Kategori: Bokstoff

En avgjørende bok

Jeg fikk nylig gleden av å få lese «Vi skulle vært løver» skrevet av Line Baugstø. Boken handler om 12 år gamle Malin som blir kjent med den nye jenta i klassen, Leona. De blir gode venner, men det blir raskt tydelig at Malin ikke vet så mye om Leonas fortid.

Av: Thomas Westervoll Hansen, Transtastisk

Gjennom flere ubehagelige situasjoner og konflikter med de andre jentene i klassen, står Malin ved Leona sin side, helt til en hendelse forandrer alt: det blir avslørt at Leona er transkjønnet. Boken skildrer mange ulike sider ved å være ung, samtidig som den tar opp kjønnsidentitetstematikk. «Vi skulle vært løver» viser fordommene som mange sitter med og hva disse, sammen med uvitenheten, kan føre til. Boken skildrer også betydning av støtte og samhold, som viser seg å være nøkkelen til aksept. Det blir også forklart hva det vil si å identifisere seg som et annet kjønn enn det man ble tildelt ved fødselen, samt hva av eventuell behandling man kan gå igjennom.

Betydningen av en slik bok er stor, og det er det flere grunner til. Det er essensielt at unge klarer å kjenne seg igjen i karakterer fra bøker, tv og nyhetsartikler. Det at vi får reflektert virkeligheten i forskjellige miljøer er så utrolig viktig, for samfunnet vårt er mangfoldig, og det må vises. Det å ha karakterer i bøker, og det å ha rollemodeller som man kan se seg selv i, er for unge viktig da man trenger å se at man kan leve som seg selv, oppnå ting og leve lykkelig.

Det å vise ulike situasjoner som en transperson går igjennom, hvordan vi blir møtt av familie, venner og omverden, er vesentlig. Ikke bare er dette viktig for unge transpersoner å se og lese om, men også for de som ikke identifiserer seg på denne måten. For dem er det kanskje enda viktigere med en bok som denne. Jeg mener at man bør bruke enhver sitasjon der man møter noen som identifiserer seg på en ulik måte enn seg selv, til å lære av.

Kjøp Vi skulle vært løver her

Gjennom boken ser vi hvordan hovedkarakteren klarer å endre, og på et vis ignorere, sin egen uvitenhet, fordommer og det enorme presset fra de andre jentene i klassen, til fordel for venninnen sin. Det er så fint å se at Malin til slutt klarer å se Leona som den hun var da de ble kjent, og at hennes kjønnsidentitet ikke har noe å si. For til syvende og sist så er Leona en helt vanlig jente, de har mye til felles og trives godt i hverandres selskap – uavhengig at Leona sin fortid.

Selv er jeg trans. Jeg ble tildelt kjønnet kvinne ved fødsel, men i dag lever jeg, og identifiserer jeg meg, som mann. Jeg «kom ut skapet» da jeg var 17/18 år, og har siden det levd som mann i alle aspekter av livet mitt. Jeg ble svært positivt overrasket da jeg fikk lese denne boken. For første gang greide jeg å kjenne meg igjen i en bok som reflekterte mine utfordringer og følelser. Det skal sies at jeg ikke var like ung da jeg «kom ut», og har ikke opplevd nøyaktig de samme situasjonene, da karakterene går på ungdomskolen, og Leona er en transjente. Men jeg kjente igjen flere hendelser og følelser som blir beskrevet veldig godt. Måten historien er fortalt er på en god og balansert måte der det Leona og Malin går gjennom verken blir for dramatisk eller for bagatellisert. Boken var et friskt pust som jeg skulle ønske jeg hadde fått lese da jeg var på den alderen.

Jeg arbeider sammen med Noah Lind for å fremme åpenhet og synlighet i samfunnet rundt transtematikken, gjennom virksomheten vår Transtastisk. For oss er det viktig å normalisere det å være trans og vise at man kan leve lykkelige og autentiske liv. Men det er også vesentlig at vi viser de vanskelige, og kanskje ofte glemte situasjonene, flere av oss gjennomgår. Det å identifisere seg som trans, har ført til at vi begge har møtt mye motgang og motstand i livet vårt. Nesten daglig møter vi mennesker som ikke respekter oss, og som rett og slett skulle ønske vi ikke eksisterte. Så for oss personlig, føler vi at en bok som «Vi skulle være løver» er nesten avgjørende for å åpne samfunnet vårt mer, og for å gi mer plass til ulike erfaringer og identiteter.

