Kategori: Hobby & fritid

WeKnit

Myk ull, bølgemønster, høy hals, striper eller puffermer? Drømmer du om en lun og trendy genser? Anett Opheim, designeren bak WeKnit, har gjort det enkelt for deg å strikke lekre plagg selv. Her finner du både komfortable og tøffe gensere til jeans og hverdags og mer feminine til fest. Anett Opheim kan friste med flotte design og enkle oppskrifter. Du vil garantert finne din favorittoppskrift.

I #weknit får du over 20 oppskrifter på tøffe og trendy gensere som vil få komplimentene til å hagle.

Forord av: Anett Opheim

Takk for at du kjøpte denne boken! Det er en stor drøm som nå går i oppfyllelse: å få utgi min egen strikkebok. Det var ikke i tankene mine da jeg startet på dette strikkeeventyret.
Strikking har alltid vært en stor del av meg, helt siden jeg strikket min første genser som 9-åring, uten ermer selvsagt, for ermer var så kjedelig å strikke, og dessuten måtte man ha to av dem, så da ble det en vest.

Da barna mine var små, var det ikke så populært med strikk, og da ble det en strikkepause. Men det har jeg tatt igjen de siste årene. Jeg strikker hver ledige stund jeg har, og jeg drar ingen steder uten strikketøyet mitt. Det gir meg enorm glede å strikke, og jeg koser meg med å designe nye plagg. Strikking er meditasjon pleier jeg å si. Å synke ned i sofaen med strikketøyet i hendene etter en lang dag er fantastisk.

Ideen om å lage mine egne oppskrifter begynte med at lillesøsteren min hadde sett en genser på en blogg. Hun spurte om jeg kunne strikke en maken til henne? Jeg tenkte at det var vel en smal sak, og satte straks i gang. Det var full klaff med en gang: genseren ble akkurat slik lillesøsteren min ville ha den.

Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på genseren som jeg kalte Kristianes bølgegenser, og oppskriften ble lagt ut for salg. Nå legges det daglig ut bilder av #kristianesbølgenser på Instagram.

Jeg fikk lyst til å designe flere gensere, og de ble nesten like populære. Jeg begynte å leke med tanken om det kanskje var mulig å leve av dette? Jeg startet nettbutikken wekint-store.com. Det ble en kjempesuksess, og hobbyen min har blitt levebrødet mitt. Men jeg er ikke alene om alt dette. Datteren min, Kristiane, er min store inspirasjon og støttespiller, og jeg snakker alltid med henne før jeg lager et nytt design. Hun styrer sosiale medier, og tar alle bildene som brukes der. Hun har også tatt de flotte bildene i denne boken. Jeg er så takknemlig for alt hun gjør for meg, uten henne hadde jeg ikke kommet dit jeg er i dag.

Vi har jobbet intenst det siste året for å lage denne boken. Det har vært viktig for meg å lage enkle oppskrifter, som er lette å forstå for deg som strikker. Jeg elsker den urbane stilen, og har en stor forkjærlighet for chunky garn og tykke pinner. I boken finner du alt fra herlige kosegensere til det litt mer feminine. Husk at en tykk genser er like tøff til skjørt som til en jeans full av hull.

Det jeg liker i dagens motebilde er at alt er lov. Miks og triks med garn og farger, og skap din personlige stil. Jeg håper at jeg med denne boken kan være med å inspirere deg til å lage dine egne gensere. Jeg gleder meg til å se resultatet på Instagram!

Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger, likes og kommentarer. Dere er med på å inspirere meg til å lage nye design.

LYKKE TIL!
Følg meg gjerne på Instagram for mer inspirasjon: @anettopheim

Kjøp #WeKnit her

Gratis oppskrift fra Gutten og strikkemor

I august kommer ei bok med nydelige strikkeoppskrifter fra velkjente Gutten og strikkemor. Lyst til å bruke høsten til å lage en deilig genser? Her får du en gratis oppskrift fra boka.

