Kategori: Krim & spenning

Gud, sex og ondskap

Husker du hva du gjorde den 10. januar 2004? Den dagen ble jeg forfatter.

Av: Ingar Johnsrud

Det var en av de vinterdagene som er så kalde at snørra fryser i nesen. Ørsmå ispartikler glitret under gatelysene og snøen knirket under støvlene.

Vi var bare tre mennesker der ute. Det var jeg, fotografen fra VG og pastoren som var kommet for å møte oss.

Landskapet var flatt. Foran oss lå vinterbitte jorder, klynger av trær, og en rad trevillaer. I bygningen nærmest var en kvinne bare noen timer tidligere blitt skutt og drept mens hun sov. Inngangspartiet foran nabovillaen var avsperret med polititeip. Der var en mann blitt skutt i ansiktet. Nå kjempet han for livet.

Pastoren vi pratet med var kommet fra en av de andre villaene. I lyset bak gardinene satt barn og voksne, pastorer og menighetsmedlemmer, og forsøkte å fatte tragedien. Der inne satt Knutbysekten. Pastoren var sektens talsperson.

Året som fulgte var jobben min å skildre hva som hadde skjedd i den lille menigheten i det lille tettstedet på den svenske landsbygda utenfor Uppsala.

Hvordan ble ting så galt at den 26 år gamle barnepiken Sara Svensson drepte kvinnen hun jobbet for, for deretter å gå over til nabohuset og prøve å ta livet av mannen som bodde der?

Hvordan klarte en annen av pastorene i sekten, den norskættede Helge Fossmo, å hjernevaske barnepiken Sara til å utføre disse udådene? Og hvorfor?

Svarene var like tragiske som de var absurde.

Sara Svensson kom til Knutby noen år tidligere. Der giftet hun seg, og ble del av menigheten. Men snart falt pastor Fossmos øyne på henne. Og da pastoren ble syk, angivelig i kamp med Satan selv, måtte barnepiken gå i forbønn for ham. Hele natten satt hun hos pastoren, mens kona og barna hans befant seg i en annen del av huset. Nettene ble avsluttet med et samleie. Slik feiret de Guds seier over djevelen.

Så begynte Sara å motta tekstmeldinger. De kom fra en anonym mobiltelefon, og var kryptisk formulert. Men én mann sa han forsto hva de betydde. Pastor Helge Fossmo sa at Gud var avsenderen. Og Gud ville at Sara skulle drepe.

Vi som fulgte saken, fra dens første iskalde dag i januar og gjennom to runder i rettssalen, fikk et innblikk i menneskesinnets mørkeste avkroker.

Det skulle vise seg at en av pastor Fossmos elskerinner var gift med mannen i nabohuset. Men pastoren ville ha henne for seg selv. For å få det til var han villig til å drepe sin kone. Ta livet av elskerinnens ektemann. Han brukte Gud, sex, isolasjon og makt for å hjernevaske sin stillferdig barnepike, slik at mistanken ikke skulle falle på ham. Han sendte de anonyme tekstmeldingene, og fikk Sara til å tro at hun gjorde som Gud befalte, da hun avfyrte skuddene som gjorde henne til morder.

Helge Fossmo ble dømt til fengsel på livstid. Sara Svensson ble dømt til rettspsykiatrisk behandling. Hun bor nå et annet sted i Sverige. Jeg klarte aldri å glemme de inntrykkene jeg satt med fra drapssaken i Knutby. Ti år senere skrev jeg Wienerbrorskapet. Boken handler ikke om Knutbysekten. Men den handler om en kristen sekt. Og den handler om hvor galt det kan gå, når ondskapen får slippe fri. Selv her i vårt trygge, skandinaviske hjørne av verden.

Kjøp Korset her

Korset av Ingar Johnsrud

Han har ofret alt. Men er det nok? Sannhetens time er kommet.
En av myndighetenes mest betrodde menn blir funnet død i en vaskehall i Oslo. Skutt i skrittet og etterlatt til lidelsen. Den kjente TV-journalisten som jaktet hans hemmeligheter forsvinner.
For politietterforsker Fredrik Beier er etterforskningen personlig. Journalisten visste noe om ham. En historie selv Fredrik bare ante de mørke konturene av.

