av. Brennsnut ble som regel laget når det var en knoke fra et fenalår tilgjengelig. Mamma lagde aldri Brennsnut uten både fenaknoke og salta kjøtt.

Det er en vanlig misforståelse, særlig blant østlendinger, at det heter Brennsnut fordi den er sterk, men det er fordi den er varm. Kanskje også fordi det er så godt at du ikke klarer å vente med å spise til du ikke brenner deg på tunga. Det er nå min teori.

Barndom handler om å få lov til å gjøre ting som kanskje ikke er helt trygge, men alltid å ha en nødhavn. For meg var det kjøkkenet hos mamma.

BRENNSNUT

1 kg lettsaltet fårekjøtt med bein eller fenaknoke
2 røkte kjøttpølser
2 gulrøtter
¼ kålrot
½ kg faste poteter
½ sellerirot
3 staver stangselleri
1 purreløk
persilledryss til pynt
salt og pepper

La fårekjøttet ligge i kaldt vann natten over, hell av vannet og kok opp fårekjøttet med usaltet vann. Skum av etter noen minutter. La kjøttet småkoke et par timer, eller til kjøttet er mørt og slipper beinet. Ta opp kjøttet med en hullsleiv og la det avkjøle på et fat. Skjær grønnsakene i terninger og kok dem møre i kraften. Rens kjøttet og del opp pølsene i fine skiver. Ha alt opp i gryta og la det trekke på svak varme i 10 minutter.

Server rykende varmt i dype skåler med flatbrød til.

Oppskriften er hentet fra Morten Schakendas nye bok, Smaker det er verdt å ta vare på. Morten tar oss med til barndomshjemmet i Gjerdsvika på Sunnmøre, der hans interesser for mat og sak blir vekket. Siden har det blitt mange gode smaker og matminner fra utallige reiser og opphold rundt i verden som kokk og baker i verdensklasse. I denne boken har han samlet 50 av sine favoritter. Her finner du smakene og rettene som har gjort størst inntrykk og som han synes det er verdt å ta vare på.

Høstens ungdomsbøker

Nei, jeg er ikke for gammel for ungdomsbøker. Ja, jeg har planer om å ligge under dyna ei hel helg og lese, som om mandag og jobb aldri kommer.

Jeg tilbragte store deler av min barndom i venteboksen. For det var alltid ei ny bok på vei, i en eller annen serie jeg leste. Ingen visste når boka skulle komme, alle hadde teorier om hva som skulle skje i neste bok, og ingen var trygge på at favorittkarakterene våre ville overleve.

Å starte på en ny serie i dag er akkurat like nervepirrende, selv om jeg kanskje har blitt flinkere til å håndtere ventetida mellom bøker på en mer produktiv måte enn i konstant nervøsitet. Men jeg må si at jeg fniser litt over tanken på å få kloa i Støvets bok av Philip Pullman. For jeg har en mistanke om at denne serien kommer til å føre med seg litt av den barnlige ventegleden.

Men hei: det er ikke bare Pullman som kommer med bok i høst. Vi har en hel haug ungdomsbøker på lista som er verdt å plukke med seg. La oss ta en titt, skal vi?

Og psssst: Følg @ungebokelskere på Instagram!

Støvets bok av Philip Pullman

22 år etter utgivelsen av den moderne klassikeren Den mørke materien, vender Philip Pullman tilbake til det magiske universet som har trollbundet barn og voksen over hele verden.

Elleve år gamle Malcolm lever et trygt og godt, og kanskje litt kjedelig, liv i et lite vertshus ved Themsen. Men gjennom en regntung vinter blir det brudulje mellom vitenskap, religion og politikk, og Malcolms trygge liv blir revet opp. Og når en liten baby som heter Lyra dukker opp i klosteret på den andre siden av elven må han legge ut på en farlig reise som vil forandre hans og Lyras liv for alltid.

