Kategori: Barn

Fra groteske drap til honningkarameller

Å skrive for barn er det vanskeligste jeg har gjort. Det er også det morsomste.

Av: Ingar Johnsrud

Jeg sitter her, lunt dandert under min mors ullteppe i min fars lenestol i huset hvor jeg vokste opp. Foreldrene mine er pensjonister nå, friske heldigvis, og har tatt ferie fra høsten som endelig har kommet.

Så jeg er her alene.

Jeg ser på epletreet ved sandkassa i hagen. Så lite det virker. Så kjedelig det synes, arret i barken, som ligner en munn. Da jeg var barn gjaldt det bare å lytte til den munnen. Da delte treet sine tanker med meg.

En plastkasse står i gangen. Der ligger lekebilene. Jaguaren som du knapt aner fargene på, men som en gang var hvitere enn snø og rødere enn blod og som kunne frakte spioner fra Amerika til Sovjetunionen med et sveip. Som fløy med dørene åpne, og som dykket med dørene lukket.

I den kassen, i dette huset og i denne hagen ligger min barndom. Her er skygger av Ingar på fem, et snev av Ingar på sju og et avtrykk etter Ingar på ni. Det er en fyr jeg ikke lenger kjenner så godt, som jeg innimellom ikke kan forstå, men som jeg ofte lengter etter.

Å skrive bøker for voksne er jo egentlig bare å skrive bøker til seg selv. Å skrive en bok man selv godt kunne ha lyst eller nytte av å lese. Men da jeg skulle gå fra å skrive blodig asfaltkrim til å fortelle eventyret om Fargerne – de små skapningene som bor i Gammeltreet og som setter farge til verden, som du vet – da måtte jeg finne tilbake til han fyren på sju.

Jeg vil at Fargerne og den store Honningkrigen skal være en bok som prater til dem som fortsatt er velsignet med fantasien til å plassere en munn på et tre. Som fortsatt kan gjøre en metallboks til verdens kuleste bil. Til barna.

Jeg vil fortelle et klassisk eventyr, om det gode mot det onde, om betydningen av vennskap og fellesskap, og om det å ikke alltid tro på hva de som bestemmer sier – bare fordi de bestemmer.

Tar du på deg voksenbrillene, vil du kanskje tenke at Fargerne er en bok om å ta vare på naturen vår. Om å stille spørsmål ved autoriteter, ikke være redd for de som ikke er akkurat som deg selv, eller verdien av at unge og gamle står sammen om å løse våre felles utfordringer.

Men for barna skal det aller mest være et skikkelig spennende eventyr.

Det vet jeg at Ingar på sju ville likt.

Fargerne og den store honningkrigen

Hver natt, når klokken slår tolv, tennes lysene i Gammeltreet. Da kommer alle skogens fugler og insekter og smådyr dit, og Fargerne står i portalene i treet og pensler dem med fargestøv. Så sprer dyrene støvet over jorden, og når solen står opp, er det farger over alt.
Men noe er galt! For biene har begynt å sverme, enda det er midt på vinteren. Og uten bier ingen honning, og uten honning, ikke noe fargestøv, det er noe alle Fargere vet. Men ingen gjør noe med det! Ingen, bortsett fra en liten og lettskremt Farger som heter Gjert, og den ustyrlige lillesøsteren hans, Filur. Men hvorfor svermer biene? Og hva har to bittesmå Fargere å stille opp med i kampen mot de skumle og sleske Grårottene? I denne spennende høytlesingsboken for hele familien følger vi Gjert i hans livs kamp med seg selv og mot en altfor mektig fiende.

Fargerne er illustrert av John S. Jamtli.

