Kategori: Krim & spenning

Hvilke fortellinger skal du fortelle om din far?

Min far fnøs av farsdag. Det var noe handelsstanden hadde funnet på for å selge flere slips, sa han. Og min far brukte ikke slips. Likevel ble han blank i øynene hver farsdag. For da fortalte han om farfar.

Av: Lasse Gallefoss

Han fortalte om da farfar ble Norgesmester i roing fordi Fredrikstad roklubb manglet en åttende mann til båten. Om da han kjempet for Norge, først i Valdres i 1940, deretter i Milorg. Om maskingeværene han hadde i kjelleren i tilfelle russerne kom. Og han fortalte om alle hemmelighetene fra krigen farfar aldri fortalte. Om spørsmålene pappa angret på at han aldri stilte.

Men viktigere enn det, han fortalte om farfars hverdager. Om da han flyttet fra Sunnfjord til Kråkerøy som tiåring og ingen forsto et ord av det han sa. Om å bo på to rom og kjøkken på Majorstua, men alltid ha plass til familiebesøk fra Troms og Sunnfjord, selv når de besøkende ble i månedsvis.

Foto: Marion Mühlburger

Og jeg, som aldri hadde møtt farfar, følte at jeg kjente ham. For han levde videre i pappas fortellinger. Og fortellingene levde videre i meg. De skapte en interesse for historie som resulterte i debutromanen min, Krigernes fred. Derfor er boken dedisert til min far og farfar.
Pappa døde i fjor vår. Da var min eldste sønn 11 måneder. Den yngste var ennå ikke født.
På farsdagene som kommer skal jeg fortelle dem om pappa. Om da han tok mot til seg og gikk bort til farmor for første gang. Om da han trente fotballaget mitt og lot alle spille like mye, selv når vi tapte. Om butikkturene som varte i timevis fordi pappa skulle prate med alle kjente og halvkjente. Om hvordan han angret på at han hadde takket nei til å skrive lærebok fordi han hadde trodd han ikke var flink nok.

Om hvordan han alltid fikk meg til å føle meg flink nok.

For farsdag er ikke bare en dag for kakao på sengen og nye slips. Det er en anledning til å hedre fedrene, bestefedrene og oldeforeldrene. Til å fortelle historiene som får dem til å leve videre.

Foto: Vegard Dale Bergheim

Lasse Gallefoss (f. 1980) er fra Bergen. Han har bakgrunn som journalist og dokumentarfilmskaper, og har regissert flere dokumentarserier for NRK, bl.a. Flukt, som vant Gullruten 2017 for beste regi. Krigernes fred er hans første roman.

 

Krigernes fred av Lasse Gallefoss

Uansett hvilken side du står på, jobber du alene.

Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.

Kjøp Krigernes fred her

Her signerer Unni Lindell i høst

Vil du møte Unni Lindell og sikre deg ei signert bok til deg selv, kjæresten, mor, far og alle andre i slekta? Her møter du Unni i høst. 

  • 8. november: 12.00 ARK Ski
  • 15. november: 14.00 Norli Jessheim
  • 16. november: 14.00 Norli Nye Sandvika
  • 17. november: 12.00 Norli Ski
  • 23. november: black friday! Unni signerer hele dagen på Ark Strømmen
  • 24. november: 11.00–14.00 ARK Bekkestua
  • 27. november: 14.00–17.00 ARK Ski
  • 28. november: 14.00–17.00 ARK Torget Vest Drammen
  • 5. desember: 15.00–17.00 ARK Storo
  • 8. desember: 12.00–14.00 ARK Jessheim
  • 8. desember: 14.30–16.30 Norli Jessheim
  • 9. desember 15.00 Norli Nye Sandvika
  • 12. desember: 15.00 Tanum CC-vest
  • 13. desember: 14.00 Tanum Byporten
  • 14. desember: 15.00 Tanum OSL
  • 15. desember: 11.00–14.00 ARK Sirkus
  • 15. desember: 15.00–18.00 ARK Ciry Syd
  • 16. desember: 14.30 Norli City Lade

Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Sagt om Dronen

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5

Etterforsker i særklasse. Dette er blant Unni Lindells mest originale og beste krimbøker.
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5

Finurlig og klokt linjeskift av Lindell. … Unni Lindell anvender i Dronen et kompositorisk grep med effektfulle vekslinger mellom psykologisk nærbilde av den kompliserte Marian Dahle, parallelt med blikk på den anonyme gjerningspersonen og de overraskende og dramatiske vendingene som etterforskningen tar i den innfløkte drapssaken. … Alt vel anrettet i en velskrevet klassekrim.
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad, terningkast 5

 

Elefantens ellevte time

«Tøff thriller med fascinerende bakteppe,» skriver Gjengangeren om Kin Wessel og Kurt Austs Udyr. Her forteller forfatterparet fra researchturen til Kenya. Om skruppelløse krypskyttere, om den sårbare naturen og om vår fremtid. Dessverre er boka høyaktuell.