I april 2015 tastet jeg inn brukernavnet «Guttenogstrikkemor» på Instagram. Jeg var i permisjon med min førstefødte – Tobias – og hadde begynt å strikke for fullt. Lite visst jeg hva dette skulle føre med seg, og at det skulle ende opp med å bli min store lidenskap. Det ble et kreativt prosjekt som også ga meg et nettverk, hvor jeg fikk mange gode venner. Jeg fant et fristed med likesinnede, hvor jeg kunne snakke om å snuse på garn, drømme om oppskrifter og om å strikke på fest uten å bli sett rart på. Et fellesskap som hjalp meg med å utfolde meg kreativt, få troen på eget design, og som ga meg uendelig med heiarop! Uten instagram-gjengen hadde aldri denne boken blitt til.

Følelsen det gir meg å strikke plagg til barna eller til meg selv – er veldig god! Det blir en slags motreaksjon på en verden med masseproduksjon av billige plagg og kjappe løsninger. Når jeg strikker, skaper jeg noe med egne hender, som vil vare i år etter år. Når jeg ser barna mine i plagg jeg har strikket selv, blir jeg litt stolt!

Lisagenser

Størrelser
XS (S) M (L)

Overvidde
96 (101) 106 (112) cm

Pinner
Rundpinne nr. 3,5 og 4,
liten rundpinne/strømpepinner
til ermer og hals

Strikkefasthet
21 m på p nr. 4 = 10 cm glattstrikk

Garn
Silk Mohair og Alpakka Silke
fra Sandes Garn

Garnmengde
Bunnfarge:
Alpakka Silke
150 (150) 200 (250) g
Silk Mohair
100 (100) 100 (100) g
Farge B:
Alpakka Silke
100 (100) 100 (150) g
Silk Mohair
100 (100) 100 (100) g

Bolen
Legg opp 190 (196) 202 (216) m med 1 tråd Alpakka Silke og 1 tråd Silk Mohair på pinne 3,5 med farge B, sett en markør i omgs start og etter 95 (98) 101 (108) m (= for- og bakstykket).

Strikk rundt i ca. 6,5 cm med vrangbord (1 r, 1 vr).

Bytt til pinne 4 og strikk videre med farge B ca. 11 cm til arbeidet måler 17,5 cm.

Nå begynner fargeovergangen: Strikk med 1 tråd Alpakka Silke farge B og 1 tråd Silk Mohair i
bunnfargen i 8,5 cm.

Resten av plagget strikkes med 1 tråd Alpakka Silke og 1 tråd Silk Mohair i bunnfargen.

Fortsett til arbeidet måler 38 (39) 41 (42) cm eller til ønsket lengde!

Fell til ermehull: Fell 4 m på hver side av markøren (= 8 m felt og 16 m felt til sammen). Da har du 174 (180) 186 (200) m på pinnen.

Ermer
Legg opp 42 (44) 46 (48) m med 1 tråd Alpakka Silke og 1 tråd Silk Mohair på pinne 3,5 med farge B. Strikk 6,5 cm vrangbord (1 r, 1 vr).

Bytt til pinne 4 og strikk videre med farge B i 11 cm (da skal arbeid måle 17,5 cm til sammen) samtidig som du øker én m på hver side av markøren (= 2 m økt). Dette skal gjentas hver 3,5 (3) 3 (2,5) cm i alt 10 (11) 12 (13) ganger (= 62 (66) 70 (74) m på pinnen).

Nå begynner fargeovergangen (husk å fortsette å øke): Strikk med 1 tråd Alpakka Silke farge B og 1 tråd Silk Mohair i bunnfargen i 8,5 cm.

Resten av ermet strikkes med 1 tråd Alpakka Silke og 1 tråd Silk Mohair i bunnfargen. Fortsett til arbeidet måler 43 (44) 45 (45) cm eller til ønsket lengde.

Fell til ermehull: Fell 4 m på hver side av markøren (= 8 m felt og 54 (58) 62 (66) m på
pinnen).

Strikk et erme til på samme måte.

Raglanfelling
Sett ermene på samme pinne som bolen i denne rekkefølgen: erme, forstykke, erme, bakstykke. Du har nå 282 (296) 310 (332) m på pinnen og skal strikke i bunnfargen.

