Kategori: Krim & spenning

Unni Lindell og Heine Bakkeid nominert til Rivertonprisen 2018

Rivertonprisen, «Den gyldne revolver», deles ut årlig av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur. Unni Lindell og Heine Bakkeid er begge nominert til Rivertonprisen 2018.

Nordic noir lever i beste velgående i den andre boken i denne lovende krimserien hvor Thorkild Aske tar på seg et potensielt dødelig oppdrag. Det gode og originale språket hever denne krimromanen over mange andre i samme sjanger. Et særdeles godt gjennomført krimplott holder leseren i ånde i en underholdende og spennende krim hvor det også har blitt plass til noe humor.
– Rivertonjuryen

Møt meg i paradis

Den tidligere avhørslederen Thorkild Aske blir overtalt til å bistå den kjente krimforfatteren Milla Lind med research til hennes nye bok. Linds forrige konsulent, også en tidligere politimann, ble drept mens de jobbet med Millas krimfortelling, som skal ta utgangspunkt i en sak fra virkeligheten der to unge jenter på mystisk vis har forsvunnet fra en barnevernsinstitusjon. Men ganske snart skjønner Aske at ingenting er slik han første trodde, verken med savnetsaken, med Milla Lind eller med drapet på mannen han tok over for …

Møt meg i paradis er andre bok om Thorkild Aske.

Herlig mørk fornøyelse. Merk deg navnet Heine Bakkeid først som sist. Hans andre krim er fascinerende nordic noir av høy kvalitet. Antihelten Thorkild Aske frembringer flere av de samme følelsene vi får av Jo Nesbøs Harry Hole der han strever mot menneskelig forfall og fordervelse. Plot og karakterer fascinerer så sterkt at boken er vanskelig å legge bort.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Kjøp Møt meg i paradis
morsdagen

Forfatteren sier at denne romanen «først og fremst er et eventyr for voksne. Dernest er det en kriminalroman.» Det er Lindells andre roman der Marian Dahle har store utfordringer med å oppklare bestialske drap, men Cato Isaksen er også med selv om han er mer i bakgrunnen. Som lesere følger vi forbryteren på nært hold, og spenningen gjelder dermed først og fremst hvordan og når politiet løser sine oppgaver. En komplisert og intelligent intrige fremstilles i et rikt og variert språk.
– Rivertonjuryen

Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG

Kjøp Dronen

Tenk deg at du blir kidnappet på gaten, midt på dagen

Tenk deg at du blir tatt på gaten, midt på dagen. En mørk varebil kjører opp ved siden av deg, døren rives opp og du blir dradd med inn. Du får en hette over hodet og er nå gissel hos en av verdens mest brutale terrororganisasjoner.

Av: Trygve Kalland

Du er livredd, men hvis dette skjer på gaten i Norge, kan du i det minste fortelle deg selv at terroristene vil måtte jobbe hardt for å ikke bli tatt. Snart vil politiet sette inn et massivt apparat i hele Norge, sikkerhetstjenesten vil bruke alle sine innhentingsmetoder, tradisjonelle og utradisjonelle, tekniske og menneskelige, for å finne ut hvem terroristene er og hvor de holder deg fanget. Det kan ta tid, men når de vel finner deg kommer landets beste spesialstyrker til å sparke inn døren, og i lys av sjokkgranatene kontant nedkjempe terroristene og dra deg ut i friheten.

I beste fall. I Norge. Men hva hvis varebilen kjører opp på siden av deg mens du står på gaten i Aleppo, i Syria, og før noen hjemme vet at du er borte har terroristene tatt deg med dypt inn i hjertet av Kalifatet, Den islamske stat? Et kalifat som er langt utenfor rekkevidde for politiet, sikkerhetstjenestene og spesialstyrkene, et land skjult i mørke for resten av verden. Du er borte, forsvunnet, helt i terroristenes vold, terrorister som nyter å henrette gisler foran hele verden.

