Kategori: Barn

Hvite løver: kongenes konge

Dyrehagedetektivene er en helt ny detektivserie for barn mellom 6 og 9 år. I første bok blir vi kjent med Hanna og Theo som bor i Lindegård dyrehage, og som må finne ut hva som har skjedd med den hvite løven Elsa – hun har nemlig forsvunnet! Hver bok i serien inneholder en faktadel, slik at barnet kan lære mer om dyret boka handler om.

Hvite løver er en sjelden løvestamme fra Timbavati i Sør-Afrika. Løvene er hvite som en følge av en plutselig endring i genene (mutasjon) for mange generasjoner siden.

Den lyse fargen gjør det vanskelig for hvite løver å skjule seg i gresset på savannen. Derfor har de vært mer utsatt for krypskyttere og naturlige fiender enn vanlige løver.

Løver kalles ofte Dyrenes konge. De hvite løvene kalles Kongenes konge.

Hellige løver

Vi kjenner til veldig gamle fortellinger som handler om hellige, hvite løver. Legenden sier at de hvite løvene ble født da en stjerne falt til jorden for over 400 år siden, på den tiden dronning Numbi regjerte i Timbavati i Sør-Afrika.

De hvite løvene har dukket opp i mange andre fortellinger etter det, og i dag finnes det mange filmer og bøker som handler om hvite løver.

Utrydningstruet

I mange år ble det fanget så mange hvite løver at forskere i 1994 regnet den hvite løvestammen som utryddet fra sitt naturlige miljø. Men så begynte forskere og zoologer å jobbe for å avle fram nye, hvite løveunger som kunne klare seg i frihet. Etter ti år kunne hvite løver igjen løpe fritt i naturreservatene i Sør-Afrika.

Forskning på de nye hvite løvene viser at de klarer seg like godt på jakt og i frihet som gulbrune løver som har vokst opp i fangenskap.

Nå håper forskerne som jobber med hvite løver at populariteten deres kan sikre at større naturområder blir vernet for både løver og andre dyr.

Les også: Velkommen til Lindegård dyrehage!


Dyrehagedetektivene er skrevet av Mona Grivi Norman og illustrert av Isabell Martinsen.

Kjøp Dyrehagedetektivene

Kilder: National Geographic, Global White Lion Trust og Krügerparken

Ny detektivserie for barn

Velkommen til Lindegård dyrehage! Dyrehagedetektivene er en helt ny detektivserie for barn mellom 6 og 9 år. Her blir vi kjent med Hanna og Theo som bor i Lindegård dyrehage. I den første salgsuken gikk boken rett inn på Norlis bestselgerliste! Vi tok en prat med Mona Grivi Norman, forfatteren av boken, for å lære mer om dyrehagen og de som bor der.

Hva er spesielt med Lindegård?

Lindegård er en dyrehage og forskningspark som jobber for å bevare sjeldne dyrearter. Her jobber det forskere og dyrepassere fra hele verden. De forsøker å finne ut hvordan man best tar vare på utrydningstruede dyr og får de til å formere seg – altså få flere unger. Dyrehagen redder også dyr som har blitt dårlig behandlet i fangenskap.

Hvordan ser det ut i dyrehagen?

Alle dyrene som bor i Lindegård har stor plass og et miljø som er tilpasset deres behov. Fordi dyrehagen er opptatt av forskning, er de veldig glade i skolebesøk. Over alt hvor man går er det store plakater om dyrene og hvordan de ansatte i dyrehagen jobber.
Lindegård er en levende dyrehage, så hvilke dyr som bor der forandrer seg hele tiden. Dersom det er mulig for de nyfødte dyrene å klare seg på egenhånd i naturen, settes de også ut i det fri.

Hvilke dyr bor der?

I den første boka om Lindegård dyrehage har vi fått høre om de to løvene Elsa og Nala. Vi har også fått høre om de rampete sjimpansene og den bråkete gorillaen. I den andre boka om Lindegård får vi høre om kjempapandaen Hua, brillebjørnen Guapo, brunbjørnen Mischa og de tre koalabjørnene Molly, Dolly og Polly. Og enda er det mange flere dyr å møte i Lindegård!

Hvor ligger Lindegård dyrehage?

Dyrehagen ligger i den fiktive byen Lindegård et sted langs kysten i Norge. Lindegård er en middels stor by med flere skoler og kjøpesenter og hotell.

Hvem jobber i dyrehagen?