Strikk en omg samtidig som du setter en markør ved hver av sammenføyningene. På første omg starter du raglanfellingen:
2 r sammen, maskemarkør, 2 r sammen (= 2 felt og dette gjøres ved alle 4 markører
= 8 m felt)

Gjenta fellingene annenhver omg i alt 15 (16) 17 (19) ganger, deretter hver 4. omg 7 (7) 7 (7) ganger.

Halskant
Du skal nå ha (106) 112 (118) 124 skifte til pinne 3,5

Høy hals
Strikk ca. 18,5 cm vrangbord rundt (1 r, 1 vr).

Lav hals
Strikk 3,5 cm vrangbord rundt (1 r, 1 vr). Fell løst av med rette og vrange m.

Montering
Sy sammen under ermene og fest trådene.

Bestill Gutten og strikkemor her

Bla i boka

Om å finne hjem

Å lese Wild av Cheryl Strayed får meg til å ville bite tenna sammen. Denne boka får blødende gnagsår på hoftebeina til å høres attraktivt ut. Bli med å gå The Pacific Crest Trail – vandrernes svar på Mount Everest.

Jeg sier det like godt med én gang: Jeg blir alltid skeptisk når folk bruker for mye tid på å finne seg selv ved å gjøre halsbrekkende øvelser som å ro til Shetland eller svømme over den engelske kanal. Tenk om de kunne bruke alt dette engasjementet på noe annet? På noe som gagner flere enn dem selv? Så da redaksjonen presenterte Cheryl Strayeds Wild, kjente jeg at alle fordommene kom snikende. At boken var hovedbok i Oprahs bokklubb gjorde meg ikke vennligere innstilt. Heldigvis tok jeg til fornuft og frigjorde meg fra alle fordommer. For Wild er en herlig leseropplevelse.

Cheryl Strayed mistet moren sin bare 22 år gammel. Moren som var vegetarianer, som plantet ringblomster rundt i hagen for å holde innsektene unna i stedet for å bruke insektsspray. Som hadde tvunget Cheryl og søsknene til å svelge hele, rå hvitløksfedd da de var forkjøla. Og som plutselig får en aggressiv form for lungekreft og dør etter svært kort tid bare 45 år gammel. Cheryls verden går i knas. For alle som har mistet noen som står dem veldig nær, er det lett å leve seg inn i smerten og ikke minst i sinnet Cheryl opplever.

Faentademfaentademfaentadem. Aggresjonen, nummenheten og angsten blir tilslutt svært ødeleggende for henne. Hun som alltid var den flinke, den ambisiøse og den ansvarsfulle, mister fullstendig grepet om tilværelsen. Hun ligger med altfor mange menn, hun skiller seg fra sin store kjærlighet (i den rekkefølgen) og hun begynner å lefle med heroin. På et tidspunkt i denne destruktive spiralen, kommer hun tilfeldigvis over boken The Pacific Crest Trail, Volume 1: California. En tanke sniker seg inn og seks måneder senere starter hun på sin livs reise. Ikke en dannelsesreise, men en overlevelsestur. Turen hun må ta for å overleve. For å finne tilbake. For å leve.

Strayed legger altså ut på denne turen som en fullstendig utrent og uerfaren fotturist. 177 mil. Fra Mojaveørkenen til staten Washington. Smak litt på det. Legg til en sekk som veier altfor mye og et par støvler som et to nummer for små. Etter førti minutters vandring brøler hjernen hennes HVA ER DET JEG HAR BEGITT MEG UT PÅ? Men hun har bare én mulighet.

Jeg retter blikket nordover, i den retningen broen lå – bare tanken på den var en ledestjerne for meg. Jeg rettet blikket sørover, mot det jeg hadde lagt bak meg, mot det ville landskapet som hadde lært meg så mye og påført meg så mange sår, og veide alternativene mine. Det fantes bare ett, visste jeg. Det fantes alltid bare ett. Å fortsette å gå.

Og hun fortsetter å gå. I mer enn hundre dager går hun gjennom ørkener, over fjellkjeder og gjennom regnskog. Det blir et fandenivoldsk møte med naturen. Det er svinekaldt og glohett, hun treffer på svartbjørner og klapperslanger. Hun er blakk, sulten og tørst. Hun har gnagsår på alle tenkelige – og utenkelige – deler av kroppen, og på slutten av turen sitter hun igjen med fire tånegler. Men det vi som lesere sitter igjen med – og jeg trodde aldri at jeg skulle skrive dette – er selve møtet med naturen, menneskene og Cheryl selv, og den kampen hun kjemper for å overleve. Det gjør tidvis fysisk vondt å lese Wild, men det er en historie som sitter. Vakker. Vond.