I politiet opererer en infiltratør. Fredrik og hans kollega Kafa Iqbal må kjempe mot en mektig fiende som alltid befinner seg et steg foran. Men i en verden av svik, hvem kan Fredrik egentlig stole på?

Hyller Nesbøs Macbeth

Professor i litteratur, James Shapiro, hyller Nesbøs versjon av Macbeth i søndagens utgave av New York Times Book Review. Han mener at Jo Nesbø er vår tids største krimforfatter.

En av gledene ved å lese denne boken, er å se Nesbø løse den formidable utfordringen det er å integrere elementene fra stykket som ikke passer inn i en realistisk krimfortelling. Spesielt det overnaturlige: heksene, profetiene, visjonene og den mystiske figuren Hekate, skriver Shapiro. Og videre: Det er vanskeligere enn det ser ut å skape en verden som er tro mot Shakespeares original, og som samtidig føles moderne og ekte. Å plassere Shakespeares historie i en verden med dop, gjenger og korrupte offentlige ledere, er en god måte å løse det på. (…) Til sist gir han oss en mørk, men håpefull Macbeth. En som passer for vår turbulente tid (…), avslutter Shapiro.

Les hele anmeldelsen her

I podcast-episoden Jo Nesbo Reimagines Macbeth fra New York Times Book Review sier Shapiro at Nesbø er vår tids største forfatter innenfor krimsjangeren.

Hør podcasten her

James Shapiro er professor i engelsk litteratur og underviser i Shakespeare ved Columbia University.

Siden lanseringen 15. mars har Jo Nesbøs Macbeth ligget på førsteplass på bestselgerlisten. Opplaget er nå på 130 000. Romanen er også lansert i USA, Canada, Storbritannia, Danmark og Sverige.

Skrivekunst i verdensklasse

 

Nesbøs Macbeth – skrivekunst i verdensklasse!

Skrivekunst i verdensklasse, forrykende, mesterlig og feberhet, apokalyptisk triumf. Anmelderne elsker Jo Nesbøs Macbeth.

Tittelen avslører muligens noe av innholdet, men der Shakespeares Macbeth handler om kampen om kongetronen, handler Nesbøs Macbeth om kampen om politimestertittelen. Handlingen er lagt til en korrupt by et sted i Europa på 70-tallet. Den tidligere korrupte politimesteren som styrte industribyen ned i en hengemyr av kriminalitet og kaos, er endelig død. Med dette er maktkampen i gang.

– Det handler om hvor langt man er villig til å gå for å få makten – og for å beholde makten. Og kostnadene ved denne type maktbegjær, sa Jo Nesbø til VG.

Kjøp boka her

→ Kjøp eboka her

Førstebetjentene Macbeth og Duff, tidligere bestevenner fra barnehjemmet de vokste opp på, har begge markert seg i kampen mot byens to rivaliserende narkotikabander. Nå slåss de om samme høyere stilling i politiet. Imens legger Lady, byens mektige kasinoeier, ambisiøse og morderiske planer for seg og elskeren sin, Macbeth.

I Macbeth inviterer Jo Nesbø oss inn i et mørke – fysisk og mentalt. Skildringen av den nærmest nedlagte industribyen med rust, regn og rusmisbrukere på jakt etter «brygg» – et ekstremt avhengighetsskapende meth-lignende stoff – korresponderer fantastisk med maktspillet som gradvis introduseres og utspilles. Og valgene. De fatale valgene. Vi kan alle havne i en situasjon der vi velger galt og de valgene vi tar får uante konsekvenser – for oss selv og for andre. Men et like viktig spørsmål – hvorfor velger vi det ene fremfor det andre. Macbeth er fortellingen om nettopp det.

Påskekrim – et særnorsk fenomen

Hvordan endte vi opp med å lese påskekrim i påsken?

Kriminallitteratur til påske er blitt en norsk tradisjon. Til en skikkelig påske med skitur, appelsin, kvikklunsj og hyttekos hører også en god kriminalroman. Hvordan er det blitt slik?