Elefantens ellevte time

Tekst: Kin Wessel og Kurt Aust

En bøling elefanter kommer rolig marsjerende over Maasai-Maras savanne, rett imot oss der vi sitter i bilen. Varmedisen får flokken til å dirre som om dyrene vandrer ut av en drøm. «Som den spanske armada,» hvisker en av oss. De digre ørene brer seg og vifter i vinden som grå seil, støttennene likner baugspryd.

Sjåføren hvisker at den gamle førerhunnen korrigerer kursen, like etter vandrer dyrene forbi bilen vår med tjue-tretti meters klaring, i en lang, støvete og leken rekke.

Paradis med mørk side

Vi reiste til Kenya med ideen om å skrive en thriller fra Maasai Mara, dro naturligvis på safari og opplevde paradiset: løver som slumret bare meter fra bilen, hyener og ugler i tussmørket, ballongferd over neshorn og vannbøfler, frokost ved elvebredden hvor flodhester hadde seg i vannet. Og en bøling elefanter på vandring over savannen.

Om få år kan en slik opplevelse være noe du bare finner i litteraturen eller på ‘gamle’ filmer.
For paradiset har en mørk side: Krypskyting på elefanter og neshorn – det som ble temaet for Udyr, boka vår.

I Afrika blir det drept 20.000 elefanter i året. For ti år siden var det 3000 elefanter i Maasai Mara, nå er det 1000. Nabolandet Tanzania har mistet 65 % av elefantbestanden siden 2010. Nylig fant man nitti massakrerte elefanter i Botswana, støttennene var saget av.

For neshorn er situasjonen om mulig enda verre. I mars døde den siste hvite neshorn-hannen, og spissneshornet som i sin tid var på 850.000 dyr, består nå av mindre enn 5000 individer.

Ikke nevn oss i boka!

Under arbeidet skjønte vi raskt at research om krypskytteri i Kenya medførte en streng instruks: ikke nevn oss ved navn! Nesten alle vi snakket med uttrykte ønske om å få være anonyme, uansett om de jobbet innen etablerte dyrevernsorganisasjoner eller var privatpersoner.
Grunnen er like enkel som den er trist: Kenya sliter med korrupsjon, hvilket betyr at våre kilder frykter represalier hvis de står fram med navns nevnelse – represalier fra bakmennene som styrer krypskytteriet. Det ble sterkt antydet at disse gjerne kunne være embetsmenn, eller politikere. Man vet ikke, og tar derfor ingen sjanser.

4. februar 2018 ble den kjente dyrevernsforkjemperen Esmond Bradley Martin (76) knivdrept utenfor sitt hjem i Nairobi. Martin hadde i mer enn tretti år arbeidet med å avsløre handel med elfenben og var den første til å føre systematisk, detaljert og global statistikk over kjøp og salg av elfenben og horn fra neshorn. For et år siden ble Wayne Lotter (51), også en kjent dyreverner, drept i Tanzania. Og de er ikke de eneste.

Dyr og «Udyr»

Hovedpersonen i thrilleren Udyr er legen og enkemannen Axel Anker, som nettopp har pensjonert seg og forært seg selv en safariferie til Maasai Mara. Ute på savannen opplever han et fascinerende dyre- og planteliv som han knapt kunne forestille seg.

En natt blir en ranger fra dyrevernsorganisasjonen RedList skutt av en krypskytter som stikker av. Axel blir bedt om å hjelpe til med å redde mannen, og plutselig er han involvert i en brutal krig mellom dyrevernere og krypskyttere. Snart møter han Big Man, sjefen for RedList som har en egen filosofi:

‘Bare mennesker kan være udyr. Intet annet dyr kan plage, bure inne, kutte deler av andre dyr bare for fornøyelsens skyld. Eller for profitt.