Det er mange ansatte i Lindegård dyrehage. I tillegg er det mange forskere og dyrepassere som er der på utveksling i ett år av gangen.

Det er fire hovedpersoner som er med i alle bøkene om Dyrehagedetektivene:

Hanna Tømmerbakke er ni år og bor inne i dyrehagen sammen med pappaen sin som er dyrlege. Hanna elsker alle dyr og har fått lov til å være med pappaen sin på jobb siden hun var liten. Nå har hun blitt så stor at hun får lov til å hjelpe til dersom det er noen dyr som trenger litt ekstra stell og oppmerksomhet. Hanna er ikke redd for noe og melder seg alltid frivillig dersom et mysterium skal løses.

Theodor «Theo» Gonzalez er åtte år og bor inne i dyrehagen sammen med mammaen sin som er direktør. Theo elsker å lese og lære om sjeldne dyr og har hodet fullt av fakta om alle verdens dyrearter. Han har også sekken full av nyttige verktøy som forstørrelsesglass, kikkert og notisblokk. Begge deler kommer godt med når han må pønske ut planer for å løse mysterier.

Tom Tømmerbakke er pappaen til Hanna og dyrlege i Lindegård dyrehage. Han og Hanna bor i et lite gult hus som ligger inne i dyrehagen. Før han ble pappa, pleide dyrlegen å reise verden rundt for å hjelpe sjeldne. Nå jobber han både natt og dag for å hjelpe dyrene som bor her i Lindegård.

Marisol Gonzalez er mammaen til Theo og direktør i Lindegård dyrehage. Hun og Theo bor i et stort rødt hus som ligger inne i dyrehagen. Marisol vokste opp i Chile i Sør-Amerika. Der grunnla hun et internasjonalt nettverk for forskere som jobber med dyrevern. Marisol er den første direktøren i Lindegård dyrehage og hun har store planer for fremtiden.

Dyrehagedetektivene er illustrert av Isabell Martinsen.

Kjøp Dyrehagedetektivene

Les også: For dyrekjære smådetektiver

Ti skikkelig gode mummisitater

Mye klokt er tenkt og sagt i Mummidalen. Her har vi samlet ti skikkelig gode mummisitater.

Flykt! ropte Mummimamma. Politiet er her! Hun visste ikke hva mummitrollet hennes hadde gjort, men hun var helt sikker på at hun var enig i det.
– Farlig midtsommer

Allting er meget usikkert, og det er nettopp det som beroliger meg.
– Trollvinter

Det er synd at ikke mammaer også får lov til å stikke av når de har lyst, og sove ute. Især mammaer kunne trenge det av og til.
– Pappaen og havet

Mummitrollet lengtet etter sin familie og sin veranda. Han syntes plutselig at bare der kunne han være akkurat så fri og eventyrlysten som en ordentlig pappa skal være.
– Det usynlige barnet

Helmulen våknet langsomt og kjente seg selv igjen og ønsket at han hadde vært en han ikke kjente.
– Sent i november

Jeg kunne kanskje trenge et par nye bukser, sa Snusmumrikken. Men de må ikke se for nye ut. Jeg trives bare med bukser som har min egen fasong.
– Kometen kommer

I Mummihuset hadde de pannekaker til frokost, en stor gul pannekake med bringebærsyltetøy. Dessuten hadde de grøt fra i går, men siden ingen hadde lyst på den, bestemte de at den skulle gjemmes til i morgen.
– Trollmannens hatt

En stund lå jeg våken og funderte på om det kanskje ville være bedre å bli en eventyrer enn å bli berømt. Til slutt bestemte jeg meg for å bli en berømt eventyrer.
– Mummipappa på eventyr

Neste gang, min sønn, sa mummipappa mystisk. Det var spennende, hva? Men skjønner du, det er et av triksene ved å skrive at man slutter et kapittel nettopp når det er mest uhyggelig.
Mummipappa på eventyr

Den er til meg, tenkte han. Den må være til meg. Hun lager alltid den første barkebåten om sommeren til den hun er mest glad i. Siden gir hun til litt forskjellige for at ingen skal bli lei seg.
– Farlig midtsommer

Kjøp Den store mummiboka

Hvordan bruke (den perfekte) høytlesingsboka

#denfølelsen når hele klassen sitter stille og forventningsfulle og venter på at du skal lese videre i høytlesingsboka. #denfølelsen når du kjenner at boka bringer elevene tettere sammen fordi vi er sjokkerte, triste, glade eller fulle av latter sammen. #denfølelsen når du vet du har funnet den perfekte høytlesingsboka!

