Kategori: Barn

Barnebøkene du kanskje gikk glipp av i 2019

Barnelitteraturen er den viktig, kanskje den viktigste som finnes. Hvert år utgis det masse gode bøker for de yngste leserne. De nye, tørste, nysgjerrige, ivrige, motiverte leserne. De som vil oppdage alt mellom himmel og jord. Noen bøker er svært synlige, andre går kanskje under radaren. Her er noen bøker vi mener barna vil elske. 

Klikk på omslagene for å komme til nettbutikken.

Smarte striper: Vulkaner

Takket være blant annet bevegelse i jordplatene og vulkanutbrudd vet vi at planeten vår lever. Sammen med en ung oppdager kan leserne utforske og lære om hvordan vulkanene er blant kreftene som jobber under jordoverflaten.

I Smarte striper bruker forfatterne tegneserieformatet for å formidle kunnskap på en morsom og lettlest måte. Passer til nysgjerrige barn fra ni år.

De modiges rike 3

Elefanten Himmel leter desperat etter den rettmessige lederen av De modiges rike, mens bavianen Torn tvinges til å flykte fra flokken sin. Løveungen fra stjernene, Freidig, kjemper desperat for å bli fri fra Titan, løven som drepte faren hans.

De modiges rike er skrevet av forfatteren bak suksessen Kattekrigerne. Denne boka kan leses selv av de mellom ni og tolv, og må kanskje leses høyt for de som er yngre.

Hvem vil komme i bursdagen min?

Isbjørnen Ida skal feire bursdagen sin, men har ingen venner. I stedet for å spise opp all kaken alene, reiser hun ut i verden med en bunke invitasjoner.

Dette er en vakker bildebok for de mellom tre og seks år.

Fargerne

Hver natt, når klokken slår tolv, tennes lysene i Gammeltreet. Da kommer alle skogens fugler og insekter og smådyr dit, og Fargerne står i portalene i treet og pensler dem med fargestøv. Så sprer dyrene støvet over jorden, og når solen står opp, er det farger over alt.

Men noe er galt! For biene har begynt å sverme, enda det er midt på vinteren. Og uten bier ingen honning, og uten honning, ikke noe fargestøv, det er noe alle Fargere vet. Men ingen gjør noe med det! Ingen, bortsett fra en liten og lettskremt Farger som heter Gjert, og den ustyrlige lillesøsteren hans, Filur. Men hvorfor svermer biene? Og hva har to bittesmå Fargere å stille opp med i kampen mot de skumle og sleske Grårottene? I denne spennende høytlesingsboken for hele familien følger vi Gjert i hans livs kamp med seg selv og mot en altfor mektig fiende.

Fargerne er ei spenningsbok for de mellom seks og ni år, med masse fine illustrasjoner gjennom hele fortellingen.

Lena og Anne-Marthe

Når Anne-Marthe i løpet av ferien blir venn med Hege Susan, klikker det for Lena. For hvem skal leke hest med henne nå?

I Ida Jacksons fjerde bok om Lena settes vennskapet med bestevenninnen Anne-Marthe på prøve. Og Lena ser ingen annen utvei enn å utfordre Hege Susan til duell.

Morsom bok for de mellom seks og ni år, med mye humor som de voksne også har glede av.

Full kontroll

Fred og Ellie er tvillinger. De digger å spille dataspill, og de er flinke! De er dessverre ikke veldig gode til så mye annet, som for eksempel fotball og å takle bøllene på skolen.
Så møter de en mann som sender dem en spillkontroll som ikke ligner på noe de har sett før. Når tvillingene finner hva den faktisk kontrollerer, får de full kontroll over livet.
Det er i alle fall det de tror …

David Baddiel skriver bøker basert på problemstillinger barn selv sitter med. «Hva om jeg hadde en fjernkontroll som styrte alt», «tenk om jeg kunne velge mine egne foreldre». Her er det mye humor og glede for de mellom ni og tolv år, og boka passer utmerket til høytlesing.

Hederspris til Klaus Hagerup

Årets hedersprisvinner er først og fremst en fremragende forteller, uansett sjanger, uavhengig av form og format. En intens fortellerglede – og formidabel formidlingsevne er gjenkjennelig i tekstene, sa kulturminister Trine Skei Grande under utdelingen av årets Bragepris. Klaus Hagerup skriver fortellinger med undring, fantasi og energi og upåtvungen klokskap, og nesten alltid med en gjenkjennelig språklig lekenhet.