Kampen hardner til og tvinger Axel Anker til å forholde seg til en mørk fortid som han lovet sin avdøde kone å begrave for godt.

Skal våre barnebarn få oppleve elefanter og neshorn?

Prisen på elfenben og horn er høyere enn prisen på gull. Norge er ikke et mottakerland, og det synes kanskje fåfengt å arbeide for bevisstgjøring av problemet overfor nordmenn som tross alt ikke tror at horn kan hjelpe på potensen eller kurere kreft, slik mange øst-asiater mener.

Men nordmenn er et reisende folk og mange av oss besøker land i Østen som står for både legal og illegal import av elfenben og horn. Vi kan ta samfunnsansvar ved å gjøre hverandre og andre bevisst på problematikken.

Skal våre barn og barnebarn få oppleve synet av de store dyrene på savannen? Det er opp til oss og vår generasjon.

Les mer om Udyr 

Krypende uhygge i Dronen

Unni Lindell gjør det hun kan best i sin nye roman, Dronen: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste, skriver redaktør Mia Bull-Gundersen.

Tekst: Mia Bull-Gundersen

Marian Dahle ble introdusert som Cato Isaksens nye makker i Honningfellen i 2007. Unni mente at Cato trengte en å spille ball med. Og det fikk han, kan man si – til gangs! Ikke bare viste det seg at Marian var en uhyre skarp etterforsker og kanskje til og med et halvt hode foran Cato, noe som irriterte ham mer og mer. Men hun hadde også et trøblete og utfordrende sinn som stadig måtte håndteres. Cato ble temmelig utmattet av henne, og det har han blitt i flere bøker siden den gang. Og Marian har fått – eller tatt – mer og mer plass. For Unni liker å skrive om henne og leserne liker å lese om henne, og i den forrige boka, Jeg vet hvor du bor, hadde Marian hovedrollen og Cato var trukket mer i bakgrunnen – enten han likte det eller ikke. Mest ikke, tror jeg. Fra da av het det en Marian Dahle-bok og ikke en ny Cato Isaksen-bok. I førsteutkastet av Dronen dominerte hun fullstendig og Cato var nesten ikke med, men jeg fikk lirket Unni til å trekke ham litt fram i ny og ne, for jeg liker fremdeles Cato, og Marians psykiske tilstand er temmelig på kanten, så han trengs.

Dronen: Marian bor i trehuset på Frogner som i forrige bok, og hun er blitt kjæreste med Heine i naboleiligheten. Hurra for Marian og Heine! Hun trenger en kjæreste. Men Marians nevroser får henne til å behandle Heine dårlig, og ikke rent sjelden har jeg lyst til å rope til henne at hun må da for fader ta seg sammen, ellers orker ikke Heine mer. Og så kommer drapet i teltet i Maridalen. På nøyaktig samme sted som en ung jente, Evie Thorn, ble hugget i hjel for fem år siden. Det drapet er ikke oppklart – er det kanskje samme gjerningsperson? Spørsmålstegn. Og hvem er han som holder til i den nedlagte militærleiren oppe ved Skar – der Maridalsveien slutter – han som årvåkent følger skogen og dem som beveger seg der med dronen sin? Studerer alt som skjer på Ipaden. Det er han vi møter først i boka, og det er han som ser teltet og jenta som kryper ut av det. Det er han som får hjertebank når han ser jenta, og det er han som spør seg hvordan hun kan tørre å slå opp telt på samme sted. Det er ekkelt, det er skikkelig ekkelt! Og når den lille gutten i etasjen under Marian forsvinner, han som hun er temmelig irritert på, da blir det enda eklere. Og når Marian begynner å lure på om Heine, kjæresten hennes, har noe med guttens forsvinning å gjøre, ja – da strammer det seg skikkelig til.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at Dronen bør leses på høylys dag og ikke i senga med høstmørket bankende på soveromsvinduet, ja, jeg sier som Unnis svenske forlegger Anne-Marie Skarp i Piratforlaget: – Nu har jag läst Dronen som jag tyckte var mycket bra och oerhört otäck. Hon är bra på det, Unni!

For i Dronen gjør Unni det hun kan best: Lage krypende uhygge og karakterer på kanten av det meste.

Ikke i mørke skoger

Er du glad i å lese, byr høsten på lange mørke kvelder, et varmt pledd, stearinlys og en bunke nye bøker. Unni Lindell er klar med Dronen, Stefan Ahnhems fjerde bok om Fabian Risk ventes i oktober. Her er høstens anbefalte krimbøker.