Det er også forfriskende for oss at boken, etter mange utfordrende hendelser, fremdeles klarer å ha en positiv og samtidig lærerik fremtoning, der det blir snakket om hva det vil si å være trans, og hvordan det hele til slutt ordner seg. Dette betyr ikke at en slik bok, vil endre verden over natten, men vil helt klart åpne øynene til flere, og det er til slutt dette som skal til for å vise frem mangfoldet vårt.

Les mer om arbeidet Transtastisk gjør her.

Gratis oppskrift fra Gutten og strikkemor

I august kommer ei bok med nydelige strikkeoppskrifter fra velkjente Gutten og strikkemor. Lyst til å bruke sommerferien til å lage en nydelig genser? Her får du en gratis oppskrift fra boka.

I april 2015 tastet jeg inn brukernavnet «Guttenogstrikkemor» på Instagram. Jeg var i permisjon med min førstefødte – Tobias – og hadde begynt å strikke for fullt. Lite visst jeg hva dette skulle føre med seg, og at det skulle ende opp med å bli min store lidenskap. Det ble et kreativt prosjekt som også ga meg et nettverk, hvor jeg fikk mange gode venner. Jeg fant et fristed med likesinnede, hvor jeg kunne snakke om å snuse på garn, drømme om oppskrifter og om å strikke på fest uten å bli sett rart på. Et fellesskap som hjalp meg med å utfolde meg kreativt, få troen på eget design, og som ga meg uendelig med heiarop! Uten instagram-gjengen hadde aldri denne boken blitt til.

Følelsen det gir meg å strikke plagg til barna eller til meg selv – er veldig god! Det blir en slags motreaksjon på en verden med masseproduksjon av billige plagg og kjappe løsninger. Når jeg strikker, skaper jeg noe med egne hender, som vil vare i år etter år. Når jeg ser barna mine i plagg jeg har strikket selv, blir jeg litt stolt!

Lisagenser

Størrelser
XS (S) M (L)

Overvidde
96 (101) 106 (112) cm

Pinner
Rundpinne nr. 3,5 og 4,
liten rundpinne/strømpepinner
til ermer og hals

Strikkefasthet
21 m på p nr. 4 = 10 cm glattstrikk

Garn
Silk Mohair og Alpakka Silke
fra Sandes Garn

Garnmengde
Bunnfarge:
Alpakka Silke
150 (150) 200 (250) g
Silk Mohair
100 (100) 100 (100) g
Farge B:
Alpakka Silke
100 (100) 100 (150) g
Silk Mohair
100 (100) 100 (100) g

Bolen
Legg opp 190 (196) 202 (216) m med 1 tråd Alpakka Silke og 1 tråd Silk Mohair på pinne 3,5 med farge B, sett en markør i omgs start og etter 95 (98) 101 (108) m (= for- og bakstykket).

Strikk rundt i ca. 6,5 cm med vrangbord (1 r, 1 vr).

Bytt til pinne 4 og strikk videre med farge B ca. 11 cm til arbeidet måler 17,5 cm.

Nå begynner fargeovergangen: Strikk med 1 tråd Alpakka Silke farge B og 1 tråd Silk Mohair i
bunnfargen i 8,5 cm.

Resten av plagget strikkes med 1 tråd Alpakka Silke og 1 tråd Silk Mohair i bunnfargen.

Fortsett til arbeidet måler 38 (39) 41 (42) cm eller til ønsket lengde!

Fell til ermehull: Fell 4 m på hver side av markøren (= 8 m felt og 16 m felt til sammen). Da har du 174 (180) 186 (200) m på pinnen.

Ermer
Legg opp 42 (44) 46 (48) m med 1 tråd Alpakka Silke og 1 tråd Silk Mohair på pinne 3,5 med farge B. Strikk 6,5 cm vrangbord (1 r, 1 vr).

