Kategori: Hobby & fritid

Paris-syndromet – skuffede turister

Våren og forsommeren er høysesong for storbyferie. For mange er det helt fantastisk, men visste du at det eksisterer en egen diagnose for (svært) skuffede turister? I boken Si meg hvor du reiser og jeg skal si deg hvem du er, forteller Magnus Helgerud om dette og en rekke andre underholdende historier fra 1800-tallets reisesnobber og frem til dagens selfieturister.

Paris-syndromet

Tekst: Magnus Helgerud

Jeg husker godt et postkort av den bisarre typen som dumpet ned i min postkasse ved en feiltagelse for noen år siden. Det var sendt fra Kypros. Motivet på fremsiden var en strand farget av en rød solnedgang, og bak på kortet stod følgende tekst å lese:

Været er ganske dårlig, hotellet er under oppussing så vi våkner klokken syv hver morgen. Det er langt til stranda. Min kjære kone er pottesur, hun vil bare krangle og barna de krangler selvfølgelig med hverandre. Jeg skulle ønske at jeg hadde blitt værende hjemme.

Kjøp boka her

Vedkommende hadde nok sett for seg noe annet da turen ble bestilt, og det eksisterer faktisk en egen klinisk diagnose for (svært) skuffede turister. Paris-syndromet, kalles det, og det kjennetegnes av følgende symptomer: akselererende hjerterytme, svimmelhet og åndedrettsbesvær. Disse symptomene fremkalles av skuffelsen som oppstår når en viktig del av reisen, gjerne et monument eller en by, ikke svarer til de høye forventningene den reisende hadde.

De aller fleste tilfellene av dette syndromet rammer faktisk japanske turister i nettopp Paris. Visstnok rammes rundt tyve japanere av et slikt illebefinnende årlig, etter et skuffende stevnemøte med kjærlighetens by. Dette er jo selvfølgelig ikke like utbredt som andre reisesykdommer og reiseuhell som Dehli-belly og frastjålet lommebok. Så det er nok få forsikringsselskap som mottar krav om erstatning grunnet Paris-syndromet, for de som får et slikt anfall, representerer ekstremvarianten av skuffede turister.

Turist eller antiturist? Bildene dine avslører deg

Dette illebefinnendet kan egentlig ses på som den kjipe lillebroren til det mer kjente Stendhal-syndromet. Det er oppkalt etter den franske forfatteren Stendhal Marie-Henri Beyle, 1783–1842), som beskrev hvor svimmel han følte seg etter en overdose av skjønnhet i Uffizi-galleriet i Firenze i 1817. Syndromet ble for første gang undersøkt akademisk i 1977 av den italienske psykiateren Graziella Magherini. Hun beskrev hvordan noen turister – hovedsakelig høyt utdannende, kunstinteresserte, alenereisende menn mellom 25 og 40 år – opplevde alt fra svimmelhetsanfall til store humørsvingninger i møte med Firenzes kunstskatter.

Der disse kunstnerdene blir begeistret over skjønnhet, blir altså noen japanske turister ekstremt skuffet over Paris’ «skyggesider». De har kanskje sett filmen Den fabelaktige Amelie fra Montmartre (2001), og forventer muligens at hele byen skal dufte av ferske crêpes, og at de brosteinsbelagte gatene fylles av romantisk trekkspillmusikk og sjarmerende fransktalende folk. Mens de i realiteten treffer på den umiskjennelige odøren av McDonalds på hvert gatehjørne, blir forstyrret av byens larm og herses med av de lite serviceinnstilte pariserne.

Også et møte med nordlyset kan fostre skuffelse hos reisende. I den britiske avisen Independent kunne man lese følgende overskrift i februar 2017: «Why seeing the Northern Lights was the most disappointing travel experience of my life.» Artikkelforfatteren legger hovedsakelig skylden på en useriøs aktør som solgte dem en «nordlysjakt» som viste seg å bestå av at de satt i stua til en fyr mens de hørte på technomusikk og ventet på værfenomenet. Men hun skisserer faktisk også en situasjon av typen keiserens nye klær, hvor det de ser på himmelen, ikke er rare greiene, men der de andre reisende kanskje føler seg forpliktet til å uttrykke begeistring likevel.

