Kategori: Barn

Hvem er du, Lukas?

Som far og storebror, som onkel, og som en av de som har vært et barn selv, har jeg en viss kjennskap til den praktiske bruken av barnelitteratur. Jeg har vært den som leste, og jeg har blitt lest for. Timevis, på nytt og på nytt med enkelte titler.

Tekst: Johan Mjønes

Det er disse bøkene, bøker jeg etter hundrevis av gjennomlesninger, fortsatt ikke er lei, jeg brukte som inspirasjon da Lukas en dag ble unnfanget. Særlig to forfatterskap er viktige for meg i så måte; Eric Carle med Den lille larven Aldrimett, og Gunilla Bergström med Albert Åberg (her er det mange forfatterskap og bøker som også kunne vært nevnt; Lillesøsterbøkene til Kari Grossmann, Tomas og Emma-bøkene til Gunilla Wolde, Luddebøkene til Ulf Löfgren m.fl., men vi lar det være med disse).

Jeg hadde lest Den lille larven Aldrimett, igjen, og på nytt var jeg slått av hvor strålende den boka er. Hvilken kunst det er å lage noe som er så enkelt, så medrivende, og som samtidig er så komplekst. Jeg ble rett og slett fryktelig inspirert av Den lille larven Aldrimett!

Kjøp Lukas og spurven her

Så har vi Albert Åberg. Vår beste venn i barndommen. En gutt jeg har lest så mye om, så mange ganger, at jeg føler han er blitt en integrert del av meg selv, og mange med meg. Jeg kjenner ham. Jeg kjenner ham godt.

Den første ideen til det som er blitt bøkene om Lukas, kom etter å ha lest disse på nytt, og var i grunnen ikke annet enn en sammensmelting av disse to forbildene, Albert Åberg og Aldrimett. Lukas er litt yngre enn Albert Åberg, men også mer komplisert enn Aldrimett, som jo befinner seg på larvestadiet, om enn bare for en stund!

Lukas føles som barnet til Eric Carle og Gunilla Bergström. Men det er Åshild Irgens (bildeforfatteren) og jeg som har adoptert ham. Det er vi som får æren og gleden av å oppdra ham, som får følge ham gjennom barndommens små og store dramaer. Og sakte, men sikkert, blir han først og fremst seg selv!

Og om du plukker opp Lukas en dag, vil han bli veldig glad for å bli kjent med deg!

Bokslukerprisen til Lars Joachim Grimstad

35 000 barn har lest og stemt fram Egoland av Lars Joachim Grimstad til vinner av Bokslukerprisen. Det må jo være en skikkelig egoboost for Statsminister Fahr.

– Dette var utrolig hyggelig! Tusen, tusen takk! Det er fantastisk å vinne Bokslukerprisen som er stemt fram av så mange unge lesere, og som er en pris som heier på lesing. Planeten vår trenger flere mennesker som leser, sa Grimstad da han mottok prisen under et stort arrangement på Sentralen i Oslo.

Høsten 2017 leste 35 000 elever på 6. trinn utdrag fra ti norske skjønnlitterære bøker for aldersgruppen 10-12 år. Deretter stemte elevene fram de fem beste utdragene, som ble superfinalister til Bokslukerprisen.

Årets vinnerbok er en fantastisk og engasjerende bok. Boken er actionfylt, mystisk, dramatisk og morsom. Vi ble flere ganger overrasket av en lur forfatter. Det er spennende at det hele tiden skjer innviklete ting. Dette gjorde at vi måtte lese videre for å få vite hvilket drama og hvilken spenning som utviklet seg. Spenningen dro oss gjennom boken.
– Juryens uttalelse

For elevene har det å delta i Bokslukerprisen vært både morsomt og lærerikt.

– Det har vært en fantastisk opplevelse å få være juryklasse. Dette prosjektet har gitt oss mange flotte leseopplevelser, og alle elevene har utviklet seg mye som lesere. Vi har oppdaget nye sjangre og blitt flinkere til å vurdere litteraturen. Det har vært gøy å høre elevene diskutere bøkene på vei ut til friminut, sier Anita Kaland, lærer for juryklassen ved Fagerholt skole i Kristiansand.

Superfinalistene til Bokslukerprisen:

  • Jan Tore Noreng: Ukjent fare (Gyldendal)
  • Arne Svingen: Et hundeliv (Gyldendal)
  • Lars Joachim Grimstad: Egoland (Aschehoug)
  • Bjørn Ingvaldsen: Lydighetsprøven (Gyldendal)
  • Aleksander Kirkwood Brown: Svart senker natten seg (Omnipax)

Verden sett fra barns perspektiv

Små barn fortjener fortellinger som angår dem og som de kan kjenne seg igjen i. I Lukas-bøkene er barnet hovedpersonen og den handlende karakteren. Det skaper gjenkjennelse og identifikasjon og åpner for samtale og refleksjon.