Scenarioet er dessverre ikke ukjent. Flere nordmenn har vært tatt som gisler de siste tiårene, noen av dem henrettet, den siste i 2015, av nettopp Den islamske stat.

Jeg vet ikke hvordan norske myndigheter jobbet eller hvilke muligheter de hadde i disse sakene, men den tilsynelatende håpløsheten og maktesløsheten i disse scenarioene, fikk meg til å gruble: så lenge ingen nordmann har enkel tilgang til den Islamske Staten, hva kan man gjøre hvis noen blir tatt der nede? Betale løsepenger? Gi opp?

Så slo det meg: det er jo ikke riktig at ingen nordmenn har tilgang til Den islamske stat. Tvert i mot, et hundretalls nordmenn har jo reist ned de siste syv årene, nettopp for å bosette seg og slåss for Kalifatet!

Riktignok er dette nordmenn som har forkastet det meste som det norske samfunnet står for, og kanskje ikke vil være de første til å melde seg frivillige til å samarbeide med norske myndigheter, men allikevel! Disse fremmedkrigerne, langt fra å være støpt fra en form, har alle sin unike historie, sin begrunnelse, mer eller mindre gjennomtenkt, for å være med på det forferdelige prosjektet som Den islamske stat er. Hva hvis en av dem kunne overtales til å…?

Og slik ble de født i hodet mitt, karakterene i «Hundene i Raqqa». Hege, bistandsarbeideren som belønnes for sine gode gjerninger gjennom å bli et grotesk verktøy i den Islamske Statens propagandakrig; Einar og Petter, de desperate PST-tjenestemennene som må finne en løsning på et umulig problem, og snart begynner å tøye strikken; Mariam, den ferske, idealistiske og nesevise etterretningsanalytikeren som så gjerne vil være en spiller i dramaet, men ikke blir tatt på alvor; og, ikke minst, Sjur, den stakkarslige, halvhjertede islamistiske ekstremisten, som bare prøver å finne mening i tilværelsen, men som, like halvhjertet, ender opp som den sentrale brikken i en internasjonal krise.

Jeg visste ikke hvordan det skulle gå med dem når jeg kastet dem inn i historien. Men det viste seg å bli like nervepirrende for meg som forfatter, som jeg håper det blir for dere som lesere.

Kjøp Hundene i Raqqa her

Hundene i Raqqa:

Når norske Hege Kvalvåg blir tatt som gissel av IS i Syria, blir det hett for PST og E-tjenesten. Og enklere blir det ikke når de får høre om et planlagt terroranslag mot Stortinget.
Når den ensomme unggutten Sjur Larsen møter somaliske Gaal, får han endelig en venn han kan stole på. Og når Gaal overtaler ham til å konvertere til Islam og joine brødrene De tålmodige på Grønland i Oslo, opplever Sjur kameratskap og tilhørighet for aller første gang i livet. Men når gruppa planlegger å utføre et kaldblodig terrorangrep i Oslo, blir det vanskelig å være Sjur. Men enda vanskeligere blir det når PST, i all hemmelighet, sender ham – av alle mennesker – til Syria for å redde Hege Kvalvåg.

Hundene i Raqqa er en nervepirrende og virkelighetsnær thriller om et gisseldrama i Raqqa i Syria – og om en redningsaksjon helt utenom det vanlige.

Mystikk og hemmeligheter i Skåne

Den tidligere politimannen Anders de la Motte bruker barndomsminner fra oppveksten i Skåne når han skriver. Den tredje boken i årstidskvartetten er klar.

Vinterild

Lucianatten 1987 brenner danseplatting i en skånsk hyttegrend ned til grunnen. En ung kvinne dør i flammene. Under etterforskningen settes venner opp mot hverandre, tillit brytes og familier splittes – inntil en ung mann til slutt tilstår mordbrannen.

Tretti år senere arver Laura Aulin sin tante Heddas forfalne hytte. Som tenåring bodde hun der i feriene, med tanten og vennene som trygge punkt i livet sitt. Helt til brannen forandret alt.

Kjøp boka her

Høstdåd

En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.

