Kategori: Å lese

Eventyrvotter til de minste

Kjenner du at du gjerne skulle hatt et par varme eventyrvotter når du går ut av døren om morgenen? 14. oktober snur vi primstaven til vintersida og datoen er markert med en vott.

Kjenner du at du snart skulle hatt et par varme votter når du går ut av døren om morgenen? Sjekk ut oppskriften på Nøkken-votter fra boka Eventyrvotter.

Eventyrvotter
Kun 149,-

Det var ein gong …

Det var ein gong åtte strikkande kvinner, frå Nesna i nord til Mandal i sør, som møttest
der ute på den store verdsveven. Ikkje hadde dei sett kvarandre før, og ikkje visste dei kva
som låg der og venta bak blånande skjermar.

Men alle elska å dikte med garn og pinnar, og dei ville så gjerne dele skapargleda si. Skal vi lage ei vottebok i lag? spurde den eine. Og skal mønstera våre gro fram frå forteljingane
i eventyrskogen? spurde den andre. Ja! sa dei alle åtte, og henta fram trådar, gylne
barndomsminne og heilt nye tankar. Slik vart Vottelauget skapt!

Gjennom lange frostnetter og steikande sommardagar arbeidde vi, til korgene vart fulle av små og fargerike skattar. Og no er vi klare til å dele denne mjuke rikdommen med deg! Har du aldri strikka vottar før, skal du ikkje vere redd. Boka startar med den praktiske vegvisaren Vott, strikk deg! Han gir deg nyttige råd før du går inn i den eventyrlege votteskogen.

Nøkken

av Merete Jansvik Toft alias monstermønster meretesmonstermonster.blogspot.no

Nøkken er mørk og mystisk. Den er skummel og lokker stadig folk og fe ut i vannet. Men kanskje den bare er litt lei av å bade alene? Holder du vottene mot hverandre, ser du at nøkken smiler.

Størrelser: 2–4 år (6–8 år) dame
Garn i modellen (dame s. 86): Sandnes Tove (160 m/50 g) i fargene svart (1099) og naturhvitt(1012).

Garnforbruk:
2–4 år: om lag 27 g (87 m) av BF og 5 g (18 m) av MF
6–8 år: om lag 40 g (128 m) av BF og 8 g (26 m) av MF
Dame: om lag 50 g (160 m) av BF og 10 g (32 m) av MF
Alternative garnforslag: Rauma Finullgarn, Du Store Alpakka Hverdags, Pickles Pure Wool

Strikkefasthet: 27 m og 34 omg på 10 x 10 cm i mønsterstrikk.
Pinneforslag: 3 mm, samt 2,5 mm til kant

Mål:
Lengde fra mansjett til topp: 12,5 (15,5) 18 cm
Mansjettlengde: 7,5 (7,5) 8,5 cm
Omkrets: 16 (19) 23 cm
Lengde fra tommel til topp: 9,5 (12) 14 cm
Tommel: 4,5 (6) 6,5 cm

Mansjett og vott:
Legg opp 38 (44) 52 m med BF på minste pinnestørrelse. Strikk 10 omg glattstrikk, 1
omg vrang (brettekant), 5 omg glattstrikk.

Bytt til største pinnestørrelse og strikk 5 omg til i glattstrikk før du starter med diagrammet.
Når du strikker venstre vott, følger du diagrammet fra høyre til venstre, til høyre vott følger du
diagrammet fra venstre til høyre. Strikk etter diagram, øk til tommel som angitt. Strikk inn
en tråd i avvikende farge når du kommer til den røde streken. Flytt maskene tilbake til venstre
pinne og strikk videre i mønster. Fell til tupp som angitt. Når diagrammet er ferdigstrikket,
har du 8 m på pinnene. Kutt garnet og dra tråden gjennom de siste maskene.