Hvis han er heldig, blir hun ikke savnet før til uka

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.
Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Unni Lindell er klar med sin andre roman om Marian Dahle. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

Uansett hvilken side du står på, står du alene

Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.

Krigernes fred er Lasse Gallefoss sin debutroman. Lasse Gallefoss vant Gullruten for serien «Flukt» med Leo Ajkic. Nå debuterer han med en overbevisende og intens krimthriller som både er godt bygget opp og godt skrevet, skriver VGs krimanmelder Elin Brend Bjørhei.

Når savannene blir blodige

Legen Torbjørn Anker fyller 60 år og har sin siste dag på jobben. Nå skal han pensjonere seg, og familien og venner vil feire ham, men Torbjørn har andre planer. I all hemmelighet reiser han på safariferie i Kenya, til Kiboko Camp i Maasai Mara.

Ute på savannen står det gamle og ærverdige neshornet Cliff Kubwa og den digre hannelefanten Grumpy Grey. Grådige krypskyttere er mer enn villige til å drepe dyrene for å få tak i verdifullt elfenben.

Maasaiene Adam Silah og Rhodah fra organisasjonen RedList kjenner hver flekk av savannen og er ansatt for å beskytte dyrene. Så blir Rhodah skutt og dødelig såret av en krypskytter, og Grumpy Grey blir funnet skadet av et spyd. En veterinær redder elefanten, men Kenyas leger streiker, og den eneste som kan hjelpe Rhodah er Torbjørn Anker.

Snart er den norske legen involvert i en heftig jakt på hensynsløse profittjegere i Maasai Mara – med livet som innsats.

Skremmende hemmeligheter på den svenske landsbygda

En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.

Ny, nervepirrende bok i serien om Fabian Risk

Fabian Risk våker over datteren Matilda som ligger i koma på sykehuset i Helsingborg, mens et brutalt drap på en ung syrisk flyktning kaster byens kriminalpoliti ut i en komplisert sak med rasistiske fortegn.

Men ingenting er fullt så enkelt som det virker i første omgang, og når flere nye drap skjer, havner etterforskergruppen i en stadig mer hektisk jakt på flere gjerningsmenn. Til slutt må Fabian gå i tjeneste igjen, selv om han helst ville viet seg til familien.

Noen vil hjelpe ham – noen vil drepe ham

Krigsveteranen Niels Oxen skjuler seg ved en avsides fiskefarm på Jylland. Her slåss han med sine traumer samtidig som han lever i konstant alarmberedskap. Han har en hemmelighet som holder ham i live – men som også kan ta livet av ham. Når en museumsdirektør blir myrdet, utløses en rekke voldsomme begivenheter. Den ettersøkte krigsveteranen har kun to muligheter: gå til grunne – eller gå til angrep.

Hvem er venn og hvem er fiende?

 

Marian Dahle er tilbake!

Unni Lindell er klar med Dronen, en ny krim om Marian Dahle. Vi gir deg en ørliten smakebit fra høstens store krimutgivelse. Akkurat sånn at du rekker å få gåsehud på armene.

UTDRAG: Dronen overvåket områdene han beveget seg i. Den var som et fasettøye, oppbygd av mange tusen enheter, gjennomsiktige glassflater og lysømfintlige celler; sekskantede som i et vepsebol. Det hadde han lest, det sto beskrevet slik. Nå forsvant den opp i lufta med en summelyd en hestebrems verdig. Den var uprogrammert, han styrte den lille karbonkroppen manuelt, med vante fingre på radiosenderens spaker, slik han pleide. Klokka var 21.35, det var fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene var brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skilte det oransje fra det svartgrønne.

Han sto foran mursteinsbygningen med de gjenspikrede vinduene. Leiren lå i det inngjerdede skyggeområdet, foran den tette veggen av granskog. Vakten satt og duppet inne i hovedbygningen vis-à-vis. Han skulle gå én runde en gang i timen, men satt bare der inne. Kameraet sendte landskapsbilder som festet seg som film til iPad-skjermen. Han så seg selv ovenfra nå. Bildet utvidet seg, tok inn takene, hovedbygningens glaserte teglstein og låven uten tak, de nakne bjelkene som sto opp mot himmelen. Nå så han de tre falleferdige skurene og veksthuset. Passasjene mellom bygningene lignet svarte, avlange groper. Containeren kunne bare så vidt skimtes. Først kom parkeringsplassen med skaterampen. Så kom skogen.