Sterk krim! Motte har skapt et intrikat plott som holder på leserens interesse gjennom den nennsomme spenningsoppbyggingen og helt frem til den sterke og svært overraskende oppklaringen. – Elin Brend Bjørhei, VG

… en krimroman med åpenbar og utvetydig merverdi (…) i strømmen av formelbaserte utgivelser, som får ufortjent mye oppmerksomhet av en litt tonedøv kriminallitterær offentlighet, er det på høy tid at norske krimlesere vender oppmerksomheten mot ham. – Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

Kjøp boka her

Sensommer

En sensommerkveld i 1983 forsvinner Billy, fem år, fra en avsidesliggende gård på den skånske sletten. Det eneste sporet etter ham er en sko i den høye maisåkeren.

Tjue år senere leder Billys storesøster, Veronica, en gruppeterapisamtale i Stockholm. En ung mann forteller om en liten gutts uforklarlige forsvinning for mange år siden. Fortellingen er rystende velkjent og Veronica tvinges til å sette på spill den vaklende tilværelsen hun har bygget opp. Hun må tilbake til Skåne, til sin ødelagte familie. Hun må søke svaret på spørsmålet ingen lenger vil stille: Hva skjedde egentlig den sensommeren for så lenge siden?

Han leverer her en uventet melankolsk, saktegående kriminalroman med stor troverdighetsfaktor. – Jarle Natland, Stavanger Aftenblad

Mystikk og intriger i Skåne. – Fredrik Wandrup, Dagbladet

Fascinerende og intrikat – Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

Dyptgående spenning som varer til siste slutt (…) Sensommer er et mollstemt familiedrama som har langt flere bein å stå på enn krimplottet. – Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

Kjøp boka her

Bli med på Krimfestivalen 2019

21. – 23. mars er det klart for Krimfestivalen 2019. Under festivalen møter du en rekke av Aschehougs krimforfattere, og vi har samlet alle programpostene hvor de deltar. 

Krimforfatterne fra Aschehoug du kan møte under festivalen er: Elisabeth Norebäck, Stefan Ahnhem, Anders de la Motte, Unni Lindell, Trude Teige, Aslak Nore, Heine Bakkeid, Sven Petter Næss, Lasse Gallefoss, Trygve Kalland og forfatterduoen Aust & Wessel.

Se det fullstendige festivalprogrammet her

Torsdag 21. mars

10.00: Festivalåpning.

Krimfestivalen åpnes med prolog av festivalforfatter Torkil Damhaug.
Hvor: Cappelen Damm-huset

10.30: Årets festivalforfatter: Torkil Damhaug

Nils Nordberg, Gunnar Staalesen, Tom Egeland og Unni Lindell forteller om sitt forhold til festivalforfatter Torkil Damhaug.
Hvor: Cappelen Damm-huset

Stefan Ahnhem

Stefan Ahnhem kommer til Krimfestivalen. Høsten 2019 kommer den etterlengtede oppfølgeren til Motiv X.

12.45: Psykiatri og krim

Festivalforfatter og psykiater Torkil Damhaug snakker om forholdet mellom psykiatri og krim med Ruth Lillegraven og Stefan Ahnhem. Programleder: Marte Spurkland.
Hvor: Cappelen Damm-huset

15.00: Urban Noir

Møt fire forfattere som skriver i en sjanger som kan kalles «urban noir»: Aslak Nore, Stefan Ahnhem, Ruth Lillegraven og Elisabeth Norebäck. Programleder: Fredrik Wandrup.
Hvor: Cappelen Damm-huset.

16.00: Døden på norsk

Fire av norsk krims beste penner: Øistein Borge, Tom Egeland, Gard Sveen og Heine Bakkeid. Programleder: Marte Spurkland.
Hvor: Cappelen Damm-huset.