Kjøp boka her

Sommer i Norge av Taran Bjørnstad

Tenk om fortellingen din var alt du hadde med deg.
Tenk om fortellingen var det eneste beviset på hvem du var og hvorfor du trengte beskyttelse.
Og tenk om ingen trodde på den.

Sommer i Norge er en brutal og personlig fortelling om det mest utfordrende og hjerteskjærende ved vår tid. Unge mennesker på flukt.

Det er sommer. Nokokure er 16 år og har akkurat kommet til Norge som flyktning. Vi følger henne i de ulike stadiene av søknadsprosessen som mindreårig asylsøker, og vi følger også menneskene som avgjør hvorvidt hun får bli.

Kjøp boka her

1000 dagar av Inger Johanne Sæterbakk

Johanna og Georg har vore bestevener heile livet. No treng dei ei pause.

Når dei havnar i same klasse på ungdomsskulen, og Georg startar fyrste time med å fortelje om at kattane deira knulla i ferien, finn Johanna ut at ho må setje venskapet på pause. Altså ei pause på 1000 dagar, for det er så lenge ungdomsskulen varar. Ho kan ikkje risikere at dei andre trur ho er forelska i Georg. Han er ikkje kul nok.

Kjøp boka her

Anne Franks dagbok av Ari Folman og David Polonsky

Anne Franks dagbok er lest og elsket av generasjoner. Nå kommer den gripende historien som grafisk roman.

Den første grafiske romanen godkjent av Anne Franks Fonds. En nydelig, fargerik versjon av den kjente historien av og om Anne Frank som satt i skjul under andre verdenskrig.

Kjøp boka her

Sola er også en stjerne av Nicola Yoon

Nicola Yoon har tatt verden med storm. I hennes andre bok, Sola er også en stjerne, møter vi to ungdommer med veldig forskjellig syn på livet.

Natasha forholder seg til vitenskap og fakta. Fakta: Familien hennes skal deporteres fra USA om få timer. Daniel er en evig romantiker som følger hjertet. Når de møtes i New York er Natasha, av åpenbare grunner, nokså distrahert. Daniel skjønner at dette er «koi no yokan» – japansk for følelsen av at du kommer til å bli forelsket. Han gjør derfor det han kan for at Natasha skal falle for akkurat ham, mens Natasha prøver å redde familien sin.

Lettlest, men ikke lett. Søt, men ikke klissete. En helstøpt ungdomsroman som alle som liker John Green-bøkene vil elske.

Kjøp boka her

Den siste lærling Vokterens hevn av Joseph Delaney

Den ondes tilhengere samler seg. Og akkurat når Tom og hans allierte må stå sammen, blir de brått splittet når de må ta grusomme valg.

En heseblesende avslutning på den spennende serien om Den siste lærling.

Kjøp boka her

Skjebnekamp – norsk idrett under okkupasjonen

Idrett og fysisk fostring var viktige elementer i nazistisk ideologi. Allerede i 1940 gikk Nasjonal Samling, med okkupasjonsmaktens velsignelse, inn for å nyordne idretten i Norge. Skjebnekamp bygger på omfattende, ny forskning om norsk idrett under okkupasjonen.

Heretter skulle den tjene NS-staten og styres etter førerprinsippet. Fremstøtet vakte sterk motstand og boikott av offentlige idrettsarrangement. Slik ble idretten tidlig en viktig arena for sivil motstand. Det var duket for en skjebnekamp av dimensjoner.

Skøyteboikotten på Hamar

UTDRAG: Skøytesporten var Norges nasjonalidrett når det gjaldt publikumsoppslutning og medieinteresse. Norske skøyteløpere var i 1930-årene best i verden (unntatt når det var fellesstart eller bløt is), og de beste av dem var helter og forbilder. Tyskerne var selvsagt klar over dette. Det var om å gjøre å få skøytesporten i gang og i hvert fall få arrangert noen store stevner.