Kjøp Fargerne her
 

Ingar Johnsrud (født 1974) vokste opp i Holmestrand og har studert journalistikk og filmvitenskap. Han startet sin yrkeskarriere i Jarlsberg Avis og NRK før han kom til samfunnsavdelingen i VG i 2001. Som avisens stringer i Stockholm dekket han Knutby-saken. Ingar Johnsrud var featurejournalist i VG Helg frem til 2015. i dag er han forfatter på heltid. «Wienerbrorskapet» (2015) er hans debut som forfatter. Boken, og de to neste i trilogien, er raskt blitt solgt til 20 land, deriblant Frankrike, Russland, Italia, Nederland og Tyskland. De to neste bøkene i serien, «Kalypso» (2016) og «Korset» (2018), har begge fått strålende mottakelse. Høsten 2018 lanserte Ingar Johnsrud sin første barnebok, «Fargerne».

Lag en skikkelig skummel feiring

Halloween er rett rundt hjørnet og barna snakker om godteri og skumle kostymer. Men i år har jeg en annen plan enn å bare være en godterilanger. I år skal de bli skikkelig skremt. Eller skikkelig underholdt.

Hvem har tatt tarmene mine …?

Tidligere år har jeg sittet og ventet. Ventet på at det skal ringe på og at små djevler og monstre skal forsyne seg grovt av godteriskålen. Men i år er det slutt. I år blir det fortelling. En skikkelig skummel historie som får det til å gå kaldt nedover ryggen på de små. Barn elsker å bli lest høyt for. Legg puter rundt på gulvet, slå av lyset og les med innlevelse. Lån en bok på biblioteket, finn frem Den store spøkelsesboken av Tom Egeland eller bruk en av novellene i Quiz og grøss. Du kan også lage din egen fortelling basert på huset du bor i, nabolaget eller skolen.

Heksequiz

Barn elsker quiz. I boken Quiz og grøss har Tom Egeland og Kurt Aust samlet over 1200 spørsmål om koder, demoner, monstre, mesterforbrytere og det som verre er.

  1. Vanntesten brukte man for 300–400 ar siden nar man skulle finne ut om en person virkelig var en heks. Den man mistenkte ble kastet i vannet og ville da gjøre én av to ting: a) drukne – eller – b) flyte på vannet. Hvilken av de to beviste at vedkommende IKKE var en heks?
  2. Cruella de Vil (de Vil = Devil = Djevel) er en hekseliknende skurk fra en kjent filmserie, og hun jakter på … hvilken hunderase?
  3. Den engelske agenten som heter James Bond er det skrevet bøker og laget mange filmer om. Han har også et nummer … hvilket?
  4. Hva kalles den rare heksa i den populære barnebokserien av Ingunn Aamodt?
  5. I NRK-serien Zombielars er det ikke lov å kalle Lars for zombie. Hvordan er det man omtaler ham da?
  6. Hva heter den lille heksen som flyr på sopelime og hele tiden forsøker å stjele lykketiøringen fra onkel Skrue?
  7. Hvilken skole har fag som alkymi og flyging, og på skolens våpenskjold står det en latinsk innskrift som betyr Aldri kil en sovende drage?
  8. Når man i gamle dager skulle tegne Døden, var han (eller hun) ofte kledd i en svart kappe eller kjole og med hette på hodet. Hva heter verktøyet som Døden bar over skulderen, et slikt som man i gamle dager brukte til a sla gress med?
  9. I eventyret Fyrtøyet av H.C. Andersen vil en heks lokke en soldat til å klatre ned i … hva for noe?

Den ——– adjektivhistorien

Husker du den gamle, gode adjektivhistorien? Den skaper alltid god stemning. Forbered en liten historie og la barna komme med alle de skumleste adjektivene de kan. Slimete, blodige, gørrete, snørrete, nifse, brølende, illeluktende, livredde … Kjenner du barna som kommer, er det veldig morsomt å lage en historie de selv er med i.