18.15: Svenske tilstander – ti svensker må dø

Her er enda fem grunner til at svenskene har så kriminelt godt omdømme: Anna Bågstam, Camilla Läckberg, Mattias Edvardsson, Martin Österdahl og Elisabeth Norebäck.
Hvor: Teaterkjelleren

Unni Lindell Foto: AkaM1ike

Foto: AkaM1ike

Fredag 22. mars:

10.30: Bak stengte dører

Hvordan inspirerer virkeligheten forfatterne: Unni Lindell, Ingar Johnsrud, Torkil Damhaug og Kjell Ola Dahl. Programleder: Sarah Natasha Melbye.
Hvor: Cappelen Damm-huset

11.15: Nordisk mestermøte

Vi har samlet noen av Nordens beste krimforfattere: Elisabeth Norebäck, Gunnar Staalesen, Camilla Läckberg og Jan Erik Fjell.
Hvor: Cappelen Damm-huset

11.45: Stieg Larssons jakt på Olof Palmes morder

Stieg Larssons store prosjekt i tillegg til å skrive «Millenium-bøkene» var å jakte på Olof Palmes morder. Jan Stocklassa har tatt opp arven etter Larssons død, og han sier: «Jeg vet hvem som drepte Olof Palme.» Programleder: Aslak Nore.
Hvor: Cappelen Damm-huset

13.15: Den norske thrilleren – den nye oljen

Krimromanen er velkjent i norsk spenningslitteratur, men thrillerbegrepet er mer ullent. Hva er en god thriller, og hvorfor blir vi dratt inn i dette spenningsuniverset? Gard Sveen, Sigbjørn Mostue, Eystein Hanssen og Aslak Nore. Programleder: Kari Birkeland.
Hvor: Cappelen Damm-huset

14.15: Look to Norway

Norsk krim på internasjonal nivå: Heine Bakkeid, Thomas Enger, Terje Bjøranger og Chris Tvedt. Programleder: Kari Birkeland.
Hvor: Cappelen Damm-huset

15.15: Par fra helvete

Tom Egeland har «par-terapi» med forfatterpar: Kurt Aust og Kin Wessel, Carina Westberg og Tore Aurstad, Geir Tanken og Agnes Lovise Matre.
Hvor: Teaterkjelleren

Trygve Kalland debuterer i mars med krimromanen «Hundene i Raqqa» Foto: Niklas Lello

15.45: Fredagspils med Tom Egeland

Tom Egeland samtaler med sju norske krimforfattere om deres bøker: Sven Petter Næss, Trygve Kalland, Lasse Gallefoss, John Kåre Raake, Myriam Bjerkli, Filip Lundhaug og Frode Eie Larsen.
Hvor: Teaterkjelleren

16.00: Tanums krimkafé

Intervjuer med internasjonale krimforfattere: Camilla Läckberg, Anders de la Motte, Martin Österdahl og Araminta Hall. Programleder Fredrik Wandrup
Hvor: Tanum, Karl Johan

16.30: Norlis krimkafé

Inervjuer med internasjonale krimforfattere: Robert Dugoni, Cara Hunter og Stefan Ahnhem. Programleder: Hilde Sandvik.
Hvor: Norli Universitetsgaten

Trude Teige

Trude Teige blir å se på scenen både som paneldeltaker og programleder under Krimfestivalen

17.00: Krim fra Vest

Hva er spesielt med krimromaner fra Vestlandet? Gunnar Staalesen i samtale med Jørgen Jæger, Chris Tvedt, Agnes Lovise Matre, Lasse Gallefoss og Trude Teige. Programleder: Gunnar Staalesen
Hvor: Teaterkjelleren

17.45: Møt Varg Veum, Svend Foyn og Marian Dale

Møt tre av kriminallitteraturens helter og deres skapere Gunnar Staalesen, Jan Mehlum og Unni Lindell. Programleder: Sarah Natasha Melbye
Hvor: Teaterkjelleren

20.00: Festkveld med blodig bokbad og fengslende samtaler

Fenglsende samtaler: Fem av krimfestivalens største stjerner er samlet til fengslende samtaler: Jørn Lier Horst, Anders de la Motte, Jørgen Jæger og Unni Lindell. Programleder: Kari Birkeland.
Hvor: Centralteateret Hovedscenen