Ingen løpere stilte opp til det terminfestede norgesmesterskapet i januar 1941. Men det fantes en del kjente skøyteløpere som ville fortsette å gå under det nye regimet: Hans Engnestangen, Finn Hodt, Edward Wangberg og Arve Sinnerud. Engnestangen var den eneste virkelige idrettsstjernen som trosset idrettsstreiken. I 1940 var han over toppen, men var tross alt tidligere verdensmester sammenlagt og regjerende verdensrekordholder på 500 og 1500 meter.

Et stort skøytestevne med hurtigløp for menn og kunstløp for kvinner ble lagt til Hamar 8.–9. mars 1941. Mjøsbyen Hamar var fra gammelt av et skøytesentrum. Det var der den moderne formen for skøyteløp, der løperne vekslet mellom indre og ytre bane, var oppfunnet («Hamar-systemet»). Stadig sto skøytesporten sterkt i byen. Engnestangen, Wangberg og Sinnerud var alle medlemmer av Hamar Idrettslag. Hodt representerte Drammens Skøiteklub. Lederen for skøytegruppen i Hamar Idrettslag, Aksel Dæhli, gikk også inn for å fortsette med aktiv idrett og arrangere stevnet på Hamar. Senere ble han skøyteleder i Norges Idrettsforbund (NS).

Skøyteløperen Hans Engnestangen var det eneste virkelige idrettsstjernen som trosset idrettsstreiken.
Her blir han intervjuet av radioreporter Storm Sørlie på Frogner stadion i desember 1941.

Motstanden var imidlertid kompakt. Hovedstyret i Hamar Idrettslag avslo å arrangere noe skøyteløp. Da tok Norges Idrettsforbund (NS) selv på seg arrangementet. Men banen måtte leies av Hamar IL. Hovedstyret i klubben avslo med en finurlig begrunnelse: «Da sesongen for året har vært kortere enn vanlig, finner hovedstyret det ønskelig å holde banen oppe 8. og 9. mars for idrettslagets medlemmer og avslår derfor Norges Idrettsforbunds andsøgende om leie av banen i disse dage.»

Dette var knapt i tråd med prinsippene og maktforholdene i det nye Norge. Norges Idrettsforbund (NS) lot seg ikke stoppe og arrangerte likevel stevnet. Hamar Idrettslags hovedstyre og gruppestyrer ble av generalsekretær Kaare Methi i NIF (NS) pålagt møteforbud i tiden fram til 8. mars – «og den som på noen som helst måte gjør forsøk på å omgå dette forbud, må være forberedt på å bli rammet av de aller strengeste konsekvenser». Rammet ble i hvert fall de to styremedlemmene som sendte ut en stensilert redegjørelse til medlemmene om klubbens holdning til stevnet. De måtte bøte med to måneder i fengsel.

Hovedstyrets formann, lærer Bjarne Røhne, var også i forhør, men ble sluppet ut etter 24 timer. Han dro til Oslo og Drammen for å få fram Hamar ILs standpunkt «og hvordan Hamar som første idrettslag måtte tjene de nye herrer». Samtidig ble den stensilerte redegjørelsen spredt til klubber og enkeltpersoner på Hedmarken.

Løpene var av god kvalitet, het det i Aftenposten dagen etter. Det var imidlertid bare fire startende: Engnestangen, Hodt, Wangberg og Sinnerud. Det ble ingen junior- eller gutteklasse, slik det visstnok hadde vært meningen. Kunstløpet ble avholdt som norgesmesterskap for juniorer med fire deltakere. For jentene ble det også arrangert en klubbkonkurranse mellom Hamar og Drammen med fem deltakere.