Tommel: 2–4 år: Fjern tommeltråden og bruk de 9 maskene. Legg opp 11 nye masker i tommelgapet, 20 m. Strikk etter diagrammet til tommelen måler 4 cm. (Tommeldiagrammet er 26 m bredt, men på de to minste størrelsene strikker du bare de 20 første m av diagrammet.)
(6–8 år) dame: Fjern tommeltråden og bruk de (9) 11 maskene fra tråden. Legg opp (13) 15
nye masker i tommelgapet (22) 26 m. Strikk etter diagrammet til tommelen måler (5,5) 6,5 cm.

Tommelfelling: Fell 1 omg med 2 r, 2 r sm ut omg, 15 (18) 18 m. Strikk 1 omg rett. Fell 1 r, 2 r sm ut omg = 10 (12) 12 m. Strikk 1 omg rett. Neste omg strikkes 2 rett sammen ut omgangen = 5 (9) 9 m. Dra tråden gjennom de siste maskene og snurp sammen.

Til slutt: Fest trådene. Brett inn belegget nederst, og sy fast på innsiden. Vask, tørk og bruk.

Tips til tommel: Vil du at nøkken skal se den andre veien? Strikk økning for tommel på motsatt side på håndflata.

Diagrammet gir et nøkkenansikt vendt mot deg når du holder dem sammen. Om du
flytter tommelen til andre siden av håndflata, vil nøkken være vendt mot andre.

Prikkene i pelsen til nøkken kan plasseres tilfeldig, de er mest for å unngå lange trådsprang og for å skape liv i pelsen. Sørg for at omganger som skal ha lys farge (som smilet og øyet og sidepiggene) har lyse prikker resten av omgangen. Omganger som ikke må ha prikker i seg på grunn av andre mønsterbiter, kan strikkes i bare bunnfarge. Dersom det er flere enn 5 masker
mellom hver prikk, tvinn tråden på baksiden, så det ikke blir lange trådsprang å henge fastfingrene i. Smilet til nøkken bør også tvinnes, her er det lange trådsprang.

Eventyrvotter

Eventyrvotter

Eventyrvotter

Erik Bye – mannen med det store hjertet

Erik Bye

Nylig kåret Dagbladet og Bjørnsonfestivalen Norges beste sangtekst etter 1945. At Erik Bye stakk av med seieren, er ingen overraskelse. I oktober kommer den store biografien om den folkekjære nordmannen.

Vårherres klinkekule

Dagbladet melder om et enormt engasjement og vinneren ble kunngjort under Bjørnsonfestivalen i Molde 8. september. Til slutt var det «Vårherres klinkekule» som gikk av med seieren.

Topp fem-lista:

«Vårherres klinkekule» av Erik Bye (1974).
«To fulle menn» av Joachim Nielsen (1987).
«Nordaførr vårvise» av Halvdan Sivertsen (1979).
«Stilleste gutt på sovesal 1» av Lillebjørn Nilsen (1979).
«Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» av Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel som Karpe Diem (2015).

Juryen som har valgt ut de 30 finalistene består av artist og låtskriver, Frida Ånnevik, professor i litteraturvitenskap, Gisle Selnes, og kulturredaktør i Dagbladet, Sigrid Hvidsten.

Norge på to bein

Da århundrets nordmann ble kåret i 2005, kom Erik Bye på tredje plass – bak kong Olav og Einar Gerhardsen. Det sier alt om den enestående posisjonen kringkastingsmannen, programlederen, visesangeren, dikteren, samfunnsrefseren, eventyreren og medmennesket Erik Bye opparbeidet seg i det norske samfunnet i tiårene etter krigen.

Erik Bye var fjernsynspioneren som brakte verden inn i de tusen norske stuer. Folk satt klistret når programmer som «Vi går om bord» og «Lørdagskveld med Erik Bye» rullet over skjermen. Hans unike evne til å skape relasjoner skaffet ham venner i alle samfunnslag – fra uteliggere til Hollywood-stjerner. Alle ble de en del av hans magiske verden, der de skinte i studio eller kom ut gjennom radioapparatet.