Lørdag 23. mars

13.30: Fiksjon eller virkelighet

Er virkelighetens kriminalitet verre enn i romanene, og hvilke virkelige hendelser har inspirert krimforfatterne? Thomas Enger, Terje Bjøranger, Jørn Lier Horst, Trude Teige og Ingar Johnsrud. Programleder: Marte Spurkeland.
Hvor: Cappelen Damm-huset, Seierherrene

Les deg opp på bøkene fra Hjorth Rosenfeldt

Bøkene om Sebastian Bergman av Hjorth og Rosenfeldt har solgt over 4 millioner kopier i Norge. Forfatterne Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt debuterte i 2010 med romanen Mannen som ikke var morder. Dette var en pangstart på serien om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman. Bergman ble øyeblikkelig en stor leserfavoritt.

Bok 6: En høyere rettferdighet

Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har innsett at hans dager på Riksmord er over, nå holder han forelesninger og skrive bøker. Den eneste han har sporadisk kontakt med, er Ursula. Datteren Vanja har han ikke hørt fra på fire måneder.

Vanja har en midlertidig jobb som etterforsker i Uppsala. Nå jobber hun med en serie overfallsvoldtekter, der gjerningsmannen smyger seg på ofrene bakfra, bedøver dem med en sprøyte og trekker en sekk over hodet før han fullbyrder overgrepet.

Når et av ofrene dør, kobles Riksmord inn. Og snart også Sebastian Bergman.

Kjøp boka her

Les deg opp på serien om Sebastian Bergman:

Bok 1: Mannen som ikke var morder

16-årige Roger er forsvunnet. Rømt til Stockholm, sier politiet. Men så finner de Roger i et tjern nord for byen. Med hjertet skåret ut av kroppen.

Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie. Helt tilfeldig blir han trukket inn i etterforskningen av drapet. Alle spor ser ut til å lede mot Rogers skole. Et tilsynelatende problemfritt miljø som skal vise seg å ha hemmeligheter.

«Mannen som ikke var morder» er første bok i serien om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen Sebastian Bergman. Sebastian er lynende intelligent, men også arrogant og provoserende; han er faktisk et sant mareritt av en kollega.

Kjøp boka her

Bok 2: Dødens disippel

En rekke uhyggelige kvinnemord begås i Stockholmstrakten. Politiet står uten spor. De seksualiserte mordene bærer alle kjennetegnene til Edward Hinde, seriemorderen Sebastian Bergman fikk sperret inne for 15 år siden – og som fremdeles sitter bak lås og slå.

Sebastian Bergman tvinger seg på nytt inn i etterforskningen. Under samtaler med Edward Hinde skjønner Sebastian at mordene angår ham selv, helt spesielt.

Kjøp boka her

Bok 3: Fjellgraven

To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn. En skjeletthånd kommer til syne ved et elveleie og det viser seg at skrenten skjuler seks lik – to av dem barn.

Rikspolitikommisjonen blir tilkalt. Hele teamet, inkludert Sebastian Bergman, begir seg til Jämtland. Vanja også. To av likene er et nederlandsk par, de fi re andre en ukjent familie som ingen har meldt savnet. Alt tyder på at alle har blitt drept og begravet samtidig.

Det er mye som ikke stemmer. Fjellgravens hemmeligheter sitter langt, langt inne.

Kjøp boka her

Bok 4: Den stumme jenta

Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Etterforskerne skjønner at det må ha vært et vitne til ugjerningen. Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.

Sexavhengige Sebastian Bergman har alltid hatt problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse.

Kjøp boka her

Bok 5: Ikke bestått

En realitykjendis blir funnet drept i en nedlagt skole, skutt i hodet med slaktepistol.

Han sitter fastbundet til stolen i et klasserom, med ansiktet inn mot hjørnet og en skammekrokhatt på hodet. Et omfattende spørreskjema er festet på ryggen med stiftepistol. Prøven tester allmennkunnskap, og den drepte har tydeligvis ikke klart kravene. Det første offeret følges av flere, alle er mediekjendiser.