Tekst: Camilla Rist, lærer i Skien kommune

Når jeg leser bildebøker eller romaner for mine elever, er det helt avgjørende for både læringsutbyttet og opplevelsen hvilke bøker jeg plukker ut.

Dette ser jeg etter i en god høytlesingsbok:

  • Boka inneholder temaer og hendelser som krever at vi stopper opp, snakker sammen, diskuterer og reflekterer
  • Boka engasjerer, overrasker og får frem ulike følelser hos elevene
  • Boka må ha et språk som gjør det lett for meg å lese høyt
  • Boka må appellere til både gutter og jenter

Er disse tingene på plass, har vi et godt utgangspunkt for en fin høytlesingsstund!

Jeg jobber med mange av kompetansemålene i læreplanen gjennom høytlesingen, og jeg bruker lesingen til å lære elevene å være oppmerksom mot både form og innhold. Jeg samtaler med elevene om selve handlingen, oppbygging av teksten, ord og begreper, illustrasjoner og forfatterens språklige virkemidler.

Jeg tar opp ulike emner før, under og etter lesingen:

  • Hvem er forfatter og ev. illustratør?
  • Hva er tittelen på boka?
  • Hva sier baksideteksten?
  • Hva synes du om omslaget?
  • Hvilket oppslag likte du best?
  • Forteller bilder og tekst det samme?
  • Hvem har fortellerstemmen?
  • Hva heter neste kapittel? Hva tror dere kommer til å skje?
  • Hvilke erfaringer og forkunnskaper har elevene om temaet?
  • Hva likte du spesielt godt i boka?

Gjennom hyppig høytlesing og litterære samtaler i klasserommet legger jeg til rette for at elevene skal utvikle et tankesett og et språk om litteratur. Jeg ønsker å være en god rollemodell for elevene også når det gjelder lesing. Jeg modellerer underveis i lesingen hvordan vi kan tolke, reflektere, hva vi kan se etter og når vi bør stoppe opp og «puste litt». Jeg viser dem gjennom felles leseopplevelser at det er verdifullt å bruke tid på litteratur, jeg gir dem tips til bøker, jeg gjør dem kjent på biblioteket og er bevisst hvordan jeg leser når det gjelder intonasjon, stemmebruk, pauser og innlevelse.

Gjennom mange år som lærer på barnetrinnet har jeg funnet et knippe bøker som passer til høytlesing for ulike alderstrinn. Noen er gamle klassikere, mens andre er utgitt i nyere tid. Ingenting er som å oppdage nye gode høytlesingsskatter. Jeg pleier å velge bøker som passer alderstrinnet, men som er for vanskelig for de fleste å lese selv. Da gir jeg dem noe de ikke kan skaffe på egenhånd. Jeg liker best å høytlese uten at vi gjør noe annet i tillegg. Da får boka full oppmerksomhet.

Her er noen tips til høytlesingsbøker (med forslag til trinn):

  • Tsatsiki og muttern (Moni Nilsson-Brännström) – 2. trinn
  • Georgs magiske medisin (Roald Dahl) – 3. trinn
  • Barna som forsvant (Lars Joachim Grimstad) – 4. trinn
  • Luridiumstyven (Bobbie Peers) – 4. trinn

Jeg er også glad i bildebøker – her er noen utvalgte:

  • Ordfabrikken (Agnés de Lestrade)
  • Den svarte hunden (Levi Pinfold)
  • Fugl (Lisa Aisato)
  • Venner/Uvenner/Fremmed (Kaia, Bendik og Trond Brænne)

Barn trenger å bli kjent med litteratur. De trenger å bli lest for. De trenger å bli presentert for ulike sjangre og forfattere. De trenger å få stimulert språket sitt og fantasien sin. Mange barn får ikke dette tilbudet hjemme. Det er deilig å vite at jeg som lærer kan bidra til dette.
Takk og lov for at det finnes folk som skriver gode bøker. Gode bøker kan skape gylne felles leseopplevelser.

#denfølelsen når du ikke har tid til å lese videre og alle elevene roper: «Nei, les mer!»

Benji Davies’ fantastiske univers!

Her på huset har vi falt pladask for bøkene til Benji Davies. Bestefarøya, Stormhvalen, Stormhvalen om vinteren og Bestemor og fuglene er både rørende, morsomme og med fantastiske illustrasjoner. Om kjærlighet, vennskap, døden og havet. 