Hvem var han egentlig? Journalist og forfatter Asbjørn Bakke forteller historien om et ekstraordinært menneske, mannen med det store hjertet og den varme stemmen. Erik Bye var Norge på to bein. Men han slet også med indre demoner – busemannen i bringa, som han selv kalte dem. Rastløsheten og den tøylesløse energien måtte tidvis holdes i sjakk av alkohol.

Historien om Erik Bye er en fortelling om det Norge som vokste fram i kjølvannet av fjernsynets inntog på begynnelsen av sekstitallet. Det er et bilde av en svunnen tid, men samtidig et portrett av en nasjon som reiser seg etter krigen.

Erik Bye

Høstdikt

Jeg elsker høsten i Oslos gater, skrev André Bjerke. Høsten her. Enten vi liker det eller ikke. Vi kan uansett gjøre det beste ut av den. Ta en tur i skogen, lage deilig høstgryte og tenne noen stearinlys. Så er det aldri feil å lese et dikt. Her har vi samlet noen riktig fine høstdikt.

NOVEMBER

November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.

November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.

November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.

Inger Hagerup

Høstdikt

Inger Hagerup

SEPTEMBERKVELD

Ein still og sval septemberdag
går under i sitt blod.
No står i loge ås og li
og bjart brenn myr og mo.
Og vinden ror i gullskirt lauv
og varslar kjøld og snø.
Så er alt vår og sommar slutt.
No ventar haust og død.

Det susar smått om stille tun
der osper står og blør
og bjørker over bleikna hå
sin visne rikdom strør.
Men åkren løfter korn på staur
mot dagsens siste eld.
Så sloknar himmel, folnar jord,
og kveld og mørker fell.

Og lysa døyr i alle hus
med stjerner stilt blir kveikt,
og natta rår om all vår jord,
og hjartet slår så veikt
som var alt vår og sommar slutt,
meir vonlaust slutt enn no,
som skulle hausten svale snart
mitt eige heite blod.

Halldis Moren Vesaas

 

OSLOHØST

Jeg elsker høsten
i Oslos gater,
for ingen by har
en høst som den.
Blant alle trofaste
kamerater
er Oslohøsten
min beste venn.

Min by er sval som
et sommerminne
når somren selv er
tilbakelagt.
Her ligner høsten
en moden kvinne
som går til ball i
sin røde drakt.

Og hun er uten
den unge kulde
som ofte lover
hva ingen får:
Hun ligner ikke
sin lunefulle
kusine Sommer
og søster Vår.

Hun skjenker villig
den tørste synder
sitt vell av ømhet
og gir seg hen.
Hun ågrer ikke
med sine ynder
den korte time
hun har igjen.

Min by blir gitt meg
som bryllupsgave
den sødmedype
septembernatt,
så tung av duft som
hin Østens have,
der frukten falt i
Aladdins hatt!

André Bjerke

I SKOGEN EN SEPTEMBERKVELD

I skogen en septemberkveld
aleine,
som alltid.
Blikket lavt,
nede hos steiner og strå,
tegn som skyggene skriver.
Et tørt ospeblad på stien
rører uendelig varsomt på seg, en
snutebille kravler under det. Og
store bleike bregne-hender
svinger flatt fra side til side
som prøver de å stoppe vinden. Et liv
så smålåtent stille at det er som
sansene bytter funksjoner:
Jeg hører med øynene
og ser med ørene, alle grenser
slettes ut; ensomheten
djupt i mitt eget mørke og
i strået som lener seg mjukt mot brisen
går opp i en høgere enhet, et fellesskap
utenfor formenes strenge normer
av kjøtt og klorofyll.

Hans Børli

 

Klassikerbiblioteket

Gulosten – et forbryterliv

Gulosten

Hvorfor blir noen forbryter, andre ikke? Johannes S. Andersen mente selv at han nærmest var dømt til å havne på skråplanet.