Publikum boikottet stevnet, og det var forsøk på sabotasje. Det går også fram av interne tyske kilder: Under trening i Hamar ble søstrene Helland-Bjørnstad, som skulle holde kunstløpoppvisning, pepet og buet ut. Kona til skøyteløperen Wangberg ble truet, angrepet og slått ned. Natten mellom stevnedagene strødde ukjente gjerningsmenn sand på isen. Ifølge en rapport fra Sikkerhetspolitiet til Reichskommissariat hadde det da skøyteløpet startet, samlet seg en stor mengde som åpenbart bare var kommet for å se hvem som gikk inn. At det ikke kom til uroligheter, skyldtes at «sterke politikrefter» var til stede.

Aftenposten meldte at «en mengde tilskuere» var møtt fram, med en «interessert og begeistret» idrettsfører Reichborn-Kjennerud i spissen. Ifølge hjemmefronten var sannheten en annen: Hele den tyske garnison på Hamar – 2000 mann – hadde fått innbydelse til å overvære stevnet, men bare 70 kom. I tillegg var det tolv betalende tilskuere. Det var naturligvis et partsinnlegg. Men øyenvitner sier omtrent det samme: «‘Vi bodde nær Hamar stadion og kunne følge med i at Engnestangen og Hodt gikk sine runder i flomlys. Ellers var det komplett boikott av bana, også av vanlige unger. Før krigen var det ofte et yrende liv der når det var musikk i høyttalerne, men da idrettsstreiken satte inn i 1941, ble det full stopp. Bana lå død’, forteller Tor Fuglseth.»

Bøker med klima som tema

Klimakrisa er på vei inn i litteraturen. I høst har vi flere bøker hvor klima, og menneskets forhold til naturen, ligger øst utover sidene i sort blekk.

Begynnelser av Carl Frode Tiller

Miljøvernaren Terje ligg på sjukehuset etter å ha tatt sitt eige liv. Vi følger han bakover i tid, først som vaksen, deretter som ungdom og til slutt som barn. Gradvis blir vi kjente med ei sår familiehistorie, Terjes glødande kjærleik til naturen og alle vala han tok eller ikkje tok. Kvifor blir eigentleg livet som det blir, og kva er samanhengen mellom enkeltmennesket og det store kretsløpet vi alle er ein del av? Begynnelser er ein vakker og svært aktuell roman om den komplekse menneskenaturen og naturen vi held på å øydelegge.

«Først da sommarfuglen letta frå raudkløveren og eg prøvde å følge han med blikket mens han flaksa med rykkvise sikksakkbevegelsar innover i skogen, merka eg at auga mine var fylte opp av tårer. Vi menneske burde utvide nestekjærleiksbodet, tenkte eg, vi burde leve slik at dei andre artane saknar oss den dagen vår art er borte frå kloden.»

Svart og sterkt.
Torborg Igland, Fædrelandsvennen, terningkast 6

Intens og troverdig.
– Guri Hjulstad, Trønder-Avisa, terningkast 6

Tillers bøker er like sosiologisk som psykologisk samansette, og på den måten gode (…) Dei naturmytiske scenene kan minne om Jon Fosses språk og bildebruk (…) utvidar og fortettar skildringar av arv, miljø og slekters gang i en roman på heilt øvste hylle i forfattarskapen.
– Margunn Vikingstad, Morgenbladet

Kjøp Begynnelser her

Ankomst av Gøhril Gabrielsen

En forsker skal overvintre ved et fuglefjell lengst nord i Norge. Hun er nylig blitt separert, datteren bor hos eksmannen, og hun venter på sin nye elsker.

Etter hvert blir det klart at forskningsoppholdet også er en flukt. Hvem har hun egentlig overlatt datteren til? Og hvorfor kommer ikke elskeren?

Ankomst er en intens roman om utsatthet. Om å søke en forutsigbar virkelighet, men oppleve nærværet av nye, foruroligende krefter i og utenfor seg selv.