Kjærligheten, havet og en liten hval

Noi bor alene med pappaen sin og seks katter i et lite hus ved havet. Hver morgen drar pappa ut for å fiske. Han kommer ikke hjem før det er mørkt og Noi er mye alene. Men en dag skjer det noe fantastisk. En hval er blitt skylt opp på stranden. Noi vet at hvaler må være i vann og bestemmer seg for å ta den med seg hjem og legge den i badekaret. Noi gjør alt han kan for at hvalen skal føle seg hjemme. Han forteller historier om livet på øye og det viser seg at hvalen er en utmerket lytter …

Stormhvalen er en rørende historie om en far, en sønn, kjærligheten, havet og en liten hval. Dette er en bok som vil sette varige spor i alle som er så heldige at de får lese den.

Kjøp boka her

Om mot og vennskap

Øya er full av snø og hjemme i det lille huset venter Noi på pappa. Det blåser opp til snøstorm. Det blir mørkt og pappa har ikke kommet hjem. Noi er bekymret. Plutselig ser han noe ute på sjøen. Det må være pappa! Noi løper ut på isen, men etter kort tid vet han ikke hvor han er. Det snør så mye at alt ser helt likt ut. Men så får han øye på pappas båt. Den har satt seg fast i isen. Båten er tom og Noi vet ikke hva han skal gjøre. Helt til hans gamle venn, Stormhvalen, kommer for å hjelpe ham …

Stormhvalen om vinteren er en hjertevarm oppfølger til Stormhvalen.

Kjøp boka her

Kanskje bestemor vet råd?

Noi er slett ikke sikker på om han gleder seg til å være hos bestemor hele sommerferien. Hun er litt rar. Hun koker suppe av sjøgress og har tennene sine i et glass. I tillegg snorker hun som en gammel hvalross.

En morgen sniker Noi seg ut. Det er lavvann og han har med seg hoven sin. Plutselig får han øye på noe langt ute. En kjempestor klippe full av hull. En klippe som kan være hva som helst. En hval, et skip, et gjemmested for smuglere. Noi merker ikke at en storm er på vei.

Sommerferien hos bestemor begynner med en heltemodig redningsaksjon og blir starten på et nytt og vakkert vennskap. Resten av sommeren er de sammen og utforsker hver klippe og holme …

Bestemor og fuglene er en helt nydelig fortelling om vennskap på tvers av generasjoner

Kjøp boka her

På eventyr med bestefar

Når Sid er sammen med bestefar, skjer det de mest fantastiske ting. En dag reiser de til en tropisk øy for å nyte livet. Når det er på tide å dra hjemover, bestemmer bestefar seg for å bli boende på øya og Sid reiser hjem alene.

Bestefarøya er en rørende og vakker bok om et vennskap og om det å miste noen. Men selv om noen er borte, betyr det ikke at de er glemt.

Kjøp boka her


www.benjidavies.com
instagram.com/benjidavies

For dyrekjære smådetektiver

De to vennene Hanna og Theo bor i Lindegård dyrehage sammen med familiene sine. En dag forsvinner den hvite løveungen, Elsa. Politiet tar ikke saken på alvor. Hanna og Theo tar saken. Hvem har tatt Elsa og hvor lenge kan hun overleve uten mat? Bli kjent med Dyrehagedetektivene, en helt ny serie for nysgjerrige lesestjerner som liker dyr og spenning.

Hanna stryker den lille, hvite løveungen over ryggen. «Du skal hete Elsa», hvisker hun ned i pelsen. Den lille løven gaper uten en lyd. Det ser ut som hun forsøker å brøle. Hanna finner fram tåteflasken og løfter løven opp i fanget. Lille Elsa drikker grådig, og Hanna kan kjenne at de små løveføttene sparker henne i magen.

«Du kommer til å bli så sterk», hvisker Hanna. «Jeg skjønner ikke hvorfor mammaen din forlot deg, men jeg lover at jeg alltid skal passe på deg.»
Døra til det lille rommet blir brått åpnet. Pappaen til Hanna kommer løpende inn med den lange, grønne frakken som en kappe etter seg og håret til alle kanter. Han er dyrlege i Lindegård dyrehage. Hanna skvetter og søler litt melk på bakken. «Hysssj! Du må ikke forstyrre Elsa når hun skal sove», hvisker hun.