Et par av passasjerene rundt meg her på akterdekket uttrykker også skuffelse over den diffuse stripen på himmelen, men det er heldigvis ingen av dem som får åndedrettsbesvær og hjerteproblemer, eller bestemmer seg for å hoppe over rekka av den grunn.

Drømmen om en kjøkkenhage

ISABELLAS store bok om kjøkkenhagen er en bok for deg som drømmer om å anlegge en fin kjøkkenhage – eller bare et vakkert bed med blomster og avlinger. Det er også en bok for deg som alt har en kjøkkenhage, men vil lære mer eller bli inspirert til å tenke nytt.

ISABELLAS store bok om kjøkkenhagen kan leses og brukes på mange måter. Den følger alle stadier av kjøkkehagedrømmen – fra første spadetak til siste innhøsting – men er også en personlig fortelling om en «levende» hage, som gjør det til en historie som er interessant i seg selv.

Kjøp boka her. Kun 299,-

Boka tar utgangspunkt i en drøm redaksjonen i magasinet ISABELLAS hadde. Drømmen gikk ut på å anlegge en økologisk kjøkkenhage som var en både frodig og bugnende kjøkkenhage. Det skulle være en nyttehage og prydhage i ett, full av grønnsaker, frukt og vakre blomster.

Selv om enhver hage krever innsats, skulle dette også være en hage som belønner eieren med fantastiske øyeblikk når den spirer og gror, når høsten kommer, når blomstene springer ut og når solen innbyr til slaraffenliv. Kort sagt drømte vi om en hage der all innsatsen forvandles til uvurderlige erfaringer, nyttig kunnskap og herlig fryd for både øyne og gane. ISABELLAS drøm gikk i oppfyllelse da vi møtte Pernille Sparsø, en trofast leser av tidsskriftet som delte vår kjøkkenhagedrøm.

Noen år før hadde en nær venninne fått Pernille til å skaffe seg en nyttehage ved å forsikre henne om hvor vidunderlig hagearbeid er for både kropp og sjel. Pernille fant et jorde fullt av ugress mellom noen veletablerte hager. Tomten på 100 m² ligger i kolonihagen Solsiden i Gentofte, nord for København. I utgangspunktet virket det som et uoverskuelig prosjekt for en nybegynner som Pernille, men med hjelp fra venninnen og muskelkraft fra kjæresten fikk hun i løpet av et par år bukt med det meterhøye ugresset. Utstyrt med en haug hagebøker, tidsskrifter og uten noen som helst kunnskap om hagebruk, kastet hun seg ut i det som endte med å bli en altoverskyggende lidenskap: Å skape en nyttehage basert på økologiske verdier og tankegods.

Verdt å vite om nyttehagen før du går i gang

Når du skal anlegge nyttehagen din, må du begynne med å finne den optimale delen av hagen, det vil si et sted med vanlig, god hagejord der solen enten skinner hele dagen eller der bedet er i halvskygge deler av tiden. Pernilles hage har full sol hele dagen. Hvis du vil etterligne enten hele eller deler av hagen, bør du merke av det området du vil bruke og trekke opp tråder som markerer formen. Før du begynner å plante, er det lurt å løsne (ikke grave i og snu) jorden med et greip og fjerne alt rotugress, slik at jorden er helt ren. Du må være ekstra nøye med å fjerne rotugress som kveke og skvallerkål, siden de sprer seg veldig raskt og elsker å vokse inn i de andre plantene og staudene og dermed hemme deres vekst. Hvis ugresset har kommet så langt, blir det å luke en slitsom prosess! Husk å gjennomvanne jorden grundig hver gang du planter nye vekster. Det er best å plante løk og stauder på høsten, fra september til november avhengig av temperatur og landsdel, men du kan også plante om våren. For å lykkes med å plante om våren, må du være ekstra nøye med å vanne jevnlig, siden plantene ikke har fått mulighet til å etablere seg og danne rotnett i løpet av vinteren. Løk skal legges om høsten, og helst fortest mulig etter at du har kjøpt dem. Alt som forspires innendørs og i drivbenk eller som sås eller plantes rett i bedet, skal i jorden mellom april og tidlig på høsten. Hvis du er sent ute med å forspire eller synes det er for mye jobb, kan du som regel kjøpe små, ferdige planter klare til utplanting på hagesenteret.