Tekst: Synnøve Tresselt

Forklaringen har sannsynligvis sitt utspring i en annonse Gyldendals forlegger Harald Grieg fikk satt inn i avisene lørdag før palmesøndag i 1923. Plutselig sto det tvers over forsidene, plassert rett under tittelhodet, Bergenstoget plyndret i natt. Det så ut som en nyhetsak, men i virkeligheten var det reklame for Nordahl Griegs og Nils Lies nye kriminalroman med samme tittel, utgitt under psevdonymet Jonathan Jerv. Opplysningen om at dette var en forlagsannonse, sto med så liten skrift at det var det få som la merke til. Avisene ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner med toget. Men boken ble en stor suksess, og året etter satset også Aschehoug på krim i påsken. Andre forlag fulgte etter, dermed var påskekrimmen blitt etablert, og den lever fremdeles i beste velgående.

Les også:

Pakk lett med ebøker
Pocketpåske
Påskekrim på øret? Møt Egeland, Teige, Nore og Wiik

Sett utenfra fortoner den norske påskekrimmen seg som et kuriøst fenomen. Det finnes ingen tilsvarende kobling mellom en litterær sjanger og en tradisjonell høytid noe annet sted. Utenlandske forfattere er blant dem som ikke helt skjønner dette. Da den amerikanske krimforfatteren Chelsea Cain besøkte Norge rett før påske, oppsummerte hun det slik: «Ikke si noe til alle de andre landene, men Norge er favorittlandet mitt. Jeg har vært på besøk én gang, da jeg var i Oslo på boklansering. Jeg spiste torsketunger og besøkte Munchmuseet og kjøpte en brodert lue som forleggeren min fikk meg til å love at jeg ikke skulle ta på meg før jeg var ute av landet (jeg får forresten fremdeles mange komplimenter for den lua). Jeg var også ute på byen og presterte å glemme ting på hver eneste av de fire restaurantene og barene jeg var på (den kvelden er veldig tåket). Siden dette var rett før påske, fikk jeg ustanselig høre at nordmenn elsker å lese skikkelig krim i påskeferien. Jeg tenkte at det sikkert var for å gi meg en oppmuntring, men neida, det viser seg at dere er stein gale, alle sammen … My kind of people.»

Soundtrack i forfatterskap

For meg er musikk en unik motivasjonsfaktor, som jeg benytter meg av nesten døgnet rundt bortsett fra når det endelig er leggetid.

Av: Christian René Wold

Jeg benytter meg særlig av musikk da jeg trener og skriver. Det har vært slik siden jeg fikk min første Walkman i 10 årsalderen og frem til nå. Samtidig har jeg også hatt en stor lidenskap opp mot det å lese bøker. Da jeg begynte å skrive på Klovnejakten for Aschehoug for snart fem år siden lekte jeg med tanken om et soundtrack til boken. Bortsett fra enkelte musikkreferanser i handlingen, ønsket jeg at noen strofer fra en kjent eller ukjent klassiker skulle innlede hvert kapittel i serien om Kiran og Erica.

Kjøp Spenn her

Slik ble det også, med tilhørende spilleliste på Spotify. Senere har jeg fått tilbakemelding av lesere som digger konseptet og hører på den enkelte låta før de leser kapittelet, eller mens de leser. For å underbygge konseptet bestemte jeg meg for å legge inn tegnene: ► , <<, >>, som markerer skifte av scene i handlingen, eller skifte mellom ulike karakterers perspektiv. Tegnene, << og >>, blir her til spol tilbake/frem. Akkurat som på en Walkman. Her har jeg også da unngått å måtte ha over 70 kapitler som kanskje ville irritert den som leser?

Jeg har senere innsett at det er den samme musikken som er gjengitt i bøkene mine, som er musikken som hjalp meg gjennom vanskelige tider og utfordringer i min egen tid hvor jeg befant meg innenfor kriminelle miljøer. Det er nok dette som bidrar til å skape en nærhet og inspirasjon for meg og mitt arbeid. Derfor er det heller ikke nyere musikk enn utgivelser fra 2003 i boka Spenn, som nå er utgitt. Dessuten så er jeg nok skikkelig retro innenfor musikksmak, og har en tendens til å henge meg opp i meget dansbare rytmer.