Pappa stryker Hanna over de lyse krøllene. «Unnskyld, Hanna min. Jeg skal bli mer forsiktig. Det er bare det at jeg gleder meg så innmari til i morgen.»


Det er planlagt flere bøker i serien om Dyrehagedetektivene. Panda på rømmen kommer allerede denne våren. I bøkene er det også egne faktasider om dyrene det handler om. Serien passer for lesestjerner fra 6 år og oppover.

Kjøp boka her – kun 149,-

Om Lindegård dyrehage

I Lindegård dyrehage samarbeider forskere og dyrepassere fra hele verden om å ta vare på sjeldne og truede dyrearter. Alle skal trives i dyrehagen – enten de har to eller fire bein, fjær eller finner.

Hvem bor og jobber i Lindegård dyrehage?

Hanna Tømmerbakke bor i dyrehagen sammen med pappaen sin Tom. Hun elsker dyr og drømmer om å bli detektiv. Hanna er ikke redd for en utfordring!

Tom Tømmerbakke er dyrelege og pappaen til Hanna. Han er veldig opptatt av å redde sjeldne dyrearter, og har reist verden rundt for å hjelpe dyr i nød.

Theodor Gonzalez bor i dyrehagen sammen med mammaen sin Marisol. Han liker å lære om dyr og har hodet fullt av fakta om alle verdens arter.

Marisol Gonzalez er direktør i dyrehagen og mammaen til Theo. Hun kommer opprinnelig fra Chile der hun ledet en gruppe forskere som jobbet med dyrevern.

Bøkene er illustrert av Isabell Martinsen.

Aschehougs barnebokpris til Marianne Kaurin

Med høstens roman,Syden, bekrefter Marianne Kaurin sin posisjon som en av våre aller mest lovende forfattere, som overbeviser stort i møte med stadig nye sjangre. 

Marianne Kaurin (født 1974) debuterte med ungdomsromanen Nærmere høst i 2012. Handlingen er lagt til 2. verdenskrig og vi møter den 15-årige jenta Ilse og familien hennes i de skjebnesvangre dagene før Donau legger fra kai i november 1942. Nærmere høst er en usedvanlig ambisiøs debut, den går inn i flere av de mørkeste kapitlene i norsk historie og gir dem nytt liv for ungdom i dag. Boka fikk strålende kritikker og vant både Uprisen og Kulturdepartementets debutantpris. Juryen for sistnevnte skriver blant annet: «Gjennom et språk med usedvanlig god flyt og med mange nyanser klarer Kaurin å lage en politisk fortelling som har aktualitet langt utover andre verdenskrig. Hennes velformulerte språk og godt timede skifter av synsvinkel mellom romanens personer bidrar til å blåse nytt liv i den historiske romanen for ungdom.» Boka er solgt til utlandet og utkom senest i USA i 2017 på det anerkjente forlaget Scholastic.

Med sin andre bok, Deres majestet, som kom i 2016, overbeviste Kaurin i en helt annen sjanger. Deres majestet er en enestående kjærlighetshistorie for barn fra 6 til 9 år, og skiller seg fra det meste som skrives for denne målgruppen i dag; det er en inderlig, nær fortelling om Ivers første forelskelse, formidlet i et presist og litterært sterkt språk. Den henvender seg direkte til barna, og møter den første forelskelsen med det største alvor. Men den er også humoristisk. Kaurin har en helt særegen stemme, et blikk for detaljer og stemninger som blåser de fleste av banen.

Høstens roman, Syden, markerer enda en ny retning i forfatterskapet: Kaurin skildrer sommeren til 11-årige Ina som ikke blir som de andres. Ina og moren har ikke råd til å dra på ferie, men Ina lyver foran hele klassen og sier hun skal tre uker til Syden. Da Vilmer i klassen oppdager at hun likevel bare er hjemme, bestemmer de seg for å lage sitt eget Syden, i vaktmesterleiligheten i kjelleren. Kaurin tar opp et aktuelt og sårt tema og skaper en overbevisende roman om vennskap, forelskelse og utenforskap. Nok en gang evner hun å formidle en særegen omtanke for karakterene, med en nerve og en språklig overlegenhet som plasserer norsk barnelitteratur i verdensklasse.

Med sine tre utgivelser for barn og unge har Marianne Kaurin markert seg som en av de aller sterkeste, mest talentfulle forfatterne vi har i dag. Hun skriver romaner som oppleves viktige, aktuelle og tidløse på samme tid. Hun løfter norsk barnelitteratur!