The Pacific Crest Trail

The Pacific Crest Trail er en tursti som strekker seg langs vestkysten av USA – fra Mexico til Canada, gjennom 7 nasjonalparker. Den er ca. 4 300 km lang, og høyeste punkt er 4 000 meter. Stien går på langs gjennom California, Oregon og Washington og berører så vel statlige stammeeide områder; den går gjennom nasjonalparker og villmark, gjennom ørkener, fjellkjeder (Laguna, San Jacinto, San Bernardino, San Gabriel, Liebre, Tehachapi, Sierra Nevada, Klamath og Cascades) og regnskoger; over elver og motorveier. Hele turen tar 4-6 måneder. Stien ble opprinnelig brukt av nybyggere på 1800-tallet. I 1930-årene fikk en gjeng fotturister en idé om å lage den om til en tursti. Løypa ble offisielt innviet 2. oktober 1968, og PCT ble ferdigstilt i 1993. De fleste som går denne turen bruker mellom 6-8 måneder på å planlegge. Hvert år forsøker rundt 500 å gjennomføre, men bare halvparten fullfører. PCT kalles vandrernes Mount Everest.

Paris-syndromet – skuffede turister

Våren og forsommeren er høysesong for storbyferie. For mange er det helt fantastisk, men visste du at det eksisterer en egen diagnose for (svært) skuffede turister? I boken Si meg hvor du reiser og jeg skal si deg hvem du er, forteller Magnus Helgerud om dette og en rekke andre underholdende historier fra 1800-tallets reisesnobber og frem til dagens selfieturister.

Paris-syndromet

Tekst: Magnus Helgerud

Jeg husker godt et postkort av den bisarre typen som dumpet ned i min postkasse ved en feiltagelse for noen år siden. Det var sendt fra Kypros. Motivet på fremsiden var en strand farget av en rød solnedgang, og bak på kortet stod følgende tekst å lese:

Været er ganske dårlig, hotellet er under oppussing så vi våkner klokken syv hver morgen. Det er langt til stranda. Min kjære kone er pottesur, hun vil bare krangle og barna de krangler selvfølgelig med hverandre. Jeg skulle ønske at jeg hadde blitt værende hjemme.

Kjøp boka her

Vedkommende hadde nok sett for seg noe annet da turen ble bestilt, og det eksisterer faktisk en egen klinisk diagnose for (svært) skuffede turister. Paris-syndromet, kalles det, og det kjennetegnes av følgende symptomer: akselererende hjerterytme, svimmelhet og åndedrettsbesvær. Disse symptomene fremkalles av skuffelsen som oppstår når en viktig del av reisen, gjerne et monument eller en by, ikke svarer til de høye forventningene den reisende hadde.

De aller fleste tilfellene av dette syndromet rammer faktisk japanske turister i nettopp Paris. Visstnok rammes rundt tyve japanere av et slikt illebefinnende årlig, etter et skuffende stevnemøte med kjærlighetens by. Dette er jo selvfølgelig ikke like utbredt som andre reisesykdommer og reiseuhell som Dehli-belly og frastjålet lommebok. Så det er nok få forsikringsselskap som mottar krav om erstatning grunnet Paris-syndromet, for de som får et slikt anfall, representerer ekstremvarianten av skuffede turister.

Turist eller antiturist? Bildene dine avslører deg

Dette illebefinnendet kan egentlig ses på som den kjipe lillebroren til det mer kjente Stendhal-syndromet. Det er oppkalt etter den franske forfatteren Stendhal Marie-Henri Beyle, 1783–1842), som beskrev hvor svimmel han følte seg etter en overdose av skjønnhet i Uffizi-galleriet i Firenze i 1817. Syndromet ble for første gang undersøkt akademisk i 1977 av den italienske psykiateren Graziella Magherini. Hun beskrev hvordan noen turister – hovedsakelig høyt utdannende, kunstinteresserte, alenereisende menn mellom 25 og 40 år – opplevde alt fra svimmelhetsanfall til store humørsvingninger i møte med Firenzes kunstskatter.