Svar:

  1. a) Drukne. (Man tenkte at hvis ’heksen’ druknet, var det fordi djevelen ikke hjalp og derfor var vedkommende ikke en heks likevel. En heks ville få hjelp av djevelen til å flyte oppå vannet). Synd for «heksen», som kom dårlig ut uansett.
  2. Dalmatinere.
  3. 007.
  4. Pulverheksa.
  5. Han kalles for: levendeulevende.
  6. Magica fra Tryll.
  7. Galtvort – skolen til Harry Potter.
  8. Ljå. (Døden ble også kalt Mannen med ljåen).
  9. Et hult tre.

 

 

 

Høstbøker for småbarn

I høst lanserer vi to nye bokuniverser for småbarn, som gjør høstkveldene ekstra koselige.

Høsten er skapt for å krype opp i ei seng, holde de minste nært seg, og lese høyt for man skal sove. To nye bokuniverser for småbarn gjør det ekstra hyggelig å lese, for her kan dere bli kjent med helt nye karakterer og historier sammen.

Begge bøkene tar barnas lek og fantasi på alvor.

– Barns lek og fantasiverden er viktige, sier Trine Mangersnes – forfatter og illustratør av Lisa og Kaktusaurus Rex.

– Her går vi inn og ut fra lek til virkelighet, og tilbake til leken rett som det er.

– Men noen ganger kan leken ta helt av, eller virkeligheten for den saks skyld, og da må nok pappa komme til å sette grenser etterhvert.

– For en illustratør er barneboken en fantastisk lekeplass. Den gir tegningen rom og stor verdi, og en mulighet for å kjøre tandem med ord og bilder. De er like mye verdt, spiller på lag, snakker hver for seg og sammen.

– Det er nesten litt magisk å se når ideen som bare var i hodet, blir til ord og streker på papir, så til små scener som til slutt blir en historie og en ekte bok som kan leses høyt for barn.

Vi håper mange vil få glede av disse bøkene!

Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag midt på natten

I dag har Lisa bursdag, men pappa ligger fortsatt og sover. Det skulle han aldri ha gjort! For Lisa lister seg inn i stua, og der har Kaktusaurus Rex gjort alt klart til feiring midt på natten. Men de må jo ha pynt! Og kaker! Og godteri! Og gaver! Men hvor er gavene? Og hvem skal åpne dem? Og hva gjør en levende piñata i stua midt på natten? Når Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag, kan alt skje!

Dette er den første boka i den morsomme serien om den sjarmerende Lisa og hennes høyst levende venn Kaktusaurus Rex.

Kjøp Lisa og Kaktusaurus Rex her

B for bestevenn

I B for bestevenn møter vi Bea som tror hun er en superhelt. Nå er det utetid i barnehagen og Bea skal leke. Hun elsker utetid! Hun må bare skaffe seg en bestevenn først. Problemet er at det ikke er så lett, selv ikke for en superhelt som Bea. Da er det flaks at Adil også går i barnehagen!

Denne sjarmerende og morsomme bildeboken er den første i serien om Bea og Adil og livet i barnehagen.

Kjøp B for bestevenn her

Anton får smaken på det gode liv

I Anton den store blir Anton Albertsen blir kjent med en jente med svømmebasseng. Innendørs svømmebasseng. Kan man ønske seg mer? tenker Anton, og får plutselig smaken på det gode liv. Dessverre bruker pappa de få pengene han har på bryllupet sitt, og Anton må finne kreative måter å bli rik på. Lufte hunder, gamle menn og barnebarna deres, for eksempel. Men et liv i jakt på luksus har sin pris, og Anton må velge mellom venner, kjærester og brusmaskiner i denne tredje boka om Anton Albertsen.