Forfatteren har uttalt følgende om seg selv: «Min mor var forfatter, min far skrev barnebøker og min bror debuterte med en samling skisser da han var femten år gammel. Med så mye skriving rundt meg, var jeg fast bestemt på at jeg i alle fall ikke skulle bli forfatter når jeg ble stor. Et treigere yrke kunne jeg vanskelig tenke meg.»

Årets hedersprisvinner er først og fremst en fremragende forteller, uansett sjanger, uavhengig av form og format. En intens fortellerglede – og formidabel formidlingsevne er gjenkjennelig i tekstene. Med en mildt insisterende stemme, gjenkjennelig og personlig med stor omsorg og raushet for karakterene sine. Karakteristisk for forfatteren er den uløselige blandingen av dypt alvor og ellevill humor. Og grunnlaget for humoren kan paradoksalt nok være at forfatteren tar sine karakterer, som ofte kan være outsidere, så grunnleggende på alvor. Vi har med en kunstner å gjøre som kan trylle frem latter – som gråtens forløsende tvillingsjel, og omvendt. Det er fristende å sitere Jens Bjørneboe: Hele kunsten å lære seg å leve betyr å holde fast på latteren.

Forfatteren har skrevet film, skuespill, fjernsynsserier, hørespill, romaner, noveller og dikt og har en imponerende produksjon bak seg, både som dramatiker og som skjønnlitterær forfatter. Fra slutten av 80-tallet har han først og fremst markert seg som romanforfatter og har mottatt flere litterære priser for bøkene sine, og er oversatt til flere språk. Forfatteren henvender seg til lesere i alle aldere, men det er spesielt med barne- og ungdomsbøkene han trer frem som en av våre aller største skrivekunstnere. Det er fortellinger med undring, fantasi og energi og upåtvungen klokskap, og nesten alltid med en gjenkjennelig språklig lekenhet.

Hedersprisvinneren er en av de få som skriver all alder-litteratur. Han har en unik evne til å formidle barne- og ungdomsperspektivet innsiktsfullt, troverdig, ømt, og veldig ofte vidunderlig humoristisk, og på en slik måte at fortellingene også treffer den voksne leseren midt i hjertet.

Teksten er fra juryens uttalelse.

Bli med inn i barnas lekeverden

Jeg sitter på gulvet sammen med barna. Det er første gang boken skal fremføres for publikum, og jeg aner ikke hvordan det kommer til å gå. Kommer de til å skjønne hvem Lisa og Kaktusaurus Rex er? Jeg blar i boken, og viser frem tegningen av karakterene, og begynner å lese høyt.

Tekst: Trine Mangersnes

Med sjarm i blikket lister Lisa seg forbi pappa, som sover. Hun kan ikke vente med å feire bursdag. «Skynd deg», hvisker hun til bestevennen Kaktusaurus, for nå er det endelig bursdag! Selv om det er midt på natten.

Endelig kan jeg puste lettet ut, for barna følger med fra første sekund. De trenger ikke forklaring, som de voksne gjør. Barna går rett inn i leken. Alle skjønner at Lisa er en jente omtrent på deres alder, ingen spør hvem Kakusaurus er. De er fornøyd med informasjonen om at han er søskenbarnet til en drage, eller kanskje har en tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar som er en dinosaur. Kaktusaurus er en Kaktusaurus Rex, han er grønn og har piggene litt på utsiden. Og han er bestevennen til Lisa. Sånn er det.

I boka ser vi verden slik den fortoner seg for Lisa. Vi er inne i leken med henne. Både teksten og illustrasjonene har dette perspektivet; det er leken som framstilles, ikke virkeligheten.

Derfor har jeg tegnet at Lisa turner inn i sitt eget lekeunivers ikledd rosa sko og en blå kjole med gule stjerner på. Og gjennom leken omformes rommet til den virkeligheten Lisa og Kaktusaurus til enhver tid ønsker seg. Det er de som bestemmer! Ting kan være større eller gå fortere enn de gjør i virkeligheten. Perspektivet kan forvrenges og vris på. Bamser blir levende og får plutselig roller i leken. De kjefter og maser om plikt og rettferdighet, akkurat når Lisa og Kaktusaurus er travelt opptatt med å finne pakkene.

På denne måten oppdager, utforsker og lærer Lisa om tingene og verden rundt seg. For i leken er det plass til å uttrykke alle følelser – også sinne, skuffelse og frustrasjon.
For når både pakkene og godteriet er borte, blir ikke bursdagen som Lisa og Kaktusaurus hadde tenkt, og de blir nødt til å legge ut på jakt etter en godtesyk piñata, som ikke gir seg uten kamp.