Bytt til pinne 4 og strikk videre med farge B i 11 cm (da skal arbeid måle 17,5 cm til sammen) samtidig som du øker én m på hver side av markøren (= 2 m økt). Dette skal gjentas hver 3,5 (3) 3 (2,5) cm i alt 10 (11) 12 (13) ganger (= 62 (66) 70 (74) m på pinnen).

Nå begynner fargeovergangen (husk å fortsette å øke): Strikk med 1 tråd Alpakka Silke farge B og 1 tråd Silk Mohair i bunnfargen i 8,5 cm.

Resten av ermet strikkes med 1 tråd Alpakka Silke og 1 tråd Silk Mohair i bunnfargen. Fortsett til arbeidet måler 43 (44) 45 (45) cm eller til ønsket lengde.

Fell til ermehull: Fell 4 m på hver side av markøren (= 8 m felt og 54 (58) 62 (66) m på
pinnen).

Strikk et erme til på samme måte.

Raglanfelling
Sett ermene på samme pinne som bolen i denne rekkefølgen: erme, forstykke, erme, bakstykke. Du har nå 282 (296) 310 (332) m på pinnen og skal strikke i bunnfargen.

Strikk en omg samtidig som du setter en markør ved hver av sammenføyningene. På første omg starter du raglanfellingen:
2 r sammen, maskemarkør, 2 r sammen (= 2 felt og dette gjøres ved alle 4 markører
= 8 m felt)

Gjenta fellingene annenhver omg i alt 15 (16) 17 (19) ganger, deretter hver 4. omg 7 (7) 7 (7) ganger.

Halskant
Du skal nå ha (106) 112 (118) 124 skifte til pinne 3,5

Høy hals
Strikk ca. 18,5 cm vrangbord rundt (1 r, 1 vr).

Lav hals
Strikk 3,5 cm vrangbord rundt (1 r, 1 vr). Fell løst av med rette og vrange m.

Montering
Sy sammen under ermene og fest trådene.

Gutten og strikkemor er i salg fra 27. august.

Sommeren uten menn

Nå nærmer sommerferien seg med stormskritt, og hva med å tilbringe tid på hytta, i Syden eller hjemme med Siri Hustvedts herlige og heftige roman Sommeren uten menn.

Av: Synnøve Tresselt

Når mannen du har vært gift med i 30 år plutselig en dag forteller at han trengte en pause og pausen viser seg å være en ung fransk kollega – reagerer du da med å:

  • Tenke at det sikkert bare er et innfall som går over?
  • Bli rasende og forlange skilsmisse?
  • Få sammenbrudd?
  • Trekke deg tilbake til et trygt sted og tenke deg om?

En av våre første lesere av denne romanen var bokens oversetter, Bodil Engen. Slik oppsummerer hun hva som skjer: «Mia Fredricksen får sammenbrudd og reiser hjem til sin mors varme favn. Alene i et leid hus raser hun over skjebnen. Men litt etter litt dras hun nesten motvillig inn i livet til menneskene rundt seg: moren og henne frodige vennekrets på gamlehjemmet, nabokvinnen med to små barn og en høyrøstet, voldelig ektemann, de djevelsk utspekulerte tenåringsjentene hun underviser i lyrikk. Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er ikke Mia tristere, snarere klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser. I Sommeren uten menn er en velopplagt Siri Hustvedt i sitt ess. Dette er en utfordrende, intelligent og heftig roman om kvinner og jenter, kjærlighet og ekteskap, og den gir et varmt og skjevt blikk på den såkalte kjønnskampen.»

 

God sommer – god lesing!

 

Kjøp sommeren uten menn til 76,-

Bli med på sommerles

Nå er sommerles i gang! Dette er bibliotekenes egen sommerkonkurranse, rettet mot barn i barneskolealder.

Nå er sommerles i gang! Dette er bibliotekenes egen sommerkonkurranse, rettet mot barn i barneskolealder. Barna leser så mye de orker i sommerferien, samler poeng, og kan vinne fine premier.

Lesekampanjen går fra 1. juni til 31. august, og gjennom hele sommeren kan barna samle poeng for bøkene de leser. I tillegg har Sommerles en egen historie, med nye kapitler hver uke, som kan leses. Å lese denne, og svare på spørsmål, gir flere poeng.