Utdrag: Anton den store av Gudrun Skretting

Jeg tenker stort

«Men hvorfor går du ikke på samme skole som oss, når du bor i nærheten?» sier jeg, da vi står utenfor Sofias hus noen minutter senere.
«Privatskole», forklarer Sofia. «Mamma er skeptisk til sånne offentlige greier.» Hun åpner hageporten, før hun legger til: «Og pappa bor i Sveits.»
Innenfor porten, langs den smale hellegangen opp mot huset, står små skulpturer på rekke og rad. Men det er heldigvis vanskelig å si om de er nakne eller ikke, siden de er halvveis nedsnødd.
Vi går til en inngangsdør som er dobbelt så stor som den hjemme, og Sofia legger tommelen på en plate. I det samme klikkes låsen opp.
«Her bor jeg», sier hun.
«Ja», konstaterer Ole.
Så henger vi av oss jakker, og ser oss rundt. Altså, ikke Sofia, selvfølgelig, hun er jo kjent her. Og nå, når hun går foran oss gjennom en lang gang, føles det nesten som om vi er turister.

«Liker dere biljard?» Hun peker mot venstre. «Ellers så har vi svømmebasseng i kjelleren. Og filmrom.»
Ole og jeg ser på hverandre. Med øyeepler som nesten faller ut av hodeskallen. Svømmebasseng? INNENDØRS?!
«Men her er altså bordtennisrommet.»
Sofia åpner en dør og viser oss inn. «Jeg er ikke særlig god», legger hun til, «Joyce slår meg alltid.»
Jeg kremter litt, mest av sjokk, tror jeg. For jeg er ikke vant til så mye luksus på én gang.
«Joyce – er det søsteren din?» harker jeg omsider.
«Aupairen», svarer Sofia. «Men hun har ferie. Og mamma jobber med noen svære greier som haster veldig, så vi drar ikke på vinterferie i år. Dessuten er alle vennene mine bortreist», sukker hun. «Det er dødskjedelig.»
«Men … du… du er jo på ferie allerede!» glipper det ut av meg. «Dette er jo finere enn et høyfjellshotell!»

Sofia ser rundt seg, før hun trekker på skuldrene. «Jeg synes det er tomt her», sier hun.
Da bare glaner jeg. Både på Sofia og på alt rundt oss. Tomt? Er hun sprø?
«Kan… jeg få… se på det svømmebassenget?» spør jeg, nesten i transe.
Vi ser og ser på svømmebassenget, Ole og jeg. Og på alt som er rundt! Et lite kjøleskap med noen flasker i et hjørne, kurvstoler med hvite puter i, og sånne planter som ligner palmer. På et lite bord ligger noen håndklær pent i bunker, og liksom venter på neste badegjest.
Jo, dette er det nærmeste jeg har vært Syden. Og himmelen, hvis den finnes.
«Kan du ta et bilde av meg?» hvisker plutselig Ole.
«Hvis det er greit for Sofia», svarer jeg.
Det er greit for Sofia. Det er til og med greit at Ole stiller seg ved siden av henne foran bassenget, slik at hun blir med på bildet. Og akkurat da smiler Ole bredere enn jeg har sett på lenge. Så han er visst skikkelig glad i svømmebasseng, han også.

«Hvis dere vil, kan dere ta med badetøy i morgen», sier Sofia etterpå.
I morgen? Nå gaper vi nesten, både Ole og jeg. Får vi virkelig komme hit da også?
Jeg roper et høyt JA på innsiden av meg, og nikker litt kulere på utsiden. For jeg ville vært her hver eneste dag om jeg hadde muligheten.
Sofia smiler. «Et glass brus før vi spiller?»
Hun putter en flaske i en maskin som bråker litt, og heller i et glass til hver.
Vi ser spørrende på henne.
«SodaStream», forklarer hun. «Man kan lage sin egen brus.»
Sin egen brus? Det er like før jeg besvimer. Finnes det ingen grenser?