Der disse kunstnerdene blir begeistret over skjønnhet, blir altså noen japanske turister ekstremt skuffet over Paris’ «skyggesider». De har kanskje sett filmen Den fabelaktige Amelie fra Montmartre (2001), og forventer muligens at hele byen skal dufte av ferske crêpes, og at de brosteinsbelagte gatene fylles av romantisk trekkspillmusikk og sjarmerende fransktalende folk. Mens de i realiteten treffer på den umiskjennelige odøren av McDonalds på hvert gatehjørne, blir forstyrret av byens larm og herses med av de lite serviceinnstilte pariserne.

Også et møte med nordlyset kan fostre skuffelse hos reisende. I den britiske avisen Independent kunne man lese følgende overskrift i februar 2017: «Why seeing the Northern Lights was the most disappointing travel experience of my life.» Artikkelforfatteren legger hovedsakelig skylden på en useriøs aktør som solgte dem en «nordlysjakt» som viste seg å bestå av at de satt i stua til en fyr mens de hørte på technomusikk og ventet på værfenomenet. Men hun skisserer faktisk også en situasjon av typen keiserens nye klær, hvor det de ser på himmelen, ikke er rare greiene, men der de andre reisende kanskje føler seg forpliktet til å uttrykke begeistring likevel.

Et par av passasjerene rundt meg her på akterdekket uttrykker også skuffelse over den diffuse stripen på himmelen, men det er heldigvis ingen av dem som får åndedrettsbesvær og hjerteproblemer, eller bestemmer seg for å hoppe over rekka av den grunn.

Drømmen om en kjøkkenhage

ISABELLAS store bok om kjøkkenhagen er en bok for deg som drømmer om å anlegge en fin kjøkkenhage – eller bare et vakkert bed med blomster og avlinger. Det er også en bok for deg som alt har en kjøkkenhage, men vil lære mer eller bli inspirert til å tenke nytt.

ISABELLAS store bok om kjøkkenhagen kan leses og brukes på mange måter. Den følger alle stadier av kjøkkehagedrømmen – fra første spadetak til siste innhøsting – men er også en personlig fortelling om en «levende» hage, som gjør det til en historie som er interessant i seg selv.

Kjøp boka her. Kun 299,-

Boka tar utgangspunkt i en drøm redaksjonen i magasinet ISABELLAS hadde. Drømmen gikk ut på å anlegge en økologisk kjøkkenhage som var en både frodig og bugnende kjøkkenhage. Det skulle være en nyttehage og prydhage i ett, full av grønnsaker, frukt og vakre blomster.

Selv om enhver hage krever innsats, skulle dette også være en hage som belønner eieren med fantastiske øyeblikk når den spirer og gror, når høsten kommer, når blomstene springer ut og når solen innbyr til slaraffenliv. Kort sagt drømte vi om en hage der all innsatsen forvandles til uvurderlige erfaringer, nyttig kunnskap og herlig fryd for både øyne og gane. ISABELLAS drøm gikk i oppfyllelse da vi møtte Pernille Sparsø, en trofast leser av tidsskriftet som delte vår kjøkkenhagedrøm.

Noen år før hadde en nær venninne fått Pernille til å skaffe seg en nyttehage ved å forsikre henne om hvor vidunderlig hagearbeid er for både kropp og sjel. Pernille fant et jorde fullt av ugress mellom noen veletablerte hager. Tomten på 100 m² ligger i kolonihagen Solsiden i Gentofte, nord for København. I utgangspunktet virket det som et uoverskuelig prosjekt for en nybegynner som Pernille, men med hjelp fra venninnen og muskelkraft fra kjæresten fikk hun i løpet av et par år bukt med det meterhøye ugresset. Utstyrt med en haug hagebøker, tidsskrifter og uten noen som helst kunnskap om hagebruk, kastet hun seg ut i det som endte med å bli en altoverskyggende lidenskap: Å skape en nyttehage basert på økologiske verdier og tankegods.