I mellomkrigstiden var han en kjendis-kriminell som gikk ut og inn av fengslene. Under 2. verdenskrig ønsket Andersen å gjøre opp for gamle synder og maktet å bli en ekte krigshelt. Men han hadde lært å ta liv, og i juli 1945, på jakt etter sprit, drepte han to forsvarsløse tyske krigsfanger. Andersen ble reddet ved påtaleunnlatelse av Kongen i statsråd. Hvordan var det mulig? Etter dette slo Andersen seg ned i Horten og forsøkte å etablere seg med lovlig snekkervirksomhet. Men han var uortodoks og holdt seg med tvilsomme kamerater. Hans balansegang mellom det lovlige og det ulovlige var hårfin. Han ville så gjerne bli akseptert i denne småbyen i Vestfold, men forble mannen fra underverdenen enten han ville eller ikke.

Han ville så gjerne bli tatt inn i varmen. Men i omverdenens øyne forble han mannen fra underverdenen, en verden de ikke kjente og få våget å innlate seg med.
– Per E. Hem

Så hvem var egentlig Gulosten? Det finnes ikke et fasitsvar ifølge forfatteren av Mannen fra underverdenen, Per E. Hem. I boken trenger han gjennom de mange mytene om den mangslungne personligheten og hans omtumlede liv. Johannes Andersen mente selv at han nærmest var dømt til å havne på skråplanet. Ved å bli plassert på skolehjemmene Toftes Gave og Bastøy, begynte han tidlig på forskolen til Botsfengslet.

Toftes Gave

Skolehjemmet Toftes Gave noen år før Johannes ble anbrakt der. Skolehjem var for de mest
«uskikkelige», som man mente ikke egnet seg for den alminnelige byskolen. I Johannes’ tid var
Toftes Gave et såkalt mildere skolehjem, mens man sendte gutter som det ikke lenger var særlig håp for, til Bastøy.

Pynte på fortiden

UTRDAG: Annen verdenskrig ble en velsignelse for Johannes Andersen. Han deltok i motstandsarbeid hjemme, kom seg over til England og oppnådde til slutt status som krigshelt. Da han etter frigjøringen skrev bok om livet sitt, var han ikke mer enn 48 år, men han hadde mye å fortelle – og et stort behov for å pynte på fortiden. I 1946 var det fremdeles få som visste at han kort tid etter frigjøringen hadde drept to tyske krigsfanger i fylla. Selv skrev han ikke et ord om det. Han satte sluttstrek for livsberetningen like før tragedien utspilte seg.

Etter dobbeltdrapet natt til 3. juli 1945 ble Andersen straks tatt hånd om av politiet, og tilbrakte resten av den første fredssommeren i varetekt. Den kapital av godvilje han hadde opparbeidet seg som medlem av Kompani Linge og som utskrevet dekksmann på en norsk motortorpedobåt, stod han nå i fare for å miste.

Men i frigjøringsdagene var han i en helt unik posisjon. I England hadde han truffet innflytelsesrike mennesker som ville ham vel, til og med kong Haakon hadde fått sympati for ham. All den forståelse og godvilje han var blitt til del, skyldtes at den beryktede Gulosten, med fare for sitt eget liv, hadde utført en solid krigsinnsats for fedrelandet. Slik hadde han betalt tilbake for sine misgjerninger, mente mange.

Det var derfor det – mot alle odds under normale forhold – fantes en mulighet til å slippe straff for dette dobbeltdrapet. Påtalemyndigheten arbeidet under høytrykk med å forberede landssvikoppgjøret, og rettsapparatet ville snart bli overbelastet med saker mot nordmenn som ikke hadde holdt mål – slik krigens vinnere så det. Holdt mål under krigen, det kunne ingen påstå at Gulosten ikke hadde gjort.