I en kort stund står jeg der bare, nesten lamslått, mens jeg nikker og drikker brus. Men så går det plutselig opp for meg, som en åpenbaring eller hva det heter: Slik, akkurat slik vil jeg ha det i livet mitt. Som Syden. Og som himmelen, kanskje. Så fra nå av er det dette som skal være min interesse: Å tjene penger. Å tjene nok penger til svømmebasseng og bordtennisbord. Og til brusmaskin. Det er ikke så farlig at jeg taper bordtennismatchen mot Sofia. (Hun der Joyce må være veldig god.) Jeg er likevel skikkelig glad og opprømt da Ole og jeg går hjemover.
«Jeg har lyst til å bli rik», sier jeg til Ole. «Så rik som Yvonne.»
Han ser overrasket på meg. «Har du?»
«Ja», sier jeg.

Og jo mer jeg tenker over det, jo grundigere tenker jeg også. At jeg har lyst til å være både rik OG viktig. En sånn fyr som drar på seilbåttur med andre rikinger, og som snakker business.
«Jeg har lyst til å snakke som de rike også», legger jeg til.
Ole ser spørrende ut.
«Med sånne business-ord» forklarer jeg. Akjsefond og konjunkturer og sånt. Og innendørs svømmebasseng.
Ole rister sakte på hodet. Det er stille en stund før han sier: «Jeg har lyst til å snakke med jenter.»
Akkurat da må jeg nesten le. For Ole skjønner sjelden hva som virkelig gjelder. Mitt ønske er jo hundre ganger bedre enn hans.

Jeg mener, jenter er ganske vanlige. Svømmebasseng er det ikke.

Kjøp Anton den store her

Supertips til høstferien

Visste du at verdens kuleste bibliotek ligger på Tøyen og at du som voksen ikke har adgang? La barna sjekke ut Biblo i høstferien.

Biblo Tøyen er et bibliotek for barn mellom 10-15 år. Hit kan barna dra alene eller med venner og boltre seg i det eventyrlige biblioteket. Her finnes gondolbanevogner å sitte i, lekserom, legovegg, databord for programmering, scene, digitale og analoge verktøy og selvfølgelig mengder av bøker, tegneserier og filmer. Her kan barna lese lekser, lage mat, låne bøker, oppleve forfatterbesøk, filmkvelder, konserter og teater, eller utforske og uttrykke seg gjennom kunst, mekking og digital teknologi. Tilbudet er gratis. Et bibliotek som tar barn og unge på lekende alvor og som ønsker å inspirere til kunnskapsbyggende aktiviteter. Et bibliotek du skulle ønske fantes da du var liten → les mer.

Et nydelig alternativ til nesten alt!

5 tips til hvordan du blir en boksluker

  • Lag en lesehytte av et pledd over to stoler eller et bord. Husk lommelykt!
  • Hvilke hobbyer har du? Det finnes bøker om alt. Finn en bok som handler om ting du liker, feks om hester, lego, dinosaurer eller fotball.
  • Les en bok høyt for deg selv, bytt mellom flere stemmer. Les med skummel stemme, pipestemme eller syng det du leser.
  • Les for andre. Kanskje har du en oldefar, en lillesøster, en hund eller en bamse som liker å høre på?
  • Det er gøy å snakke om bøker med andre. Fortell om bøker du liker til vennene dine og spør hva de har lest.

5 tips til hvordan du får en boksluker

  • Gi barnet tidlig leseglede. Start med å lese høyt for barnet. Leser dere på senga hver kveld, skaper du gode rutiner for videre lesning.
  • Når barnet skal lese selv, er det lurt å velge bøker med mye bilder og lite tekst. Det er viktig at barnet føler mestring.
  • Ha tålmodighet. Ingen lærer i samme tempo. Det skal øvelse til for å bli en god leser. I starten kan dere bytte på å lese annenhver side.
  • Finn bøker om temaer barnet er opptatt av. Ikke bli skuffet om barnet ikke vil lese det du leste da du var liten.
  • Finn en serie. Les den første boka sammen med barnet. Når barnet har fått smaken på boka og blitt kjent med karakterene er det lettere å lese selv.