Hvordan få poeng

Det er tre måter å skaffe seg poeng i sommerles-kampanjen

  1. Les eller lytt til mest mulig! Registrer alt du leser underveis. Jo mer du leser, jo flere XP får du!
  2. Les eller lytt til et nytt kapittel hver uke i den superspennende fantasyfortellingen, skrevet av forfatter Mari Moen Holsve. Få poeng for å løse oppgavene knyttet til fortellingen.
  3. Hente kodeord hver andre uke på biblioteket.

Underveis kan du gjøre deg fortjent til delpremier. Disse hentes ut på ditt lokale biblotek.

Bli med på sommerles her

Noen bøker som passer til sommerferien

De voksne av Fredrik Høyer

To bestevenner starter på ungdomsskolen. Eilertsen sliter med å passe inn i klassen, og Edvin har det vanskelig hjemme. Men Edvin har en teori om at det er de voksne som har skylden i alt. De voksne er nemlig en fremmed rase som hjernevasker barn til å bli voksne. Sammen må de finne ut hva de skal gjøre før de selv blir voksne. De legger en plan for å beseire voksenviruset som herjer i verden.

Med De voksne har Fredrik Høyer skrevet en historie til advarsel for alle som er i ferd med å bli voksne.

Orbulatoragenten av Bobbie Peers

Først slutter Big Ben å slå.
Så dukker den mystiske Orbulatoragenten opp.
Hvorfor vil han ha tak i William?
Og hva er egentlig en orbulator?

Mørke hemmeligheter og tilsynelatende umulige koder sender William ut på nok et farlig eventyr.

Smarte striper: Vulkaner av Jon Chad

Takket være blant annet bevegelse i jordplatene og vulkanutbrudd vet vi at planeten vår lever. Sammen med en ung oppdager kan leserne utforske og lære om hvordan vulkanene er blant kreftene som jobber under jordoverflaten.

Nørd av Mina Lystad

Marie er klønete, og skulle ønske hun var like pen og kul som Heddy i klassen. Heddy har tusenvis av følgere, og vet hvordan man setter opp håret så det ser dødsfint ut. En dag bestemmer læreren at alle må prøve å skape et internettfenomen. Marie legger ut videoer av hvor klønete hun er, og gjør plutselig stor sukess. Alle ler av henne, men på en annen måte enn før – Marie har blitt populær. Men er det verdt det?

Dette leser forfatterne i sommer

For å bli god til å skrive må du lese. Mye. Dette vet forfattere, og da er det ikke rart at lesing står høyt oppe på prioriteringslista for sommeren. Her er noen av bøkene de skal lese i sommer.

Heine Bakkeid:

Boken heter «Ordinary Men – Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland» den er skrevet av Christopher R. Brown.

Har blitt fortalt at dette er en av bøkene som må leses.

Sondre Hallvardson Bjørgum:

I sommar skal eg lesa Aasne Linnestå si nydelege bok «Stanislaw» for andre gong (inspirasjon), lesa meg gjennom siste rest av Stein Mehren sitt forfattarskap (research til ny bok) og ikkje minst lesa hendene til borna mine (dei to artigaste bøkene i livet).

I tillegg har eg ei lesande kona som forer meg med nye bøker når mi litterære Pez-maskin er gått tom.

Ingar Johnsrud:

I sommer leser jeg Pierre Lemaitres «Vi ses der oppe».

Franskmannens krimbøker «Alex», «Irene» og «Camille» er knakende gode, fulle av svart humor og groteske detaljer, og vel verdt å lese for alle som ikke allerede har lest dem. «Vi ses der oppe» er ingen krim, men en roman om to skakkjørte soldater som har overlevd første verdenskrig, og som nå skal stable seg på beina igjen.

Trude Teige:

Eg skal lese maaaange krimbøker i sommar.
Alle er norske, og det er fordi eg sit i Rivertonjuryen.

Helge Torvund:

Eg skal lesa ei litt uklassifiserbar bok, som har tittelen «Drinks With Dead Poets. The Autumn Term».