Håper på at leseren etter hvert setter like stor pris på musikken som jeg gjør, hvis det ikke er slik allerede.

Fullt hjerte!!
Christian

Christian René Wold (f. 1972) er sosionom og jobber som bomiljøarbeider og miljøterapeut. Han driver bl.a. med rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot ungdom. Wold er deltidsskuespiller og tidligere dørvakt på Head On, et legendarisk utested i Oslo på 90-tallet, da han også var del av de kriminelle miljøene han beskriver i Spenn og debutromanen Klovnejakten (2017).

Pocketpåske

Pocketbøker er hendige. De er lette å få ned i en sekk eller anorakklomma, veier ikke for mye og tåler å bli slitne. Ei slitt pocketbok har en egen sjarm, og på hytta er det obligatorisk å oppbevare pocketbøker som mor, bestefar, tante og søskenbarnet ditt har lest på tur.

På ei hytte uten wi-fi og Netflix er bøker den beste virkelighetsflukten. Den beste grunnen til å droppe skituren, og melde seg ut av diskusjonen om hvor lenge egg skal koke.

Vi har funnet fram noen pocketfavoritter. For deg som vil ha krim, lengter etter en god roman, eller skal lese høyt for barna. Klikk på bildene for å lese mer om bøkene, og bestille påskelektyren rett hjem.

Krim

Romaner

 

Barn

Rivertonprisen til Aslak Nore

Rivertonjuryen var aldri i tvil om at Ulvefellen er det beste kriminallitterære arbeid i Norge i 2017, sa Hans H. Skei under utdelingen av Rivertonprisen på Litteraturhuset.

Ulvefellen er en spionroman av beste merke, velskrevet, godt strukturert, spennende og medrivende. Den skaper autentisitet ved å utnytte store kunnskaper om forholdene under andre verdenskrig, både i Oslo, Berlin og London, og vi får fascinerende innblikk i noe av dynamikken i det tredje rikes krigsmaskineri. Det er ikke lite i en spenningsroman, sa Skei.

En tydelig glad Aslak Nore benyttet anledningen til å takke forlaget, kollegaer og forfatterne han er redaktør for. – Jeg vil takke alle forfatterne jeg jobber med. Dere som har inspirert meg og som jeg skamløst har stjålet fra, sa Nore. – Å få en anerkjennelse betyr mye for selvtilliten, å få en følelse av at man gjør noe riktig alle disse timene man legger ned for å skrive en sånn bok som dette. Men jeg blir også minnet på hvorfor jeg gjør det. Den egentlige grunnen er ikke anerkjennelsen. Den egentlige grunnen er det å kunne være i sin egen fortelling. Å kunne være guden. Å kunne skrive om mennesker på akkurat den måten jeg vil. Å være i den flytsonen – som jeg tror mange forfattere kan kjenne seg igjen i – at den virkelige verden er den du skildrer på papiret og at verden rundt bare fremstår som en blek avskygning. Det er vel de en viss forfatter har kalt det ensomme – og maniske – og lykkelige, sa Nore under takketalen.

Kjøp Ulvefellen her

Hvert år deles Rivertonprisen – også kjent som den gylne revolver – ut til forfatteren av årets beste kriminallitterære arbeid. Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og De norske Bokklubbene. Rivertonklubben ble startet i 1972 og det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren. Premien er en Nagantrevolver med gullforgylt skjefte. I år var Trude Teige (Pasienten), Kurt Aust (Skipet med det onde øyet), Øystein Borge (Det som aldri dør), Lars Mæhle (Den stille flokken) og Aslak Nore (Ulvefellen) nominert.