Kjøp boka her

– Det er kjærligheten, ikke hatet, som gjør at du er villig til å gjøre hva som helst. Jo Nesbø om Politi.

«Det er kjærligheten, ikke hatet som gjør at du er villig til å gjøre hva som helst,» sier Harry Hole i Jo Nesbøs roman Politi. Det slår meg som en presis oppsummering av motivene til de fleste hovedpersonene i Nesbøs forfatterskap, enten de er skurker eller helter.

Av: Aslak Nore

Men hva mener Harry Hole egentlig? 

Jeg tror han mener – og ja, jeg sier tror fordi det må være opp til leseren å tolke – er at hat forutsetter kjærlighet, at det er to sider på samme mynt. At et sjalusidrap er en skrudd kjærlighetserklæring. At kjærligheten mellom mann og kvinne i sin natur ofte er egoistisk, det handler om hva vi vil ha, ikke hva den andre trenger.

Og at når drivkraften for å oppnå noe, er frykten for ikke å få det, begynner kjærligheten og hatet å ligne veldig på hverandre. Og, ja, jeg synes at den type hat eller kjærlighet fungerer som motiv fordi de av oss som har kjent på de følelsene, vet at de kan gi støtet til ekstreme handlinger, ting vi ikke hadde vært i stand til å gjøre ellers. Så det gir oss en mulighet til å forstå og identifisere oss med en drapsmann. Og det gjør selvfølgelig fortellingen mer interessant, rikere, gir den flere fasetter og muligheter for flere emosjonelle forløp.

Et sted i boka skriver du: «En vill og helt uakseptabel tanke selvfølgelig, men hjernen er dårlig på sensur.» Når jeg leser Politi og de andre bøkene dine, tenker jeg at ville og uakseptable tanker uten sensur kanskje er en måte å forstå hvordan du jobber på. Kjenner du deg igjen i det?

Ja. Ta noe ekstremt. Ta dyresex og tenk på det å bli penetrert av en hest. Alle har tenkt tanken et stykke, men så grøsset og avvist resten. Sannsynligvis hadde du måttet tvinge deg selv om du skulle tenke tanken helt ut i alle dens detaljer og konsekvenser. Og det er kanskje der forskjellen ligger, at jeg ikke behøver å tvinge meg. Jeg kjenner motstand, men samtidig er jeg nysgjerrig på hva som er på den andre siden av den tanken. Noen dykker etter hai eller går til Sydpolen, jeg dykker i utedoer og tenker på detaljene rundt hestepuling.

En tryllekunstner er ekspert på å lede bort publikums oppmerksomhet. Leserne av Politi vil også få seg noen betydelige overraskelser underveis. Har krimforfattere og tryllekunstnere flere fellestrekk enn vi tror? Hvordan jobber du med illusjonskunsten?

Mest instinktivt. Men det er fint å vite et par ting om hvordan en leser oppfatter teksten, hvilke forventninger som skapes. Jeg har et eksempel fra den forøvrig glimrende boka The Conversations, hvor forfatteren Michael Ondaatje intervjuer Francis Ford Copppolas filmklipper Matthew Murch om nettopp hvordan vi leser et filmbilde.

Hvis den som snakker, er midt i bildet, oppfatter vi som regel det som sies som sant. Men om vedkommende er til venstre eller høyre i billedrammen, slik at det er ute av balanse, tror vi ikke på det han sier. Vi oppfatter ubevisst at det er noe som ikke stemmer. For meg handler det ofte om sånne små ting, bare omvendt. At jeg – billedlig talt – plasserer en person ute i kanten av bildet for at leseren skal TRO at vedkommende lyver.

Og det er DER du kan plante sannheten, avsløringen som forhåpentligvis skal få leseren til senere i boken å tenke «a-ha!» Og så: «Søren også, jeg hadde jo fått det fortalt, jeg så det bare ikke!» På en god dag funker det i alle fall sånn …

Poly betyr mange, skriver du. «Altså poly-ti. Som i politi.» Tittelen er både enkel og deskriptiv, men hva er det som ligger under her?