Eg kjøpte den fordi eg hadde stort utbytte av ei anna bok av Glyn Maxwell, «On Poetry». Eit dikt i
mi bok «Alt brenner» som heiter «Alle ventar på Glyn» er inspirert av den boka. I «Drinks With Dead Poets» vaknar Maxwell i ein mystisk landsby utan å ane kvifor han er der, eller om han drøymer eller er død. Han møter og snakkar med mange studentar som han openbart skal undervise, men han møter også Emily Dickinson, Brontë-systrene, Byron, Whitman og Yeats og så vidare. Alt dei døde poetane seier, har dei sjølv formulert.

Aasne Linnestå:

Jeg skal lese og fordype meg i Inger Christensen i sommer. Hele 955 sider med etterlatte skrifter. Dikt. Prosa. Tegninger og skisser/utkast. For meg er Inger Christensen en av de aller største poetene. Hver gang jeg leser noe av henne blir jeg både litt mer skjerpa, og ganske satt ut, på den fine måten. I løpet av sommeren håper jeg at dykkene ned i dette store materialet også vil materialisere seg i et essay.

jeg husker en hvid lilje
jeg husker en grå flod

hjerte!

Oda Malmin

Eg skal lesa nye og gamle klassikarar i sommar – det er så mykje eg har tenkt i årevis eg skulle ha lese, mellom anna Virginia Woolf. Og så skal me lesa «Hjertet er en ensom jeger» i leseklubben eg er med i – det er fascinerande at ein 23-åring kan skriva eit verk som blir lese nesten 80 år seinare, og eg gler meg til å oppleva det.

Jan Kjærstad

Den første boka jeg skal lese i sommer, har jeg for lengst kjøpt inn: Michael Ondaatjes nye roman «Warlight». Ondaatje er en av de ganske få forfattere jeg leser alt av. Jeg tar frem blyanten, for jeg vet jeg kommer til å skrive mye i margene. Ondaatje er en forfatter som rett og slett avføder egen lyst til å skrive, tenke annerledes, tenke videre. Jeg merker en særskilt kløe i kroppen, en utålmodighet etter å lese, når jeg ser at Ondaatje har kommet med en ny bok. Men jeg har klart å spare «Warlight» til ferien, siden den fortjener stille dager, min fulle oppmerksomhet.

Christian René Wold

Denne sommeren holder jeg meg til krimsjangeren, da jeg jobber med redigering av min neste spenningsroman!

Og hvem er vel en bedre inspirator enn Anders de la Motte, som skriver Stockholmskrim som det ryker av.

God lesesommer til alle!

Dra på litteraTUR

Du har kanskje planlagt ferien allerede, men sjekk ut alle de morsomme stedene du kan reise i litteraturens navn.

16. juni: Bloomsday

På denne dagen feires James Joyces Ulysses med øl og lesing. Joyce valgte denne dagen fordi det var hans første date med det som senere ble hans kone. Hardbarka Joyce-fans leser hele Ulysses høyt sammen og det varer noen ganger lenger enn et døgn. Hovedfeiringa skjer i Dublin, men også mange byer i USA som Los Angeles, New York, Tulsa og Wichita, blir med på feiringa. → Les mer

Mrs. Dalloway Day: En nydelig onsdag i juni

En nokså fleksibel feriedag. Velg deg en spesielt fin onsdag i juni for å feire Mrs. Dalloway Day. Ta deg en tur rundt der du bor, kjøp noen blomster og inviter gjerne til selskap hjemme hos deg selv. → Les mer

4., 5. og 6. juli: Tom Sawyers nasjonaldager

Mark Twain-fans strømmer til hjembyen Hannibal, Missouri disse dagene i juli. → Les mer

16.–21. juli: Hemingway Days

Den største feiringen av Hemingway skjer på Key West med novellekonkurranser, løp, teaterforestillinger og look-alike konkurranse. Sett av dagene i kalenderen med én gang. Hvis du ikke kommer deg til Florida, så lag dine egne Hemingwaydager hjemme. → Les mer

1.–5. august: Hamsundagene

Hamsundagene er en litteratur- og kulturfestival på Hamarøy i Nordland som skal fremme Knut Hamsuns liv og virke. Hamsundagene 2018 skal i år hylle diktet. Den korte teksten, den kontante formidlingen, den abstrakte formen. Forfatter Knut Hamsun er nok ikke mest kjent for sine dikt, men han skrev en diktsamling som vil være gjennomgående i hele festivalen; Det Vilde Kor (1904). → Les mer