På matta rundt meg sitter barna, og jeg tenker at de kjenner godt igjen det som skjer i leken, og alle følelsene man kan ha når man er liten og bare venter på at det endelig skal bli bursdag. Og jeg tror at også vi voksne kan huske gleden og magien i leken, om vi bare setter oss ned på gulvet og tenker oss litt godt om.

Følg Trine på Instagram: @trinemangersnes_childrensbooks

Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag midt på natten

I dag har Lisa bursdag, men pappa ligger fortsatt og sover. Det skulle han aldri ha gjort! For Lisa lister seg inn i stua, og der har Kaktusaurus Rex gjort alt klart til feiring midt på natten. Men de må jo ha pynt! Og kaker! Og godteri! Og gaver! Men hvor er gavene? Og hvem skal åpne dem? Og hva gjør en levende piñata i stua midt på natten? Når Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag, kan alt skje!

Dette er den første boka i den morsomme serien om den sjarmerende Lisa og hennes høyst levende venn Kaktusaurus Rex.

Kjøp Lisa og Kaktusaurus Rex her

Fra groteske drap til honningkarameller

Å skrive for barn er det vanskeligste jeg har gjort. Det er også det morsomste.

Av: Ingar Johnsrud

Jeg sitter her, lunt dandert under min mors ullteppe i min fars lenestol i huset hvor jeg vokste opp. Foreldrene mine er pensjonister nå, friske heldigvis, og har tatt ferie fra høsten som endelig har kommet.

Så jeg er her alene.

Jeg ser på epletreet ved sandkassa i hagen. Så lite det virker. Så kjedelig det synes, arret i barken, som ligner en munn. Da jeg var barn gjaldt det bare å lytte til den munnen. Da delte treet sine tanker med meg.

En plastkasse står i gangen. Der ligger lekebilene. Jaguaren som du knapt aner fargene på, men som en gang var hvitere enn snø og rødere enn blod og som kunne frakte spioner fra Amerika til Sovjetunionen med et sveip. Som fløy med dørene åpne, og som dykket med dørene lukket.

I den kassen, i dette huset og i denne hagen ligger min barndom. Her er skygger av Ingar på fem, et snev av Ingar på sju og et avtrykk etter Ingar på ni. Det er en fyr jeg ikke lenger kjenner så godt, som jeg innimellom ikke kan forstå, men som jeg ofte lengter etter.

Å skrive bøker for voksne er jo egentlig bare å skrive bøker til seg selv. Å skrive en bok man selv godt kunne ha lyst eller nytte av å lese. Men da jeg skulle gå fra å skrive blodig asfaltkrim til å fortelle eventyret om Fargerne – de små skapningene som bor i Gammeltreet og som setter farge til verden, som du vet – da måtte jeg finne tilbake til han fyren på sju.

Jeg vil at Fargerne og den store Honningkrigen skal være en bok som prater til dem som fortsatt er velsignet med fantasien til å plassere en munn på et tre. Som fortsatt kan gjøre en metallboks til verdens kuleste bil. Til barna.

Jeg vil fortelle et klassisk eventyr, om det gode mot det onde, om betydningen av vennskap og fellesskap, og om det å ikke alltid tro på hva de som bestemmer sier – bare fordi de bestemmer.

Tar du på deg voksenbrillene, vil du kanskje tenke at Fargerne er en bok om å ta vare på naturen vår. Om å stille spørsmål ved autoriteter, ikke være redd for de som ikke er akkurat som deg selv, eller verdien av at unge og gamle står sammen om å løse våre felles utfordringer.

Men for barna skal det aller mest være et skikkelig spennende eventyr.

Det vet jeg at Ingar på sju ville likt.

Fargerne og den store honningkrigen

Hver natt, når klokken slår tolv, tennes lysene i Gammeltreet. Da kommer alle skogens fugler og insekter og smådyr dit, og Fargerne står i portalene i treet og pensler dem med fargestøv. Så sprer dyrene støvet over jorden, og når solen står opp, er det farger over alt.
Men noe er galt! For biene har begynt å sverme, enda det er midt på vinteren. Og uten bier ingen honning, og uten honning, ikke noe fargestøv, det er noe alle Fargere vet. Men ingen gjør noe med det! Ingen, bortsett fra en liten og lettskremt Farger som heter Gjert, og den ustyrlige lillesøsteren hans, Filur. Men hvorfor svermer biene? Og hva har to bittesmå Fargere å stille opp med i kampen mot de skumle og sleske Grårottene? I denne spennende høytlesingsboken for hele familien følger vi Gjert i hans livs kamp med seg selv og mot en altfor mektig fiende.