Måten forfatteren får det ville landskapet til å lukke seg opp og stenge seg igjen, i et språk som kan være hardt som granitt, gjennomskinnelig som marmor og mykt som kleberstein, er mesterlig.
– Stein Roll, Adresseavisen, terningkast 6

Spenningen knyttet opp til om det kommer til å skje noe på denne øya, og i så fall hva, gjør leseropplevelsen sterkere i det at man nesten holder pusten sammen med hovedpersonen.
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad, terninkast 5

Med ‘Ankomst’ viser hun hvilken stilsikker og treffsikker forfatter hun er blitt.
– Turid Larsen, Dagsavisen

Kjøp Ankomst her

Blå av Maja Lunde

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last.

2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

Maja Lundes nye roman er godt nytt, både for klimasaken og litteraturen.
– Marie Kleve, Dagbladet, terningkast 5

Bunnsolide skjebnefortellinger og utsøkt samspill i Maja LundesBlå.
May Grethe Lerum, Bok365, terningkast 5

Solid og imponerende. Hennes første bok erobret verden. Med denne boken gjør hun det igjen.
– Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv

Kjøp Blå her

Den avgjørende fortellingen

På et fly fra London til Oslo, juni 2015, satt jeg i seterekken bak to menn det var umulig å ikke overhøre samtalen til.

Av: Taran L. Bjørnstad

– De skyller passene sine i toalettet før de kommer til grensen, sa mannen med den tette hårmanken. Han snur hodet mot mannen i nabosetet. – De kvitter seg med alt som kan knytte dem til landet de kommer fra. Så søker de om asyl. Triksene lærer de av hverandre, eller av menneskesmuglerne underveis. Og vi er bundet til internasjonale avtaler som tvinger oss til å bruke millioner av kroner på å finne ut av identiteten deres for å avgjøre om de er reelle flyktninger eller ikke. Det er ren og skjær galskap. Og mye av dette drives av menneskesmuglerne. Det er blitt en lønnsom industri for dem.

– Det er vel kanskje litt av forklaringen, svarer mannen i nabosetet. Taklyset i flyet reflekteres i den blanke issen hans. – Mange har vel ikke mer enn de står og går i, og er villige til å gjøre hva som helst for å overleve. Så må de gjennom den lange søknadsprosessen. Det må være fryktelig ikke å bli trodd, også. Vi får bare håpe mottaksapparatet er bra nok. At de er kompetente og har de ressursene de trenger til å gjøre en ordentlig jobb. Det er katastrofalt om vi avviser noen hvis liv er i fare.

– Det blir nok servert en god del røverhistorier, skyter mannen med håret inn. – Og alderen juges det også selvfølgelig om. Jeg leste om en som hevdet han var 16 og forlangte å bli behandlet som mindreårig asylsøker med de privilegiene det innebærer, men etter kliniske undersøkelser viste det seg at han var over 20.

Det ble referert til et beløp, et estimat på hva flyktningene kom til å koste Norge fremover. Vi er ikke i stand til å håndtere det, sa den ene og beskrev endeløse køer utenfor politiet på Tøyen. Den andre var imponert over de frivillige som kom med klær og restauranter i Oslo som donerte mat. Mannen til høyre nevnte politikere som advarte mot terrorister blant flyktningene. Den andre var sjokkert over barn som kom barbeinte over grensen i Kirkenes.

Alle fortellingene

De to karene fortsatte å diskutere situasjonen en god stund, så ble det stille. Meningene deres var kanskje for langt fra hverandre, og samtalen opphørte.

Jeg ble sittende å tenke på at hver eneste flyktning kommer med sin egen historie, og at fremtiden deres kan være avhengig av om de blir trodd eller ikke.