Det stred mot mange slags følelser blant noen hver å skulle dømme en krigshelt for drap på to Wehrmacht-soldater – så kort tid etter krigsslutt. Den slagne fiendens aksjer stod lavt i kurs sommeren 1945. Derfor ble det lett etter formildende omstendigheter som kunne spare den gamle fengselsfuglen for igjen å havne bak murene.

Mens saken gikk fra den ene instans til den annen, skrev Andersen boka om sitt liv. Han ville fortelle det norske folk hvorfor han var blitt kriminell, og håpet på forståelse. Dette å ha blitt forbryter så han på som en slags ulykke som hadde rammet ham, og som han i bunn og grunn dermed ikke hadde skyld i selv. Han var offer for en skjebne, en naturkatastrofe, som han ikke hadde hatt sjanse til å unnslippe.

Først var han blitt sendt til skolehjemmet Toftes Gave, som lå på ei øy i Mjøsa, senere til det beryktede Bastøy skolehjem, også det på ei øy, i Oslofjorden. Disse stedene var «forskolen til Botsfengslet og Akershus», der ble hele bermen samla, som han sa. Han mente tiden på skolehjem hadde ødelagt livet hans. «Hadde jeg ikke truffet de [kameratene på Toftes Gave og Bast-øy], så hadde jeg aldri kommet borti det jeg har vært borti senere i mitt liv.»

Hvordan hadde unggutten Johannes Andersen hatt det før han kom på skolehjem – han ble vel ikke sendt av gårde ved en misforståelse? Hva slags bakgrunn hadde han, kom han fra et hjem i oppløsning, med en far eller mor som drakk eller som kanskje selv befant seg på skråplanet? Når begynte det å gå gale veien for denne gutten fra nedre Grünerløkka i Kristiania?

Selv la han som voksen vekt på at han var blitt oppdratt i et godt, religiøst hjem. I et radioopptak i 1966 ble han spurt om han hadde gjort noe galt i skoletiden. «Jeg tror jeg var borte og stjal noen duer eller noe sånt noe, noe småtteri. Ellers var det bare barnestreker jeg regner med,» svarte Johannes Andersen. Ulykken hans var at moren fikk seg en venninne i Pinsemenigheten, som hadde en sønn på Toftes Gave. Moren lånte øre til denne venninnen, som mente at der måtte det være ideelt for lille Johannes som var så glad i dyr. Så ble han sendt dit, noe han mente var den største tabbe moren hadde gjort i sitt liv.

Men var det sånn det hang sammen?

Les mer om boka her

Skakt og vidunderlig

Roskva Koritzinsky er ute med novellesamlingen Jeg har ennå ikke sett verden

Roskva Koritzinsky lar gjerne sine karakterer se hendelser og historiene som de inngår i litt fra siden, med et ståsted som gir godt rom for det som er skakt, underfundig og underlig. Vi blir stadig overrasket, her er ingenting A4, pyntelig eller pent. Til gjengjeld er observasjoner og innsikter skrevet fram ytterst konsist, i et språk vi slett ikke kjenner igjen – fordi det er nytt, originalt og typisk bare for Koritzinsky.

Av Kari J. Spjeldnæs

Hun fanger inn tanker som ennå ikke gjenfinnes i tidsånden. Som når kvinnen i novellen «Ingenting om kjærlighet» tenker på eget kjærlighetsliv: «Hun lette ikke etter Den Rette Mannen eller Den Rette Måten. Alt var bestandig rett og hun ble rastløs og gjorde slutt på forholdene, men ikke i påvente av noe bedre.»

«En enkelt rynke i pannen» er en smått absurd fortelling der avstanden mellom mor og datter manifesterer seg i jakten på noen valper som er blitt helt borte. Kan moren ha spist dem? «Historien om hendene» blir en rystende fortelling i brevform fra datter til far, der hun beskuer den moderne familien, helt uten faste plasser og trygge rammer. «Du er dette bildet. Du er ungdommen. Du er det uflidde, sultne, kritiske, lykkelige. Du har hender overalt, men du vet ikke hva du griper etter.»