Av: Lisa Nagel

Lukas og spurven er tredje bok i Johan B. Mjønes og Åshild Irgens sjarmerende serie om Lukas og familien hans. I alle bøkene møter vi Lukas i en gjenkjennelig situasjon, enten det er ved leggetid, på lekeplassen eller som i den aller nyeste boken: konfrontert med en skadet og hjelpeløs fugl. Bøkene har barns perspektiv som utgangspunkt og de behandler reelle problemstillinger på en underholdende og poetisk måte.

Mjønes og Irgens har skapt en søt og ettertenksom gutt som riktignok ikke vil sove – for hvem vil vel det? – men som også har omtanke for andre og er i stand til å observere omgivelsene sine på en underholdene måte. I Sov godt, Lukas, som også er en slags tellebok, sovner alle i familien, både mennesker og dyr, bortsett fra Lukas selv, som holder ut helt til slutt. I Hva gjør du, Lukas, undrer Lukas på hva han skal finne på når ingen på lekeplassen holder på med noe han kan være med på. Så finner han en pinne, og plutselig er han i gang med å bygge en hytte. Senere blir de andre barna på lekeplassen med, og slik samles elementene fra tidlig i boka opp i bokas siste motiv: den hjemmebygde hytta som Lukas og vennene har laget.

Kjøp Lukas og Spurven her

I Lukas og spurven skjer det noe dramatisk allerede i første oppslag. En spurv flyr inn i vinduet og faller livløs ned på bakken. Lukas får det med seg, og med varsomme hender plukker han opp spurven og tar den med seg inn. Så får leserne følge fuglens ferd gjennom huset i en stadig bedre utstyrt pappeske fram til den kvikner til av besvimelsen og flyr ut av vinduet, setter seg i kirsebærtreet og forlater Lukas. Og katten. For gjennom hele fortellingen lurer katten, alle småfuglers skrekk, men heldigvis går det bra.

Det fine med bøkene om Lukas er at de forteller om hendelser som titt og ofte skjer i barns liv, og de gjør det på en troverdig og poetisk måte. Mange har kanskje opplevd å finne en skadet fugl en gang i barndommen, og på ulike vis forsøkt å redde den. I denne nye boken gjenfortelles en slik hendelse på en stillferdig og morsom måte. For det er klart at katten skaper kaos! En lun og underholdende lesestund som åpner for samtaler om store og små ting venter foreldre og barn som velger å lese bøkene om Lukas.

Boka er kategorisert for barn mellom tre og seks år, men kan fint leses av både yngre og eldre barn.

Trollkrittet til Magnhild Winsnes

Årets vinner av NBUs debutantpris, Trollkrittet, er innovativ, grensesprengende og unik. Trollkrittet 2017 tildeles Magnhild Winsnes med boka Hysj.

Tekst: Juryens begrunnelse

Det som virkelig kjennetegner norsk barne- og ungdomslitteratur er at den er rik og variert, med stort spenn i både form og innhold, og den er modig. Rikdommen er i 2017 særdeles iøynefallende i det visuelle. Vi kan nevne Øyvind Torseters krispe strek. Bo Gaustads frodige fettstift. Ragnar Aalbu sine godmodige men snertne 50-tallskurver, og Mari Kanstad Johnsens stygg-pene perfeksjon. Og så, i tillegg, dukker det opp en bok fra en debutant – med en

fortelling, fortellerstemme, en strek og komposisjon ingen har sett maken til.

Kjøp Hysj her

Winsnes lar oss få kikke inn livet til tre kusiner en sommeruke, der de står i krysningspunktet mellom barn, ungdom og voksen. Alt er i forandring og nye sosiale spilleregler må læres. For en er barndommens lek trygg og god å vende tilbake til, mens andre har vokst i fra den. Dette er smertefullt. Boka viser at nye fortellerstemmer kan gi nytt liv til tematikk som er flittig brukt i ungdomslitteraturen. Boka gir ingen svar, den insisterer ikke, men lar oss være tilskuere en liten stund.

Boka er stillfaren i både tekst og bilde. Ja, for det er en grafisk roman vi snakker om. Fargene er sobert avdempede, landskapene og interiørene er antydende og luftige. Historien får rom til å bevege seg fremover i det sakte tempoet den behøver. Teksten er begrenset til replikker, med dialog som flyter lett og ubesværlig, og gir oss akkurat så mye informasjon som vi trenger for å ta inn de små nyansene i stemning, og i spillet mellom karakterene.

