Kategori: Lesegleder

Dronningen av familiedrama

– Det var ikke før jeg kom i førtiårene at jeg hadde selvtillit nok til å sette i gang å skrive. Amanda Prowse har skrevet 16 romaner, og er oversatt til et dusin språk. Den andre kvinnen har ligget lenge på britiske bestselgerlister. Hennes ambi­sjon er å skrive bøker om sterke karakterer, som man blir så engasjert i at man bare vil lese videre og ikke klarer å legge boken fra seg.

Hva inspirerte deg til å skrive romaner?

Jeg har alltid slukt bøker. I vanskelige tider har bøker vært lærere, venner og virkelighetsflukt. Hver gang jeg leste en bok ferdig tenkte jeg enten “skulle ønske jeg hadde skrevet den” eller “dette kunne jeg skrevet bedre selv.” Det var ikke før jeg kom i førtiårene at jeg hadde selvtillit nok til å sette i gang å skrive. Jeg begyn­te i 2012 og har skrevet hver dag siden. For meg er det å skrive like nødvendig som å spise og drikke – og, først og fremst, så gjør skrivingen meg rett og slett lykkelig.

Hvordan jobber du deg fram til neste prosjekt?

Jeg får inspirasjon på helt uventede steder; det kan være et musikkstykke, et dikt eller en fargerik graffiti på en murvegg. Jeg er veldig heldig, for historiene kommer fiks ferdige til meg – de dukker plutselig opp i hodet og er nærmest ferdig komponert på tre minutter. Jeg hadde jo aldri møtt en forfatter, så jeg skjønte ikke at ikke alle hadde det slik. Men en gang jeg var med i et radioprogram sammen med noen andre forfattere, fortalte jeg om hvordan historiene mine bare dukker opp. Da så de andre måpende på meg. Det var da jeg skjønte at dette ikke er helt vanlig. Jeg takker skjebnen for denne gaven hver dag, og har flere historier i hodet enn jeg noen gang kommer til å få tid til å skrive.

Hvilke bøker liker du selv å lese?

Jeg elsker virkelig alle slags historier, bare de er godt skrevet! Jeg leser alt mulig, fra klassikere som Thomas Har­dy til nålevende forfattere som Joanne Harris – og alt som befinner seg mellom dem. Jeg må innrømme at jeg elsker Twilight-serien, faktisk liker jeg den serien like godt som jeg liker Paulo Coelho. En god historie for meg, er en som tar meg bort fra virkeligheten en stund – uansett sjanger.

En god historie for meg, er en som tar meg bort fra virkeligheten en stund – uansett sjanger.

Hva gleder du deg mest til når du skal besøke Norge i mai?

Jeg gleder meg til å utforske Oslo som gourmetmat-destinasjon, ettersom jeg har hørt så mye om det. Steder som Fjord, Maemo, VulkanFisk og Hos Thea. Det er spennende å oppdage nye spisesteder. Jeg er en stor tilhenger av ideen om at den beste måten å opp­dage en by på, er å ta på gode sko og legge i vei, det har jeg tenkt å gjøre. Vi­gelandsparken, Operaen og Nasjonalmuseet. Og naturligvis skal jeg ta mange kaffestopp un­derveis.

Hva er ditt favorittreisemål?

Jeg liker å besøke så mange ulike steder som mulig. For meg er det å oppdage noe nytt den beste delen av ferien, og den delen som aldri helt blir som forven­tet. Det er de små tingene, hverdagsgle­der, og gode møter mellom mennesker som gjør et sted spesielt. Jeg har en forkjærlighet for vann; elv, tjern, kanal – eller havet. Så lenge jeg får stirre utover vann – så blir det en bra dag.

Om Den andre kvinnen

En dag kommer mannen til Rosie og sier at han har truffet en annen. Hele Rosies tilværelse bryter sammen. Hun vokste selv opp morløs, og er redd for hva som skjer med barna. Hun frykter det den andre kvinnen representerer: hun som tilsynelatende er alt som Rosie ikke er.

Kjøp boken her

 

Bøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram for flere boktips.

Tsarens datter

Kari Brænne Himmelfall

I år er det 100 år siden den russiske revolusjonen. Fremdeles verserer det historier om at et eller flere av tsarbarna overlevde massakren i 1918. Slikt blir det gode romaner av.

Da tsar Nikolaj 2., tsarina Aleksandra, deres fire døtre – Olga, Tatjana, Maria og Anastasia – og deres sønn og tronarving Aleksej ble skutt en julinatt i 1918, hadde de måttet tåle måneder med fangenskap og skrekkelige ydmykelser. Fra å ha troen på at familien var utpekt av selveste Gud, fra å velte seg i grenseløs luksus forskånet fra synet av en fattigdom verden sjelden har sett maken til, var fallet enormt og ulidelig smertefullt. Og til slutt dødelig.

Den offisielle sannheten er at hele den russiske tsarfamilien ble henrettet natt til 17. juli 1918 i Jekaterinburg. I tiårene etter revolusjonen prøvde kommuniststyret å dysse ned det som hadde skjedd, og derfor var tsarfamiliens skjebne ukjent for mange frem til 80-tallet. Da ble de første levningene funnet, men to av barna manglet: Maria og tronarvingen Aleksej Romanov. Levningene etter disse to ble angivelig funnet i 2007, men det er det mange som tviler på.