Med årets novellesamling gir Roskva Koritzinsky mange nye innsikter, men veldig få svar. Jeg har ennå ikke sett verden er en stor leseropplevelse i et kompakt litterært format som bare kan anbefales.

Roskva Koritzinsky er ute med novellesamlingen Jeg har ennå ikke sett verden

Last ned en av novellene fra boka her

Jeg har ennå ikke sett verden

En ruskonsulent forelsker seg i klienten sin.
En ballettstudent slutter å møte opp til dansetimene.
En ung kvinne manipulerer elskerne sine.
Et nyfødt valpekull forsvinner sporløst fra et hus på landet.

Jeg har ennå ikke sett verden er en novellesamling om kjærlighet. Om mennesker som iherdig arbeider for lykken, friheten og skjønnheten samtidig som verdens katastrofer og mysterier langsomt rykker nærmere.

Kjøp Jeg har ennå ikke sett verden her

Sår og vond, avsørende og nær.. Avslutningsnovellen er i mesterklassen
– VG

Koritzinsky skriver godt og egenartet med fine bilder og overraskende sammenstillinger. Novellene har en tydelig stemme og et analytisk blikk som er sylskarpt.
– Dagbladet

Tidligere omtaler

Her inne et sted (2013)

 «Novelledebut i stjerneklasse»
– Arne Hugo Stølan, VG

Flammen og mørket (2015)

«Roskva Koritzinsky skriver fram mektige bilder.»
– Sindre Andersen, Klassekampen/Bokmagasinet

Aschehougprisen til Rimbereid

«Faen ta diktet», messet årets vinner av Aschehougprisen fra scenen på Bergens-festivalen Audiatur for omtrent et tiår siden. I et dryppende ironisk dikt fikk poesien gjennomgå.

Den vender seg bort, den vil være seg selv, den vil ikke snakke som oss andre. Men som vi vet: Den som vender seg bort fra oss, vender seg samtidig mot noe annet. Den som ikke vil snakke som oss, lager seg nye språk, nye måter å se på, nye måter å tenke på.

Årets prisvinner har vendt poesien sin i overraskende retninger, og han har funnet øyeåpnende måter å bruke språket på. Faktisk har han stilt grunnleggende spørsmål ved den romantiske tenkningen som ligger til grunn for så å si alt som er skrevet i moderne norsk litteratur. I et essay fra 2006 argumenterte han for at vi burde lese den førromantiske poesien med større nysgjerrighet, og i brorparten av det han har skrevet de siste 15 årene, har han vist hva som vinnes på en slik nysgjerrighet. For å låne en formulering fra en av prisvinnerens sterkeste lesere: Denne poeten har gjort diktet til et verktøy i det store fremtidslaboratoriet, han har sørget for at «litteraturen har funnet veien inn i eksperimentariet».

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med.

Prisvinnerens poesi viser oss med all mulig tydelighet at litteraturen skal brukes til å tenke med. Diktet kan ta for seg intellektuelle problemkomplekser, politiske omkalfatringer, materielle realiteter – og forsyne oss med erkjennelsesredskaper. Med en forbløffende evne til idévekkende bilder, kan årets vinner slå opp døren for en diktsamling med følgende strofe: «Verdens største golv /dekket av seksti millioner år / gamle filleryer. / Om morgenen: like nye.» Og det svimlende lerretet får sine første farger og streker når han fortsetter: «Men det er belgen under / som får alt til å røre seg. / Den sløser med hele sin lunge / og blåser i ventiler / mennesket ikke kan telle.» Hvem andre enn årets prisvinner er i stand til – i poesiens form! – å spille et Bach-partitur på det gigantorgelet som utgjøres av den norske kontinentalsokkelen?