Det kanskje aller fineste med denne boka, er at ting ikke løser seg til slutt. De stive avskjedsklemmene og unnvikende blikkene kusinene imellom, viser noe som de fleste nok har opplevd; folk endres, relasjoner endres, og både vennskap og magiske sommeruker tar slutt.

Og den norske barne- og ungdomslitteraturen endres med denne boka. Magnhild Winsnes har laget et mesterverk av en debutbok. Hysj er et stort løft for visuell fortelling i Norge og påvirker forventningene til hva en ungdomsbok kan være.

Magnhild Winsnes

Magnhild Winsnes er illustratør og animatør. Hun har blant annet hatt art direction på kinofilmen om Albert Åberg og vært hovedanimatør på filmen «Moulton og meg», som ble nominert til Oscar i 2015. «Hysj» er hennes første bok.

Æsj, sier Nora

Grønnsaker er skikkelig vondt, syns Nora. Aldri om hun skal spise det!  Da vil hun heller være sulten.  Eller … går det kanskje an å øve på å like grønnsaker?  Irene Marienborg er klar med en ny bok om populære Nora.

Bli med Nora og farmor i butikken. Der finner de mange spennende grønsaker. Nora lærer at sitronen er sur selv om den ligner på en sol, at paprika nesten ser ut som godteri, at løk får deg til å gråte og at chili er skikkelig sterkt. Hun bestemmer seg for å prøve å like grønsaker, men på én betingelse: at farmor øver på å spise godteri.

Bildebøker er for mange barn inngangen til bøkenes verden. Og ofte tar de opp problemstillinger som barna har i sine egne liv. Fordi fortellingene er så gjenkjennelige, blir de også spennende. Serien egner seg fra barn fra to år.

Bøkene om Nora

Irene Marienborg skriver og illustrerer Nora-bøkene

 

Gratulerer, Torun!

Alice er det stille barnet. Det introverte barnet, som trives helt fint i et hjørne, med ei bok og bare sitt eget hode, er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Eller: skaperen hennes, forfatteren Torun Lian, er nominert.

Alice Andersen, åtte år, er ikke som de andre i familien sin. Hun er sjenert, lavmælt og tenker mye. Små utfordringer har det med å vokse til katastrofer. Men dette ståstedet gir henne også et unikt syn på verden. For eksempel åpenbarer selveste framtiden seg foran henne på vei til butikken, som en endeløs og åpen blomstereng. Hun har mot til å gjøre det de andre ikke tør. Som å gå alene i skogen, og ha det fint med å gå i gummistøvler selv om solen skinner og det er varmt.

Hun observerer og reflekterer over det hun sanser, og sine egne reaksjoner i et språk som kan være vakkert og filosofisk, men også med mye humor og selvironi. Men en dag kjenner Alice et sug.i magen, som hun ikke kan forklare. Det har noe å gjøre med en gutt som heter Thomas. Thomas går også med gummistøvler når det er varmt. Han gjør henne enda mer sjenert, men det ser ikke ut til å gjøre ham noe. Og plutselig sitter hun der og dingler benene ut over en bro og kan snakke om alt.

Les mer om Alice og alt du ikke ver og godt er det

Boken gir et sjeldent nyansert portrett av ei innadvendt jente. Det er en annerledes bok om en uventet forelskelse i tidlig alder, hvor man eller synes at dette med kjærlighet er fryktelig pinlig å tenke på. På sin egen unike måte gir forfatteren Alice et språk til å utrykke glede og frykt på én og samme tid. Glede over alt som finnes, og frykten for at det kan gå i stykker. Man kan føle seg hel, og samtidig tom. Og at alt dette man ikke vet om framtida kan være forferdelige å tenke på, og så er det aller beste kanskje at man ikke ver. Det beste ved framtiden er at den er åpen.

Dette er fjerde bok om Alice Andersen. Alice og alt du ikke vet og godt er det både oppsummerer og bygger videre på historien som de tidligere bøkene har fortalt. I den siste boken framstår Alice sterkere og mer selvbevisst enn i de tidligere bøkene. Når hun beveger seg utenfor komfortsonen opplever hun at hun kan bli sett og forstått.

Boken er illustrert av Øyvind Torseter som med treffsikker strek viser oss de ulike sidene ved Alice – jenta som skjuler seg bak en hatt og føler seg trygg i gummistøvler, er sjenert, spørrende og søkende.