Det var en arbeidstittel som jeg så tvilte meg frem til som endelig tittel. Siden den er så enkel og direkte, både har og har den ikke undertekst, du kan velge selv. Jeg vurderte «Åsted» som har mer språklig undertekst i seg, men det ble så blast, så ordinært. Så i stedet for å gå for noe mer litterært tenkte jeg at vi kan kalle den noe mer «in your face» som er en på sett og vis dårlig tittel, men likevel har noe insisterende, bråkete og kantete i seg. Jeg synes Politi har det. Det høres ut som en lurvete, dritkommersiell paperback på 120 sider med halvnaken dame på coveret. Jeg kuttet imidlertid ut utropstegnet den da burde hatt: Politi!

Jeg blir ikke helt klok på perspektivvalgene dine. Mange tradisjonelle spenningsforfattere (tenk Follett eller Forsyth) kjører ofte et todelt perspektiv. The hunter and the hunted, liksom. Er du ikke redd for at mange perspektiver skal forvirre og ødelegge framdriften?

Jo, det er jeg redd for. Og jeg ser fordelene ved å være streng på synsvinkler. Men det gir flere kameravinkler, en karakter kan belyses bedre når han eller hun sees gjennom flere par øyne. Det handler som regel om hvor fort du greier å tegne en karakter og gjøre leseren villig til å se handlingen gjennom vedkommende øyne.

I am the world’s greatest living crime writer. Jo Nesbø is a man who is snapping at my heels like a rabid pitbull poised to take over my mantle when I dramatically pre-decease him. – James Ellroy

Når jeg leser bøkene dine, kommer tydelige faser til syne: De to backpackerkrimmene fra 90-tallet, Oslo-trilogien (eller kanskje kvartetten?), horror-vendingen i Snømannen og Panserhjerte, mer realistisk The Wire-inspirert narkokrim i Gjenferd. Hvor vil du plassere Politi i dette landskapet?

Bra analyse. Den har vel skrekkelementer fra Snømannen, men slekter kanskje mer på Marekors og Frelseren.

I den sammenheng: Gjenferd har en nesten direkte homage til The Wire, når politi og lokalpolitikere manipulerer overdosestatistikken med dopet «fiolin». I Politi finnes også et komplisert lokalpolitisk bakteppe, samtidig som boka er mer av en grøsser enn den forrige. Hva er artigst å skrive – urban sosialrealisme eller skrekkfilm i bokform fra mørke skoger?

Det er ikke så viktig, det viktige er at jeg tror på idéen, at jeg våkner hver dag og kan tenke: nu, jävlar. At jeg ikke må overbevise meg selv hver dag om at dette er bra greier. Det skjedde med en bok som jeg heldigvis til slutt skjønte jeg måtte delete.

Oslo som by har forandret seg siden Harry Hole vendte hjem i Rødstrupe. Byen har vokst, nye høyhus er reist i Bjørvika, det er ingen som raner banker lenger, og gamle gjengmedlemmer har blitt med i Profetens Ummah. Hva tenker egentlig Harry om den byen han ser? Er han optimist eller pessimist?

Harry er pessimist. Alltid pessimist.

Hvordan ville egentlig Tom Waaler og Mikael Bellman kommet overens?

Interessant. Som rumblefish, kanskje. Nei, jeg tror de begge er tilpasningsdyktige, vet sitt eget beste og ville jaget i flokk.

Både Harry og Bellman (og Truls Berntsen) kommer fra Østensjøområdet. Er det noe der oppe som passer i en kriminalfortelling?

Tilfeldig.

Bellman klatrer, får vi vite. Er det et tegn på at du har begynt å identifisere deg mer med antagonisten enn med Harry?

Jeg må alltid identifisere meg med begge. Ofte sier antagonistene ting jeg er hjertens enig i. Noen ganger ikke helt bra ting, antar jeg.

Er det noen av personene i de tidligere bøkene dine du angrer på å ha tatt livet av? Og hvem synes du mest synd på?