Fargerne er illustrert av John S. Jamtli.

Kjøp Fargerne her
 

Ingar Johnsrud (født 1974) vokste opp i Holmestrand og har studert journalistikk og filmvitenskap. Han startet sin yrkeskarriere i Jarlsberg Avis og NRK før han kom til samfunnsavdelingen i VG i 2001. Som avisens stringer i Stockholm dekket han Knutby-saken. Ingar Johnsrud var featurejournalist i VG Helg frem til 2015. i dag er han forfatter på heltid. «Wienerbrorskapet» (2015) er hans debut som forfatter. Boken, og de to neste i trilogien, er raskt blitt solgt til 20 land, deriblant Frankrike, Russland, Italia, Nederland og Tyskland. De to neste bøkene i serien, «Kalypso» (2016) og «Korset» (2018), har begge fått strålende mottakelse. Høsten 2018 lanserte Ingar Johnsrud sin første barnebok, «Fargerne».

Lag en skikkelig skummel feiring

Halloween er rett rundt hjørnet og barna snakker om godteri og skumle kostymer. Men i år har jeg en annen plan enn å bare være en godterilanger. I år skal de bli skikkelig skremt. Eller skikkelig underholdt.

Hvem har tatt tarmene mine …?

Tidligere år har jeg sittet og ventet. Ventet på at det skal ringe på og at små djevler og monstre skal forsyne seg grovt av godteriskålen. Men i år er det slutt. I år blir det fortelling. En skikkelig skummel historie som får det til å gå kaldt nedover ryggen på de små. Barn elsker å bli lest høyt for. Legg puter rundt på gulvet, slå av lyset og les med innlevelse. Lån en bok på biblioteket, finn frem Den store spøkelsesboken av Tom Egeland eller bruk en av novellene i Quiz og grøss. Du kan også lage din egen fortelling basert på huset du bor i, nabolaget eller skolen.

Heksequiz

Barn elsker quiz. I boken Quiz og grøss har Tom Egeland og Kurt Aust samlet over 1200 spørsmål om koder, demoner, monstre, mesterforbrytere og det som verre er.

  1. Vanntesten brukte man for 300–400 ar siden nar man skulle finne ut om en person virkelig var en heks. Den man mistenkte ble kastet i vannet og ville da gjøre én av to ting: a) drukne – eller – b) flyte på vannet. Hvilken av de to beviste at vedkommende IKKE var en heks?
  2. Cruella de Vil (de Vil = Devil = Djevel) er en hekseliknende skurk fra en kjent filmserie, og hun jakter på … hvilken hunderase?
  3. Den engelske agenten som heter James Bond er det skrevet bøker og laget mange filmer om. Han har også et nummer … hvilket?
  4. Hva kalles den rare heksa i den populære barnebokserien av Ingunn Aamodt?
  5. I NRK-serien Zombielars er det ikke lov å kalle Lars for zombie. Hvordan er det man omtaler ham da?
  6. Hva heter den lille heksen som flyr på sopelime og hele tiden forsøker å stjele lykketiøringen fra onkel Skrue?
  7. Hvilken skole har fag som alkymi og flyging, og på skolens våpenskjold står det en latinsk innskrift som betyr Aldri kil en sovende drage?
  8. Når man i gamle dager skulle tegne Døden, var han (eller hun) ofte kledd i en svart kappe eller kjole og med hette på hodet. Hva heter verktøyet som Døden bar over skulderen, et slikt som man i gamle dager brukte til a sla gress med?
  9. I eventyret Fyrtøyet av H.C. Andersen vil en heks lokke en soldat til å klatre ned i … hva for noe?

Den ——– adjektivhistorien

Husker du den gamle, gode adjektivhistorien? Den skaper alltid god stemning. Forbered en liten historie og la barna komme med alle de skumleste adjektivene de kan. Slimete, blodige, gørrete, snørrete, nifse, brølende, illeluktende, livredde … Kjenner du barna som kommer, er det veldig morsomt å lage en historie de selv er med i.