Slik bruker du boken – avsnitt for avsnitt

Boken er delt inn i tolv hovedkapitler, ett for hver måned. I hvert kapittel fokuserer vi på årstiden og det som skjer i nyttehagen den måneden. Fortellingen vår begynner i februar, da vi første gang møtte Pernille i hagen, der hun er i gang med de første forberedelsene til våren. I hvert kapittel får du et stort oversiktsbilde og en plantegning av hagen, slik at du lett kan følge med på hagens utvikling fra måned til måned. Samtidig får du oversikt over hva som skjer i de forskjellige bedene på det tidspunktet. Hvert månedskapittel avsluttes med en detaljert oversikt over gjøremålene for hver måned. Dermed får du en oversikt over hva du kan gå i gang med hjemme. Kort fortalt har teksten to spor: I begynnelsen av hvert kapittel beskrives arbeidet i hagen og tankene som gjøres underveis, med både suksesser og utfordringer. Enten du allerede har en kjøkkenhage eller vurderer å anlegge en, er disse avsnittene inspirerende lesning som skildrer det å ha en nyttehage. På slutten av hvert kapittel fokuserer vi på hva som må gjøres i bedene her og nå. Hva inneholder de, hva skjer nå og hva skal du gjøre? Kort sagt, en huskeliste for hagen. Om du vil anlegge en hel kjøkkenhage eller bare ha et staude- eller krydderurtbed, er opp til deg. Du kan også la deg inspirere og skape egne bed. Plantekalenderen, Planteguiden og kapittelet Hagens bed – plante for plante er en god hjelp hvis du vil kopiere Pernilles bed.

Augusttips til hagen

Ferietips til hagen

Vårblomster i Norge

Hestehov, blåveis og hvitveis. Våren er endelig her! I boken Ville blomster i Norge får du en vakkert illustrert flora med 800 av våre viltvoksende planter.

Hva heter blomsten? Hvilken familie tilhører den? Denne floraen er illustrert med flotte og fargelagte tegninger for best å få frem plantenes kjennetegn. I tillegg beskrives familienavn, latinsk navn, utbredelse, biologi og hvilken nytte og bruk vi har og har hatt av plantene. Ta gjerne boken med på turer i skog og mark, ved stranden eller på fjellet som en veiviser i naturen og i den rike norske blomsterverdenen.

Ville vårblomster

Liljekonvall Convallaria majalis
10‑25 cm. Flerårig, opprett urt med vannrett jordstengel. Bladene er bredt lansettformete. De velduftende, hvite blomstene er 5‑9 mm lange. Klasen er ensidig med 6‑12 blomster. De svært giftige bærene er skinnende røde. Liljekonvall har bl.a. vært brukt mot hjertesykdommer. Vokser i løvskog, skogbryn og kratt. Mai–juni. Vanlig i Sør-Norge og Nordland.

Maiblomst Maianthemum bifolium
5‑20 cm. Flerårig, opprett urt med trådaktig, vannrett jordstengel. Bladene er stilkete og hjerteformete. De stjerneformete blomstene er hvite. Klasen er opprett og har blomster til alle sider. De giftige bærene er høyrøde. Vokser i skog, skogbryn, kratt og enkelte ganger i tørreng. Mai–juni. Vanlig i Sør-Norge, sjeldnere nordpå.

Sverdlilje Iris pseudacorus
40‑100 cm. Flerårig, opprett urt med kraftig jordstengel. Bladene er grønne og sitter kant mot kant. De gule blomstene med røde tegninger i midten er 70‑100 mm brede. Griflene er gule og minner om kronblad. Kapselen er 4‑5 cm lang. Vokser på innsjøbredder, i myr, grøfter og dammer. Juni–juli. Forholdsvis vanlig i Sør-Norge og Nordland.

Les mer i Ville blomster i Norge

Kjøp boka her

Les også

Plukk ville matvekster – dette kan du spise om våren
Redd en humle
Ord om våren
Fem bøker for deg som lengter etter vår og sommer  
Si det med blomster

 

10 ting du må vite om bier

Samspillet mellom bier og planter er helt avgjørende for at økosystemet på jorda skal fungere, siden biene pollinerer en tredjedel av alt vi spiser. Her er 10 ting du må vite om disse fascinerende insektene.