Han holdt blikket på skjermen, styrte dronen over trekronene, så tjernet med svart vann, bekken og kjerreveien som lignet et brunt bånd langt der nede. Det var stier her og der, men ingen hus, bare gården på bakketoppen og kornjordet som hellet ned mot bilveien. Det svartgrønne mørket åpnet seg i plassen i skogen; den giftige, lysegrønne fargeflekken, før rapsåkeren begynte.

I morges hadde han filmet morgengryet; pollenfrøene hadde svevd i de hvite morgenstrålenes motlys, hadde lignet dampskyer over rapsen. Men nå var det kveld, raklene hang med hodene.

Da så han teltet. En kvinne krøp ut fra åpningen, reiste seg og gikk noen skritt. En ufrivillig lyd glapp over leppene hans. Hun hadde slått opp teltet nøyaktig på samme sted som den dama som var blitt hugget i hjel for fem år siden. Visste hun ikke det? Han senket dronen, kjente grobladene og tistlene som vokste langs grunnmuren klø mot den bare huden mellom sokkene og buksa. Hun hadde hvitt skjørt og en rød topp på seg. Avstandsmåleren viste at hun var én kilometer unna. Hjertet begynte å slå på en annen måte nå. Kvinnen forflyttet seg med langsomme hakkete bevegelser, slik katter gjorde når de ikke ville trigge rivaler. Det var de forsinkede signalene. Nå la hun seg ned på magen, som om hun så på noe nede i gresset. Han rettet seg opp og fokuserte. For en uke siden hadde han sett en rødhåret ungjente parkere en skuter ved den store steinen, der kjerreveien begynte, med dette var ikke henne. Dette var en annen kvinne, en voksen, en lyshåret en.

Hun reiste seg igjen. Nå var bevegelsene hennes normale. En mygg beit ham i kinnet, foten hans gled ned i en sprekk i asfalten og han slo låret inn i det morkne trebordet han brukte som landingsplass. – Faen! Smerten stinget gjennom hoftebeinet og videre mot skrittet. Han beit kjevene sammen til tennene gnisset mot hverandre.

Så senket han dronen ytterligere, lot den surre i lufta over henne. Hadde hun en hund? Eller en mann? Hun kikket et øyeblikk opp, hørte hun lyden? Han trodde ikke det, og lysene hadde han slått av, men kvinner hadde fornemmelser. Hun krøp inn i teltet igjen. Gråmørket kom, lufta ble skarpere, teltet ble svart. Han styrte dronen tilbake over leiren og så de siste solstrålene blinke som et varsel gjennom en åpning i granveggen. Lysbuen traff de knuste rutene i veksthuset, som lå i bakkant av tomten, der hullet i gjerdet var. Og så sank sola ned i en bred segmentert linje og ble borte. Fuglene kvitret ikke lenger, det var bare stillhet nå. Hjertet slo som en hammer mot brystbeinet. Han hadde aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i ensomme skoger.

Kjøp Dronen her

Om Dronen

En mann står inne i en nedlagt militærleir og sender en drone utover et mørkt skogområde. Han filmer. Klokka er 21.35, fredag den 16. juni, sytten grader og straks solefall. Grantoppene er brannfarget av de siste solstrålene, en skarp strek skiller det oransje fra det svartgrønne.

Dronen kommer til en åpen plass ved et rapsjorde. Et telt viser seg plutselig på droneskjermen. Det står akkurat der Evie Thorn ble knivdrept fem år tidligere. Og nå kommer en ny dame til syne. Har hun virkelig slått opp telt på samme sted? Sola synker ned i en bred segmentert linje og blir borte. Fuglene kvitrer ikke lenger. Mannens hjerte slår som en hammer mot brystbeinet. Han har aldri hatt kjæreste. Kvinner burde ikke telte alene, ikke i mørke skoger.

Etter en brannulykke for halvannet år siden, er politiførstebetjent Marian Dahle tilbake. Hun bor fortsatt i dragehuset på Frogner. Kjæreste har hun fått; nabokunstneren Heine. Alt er bra, men hunden hennes Birka er gammel. Cato Isaksen kobler henne på et drap som har skjedd i et telt oppe i Maridalen. Det drar Marian inn i noe hun ikke kan kontrollere. I forbindelse med saken møter hun den seksten år gamle Agnes. Marian vet ikke at hun av en helt spesiell grunn planlegger å slå opp et telt den dagen insektene svermer, nøyaktig der de to tidligere drapene har skjedd.