Nettopp kontinentalsokkelen er åstedet for det diktet som vi våger å hevde at er blant de sterkeste skrevet i Norge overhodet. Fylt av en Olaf Bullsk nysgjerrighet griper diktets forteller ordet med et spørsmål som vår litteraturhistorie aldri vil glemme: «WAT vul aig bli / om du ku kreip fra / din vorld til uss?» Mesterverket Solaris korrigert fra 2004 har allerede funnet seg en trygg plass i kanon, og er et av flere eksempler på at forfatteren skaper et poetisk språk med tid og sted som byggesteiner. I andre diktsamlinger har denne viljen gitt stavangerdialekten vidunderlig luft under vingene.

En forfatters betydning kan blant annet måles på hans eller hennes innflytelse. Årets prisvinner har, både gjennom den uanstrengte dialektbruken og utvidelsen av poesiens intellektuelle aksjonsradius, satt et oppsiktsvekkende sterkt preg på generasjonen etter ham.

Fra juryens begrunnelse ved Bernhard Ellefsen

Rimbereid

Om Aschehougprisen

Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Prisen ble innstiftet i 1972 til Aschehoug 100-års jubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra seksjonsutvalget for Litteratur i Norsk kritikerlag. Les mer om Aschehougprisen og tidligere vinnere.

Aschehougs høstliste, kort oppsummert

Aschehougs høstliste, kort oppsummert: Aldri har vi hatt så mange litterære fulltreffere på én og samme liste.

Aschehougs høstliste, kort oppsummert: Aldri har vi hatt så mange litterære fulltreffere på én og samme liste. Våre beste forfattere skriver bøker som blir kritikerrost og når ut, og at antallet potensielle storselgere er større enn noen gang. 

Av: Kari J. Spjeldnæs

Høstens romaner viser at vi må til skjønnlitteraturen for å finne politisk engasjement og beskrivelsene som forteller oss det vesentlige om virkeligheten!  Det er den gode litteraturen som mønstrer kraften, innsiktene og språket som driver oss videre.

Tidsånd, politikk og personlige opplevelser

Jan Kjærstad speiler oss i Berge. Som i en krimgåte driver han jakten på morderen, og vi erkjenner gradvis at undersøkelsene kryper inn i margen på journalister, politikere, rettsapparat – på oss og det samfunnet vi så stolt har snekret sammen. Berge blir romanen for vår tid! Ketil Bjørnstad fanger tidsånd, politikk og personlige opplevelser i Åttitallet, og han blir bare bedre og bedre i dette mektige eposet over tiårene som ligger bak oss. Her gjenoppstår åttitallet med formidabel kraft, i pur fortellerglede og forening av personlig og kollektiv erindring. Maja Lunde fremkaller den sjeldne kombinasjonen av total underkastelse (jeg vil bare lese mer) og heftig engasjement (kloden kaller) i Blå. Hun skriver om mennesker som mister, finner og mer enn alt annet trenger vann. Lars Petter Sveen byr leseren opp til flukt, den ekstremt farefulle ferden fra Somalia mot Europa beskrevet fra innsiden.

Klikk her for å se alle høstens utgivelser

I høstens suverene mønstring av ny norsk skjønnlitteratur trer flere forfattere fram som fornyere av eget forfatterskap. Det gjelder Gøhril Gabrielsen som har skrevet fram et skjellsettende kammerdrama i nådeløs natur. Roskva Koritzinskys noveller skjener mot det surrealistiske; skakt, underfundig og underlig. Her gir språklig presisjon nye perspektiver. Hos Lars Ove Seljestad utløser tapet av en nær venn ny skrivekraft. Toril Brekke henter heftig fortellerstoff fra femtitallets Oslo. Den surrealistiske vestlandsfanden har knapt bedre fanebærere enn Erlend O. Nøtvedt og Odd W. Surén denne høsten.