Tatt livet av, aldri. Det eneste jeg har angret på, er at jeg i Panserhjerte tok volden og sadismen et knepp for langt i to konkrete scener.

Det ses mye på TV-serier i Politi. Gjelder det samme forfatteren? Hva slags ting leser du? Hva ser du egentlig på?

Jeg ser mye TV-serier. Kan ikke se at noen har klådd Mad Men ennå. Homeland er bra, jøsses, men litt tydelig og opplagt i dramaturgien. Sømmen synes, om du skjønner. Det er der Mad Men er så bra, den bryter så mange regler at man ikke vet hva man kan vente. Selv ikke etter fem sesonger.

The Wire eller Breaking Bad?

Liker begge, men velger The Wire.

Stephen King eller Dennis Lehane?

Dennis Lehane, selv om Stephen King foreløpig har et viktigere forfatterskap bak seg.

Sitter som et bitt. Om Jo Nesbøs Tørst
Et streif gjennom Harry Holes musikksmak 
Harry Hole sier 
I Harry Holes fotspor 

Høyspenning fra medieverden

I mediethrillerne Trollspeilet, Åndebrettet og Ulvenatten står tv-journalisten Kristin Bye ansikt til ansikt med drapsmenn og terrorister. Tom Egeland tar oss med til begynnelsen.

Tekst: Tom Egeland

Trollspeilet (1997) – min første thriller om tv-journalisten Kristin Bye – var også den første boken jeg utga hos Aschehoug.

Jeg var egentlig i full gang med manuset til den første Bjørn Beltø-romanen, Sirkelens ende, på den tiden. Men jeg trengte sårt en pause fra historie, teologi og Beltø. Så jeg la Sirkelens ende til side og skrev en av Norges aller første seriemorder-thrillere i stedet. Boken var inspirert av forfatterskapet til den glimrende amerikanske forfatteren John Katzenbach.

Hovedpersonen min, Kristin Bye, er en journalist som nettopp har sluttet i Dagbladet og begynt i en kommersiell tv-kanal. Ikke ulikt meg selv: Jeg sluttet som vaktsjef i Aftenposten og begynte som redaksjonssjef i TV 2 i 1992, og brukte mange av mine egne erfaringer fra mediebransjen da jeg formet Kristin Bye og plottet i Trollspeilet.

I Trollspeilet møter vi en forstyrret mann som forfølger, videofilmer og kidnapper kvinner. Opptakene sender han til Kristin Bye. For tv-kanalen oppstår et åpenbart etisk dilemma: Kan de vise opptakene i sine nyhetssendinger?

Kristin Bye-bøkene utgis nå i nytt design.

Verre blir det når drapsmannen bestemmer seg for å kidnappe Kristin Bye. Bok nummer to i serien var Åndebrettet (2004). Her bryner Kristin Bye og hennes dagbladkollega Gunnar Borg seg på et parapsykologisk mysterium. De reiser til bygda Juvdal for å lage et true crime-program om et uoppklart dobbeltdrap som nå nærmer seg foreldelsesfristen.

Deres journalistiske arbeid går ikke upåaktet hen – heller ikke hos drapsmannen.
Den tredje thrilleren med Kristin Bye ble ikke bare bok, men også kinofilm og tv-serie. I Ulvenatten (2005) kuppes Kristin Byes direktesendt tv-debatt av tsjetsjenske terrorister. Foran øynene på en hel verden tar terroristene kontroll over sendingen, tv-studioet og alle deltakerne i debattprogrammet.

I forkant av den fjerde thrilleren med Kristin Bye, Falken (som utkommer 18. mars), gjenutgir Aschehoug de tre første Bye-bøkene i nytt design.

Leserne mine kjenner meg nok først og fremst som forfatteren bak Bjørn Beltø-bøkene. Thrillerne om Kristin Bye viser en annen side ved mitt forfatterskap. Ikke så mye religionshistorie og aparte arkeologer, men forhåpentligvis høyspenning så det holder!