Jeg tenkte på flyktningens evne til å formidle en historie, og mottaksapparatets evne til å ta i mot den. Hva vi, ut fra våre krav til logikk og sammenheng, kan tro på, og hva som fremstår som usannsynlig. Jeg tenkte også på hvor langt fra hverandre referansene våre kan være. De to i setene foran meg tilhørte middelklassen i et av verdens rikeste land. De så nokså like ut, men hadde helt forskjellig syn på hva som var sant og hva som var usant. Hva som forventes av oss som mottakere av flyktninger, og hva som må forventes av flyktningene selv. De hadde sterke meninger, og representerte motsetningene i debatten som preget nyhetsbildet på den tiden.

Sommer i Norge handler om krysningspunktet mellom avsender og mottaker. Flyktningen som forteller, og mottaksapparatet som lytter, bedømmer og avgjør.

Kjøp Sommer i Norge her

Sommer i Norge

Da jeg gikk av flyet hadde kimen til Sommer i Norge slått rot.

Jeg så for meg en roman om en enslig, mindreårig asylsøker. Fokuset skulle være på selve fortellingen – evnen til å formidle den, og evnen til å ta imot.

Debatten om flyktningsituasjonen var konfronterende. Den var preget av motsetninger og skråsikkerhet. Og jeg tenkte at romanen har plass til all denne undringen og usikkerheten.

Hvordan er det når fortellingen om hvor du kommer fra, og hva du har opplevd, ikke er til å bære? Ikke er til å leve med? Men bare må glemmes for at du i det hele tatt skal kunne forholde deg til din egen identitet og historie.    

Fortellingen er det eneste beviset på identitet

For flyktninger uten identitetspapirer, og kun fortellingen som bagasje, kan evnen til å formidle en troverdig historie være avgjørende for skjebnene deres. Likeledes vil vår evne til å bedømme historiene som sanne eller falske, være tilsvarende avgjørende for asylsøkernes skjebne.

Arbeidet med denne romanen krevde mye researcharbeid. Jeg fikk hjelp av transittmottak, flyktningmottak, Politiets utlendingsenhet på Tøyen og UDI. Det norske mottaksapparatet var imøtekommende, transparente og hjelpsomme.

Jeg har også snakket med flyktninger på vent i transittmottak – med en drøm om å få bli, og frykt for å bli avvist. Jeg har hørt historier det er vanskelig å begripe kan være sanne.

Sommer i Norge handler om krysningspunktet mellom avsender og mottaker. Flyktningen som forteller, og mottaksapparatet som lytter, bedømmer og avgjør.

Vi møter Nokokure, en 16-åring som har flyktet gjennom Afrika og Europa, og havnet på et flyktningmottak et sted på Sørlandet, sommeren 2015. Boka handler om å vente på å bli trodd, og om fortellingen som ikke kan fortelles, men som må fortelles. Nokokure må lyve for å bli trodd når sannheten fremstår som ubegripelig, og uhåndterlig. Dagene, ukene og månedene utgjør tomrommet mellom det som var – og det som skal komme; innvilgelse eller avslag.

Sommer i Norge handler om menneskets unike evne til å tilpasse seg og overleve. Til å finne et mestringsrom i ventetiden, i det ukjente, med de fremmede, for igjen å kunne bli noen sammen med andre.

Husker du Åttitallet?

Åttitallet er jappetidas tiår, og preges av idealene som forsvant.

Tiår for tiår tar Ketil Bjørnstad oss med på en reise gjennom sitt eget liv, og hvordan han preges av verdenen omkring seg. Svik, løgn og utroskap blir sentrale elementer i ei bok hvor Bjørnstad i enda større grad enn i de to første bøkene kretser omkring både verdens, og sine egne, moralske dilemmaer.

Kjøp Åttitallet av Ketil Bjørnstad her

Kan du ditt åttitall? Vi ser tilbake på det ikoniske tiåret:

Foto: Roy Kerwood.

1980:

  • Rubiks kube lanseres på the International Toy Fair.
  • Pizza Grandiosa blir lansert.
  • Boligplattformen Alexander L. Kielland kantrer. 123 mennesker mister livet.
  • Liverpool blir engelsk seriemester.
  • John Lennon blir skutt og drept.