Med sidespor som hovedspor

Sidespor heter de verkene fra verdenslitteraturen du ytterst sjelden ville funnet uten Aschehoug, verkene det alltid er viktig å ha lest, i høst representert ved tyrkiske Hakan Günday og nederlandske Inge Schilperood. Paul Auster blir aldri et sidespor, i 4 3 2 1 skaper han kvadruppelspor og forteller sin generasjons historie i fire versjoner.

Høstens krimforfattere evner i usedvanlig grad å gjøre oss, leserne, til historiens medspillere – i fiktive som faktiske univers. I Tom Egelands nye Bjørn Beltø-bok fører jakt etter evig liv til at skillet mellom virkelig og uvirkelig blir påtrengende og viktig. Trude Teige sender Kajsa Coren til Dikemark og avdekker foruroligende psykiatrisk historie, hennes grundige research gir romanen historisk tyngde. Aslak Nore har fått stor anerkjennelse for sin spionthriller fra andre verdenskrig.  Øystein Wiiks Svalbard-thrillerdrama fremstår sjokkerende virkelig i en verden der USA og Nord-Koreas barnaktige ledere erobrer nyhetssending på nyhetssending. Det er knapt til å tro, heldigvis er det romanen vi leser. Jonas Bonniers bok Helikopterranet forteller historien fra virkeligheten slik bare en ekte dokuthriller kan.

Unni Lindell henter Historien om Knut fra eget liv. Knut er katt, det er ikke krim, men dramatikk og livsanskuelse i vidunderlig Lindell-legering, fortalt med nerve og nærvær. Det 18 år lange vennskapet mellom krimdronning Unni Lindell og katten Knut var til tider grenseløst og fikk dem begge opp i de vanvittigste situasjoner. Knut var krevende og masete, en katt med dårlig psyke; redd, sær og veldig stor. Han tok egentlig knekken på eieren sin, men det er bare hun som kan fortelle historien med humor, varme og klokskap.

Stjerner

I Ingrid O. Voldens andre barnebok går voksen kjærlighet i knas og ungdommelig forelskelse trer fram slik bare livet selv – og altså litteraturen – kan romme følelser og fortelling. Torun Lians Alice er innesluttet, innadvendt, introvert som før, men i høstens bok kjenner selv Alice at hun dras ut i verden. Ingrid O. Volden, Torun Lian, Gudrun Skretting og Taran Bjørnstad tilhører laget som vil prege ny norsk barne- og ungdomslitteratur fremover.

Storselgerne troner også i Barn og ungdom: Bobbie Peers, Audhild Solberg, David Walliams og Nicola Yoon. Yoon er den nye store ungdomsbokstjernen i USA. Her i Aschehoug ser vi det på salget av Verden av en boble, i høst kommer Sola er også en stjerne.

Bjørg Thorallsdottír er en stjerne. Du er sterkere enn du tror, er et vakkert håndtrykk av en bok som i høst reiser med Bjørg over hele landet. Erik Bye var Norges største TV-stjerne, Asbjørn Bakkes biografi blir det nærmeste vi kommer en kongesaga fra vår tid.

Krigen tar aldri slutt, ikke bare er det sant – det er Hans Fredrik Dahls tittel av året. Han har overblikket, setter i sammenheng og viser fra innsiden hva historiefaget kan være og hvorfor historien stadig må skrives på nytt. Matti Goksøyr og Finn Olstad har gravd i helt nye kilder under sitt arbeid med norsk idrett under krigen.

Jeg begynte med å konstatere at våre bøker når ut. Allerede nå – i slutten av august – kan vi konstatere at lesere vil ha høstens nye bøker. Vi måtte sporenstreks sette i gang trykking av nye opplag da bøkene til Helga Flatland, Jan Kjærstad og Bjørg Thorhallsdottir utkom for bare noen uker siden. Det blir mange nye opplag og mye god lesing ut over høsten.