Torun Lian (f. 1956) er forfatter, dramatiker og filmintruktør. Hun har mottatt en lang rekke norske og internasjonale priser for sine verk. Hun erobret mange unge lesere med bøkene Frida (1990), Frida – med hjertet i hånden (1991) og Bare skyer beveger stjernene (1994). I barne- og ungdomsboken Adam den tredje i fjerde (2005) viste hun igjen sin evne til å sette seg inn i barns tanker og følelser. Med bøkene om Alice Andersen skriver Lian for første gang til yngre lesere. Den første boken, Alice Andersen, ble utgitt i 2014, og ble etterfulgt av Reserveprinsesse Andersen (2015), som hun mottok Brageprisen for. For boken Alice svømmer ikke (2016) fikk hun kulturdepartementets litteraturpris. Øyvind Torseter mottok illustrasjoner for sine illustrasjoner til boken.

Velg den perfekte mamma og pappa

– Du er den verste mammaen i verden, ropte sønnen min, Martin, i skiløypa på lørdag. Han så ut som en sitron. Vi hadde valg den letteste løypa, hadde rikelig med sure dødningshoder og tok mange pauser. Likevel var jeg verdens verste mamma. Men tenk om Martin kunne velge seg en ny mamma? Foreldrebyrået handler om nettopp det.

Hvilken mamma eller pappa velger du?

– Jeg skulle ønske jeg hadde bedre foreldre!, sa Harry en tredje gang. Så begynte plutselig hele rommet å riste ..

Harry Bennet hater å hete Harry. Det er andre punkt på lista over ting han misliker foreldrene sine for, mellom 1: At de er kjedelige, og 3: At de alltid er slitne

Harrys drøm går i oppfyllelse: han får velge nye foreldre. Men det viser seg å være vanskeligere enn han trodde.

Kjøp Foreldrebyrået her

Foreldrebyrået

UTDRAG: Harry Bennett hadde alltid vært veldig fortvilet over at han het Harry. Det var et teit navn for en moderne gutt på ni (nesten ti) år. Alle vennene hans hadde navn som Jakob, Lukas og Omar og lignende.

Faktisk hadde de ikke lignende navn, det var akkurat det de het. Jakob var bestevennen hans, Lukas var nest beste og Omar var på tredje. Bare at noen ganger var det snudd på hodet, sånn at det var Omar som var bestevennen hans. Men uansett var det ingen av dem som het noe i nærheten av Harry. Harry visste ikke om noen som het noe i nærheten av Harry. Han kjente for eksempel ingen som het Brian. Eller Colin. Eller Derek. Eller andre sånne guttenavn som ingen har kalt barna sine siden 1953.

At han het Harry, var bare én av mange ting Harry klandret foreldrene sine for (Susan og Geoff, forstå det den som kan …), men det var veldig høyt oppe på lista.

Og her er forresten lista, som Harry pleide å gjemme under puta si (i senga som ikke hadde det fantastiske Lionel Messi-dynetrekket som Lukas hadde):

Ting jeg klandrer foreldrene mine for

  1. At de er kjedelige.
  2. At de kalte meg Harry (jeg sa jo at det var høyt oppe på lista).
  3. At de alltid er slitne.
  4. At jeg ikke får spille dataspill.
  5. At de ikke kjøper dataspill til meg. Eller dynetrekk med Lionel Messi på.
  6. At de er VELDIG, VELDIG, VELDIG strenge. For eksempel: Jeg må legge meg klokka halv ni, selv om alle vennene mine får være oppe MYE senere; jeg får ikke spise surt godteri, for da kan jeg få mageknip; de sier at jeg banner hvis jeg sier RUMPE, og det er ikke et skikkelig banneord engang.
  7. At de alltid er mye snillere mot tvillingsøstrene mine SE enn mot meg, bare fordi de er så prektige og perfekte.
  8. At de ikke er glamorøse eller berømte eller i nærheten av å være sånn som de voksne i bladene mamma leser. (Da han skrev dette, skjønte Harry at det var omtrent det samme som nummer 1, men han hadde allerede kommet et stykke og han skrev med penn og ikke blyant, og orket ikke å stryke ut og starte på nytt.)
  9. At de er fattige. (Dette punktet hadde Harry litt dårlig samvittighet for. Han visste jo at det ikke egentlig var foreldrenes feil. Faren jobbet på Ikea, med å ta imot de flatpakkede møblene når de kom til varehuset eller noe, og moren hans var lærerassistent. Han visste at de ikke tjente så mye. Men hvis de bare hadde hatt mer penger, ville mange av punktene fra 1 til 8 falt bort (minus det at de kalte ham Harry).
  10. AT DE ALDRI LAGER EN SKIKKELIG BRA BURSDAG FOR MEG

•••

Harry har med andre ord ganske gode grunner til å bytte ut foreldene sine. Men han må tenke seg godt om før han velger. De skal jo være sammen for alltid… Bli med Harry til Foreldrebyrået.