  1. Av insektene er det bare honningbiene mennesket har lært seg å stelle og holde som husdyr. Et sterkt bisamfunn kan gjennom en sommer samle 100 kilo honning. Samtidig har bienes besøk på kulturplaner stor betydning for at vi kan produsere nok mat i verden.
  2. Det finner 25 000 arter av bier i verden. I Norge er det påvist 208 arter, honningbia er en av disse.
  3. I Norge regner vi med at cirka halvparten av biene bor i hulrom nede i bakken.
  4. En god bidronning kan legge 2000 egg i døgnet i mai og juni.
  5. I bakkroppen hos biene ligger honningblæra. Når biene kommer tilbake til kuben, renner nektaren fra blære tilbake gjennom spiserøret. Nektaren lagres i cellene ved hjelp av ungre bier. Det trengs 40 000 blærer for å lage én kilo honning.
  6. Bier kan fly fort! De bruker cirka 2 minutter på 1 kilometer, noe som tilsvarer 30 kilometer i timen.
  7. Biene kommuniserer med spesielle dansebevegelser. Ved å bevege kroppen i en bestemt rytme kan de gi beskjed om retningen til området der det er nektar å finne.
  8. Mer enn 12 000 år gamle hulemalerier viser at menneskene har høstet honning fra bier i uminnelig tid. I Norge startet en med birøkt på 1700-tallet.
  9. Biene er kanskje våre mest avanserte insekter. Ei bie har forskjellige oppgaver gjennom hele livet. Den rengjør celler, fôrer yngel og samler nektar. Biene har en avansert orienteringsevne og kommuniserer både med lukt og med lyd.
  10. I sommersesongen er det tre slags individer i bisamfunnet. Det er en dronning, noen hundre droner og mange tusen arbeidere.

Bienes liv

Bli med inn i bienes fascinerende verden.
I denne boka følger vi biene gjennom et år, og du får vite hvordan et bisamfunn fungerer. Du lærer hvordan du kommer i gang med din første bikube, og hvordan du skal ta vare på biene og bikubene slik at du kan høste din egen honning.

Visste du at biene har utviklet sosiale samfunn, hvor hver bie har konkrete oppgaver gjennom livet? De har en avansert orienteringsevne og kommuniserer både med lukt og med lyd. Samspillet mellom bier og planter er helt avgjørende for at økosystemet på jorda skal fungere siden biene pollinerer en tredjedel av alt vi spiser.

Dette er boka for alle som vil vite mer om bier.

Kjøp boka her

Ryddetid

Det er vår og postkassen bugner av lapper fra lokale loppemarkeder. Benytt sjansen til å rydde. Det du tenker på som rot, er gull for andre. Her får du også et knippe smarte salgstriks fra boken De beste tingene i livet er ikke ting av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen.

 Å kvitte seg med ting  
 Fra rotete til ryddig med færre ting – fem gode tips

Om du ikke har fått lapper om loppemarkeder i postkassen, kan du ta en titt her. Det ser ut til at helgen 21.- 22. april er vårens store loppemarkedhelg og mange steder kommer de også hjem til deg for å hente skattene. Så sett i gang og rydd! Det er en vinn-vinn aktivitet.

Smarte salgstriks

  1. Søk etter om noen ønsker seg akkurat det du vil kvitte deg med først.
  2. Rydd området du skal ta bilder av. Fjern annet interiør som kan ta oppmerksomheten bort fra det du skal selge. Jo renere bakgrunn, dess bedre.
  3. Fotografer lyse ting mot mørk bakgrunn og motsatt
  4. Se over bildene etter at du har lastet dem opp og sett det beste bildet først.
  5. Er det skader på gjenstanden, ta bilder av det. Det sparer deg for mange ekstrarunder.
  6. Oppgi mål og husk merkenavn, da mange bruker det som søkeord.
  7. Lag en triggende overskrift og vær så konkret du kan i teksten. Det er smart å bruke ord som kan virke fristende. Vi merket at antikk og industristil funket bra – men det må jo stemme med virkeligheten, selvfølgelig.
  8. Skal du selge noe veldig dyrt og fint? Legg ut produktbilde av tingen eller plagget fra produsenten.