(Tipsene er fra Tanums lesekampanje 2017, og funker superbra – alltid)

Vinterferie er skapt for gode lesestunder

 

Fjerde bok om William Wenton er ute

Fjerde bok om William Wenton, Apokalypsegeneratoren er nå ute

I fjerde bok om William Wenton, Apokalypsegeneratoren blir William og Iscia sendes til Sahara for å hjelpe Avdeling for Umulig Arkeologi med en utgraving. En mystisk kule har landet midt i ørkenen, og bare William kan løse koden som åpner den. Men hva skjer hvis han klarer det? Kan kula utløse en katastrofe?

Gamle familiehemmeligheter og koder fra verdensrommet setter William på sporet av en dommedagsmaskin av apokalyptiske dimensjoner. 

Utdrag fra William Wenton 4: Apokalypsegeneratoren

«Hva er det som skjer?» sa William og kikket på Benjamin.
«Det har dukket opp noe», hvisket Benjamin tilbake.
«I Sahara. Vi vet ikke hva det er, men det er en gjenstand full av koder.»
Stemmen hans skalv litt. Han var tydelig preget av situasjonen. Han så både redd og begeistret ut på samme tid.
«I Sahara?» gjentok William. «Hva slags koder?»
«Vet ikke. De ville ikke vise det til oss før du var til stede», fortsatte Benjamin.
«De oppfører seg veldig merkelig.»
«Hvem?» sa William.
Benjamin skulle til å svare, men ble avbrutt av en skurrete damestemme gjennom en veldig dårlig forbindelse.
«Kan dere høre meg?» «Ja», sa bestefar.
«Men vi har ikke bilde.» Plutselig dukket et gulbrunt ørkenlandskap opp på den enorme skjermen foran dem.
«Nå, da?» sa damen.
«Vi har bilde», ropte bestefar.
«Bra», sa damen.
«Vi må skynde oss. Aldri godt å vite når forbindelsen bryter. Gjenstanden der nede slår ut alt elektronisk utstyr når det kommer for nær.»

Kameraet sveipet over ørkenlandskapet og stoppet ved ansiktet til damen som snakket. Huden hennes var solbrun. Det røde håret hennes hang i en lang hestehale. På hodet hadde hun en bredbremmet safarihatt. Hun kikket ned på dem med intense øyne.

«Gjenstanden er fremdeles stabil», sa hun alvorlig.
«Men teknikerne våre mener det ikke er trygt å flytte på den.»
«Kan vi få se den?!» sa bestefar utålmodig.
Damen flyttet blikket over på William.
«William Wenton», sa hun.
«Han burde jo egentlig bare komme seg ned hit. Dette overgår alt noen av oss har sett. Han kan hjelpe oss med å finne ut hva det er.»

«William har mer enn nok å gjøre med kodepyramiden akkurat nå», skjøt Benjamin inn.
«Vi ser helst at han ikke forlater senteret. Er du sikker på at denne gjenstanden ikke kan flyttes?»
«Ja», sa damen og nikket. «Jeg tror dette er mye større enn noen av oss kan ane.»
«La oss først se hva han får ut av det nå», sa bestefar utålmodig.
«Kan du vise oss hva det er vi egentlig snakker om her?»
«OK», sa damen. «Jeg går nærmere, så kan dere få se. Men sjansen er stor for at den slår ut forbindelsen.»
Det skurret kraftig fra høyttalerne før både lyd og bilde forsvant.
«Typisk», brummet bestefar og snudde seg mot en av teknikerne.
«Kan du gjenopprette forbindelsen?»
«Hvem er den damen?» sa Iscia.
«Det er Evie Floy», sa Benjamin. «Hun er sjefarkeolog for alle utgravingene vi gjør i Sahara.»
Benjamin skvatt til da det spraket høyt fra høyttalerne og bildet på skjermen kom tilbake.
«Ser dere noe?» sa den skurrete stemmen til Evie Floy.
Bildet på skjermen viste nå et stort krater i ørkensanden. Et par grønne lastebiler stod ved siden av det store hullet og så ut som lekebiler i forhold.
«Kan du gå nærmere?» sa bestefar. William kunne høre at stemmen hans dirret av nysgjerrighet.
Kameraet beveget seg nærmere krateret. William var så oppslukt av det som skjedde oppe på skjermen at han glemte alt rundt seg. Han tok et par skritt frem og gikk rett inn i en av teknikerne.
«Unnskyld», sa William uten å ta blikket fra skjermen. Hele kroppen hans kriblet av forventning – et krater kunne oppstå enten av en kraftig eksplosjon, eller hvis noe fra verdensrommet traff jorda. Kunne det være en meteor?