På sitt beste! Dronen byr på alt det som har gjort Unni Lindell til Norges krimdronning. Her er krypende uhygge, skumle scener, en spennende krimgåte og godt utviklede karakterer som er mer enn det fasaden viser.
– Elin Brend Bjørhei, VG, terningkast 5

Etterforsker i særklasse. Dette er blant Unni Lindells mest originale og beste krimbøker.
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen, terningkast 5

Fransk krim på sitt beste

Fått med deg Le Bureau? Nå er det fransk krim som gjelder! – På sitt beste er dette spenning skyhøyt over gjennomsnittet. Det er Frankrike som er landet for krimlitteraturen for tiden, skriver Adresseavisen om Bernard Miniers En sang for druknede sjeler.

Mer om fransk krim

Besettende fra Bernard Minier

En oppringning fra fortida, en underlig e-post, som kanskje varsler tilbakekomsten til tidenes seriemorder. Kriminalførstebetjent Martin Servaz blir kastet inn i sin vanskeligste og mest personlige sak. En professor i antikk historie blir myrdet, en hundeoppdretter blir spist opp av sine hunder. Hvorfor herjer døden denne lille universitetsbyen i Sørvest-Frankrike, der studentene en dag vil være regionens nye elite? Konfrontert med en verden som er skremmende i sin perversitet, tvinges Servaz til å vende tilbake til gamle hendelser og sår som rives opp på ny – både hos han selv og hans nærmeste.

Kjøp boka her

Bernard Minier (1960) vokste opp ved foten av Pyreneene. Han jobbet tidligere som toller før han begynte å skrive på heltid. Hans første roman, Hvis helvete var av is, utkom i 2011. Mottakelsen har vært entusiastisk både i Frankrike, England, Danmark og han er nå under oversettelse i 15 land. Han har til sammen skrevet 4 romaner og mottatt en rekke priser.

Supernifs, original og uforutsigbar thriller

I det siste har Sophie hatt en følelse av å miste hukommelsen, ja, av å miste kontrollen. Hun forfølges av noe hun ikke er i stand til å sette ord på – og av bilder fra fortida hun ikke kan glemme.

En morgen våkner hun og oppdager at den lille gutten hun skulle passe, er død. Hun har ingen erindring av hva som kan ha skjedd. Men uansett hva som er sant, føler hun at hun med sin bakgrunn, ikke har en sjanse til å bli trodd.

Kjøp boka her

Hennes eneste håp er å stikke – og skaffe seg en ny identitet. Et nytt liv, med en mann hun har truffet på nettet. Men Sophie er ikke den eneste som bærer på hemmeligheter.

… en supernifs, original og uforutsigbar thriller som skyver Lemaitre helt til topps. Smart og rasende psykologisk thriller med djevelsk nerve som sender tanker til Hitchcocks film Psycho. Pierre Lemaitre er selve hovedleverandøren av sitrende kvalitet i den nye franske bølgen i internasjonal krim.
– Stein Roll, Adresseavisen

Intrikat, intelligent og elegant

En kvinne blir funnet myrdet i sitt badekar. Alt er gjort for at det skal se ut som et selvmord. Et underlig symbol som blir funnet på åstedet, gjør at det lokale politiet kontakter førstebetjent Adamsberg.

→ Kjøp boka her

Når det samme symbolet dukker opp etter et nytt drap, begynner det å likne et mønster: begge ofrene var med under en tragisk hendelse på Island ti år tidligere. En gruppe franske turister ble sittende fast i en ugjennomtrengelig tåke på en liten øde øy. To av dem kom aldri tilbake.
Men hva er det som knytter disse dødsfallene til en klubb der man dyrker den franske revolusjonen, ikledd tidens gevanter?

Fred Vargas er født i Paris i 1957. Hun er utdannet arkeolog og middelalderspesialist. Hun har skrevet en rekke kriminalromaner, slått alle franske salgsrekorder for krim og vunnet flere prestisjetunge priser. Blant annet har hun nå tre ganger blitt tildelt den britiske International Dagger Award. Bøkene hennes er oversatt til over 40 språk og er solgt i mer enn 10 millioner eksemplarer.