Verdt å vite om nyttehagen før du går i gang

Når du skal anlegge nyttehagen din, må du begynne med å finne den optimale delen av hagen, det vil si et sted med vanlig, god hagejord der solen enten skinner hele dagen eller der bedet er i halvskygge deler av tiden. Pernilles hage har full sol hele dagen. Hvis du vil etterligne enten hele eller deler av hagen, bør du merke av det området du vil bruke og trekke opp tråder som markerer formen. Før du begynner å plante, er det lurt å løsne (ikke grave i og snu) jorden med et greip og fjerne alt rotugress, slik at jorden er helt ren. Du må være ekstra nøye med å fjerne rotugress som kveke og skvallerkål, siden de sprer seg veldig raskt og elsker å vokse inn i de andre plantene og staudene og dermed hemme deres vekst. Hvis ugresset har kommet så langt, blir det å luke en slitsom prosess! Husk å gjennomvanne jorden grundig hver gang du planter nye vekster. Det er best å plante løk og stauder på høsten, fra september til november avhengig av temperatur og landsdel, men du kan også plante om våren. For å lykkes med å plante om våren, må du være ekstra nøye med å vanne jevnlig, siden plantene ikke har fått mulighet til å etablere seg og danne rotnett i løpet av vinteren. Løk skal legges om høsten, og helst fortest mulig etter at du har kjøpt dem. Alt som forspires innendørs og i drivbenk eller som sås eller plantes rett i bedet, skal i jorden mellom april og tidlig på høsten. Hvis du er sent ute med å forspire eller synes det er for mye jobb, kan du som regel kjøpe små, ferdige planter klare til utplanting på hagesenteret.

Slik bruker du boken – avsnitt for avsnitt

Boken er delt inn i tolv hovedkapitler, ett for hver måned. I hvert kapittel fokuserer vi på årstiden og det som skjer i nyttehagen den måneden. Fortellingen vår begynner i februar, da vi første gang møtte Pernille i hagen, der hun er i gang med de første forberedelsene til våren. I hvert kapittel får du et stort oversiktsbilde og en plantegning av hagen, slik at du lett kan følge med på hagens utvikling fra måned til måned. Samtidig får du oversikt over hva som skjer i de forskjellige bedene på det tidspunktet. Hvert månedskapittel avsluttes med en detaljert oversikt over gjøremålene for hver måned. Dermed får du en oversikt over hva du kan gå i gang med hjemme. Kort fortalt har teksten to spor: I begynnelsen av hvert kapittel beskrives arbeidet i hagen og tankene som gjøres underveis, med både suksesser og utfordringer. Enten du allerede har en kjøkkenhage eller vurderer å anlegge en, er disse avsnittene inspirerende lesning som skildrer det å ha en nyttehage. På slutten av hvert kapittel fokuserer vi på hva som må gjøres i bedene her og nå. Hva inneholder de, hva skjer nå og hva skal du gjøre? Kort sagt, en huskeliste for hagen. Om du vil anlegge en hel kjøkkenhage eller bare ha et staude- eller krydderurtbed, er opp til deg. Du kan også la deg inspirere og skape egne bed. Plantekalenderen, Planteguiden og kapittelet Hagens bed – plante for plante er en god hjelp hvis du vil kopiere Pernilles bed.

Augusttips til hagen

Ferietips til hagen

Vårblomster i Norge

Hestehov, blåveis og hvitveis. Våren er endelig her! I boken Ville blomster i Norge får du en vakkert illustrert flora med 800 av våre viltvoksende planter.

Hva heter blomsten? Hvilken familie tilhører den? Denne floraen er illustrert med flotte og fargelagte tegninger for best å få frem plantenes kjennetegn. I tillegg beskrives familienavn, latinsk navn, utbredelse, biologi og hvilken nytte og bruk vi har og har hatt av plantene. Ta gjerne boken med på turer i skog og mark, ved stranden eller på fjellet som en veiviser i naturen og i den rike norske blomsterverdenen.