Svar:

  1. a) Drukne. (Man tenkte at hvis ’heksen’ druknet, var det fordi djevelen ikke hjalp og derfor var vedkommende ikke en heks likevel. En heks ville få hjelp av djevelen til å flyte oppå vannet). Synd for «heksen», som kom dårlig ut uansett.
  2. Dalmatinere.
  3. 007.
  4. Pulverheksa.
  5. Han kalles for: levendeulevende.
  6. Magica fra Tryll.
  7. Galtvort – skolen til Harry Potter.
  8. Ljå. (Døden ble også kalt Mannen med ljåen).
  9. Et hult tre.

 

 

 

Høstbøker for småbarn

I høst lanserer vi to nye bokuniverser for småbarn, som gjør høstkveldene ekstra koselige.

Høsten er skapt for å krype opp i ei seng, holde de minste nært seg, og lese høyt for man skal sove. To nye bokuniverser for småbarn gjør det ekstra hyggelig å lese, for her kan dere bli kjent med helt nye karakterer og historier sammen.

Begge bøkene tar barnas lek og fantasi på alvor.

– Barns lek og fantasiverden er viktige, sier Trine Mangersnes – forfatter og illustratør av Lisa og Kaktusaurus Rex.

– Her går vi inn og ut fra lek til virkelighet, og tilbake til leken rett som det er.

– Men noen ganger kan leken ta helt av, eller virkeligheten for den saks skyld, og da må nok pappa komme til å sette grenser etterhvert.

– For en illustratør er barneboken en fantastisk lekeplass. Den gir tegningen rom og stor verdi, og en mulighet for å kjøre tandem med ord og bilder. De er like mye verdt, spiller på lag, snakker hver for seg og sammen.

– Det er nesten litt magisk å se når ideen som bare var i hodet, blir til ord og streker på papir, så til små scener som til slutt blir en historie og en ekte bok som kan leses høyt for barn.

Vi håper mange vil få glede av disse bøkene!

Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag midt på natten

I dag har Lisa bursdag, men pappa ligger fortsatt og sover. Det skulle han aldri ha gjort! For Lisa lister seg inn i stua, og der har Kaktusaurus Rex gjort alt klart til feiring midt på natten. Men de må jo ha pynt! Og kaker! Og godteri! Og gaver! Men hvor er gavene? Og hvem skal åpne dem? Og hva gjør en levende piñata i stua midt på natten? Når Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag, kan alt skje!

Dette er den første boka i den morsomme serien om den sjarmerende Lisa og hennes høyst levende venn Kaktusaurus Rex.

Kjøp Lisa og Kaktusaurus Rex her

B for bestevenn

I B for bestevenn møter vi Bea som tror hun er en superhelt. Nå er det utetid i barnehagen og Bea skal leke. Hun elsker utetid! Hun må bare skaffe seg en bestevenn først. Problemet er at det ikke er så lett, selv ikke for en superhelt som Bea. Da er det flaks at Adil også går i barnehagen!

Denne sjarmerende og morsomme bildeboken er den første i serien om Bea og Adil og livet i barnehagen.

Kjøp B for bestevenn her

Anton får smaken på det gode liv

I Anton den store blir Anton Albertsen blir kjent med en jente med svømmebasseng. Innendørs svømmebasseng. Kan man ønske seg mer? tenker Anton, og får plutselig smaken på det gode liv. Dessverre bruker pappa de få pengene han har på bryllupet sitt, og Anton må finne kreative måter å bli rik på. Lufte hunder, gamle menn og barnebarna deres, for eksempel. Men et liv i jakt på luksus har sin pris, og Anton må velge mellom venner, kjærester og brusmaskiner i denne tredje boka om Anton Albertsen.

Utdrag: Anton den store av Gudrun Skretting

Jeg tenker stort

«Men hvorfor går du ikke på samme skole som oss, når du bor i nærheten?» sier jeg, da vi står utenfor Sofias hus noen minutter senere.
«Privatskole», forklarer Sofia. «Mamma er skeptisk til sånne offentlige greier.» Hun åpner hageporten, før hun legger til: «Og pappa bor i Sveits.»
Innenfor porten, langs den smale hellegangen opp mot huset, står små skulpturer på rekke og rad. Men det er heldigvis vanskelig å si om de er nakne eller ikke, siden de er halvveis nedsnødd.
Vi går til en inngangsdør som er dobbelt så stor som den hjemme, og Sofia legger tommelen på en plate. I det samme klikkes låsen opp.
«Her bor jeg», sier hun.
«Ja», konstaterer Ole.
Så henger vi av oss jakker, og ser oss rundt. Altså, ikke Sofia, selvfølgelig, hun er jo kjent her. Og nå, når hun går foran oss gjennom en lang gang, føles det nesten som om vi er turister.