Les mer om de nominerte til Rivertonprisen

Aschehoug har tre nominerte til Rivertonprisen 2017

Juryens begrunnelse

Rivertonprisen for 2013 og 2015 gikk til kriminalromaner som gjorde utstrakt bruk av hendelser under andre verdenskrig som en nødvendig forutsetning for etterforskning av forbrytelser på et langt senere tidspunkt. For 2017 går prisen til en spenningsroman som holder seg innenfor rammen av krigsårene, og som klarer seg helt strålende med å følge farligheter, drap, spionasje og kontraspionasje som viser seg å kunne være avgjørende for utfallet av krigen. Hvis man har som absolutt krav at etterforskning skal foregå og forbrytelser oppklares i en kriminalroman, kommer denne romanen til kort. Men vi har selvfølgelig spenningsromaner der mystifikasjon, mistanke, falske spor og ledetråder er fullgod erstatning for mordets enkle kunst.

Årets prisvinnerbok er en slik roman – kunnskapsrik, velskrevet, grundig og etterrettelig i tegningen av miljø og mennesker og historiske hendelser som er en forutsetning for at de litterære skikkelsene og de dramatiske hendelsene skal fungere, noe de gjør på overbevisende måte. Kriminal- og spenningslitteraturen er en underholdningssjanger, men av og til snakker vi om seriøs eller meningsfylt eller litterær krim. Når en kriminalroman har en utførlig litteraturliste og gjør rede for forutsetningene for faktagrunnlaget i boka, har vi med et klart avvik fra sjangerens normale standard. Etterord og forklaringer har lite å gjøre i kriminalromaner flest, for det betyr som oftest at de ikke har klart det de satte seg fore, og derfor må det føyes til noe. Her er tilleggsmaterialet en styrke og nærmest en bekreftelse på at det vi har lest var så overbevisende, så levende, så ekte – og innimellom så fryktelig som det kan være midt i en verdenskrigs gru.

Romanen innledes med en skildring av dramatiske hendelser i London 8. september 1944, så å si før den egentlige handling settes i gang, og helt forståelig blir denne innledningen først når vi i siste kapittel er tilbake i London én uke senere. I mellomtiden går vi tilbake noen år og vi følger nordmannen Henry Storm som kjemper for tyskerne på Østfronten, blir såret, og sendt hjem. Det han har opplevd, har snudd opp ned på alt, og Henry – dekorert med jernkorset – bestemmer seg for å arbeide for motstandsbevegelsen. Det kan han som har studert ingeniørfag i Berlin best gjøre ved å dra tilbake til hovedstaden i det tredje rike og under dekke av studier spionere mot nazistene. Men i Werner Sorge. som stadig stiger i gradene mellom 1942 og 1944, møter vi en utspekulert og farlig motstander som gjør alt i sin makt for å avsløre Henry og gripe ham. Sorge tilhører Sonderkommando Wolfsangel – og det peker mot tittelen på årets prisvinnende bok – Ulvefellen av Aslak Nore.

Et glitrende grep i romanens oppbygging er dette at Sorge vant OL-gull i seiling i 1936, foran Henry Storm. Slik sett kan den kappseiling for livet som er romanens høydepunkt og dramatiske oppløsning, være en dødsalvorlig reprise av OL-seilingen. Ting skjer etterpå også, det ender godt, nesten bedre enn vi forventer i en spionthriller, men det unner enhver leser vår mann, Henry Storm, og selvsagt også hans polske kvinnelige medspiller som sørger for at rakettene fra Peenemünde skjener over London og slår ned på landsbygda. Det er nettopp nazistenes rakettprogram som står på spill i Ulvefellen, og både Werner von Braun, Heinrich Himmler og mange andre kjente naziledere er med i romanen. Ulvefellen er en spionroman av beste merke, velskrevet, godt strukturert, spennende og medrivende. Den skaper autentisitet ved å utnytte store kunnskaper om forholdene under andre verdenskrig, både i Oslo, Berlin og London, og vi får fascinerende innblikk i noe av dynamikken i det tredje rikes krigsmaskineri. Det er ikke lite i en spenningsroman.

Rivertonjuryen var aldri i tvil om at Ulvefellen er det beste kriminallitterære arbeid i Norge i 2017.

Rivertonjuryen ved Hans H. Skei