Ville vårblomster

Liljekonvall Convallaria majalis
10‑25 cm. Flerårig, opprett urt med vannrett jordstengel. Bladene er bredt lansettformete. De velduftende, hvite blomstene er 5‑9 mm lange. Klasen er ensidig med 6‑12 blomster. De svært giftige bærene er skinnende røde. Liljekonvall har bl.a. vært brukt mot hjertesykdommer. Vokser i løvskog, skogbryn og kratt. Mai–juni. Vanlig i Sør-Norge og Nordland.

Maiblomst Maianthemum bifolium
5‑20 cm. Flerårig, opprett urt med trådaktig, vannrett jordstengel. Bladene er stilkete og hjerteformete. De stjerneformete blomstene er hvite. Klasen er opprett og har blomster til alle sider. De giftige bærene er høyrøde. Vokser i skog, skogbryn, kratt og enkelte ganger i tørreng. Mai–juni. Vanlig i Sør-Norge, sjeldnere nordpå.

Sverdlilje Iris pseudacorus
40‑100 cm. Flerårig, opprett urt med kraftig jordstengel. Bladene er grønne og sitter kant mot kant. De gule blomstene med røde tegninger i midten er 70‑100 mm brede. Griflene er gule og minner om kronblad. Kapselen er 4‑5 cm lang. Vokser på innsjøbredder, i myr, grøfter og dammer. Juni–juli. Forholdsvis vanlig i Sør-Norge og Nordland.

Les mer i Ville blomster i Norge

Kjøp boka her

Les også

Plukk ville matvekster – dette kan du spise om våren
Redd en humle
Ord om våren
Fem bøker for deg som lengter etter vår og sommer  
Si det med blomster

 

10 ting du må vite om bier

Samspillet mellom bier og planter er helt avgjørende for at økosystemet på jorda skal fungere, siden biene pollinerer en tredjedel av alt vi spiser. Her er 10 ting du må vite om disse fascinerende insektene.

  1. Av insektene er det bare honningbiene mennesket har lært seg å stelle og holde som husdyr. Et sterkt bisamfunn kan gjennom en sommer samle 100 kilo honning. Samtidig har bienes besøk på kulturplaner stor betydning for at vi kan produsere nok mat i verden.
  2. Det finner 25 000 arter av bier i verden. I Norge er det påvist 208 arter, honningbia er en av disse.
  3. I Norge regner vi med at cirka halvparten av biene bor i hulrom nede i bakken.
  4. En god bidronning kan legge 2000 egg i døgnet i mai og juni.
  5. I bakkroppen hos biene ligger honningblæra. Når biene kommer tilbake til kuben, renner nektaren fra blære tilbake gjennom spiserøret. Nektaren lagres i cellene ved hjelp av ungre bier. Det trengs 40 000 blærer for å lage én kilo honning.
  6. Bier kan fly fort! De bruker cirka 2 minutter på 1 kilometer, noe som tilsvarer 30 kilometer i timen.
  7. Biene kommuniserer med spesielle dansebevegelser. Ved å bevege kroppen i en bestemt rytme kan de gi beskjed om retningen til området der det er nektar å finne.
  8. Mer enn 12 000 år gamle hulemalerier viser at menneskene har høstet honning fra bier i uminnelig tid. I Norge startet en med birøkt på 1700-tallet.
  9. Biene er kanskje våre mest avanserte insekter. Ei bie har forskjellige oppgaver gjennom hele livet. Den rengjør celler, fôrer yngel og samler nektar. Biene har en avansert orienteringsevne og kommuniserer både med lukt og med lyd.
  10. I sommersesongen er det tre slags individer i bisamfunnet. Det er en dronning, noen hundre droner og mange tusen arbeidere.

Bienes liv

Bli med inn i bienes fascinerende verden.
I denne boka følger vi biene gjennom et år, og du får vite hvordan et bisamfunn fungerer. Du lærer hvordan du kommer i gang med din første bikube, og hvordan du skal ta vare på biene og bikubene slik at du kan høste din egen honning.

Visste du at biene har utviklet sosiale samfunn, hvor hver bie har konkrete oppgaver gjennom livet? De har en avansert orienteringsevne og kommuniserer både med lukt og med lyd. Samspillet mellom bier og planter er helt avgjørende for at økosystemet på jorda skal fungere siden biene pollinerer en tredjedel av alt vi spiser.

Dette er boka for alle som vil vite mer om bier.

Kjøp boka her