Vår i bikuben

Samspillet mellom bier og planter er helt avgjørende for at økosystemet på jorda skal fungere. Lær mer om bier og birøkting i bienes liv.

I vinterhalvåret skal bikubene forstyrres minst mulig, men når våren kommer og april er her er det klart for pollentrekk. Bli med inn i livet til disse viktige og fascinerende insektene i boka Bienes liv.

Pollentrekk

I april blomstrer selja over hele landet. Biene er raskt på plass og samler pollen og også litt nektar fra seljeblomstene. Hvis biene trekker inn store mengder pollen, er det et godt tegn. Det betyr at dronninga har overlevd vinteren og at eggleggingen er i gang.

Etter at biene har hatt sin første vårutflukt, kan det være aktuelt å sjekke om de har nok mat. Forbtuket av mat kan variere sterkt fra kube til kube og fra år til år. Store skiftinger i temperaturen gir gjerne økt matforbruk.

Ved å løfte yngelrommet forsiktig vil man raskt kjenne om kuben virker lett eller om den har nok med mat. Er du i tvil kan du kontrollere det ved å brette opp duken over yngerommet, eller trekke toppbrettet varsomt til side. Løft forsiktig opp den bakerste tavle. Er denne full med forseglet vinterfôr, er alt som det skal være. Samspillet mellom bier og planter er helt avgjørende for at økosystemet på jorda skal fungere. Lær mer om bier og birøkting i bienes liv.

Kjøp boka her

Våren

Det er alltid spennede når våren kommer, å kontrollere styrken på et bifolk. Har biene hatt en god overvintring? Er det så mye bier at det blir sterkt nok til sommertrekket starter?

I Bienes Liv leser du om et år i bikuben. Det er ei bok for deg som vil lære mer om bier, og birøkting. Samspillet mellom bier og planter er helt avgjørende for at økosystemet på jorda skal fungere, siden biene pollinerer en tredjedel av alt vi spiser.

Slik starter du en lesesirkel

Har du lyst til å få litt mer tid til å lese? Start en lesesirkel! Det er både morsomt, lærerikt og sosial. Vi gir deg noen gode tips. Og husk: Følg @lesegleder på Instagram for gode boktips.

Slik starter du en lesesirkel

  1. Forhør deg med venner og bekjente, og finn ut om du kjenner flere som kunne tenke seg å lese mer. Lesing er som trening: det hjelper å ha en avtale. Ofte har biblioteket eller en bokhandel egne lesesirkler. Sjekk nærmiljøet ditt,
  2. Hva har du lyst til å lese? Er det en sjanger du liker godt, noen du er nysgjerrig på eller har du en bunke med bøker du har lyst til å lese, men som du ikke har rukket å begynne på? Be alle i lesesirkelen om å lage hver sin liste, og diskuter disse på det første møtet. Lag også en plan for de neste møtene.
  3. Skaff bøkene til lesesirkelen – enten ved å gå på biblioteket eller ved å sirkulere bøkene i gruppa. Ebok er også en god – og ofte – rimelig løsning.
  4. Gjør lesesirkelmøtene til hyggelige sosiale sammenkomster. Dere trenger ikke alltid være hjemme hos noen. Det er like hyggelig å møtes på en kafé, eller i parken med kaffe på termos. Kanskje den lokale bokhandelen har en lesevennlig sittegruppe? La ansvaret for treffene gå på rundgang.
  5. Det er en helt annen opplevelse å lese en bok, for så å snakke om den etterpå. Hva tenkte du mens du leste? Hva slags følelse satt du igjen med når du hadde lest ferdig? Var det ting som gledet deg, gjorde deg opprørt, noe uforståelig? Kanskje dere på forhånd kan lage en leseguide med punkter dere kan ha i bakhodet mens dere leser?
  6. Snakk om boka! Det er morsomt og inspirerende å snakke om en bok du har lest med andre som har lest akkurat den boka. Det åpner opp og gir nye perspektiver. Og ikke minst – mer leselyst!

Lykke til!

Kom i leseform
Slik nå du lesemålene dine

LeseglederBøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram for flere boktips.