«Liker dere biljard?» Hun peker mot venstre. «Ellers så har vi svømmebasseng i kjelleren. Og filmrom.»
Ole og jeg ser på hverandre. Med øyeepler som nesten faller ut av hodeskallen. Svømmebasseng? INNENDØRS?!
«Men her er altså bordtennisrommet.»
Sofia åpner en dør og viser oss inn. «Jeg er ikke særlig god», legger hun til, «Joyce slår meg alltid.»
Jeg kremter litt, mest av sjokk, tror jeg. For jeg er ikke vant til så mye luksus på én gang.
«Joyce – er det søsteren din?» harker jeg omsider.
«Aupairen», svarer Sofia. «Men hun har ferie. Og mamma jobber med noen svære greier som haster veldig, så vi drar ikke på vinterferie i år. Dessuten er alle vennene mine bortreist», sukker hun. «Det er dødskjedelig.»
«Men … du… du er jo på ferie allerede!» glipper det ut av meg. «Dette er jo finere enn et høyfjellshotell!»

Sofia ser rundt seg, før hun trekker på skuldrene. «Jeg synes det er tomt her», sier hun.
Da bare glaner jeg. Både på Sofia og på alt rundt oss. Tomt? Er hun sprø?
«Kan… jeg få… se på det svømmebassenget?» spør jeg, nesten i transe.
Vi ser og ser på svømmebassenget, Ole og jeg. Og på alt som er rundt! Et lite kjøleskap med noen flasker i et hjørne, kurvstoler med hvite puter i, og sånne planter som ligner palmer. På et lite bord ligger noen håndklær pent i bunker, og liksom venter på neste badegjest.
Jo, dette er det nærmeste jeg har vært Syden. Og himmelen, hvis den finnes.
«Kan du ta et bilde av meg?» hvisker plutselig Ole.
«Hvis det er greit for Sofia», svarer jeg.
Det er greit for Sofia. Det er til og med greit at Ole stiller seg ved siden av henne foran bassenget, slik at hun blir med på bildet. Og akkurat da smiler Ole bredere enn jeg har sett på lenge. Så han er visst skikkelig glad i svømmebasseng, han også.

«Hvis dere vil, kan dere ta med badetøy i morgen», sier Sofia etterpå.
I morgen? Nå gaper vi nesten, både Ole og jeg. Får vi virkelig komme hit da også?
Jeg roper et høyt JA på innsiden av meg, og nikker litt kulere på utsiden. For jeg ville vært her hver eneste dag om jeg hadde muligheten.
Sofia smiler. «Et glass brus før vi spiller?»
Hun putter en flaske i en maskin som bråker litt, og heller i et glass til hver.
Vi ser spørrende på henne.
«SodaStream», forklarer hun. «Man kan lage sin egen brus.»
Sin egen brus? Det er like før jeg besvimer. Finnes det ingen grenser?

I en kort stund står jeg der bare, nesten lamslått, mens jeg nikker og drikker brus. Men så går det plutselig opp for meg, som en åpenbaring eller hva det heter: Slik, akkurat slik vil jeg ha det i livet mitt. Som Syden. Og som himmelen, kanskje. Så fra nå av er det dette som skal være min interesse: Å tjene penger. Å tjene nok penger til svømmebasseng og bordtennisbord. Og til brusmaskin. Det er ikke så farlig at jeg taper bordtennismatchen mot Sofia. (Hun der Joyce må være veldig god.) Jeg er likevel skikkelig glad og opprømt da Ole og jeg går hjemover.
«Jeg har lyst til å bli rik», sier jeg til Ole. «Så rik som Yvonne.»
Han ser overrasket på meg. «Har du?»
«Ja», sier jeg.

Og jo mer jeg tenker over det, jo grundigere tenker jeg også. At jeg har lyst til å være både rik OG viktig. En sånn fyr som drar på seilbåttur med andre rikinger, og som snakker business.
«Jeg har lyst til å snakke som de rike også», legger jeg til.
Ole ser spørrende ut.
«Med sånne business-ord» forklarer jeg. Akjsefond og konjunkturer og sånt. Og innendørs svømmebasseng.
Ole rister sakte på hodet. Det er stille en stund før han sier: «Jeg har lyst til å snakke med jenter.»
Akkurat da må jeg nesten le. For Ole skjønner sjelden hva som virkelig gjelder. Mitt ønske er jo hundre ganger bedre enn hans.

Jeg mener, jenter er ganske vanlige. Svømmebasseng er det ikke.

Kjøp Anton den store her