1981:

  • Gro Harlem Brundtland tar over som statsminister etter Odvar Nordli, hun er statsminister i åtte måneder før Kåre Willock tar over vervet.
  • AC/DC gir ut debutalbumet For those about to rock (we salute you).
  • Prins Charles gifter seg med Lady Diana Spencer.
  • AIDS blir anerkjent av the Centres for Disease Control and Prevention.
  • Den første IBM PC-en lanseres.

1982:

  • Argentina invaderer Falklandsøyene.
  • Filmen E.T. går på kino.
  • Jimmy Carter besøker Norge under en rundreise i Europa.
  • De første kvinnelige løytnantene uteksamineres fra Krigsskolen.
  • En bombe eksploderer på Oslo Sentralstasjon. En ung kvinne omkommer og elleve andre blir skadd.

1983:

  • NRK Tekst-tv etableres
  • Store deler av Erkebispegården i Trondheim brenner ned.
  • Sally Ride blir den første kvinnen i verdensrommet.
  • Michael Jackson gir ut albumet Thriller.

1984:

  • Arne Treholt blir arrestert, mistenkt for spionasje på Sovjetunionen.
  • Den norske 10-kroningen kommer som mynt i stedet for seddel.
  • Postverket innfører A- B- og C-post.
  • Hodet på Den lille havfrue i København sages av.
  • Storbrittania og Kina avtaler at Hongkong skal tilbakeføres til Kina i 1997.

1985:

  • Norge vinner Eurovision Song Contest med sangen La det swinge av Bobysocks.
  • Norges første flykapring skjer på Braathen SAFE flight 139 mellom Værnes og Fornebu.
  • A-ha ligger på førsteplass på Billboard hot 100 med Take on me.
  • Rettssaken mot spionsiktede Arne Treholt starter, og han dømmes til 20 års fengsel for spionasje.

1986:

  • Romfergen Challenger ekspoderer kort tid etter utskytning.
  • Sveriges statsminister Olof Palme myrdes.
  • Svartistunnellen i Nordland åpnes, og er på åpningstidspunktet Nord-Europas lengste veitunnell.
  • En atomreaktor i Ukraina eksploderer, og fører til tidenes største kjernekraftulykke: Tsjernobyl-ulykken.

1987:

  • På bakgrunn av tilstanden i norsk økonomi enes N.A.F og LO om ikke å gi sentrale lønnstillegg i 1987.
  • Vesttyske Mathias Rust lander et småfly på Den røde plass i Moskva, uten å ha blitt oppdaget av det sovjetiske luftforsvaret.
  • Lov om Sametinget vedtas.
  • Kursrar på verdens børses under Black Monday.
  • Verdiene på Oslo Børs synker med 19,11% på en dag.
  • Mongstad-skandalen fører til av Statoils styre, og administrerende direktør, går av.

1988:

  • Edvard Munchs maleri «Vampyr» stjeles fra Nasjonalgalleriet i Oslo.
  • Mikhail Gorbatsjov velges til president i Sovjetunionen
  • George Bush velges til president i USA
  • Pan Am flight 103 sprenges av libyske terrorisker, og styrer i Lockerbie. 270 mennesker omkommer.
  • For første gang selges flere CDer enn vinylplater.

1989:

  • Internet blir globalt.
  • Osebergfeltet og den første gassrørledningen til Faslands-Norge åpnes.
  • Rullebrett tillates i Norge etter å ha vært forbudt siden 1978.
  • Pave Johannes Paul II besøker Norge. Dette er første gang en pave besøker landet.
  • I Beijing har flere hundre tusen studenter samlet seg på Den himmelske freds plass for å demonstrere. Hæren stormer plassen, og et ukjent antall demonstranter blir drept.
  • Det første Sametinget åpnes.
  • Berlinmuren faller.