William holdt pusten da kameraet nærmet seg kanten av krateret og stoppet. Så tiltet det ned mot bunnen av det store hullet.
Det lød et gisp gjennom kontrollrommet.

Fjerde bok om William Wenton, Apokalypsegeneratoren er nå ute

Kjøp Apokalypsegeneratoren her

Første titt på COMPis av Hasse Hope

Compis av Hasse Hope

COMPis av Hasse Hope er scifikomedie og fremtidsdrama, høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul.

Utdrag: COMPis

Det var første skoledag på Litago Tropical Høyskol.¹ Skoleområdet hadde tidligere vært Ullevål sykehus, men ble i 2024 gjort om til hovedstadens suverent største skole. Studenter stimlet sammen og gikk inn dørene til Blokk A, én av seks enorme bygninger, mens de gjorde det studenter gjerne gjør: snakke, stå inntil skapene sine, le, spørre hverandre hva de fikk på forrige prøve – du skjønner tegninga.

En klassisk morgen på Høyskol. Det vil si, en klassisk morgen helt til Leo Kreutzberg meldte sin ankomst. Lenge før dørene åpnet seg og han spradet inn, visste folk at han var på vei. Sånt spredte seg kjapt via JungelTelegrafen,² og bevisst eller ubevisst, når folk visste at Leo Kreutzberg var i nærheten, sluttet de umiddelbart å være seg selv. De prøvde i stedet å være noe bedre. De som vanligvis var rake i ryggen, begynte å krumme den for å se mer avslappet ut, guttene la armene i kors og hevet en fot inntil skapet sitt, jentene sjekket sminken sin en siste gang i lommespeilet. Så var scenen satt. Døren åpnet seg, og inn steg Leo.


¹ Under Reform 27 ble alle videregående skoler i landet omdøpt til Høyskol for å
nærme seg den amerikanske institusjonen High School. Høyskoler skiftet samtidig
navn til Mini-universitet. Alle høyskoler var sponset da staten ikke lenger
hadde råd til å stå for all finansiering, på denne skolen hadde sponsoravtalen gått
til Litagos nye ananassmak «Tropical».

² Det soleklart mest populære sosiale mediet i Norge anno 2057. Ikke så ulikt Facebook
var før det imploderte på 2020-tallet, med statuser, bilder, videoer og altfor
mye reklame.

COMPis av Hasse Hope er en scifikomedie og fremtidsdrama, høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul.

Compis av Hasse Hope

Året er 2057, og fremtiden har innhentet Norge. Selskapet PrivatOil skal lansere COMPis, verdens første 100 % menneskelignende robot, og den skal selges til unge, ensomme mennesker som trenger en robotvenn. Men selskapet fortviler, det viser seg nemlig at roboten er tidenes største nerd, så nerd at ingen vil bli venn med den. Da forskerne innser at kulhet ikke kan programmeres, bestemmer de seg for at den må læres opp på gamlemåten. Slik ender COMPis opp på Oslos kuleste skole sammen med skolens kuleste fyr. Nå må roboten lære seg å bli kul, og det kjapt.

COMPis er scifikomedie og fremtidsdrama, høstens varmeste dystopi om vennskap og hva det egentlig vil si å være kul.

Kjøp COMPis her