Utpekt av Gud, henrettet av folket

I Himmelfall spiller Kari F. Brænne på disse mytene. I en leilighet i Barcelona lever gamle Maria, en kvinne som går i sitt 113. år. Ingen vet at hun er Maria Nikolajevna Romanova, den siste russiske tsarens nest yngste datter. En høstdag i 2012 møter hun en norsk forfatter som leier en leilighet tvers over gangen. Endelig får Maria en sjanse til å fortelle historien om tapet av sin familie, sin sorg og sin dramatiske flukt fra bolsjevikene i 1918. En flukt som brakte henne tvers gjennom Russland til Vladivostok og videre ut i verden.

Brænne har lest alt hun har kommet over om denne perioden i Russland. Hun har vært i tsarfamiliens palass i Tsarskoje Selo utenfor St. Petersburg. Gått gjennom rommene deres. Sett døtrenes soverom, tsarinaens budoir, tsarens arbeidsværelse, ikonene over Aleksejs seng. Hun har reist med Den transibirske jernbanen fra Moskva til Vladivostok og fulgt Marias fluktrute gjennom og ut av Russland. Hun har besøkt stedet i Jekaterinburg der familien ble henrettet. Nå står det en kirke der og familien har rett og slett blitt kanonisert. – Det som særlig opptar meg, er det voldsomme fallet tsarfamilien gjennomgikk. Fra å anse seg som nærmest guddommelige, utpekt av Gud til å styre det enorme Russland, til det ydmykende fangenskapet og til slutt henrettelsen. Og at de før, og også under revolusjonen kunne være så fullstendig blinde for det som foregikk rundt dem i landet. De så ikke folks lidelser. Fattigdommen. Tsarens styre var det siste store eneveldet, og det var overmodent. Det sto for fall, forteller Brænne.

Les mer om Himmelfall

Dette er eventyrlig god underholdning.
– Cathrine Krøger, Dagbladet

Kan kjærligheten utholde alt?

I august 1914 blir offiseren Dmitri Malama skadet og sendt tilbake til Tsarskoe Selo der tsarens datter, Tatiana, pleier ham. De forelsker seg lidenskapelig. Russland er på sammenbruddets rand og tsarfamilien går en høyst usikker fremtid i møte. Situasjonen går fra vondt til verre, noe som setter kjærligheten – og livene deres – i fare.

Året er 2016. Kitty Fisher rømmer til bestefarens hytte i den amerikanske ødemarken, etter at en knusende avsløring får henne til å flykte fra London. Der, ved bredden av Lake Akanabee, finner hun et praktfullt juvelbesatt anheng som leder henne til en for lengst begravet familiehemmelighet.

I gode og onde dager er en uforglemmelig, bevegende og praktfull fortelling om kjærlighet, tap og forsoning. Fortiden smelter sammen med nåtid i en historie som beveger seg sømløst over århundrene. –Romanen er basert på en sann historie. Jeg har forsøkt å forestille meg hva som kunne skjedd med Tatiana og Dmitri etter revolusjonen i 1917. Jeg kan rett og slett ikke tro at han sviktet henne, sier Gill Paul. – Dette er en roman om sorg og skyld, men det handler også om den sterke kraften i den aller første forelskelsen.

Les mer om I gode og onde dager

Gill Paul har åpenbart gjort grundig research til denne oppslukende historien som elegant forener fantasi med historisk fakta. Den lukkede og til slutt dømte Romanov-familien, har alltid vært fascinerende, spesielt de fire storhertuginnene. Tragisk, rørende og med en følelse av autensitet.
– Kate Riordan

Bridget Jones er tilbake!

Bridget Jones er tilbake!

Bridgets biologiske klokke tikker voldsomt, og mammabloggene hjemsøker henne. I typisk Bridget Jones-stil blir hun endelig gravid – om enn ikke helt som planlagt. Og hvem er nå egentlig barnets far?

Utdrag fra Helen Fieldings Bridget Jones’ Baby

Tirsdag 26. september

09.00. Hos Gynekologen

– Så, hvilket av tidspunktene tror du jeg ble gravid på? sa jeg forhåpningsfullt.

– Spiller det noen rolle? sa dr. Rawlings, en alsvorlig kvinne med en barsk, humørløs væremåte.

– Ja! Det er jo et veldig spesielt øyeblikk! Vi vil gjerne vite det så vi kan bevare det i minnet.

– Vel, det kan dere ikke. Dere blir nødt til å bevare begge to.

– Men den ene datoen må vel være mer sannsynlig enn den andre?

– Den ene er faktisk litt tidlig og den andre litt sen. Er du sikker på at det ikke har vært en annen ‘bevaringsverdig anledning’ imellom?

– Helt sikker, takk, sa jeg prippent. – Hvilken av de to ville du gått for?

– Ingen anelse: Begge er like sannsynlige.

– Kan du gjette?

– Nei.

– Bare lat som du setter penger på en hest.

– Nei.

– Når får man ultralydundersøkelse?

– Ti til tretten uker. Du er i trettende.

– Kommer den til å vise når befruktningen skjedde?

– Nei. Ring dette nummeret og avtal time til ultralyd, sa hun og reiste seg opp. – Og du får tatt med deg barnets far, ikke sant?

Hørte tydelig at hun tilføyde med lav stemme: – Hvis du klarer å regne ut hvem det er.