Erlend O. Nødtvedt møter du på Hamsundagene

5.–9. september: Bjørnsonfestivalen

En vigtig litteraturfestival for å fremme litteratur og skrivekunst. Fundamentet for festivalen i Molde er Bjørnstjerne Bjørnsons store samfunnsengasjement og stadige kamp for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter. → Les mer

22. september Hobbit Day

Tolkien-fans feirer bursdagen til Bilbo og Frodo Baggins. Begge har fødseldag 22. september, men ikke samme år. Mye mat og ingen sko er nøkkelingrediensene for en vellykket Hobbit Day. → Les mer

 

Døden kjører sykkel

Tour de France. Selv de helt uinteresserte er interessert når det kommer til Tour de France. Verdens største sykkelritt. Glede. Smerte. Sinne. Nærmest umenneskelige påkjenninger. Men også et arnested for forfengelighet, grådighet, misunnelse, vrede, latskap, begjær og hovmod. Samtlige av de syv dødssyndene er representert under et slikt løp. Vinneren mottar 450 000 euro. Men hva om gevinsten for å tape er større?

Kjøp boka her – ebok kun 49,- 

Å overleve Tour de France er ingen selvfølge. Det vet Erik Norse. Han er bare 23 år og deltar for første gang. Han sykler for Bank White-Team. Han sykler ikke for å vinne. Han er hjelperytter, og hans mål er bare å fullføre. Tre ukers blodtåke der alle vokter på alle. Tre uker i en verden av puls, fart, kropp, pedaler, hjerterytme, sittestilling, kjefting, kontroll – eller mangel på kontroll.

Kurt Aust får frem all den intrigante taktikkpraten og den nøye planleggingen av alle etappene: Hvem skal trekke, hvem skal ofre seg, hvem skal hjelpes frem? Dette er tett og godt skrevet, samtidig som spenningen bygger seg gradvis opp i takt med handlingskurven underveis i løpet.
– Sindre Hovdenakk, VG

Men Erik har også en annen agenda enn å hjelpe kapteinen fram til den gule trøya. For blant de 200 deltakerne finnes den eller de som tok livet av sykkelmekanikeren Louis Bardoux. Han ble funnet drept noen måneder tidligere. Politiet har mer eller mindre tvunget Erik til å hjelpe dem med etterforskningen. For de har noe på ham. Nå er han kommandert til å lytte, følge med, holde øynene åpne. Lettere sagt enn gjort i et hav av ryttere som snakker alle språk.

Det handler om doping, korrupsjon og løpsfiksing. Og det handler om død. Dette er champions league. Og ikke bare det. Det er selveste finalen. Et oppgjør mellom de unike. De kjappeste, de beste teknikkene, de største vinnerskallene. De mest utholdende. En finale over tjueen dager.
– Fra Dødt løp

TOUR DE FRANCE

Tour de France er verdens lengste og hardeste landeveisritt og en av verdens største idrettsbegivenheter. Sykkelrittet startet som et PR-stunt av sjefredaktør Henri Desgrange som ville skape blest rundt bladet L’Auto. Det første Tour de France gikk av stabelen 1. juli 1903 med 60 deltakere. Bare 21 kom i mål, ledet av franskmannen Maurice Garin. Han vant med hele to timer og 49 minutter foran nummer to, Lucien Pothier. Allerede i 1904 begynte skandalene. Syklistene kjørte både bil og tog for å komme seg fram, og publikum kastet spikre på veiene for å ødelegge for rivalene. Maurice Garin vant dette året også, men ble fratatt seieren da det ble kjent at han hadde tatt tog deler av strekningen. Etter 1910 innbefattet ruten ikke bare by og land, men også fjell. Tour de France har vært arrangert årlig med unntak av krigsårene 1915–1918 og 1940–1946. Samlet distanse har variert, og etter hvert har flere etapper gått helt eller delvis i nabolandene. Målet er alltid Champs- Élysées i Paris.

Men dette var Tour de France. Dette var hva man ønsket seg: Det uforutsigbare, overraskelsene, det som skrev seg inn i historien.