Kategori: Hobby & fritid

Mer egostrikk fra#WeKnit

Suksessen fortsetter! Anett Opheim er en av Norges mest populære strikkedesignere. Hun er kjent for sine gode og enkle oppskrifter som gjør det lett for deg å strikke lekre moteplagg selv. I Mer egostrikk fra #Weknit får du 20 nye oppskrifter på lekker og moteriktig strikk – trendy og chunky strikk i tøffe fargekomboer. Som i Egostikk på tykke pinner er oppskriftene enkle og pinnene tykke. 

La deg inspirere til å strikke ulike plagg i dine favorittfarger. Her får du noen gode råd på veien.

Før du begynner:

  • Søk på hashtaggene til plaggene på instagram – da kan du få mange gode ideer til farger og garnvalg.
  • Det ligger mange gode instruksjonsvideoer på nettet som forklarer ulike teknikker og fremgangsmåter.

Mål:

  • Når du skal ta mål: Pass på at du ikke strammer målebåndet.
  • Brystvidde: Måles på det bredeste partiet av brystet.
  • Ermlengde: Måles fra under armen innvendig til det punktet på håndleddet der du ønsker at ermet skal nå.
  • Hel lengde: Måles fra skulder og ned til enden på genseren.

Mål yndlingsgenseren din. Du har helt sikkert en genser som sitter perfekt på kroppen. Mål brystvidden, ermelengden, og lengden. Disse målene og dine egne kroppsmål kan gi deg en god pekepinn på størrelsen når du strikker en genser.

Lurt å ha:

Gode strikkepinner, pinnemåler, målbånd, markører, stoppenål og saks er nyttige redskaper man alltid må ha for hånden når man strikker.

Strikkefasthet:

Sjekk alltid strikkefastheten ved å strikke en prøvelapp. Tell antall masker pr 10 cm, har du flere masker enn oppgitt, skift til tykkere pinner. Har du færre masker, skift til tynnere pinner.

Forkortelser:

m = maske, omg = omgang, p = pinne, r = rett, vr = vrang

#Julietgenser

Juliet er en feminin og elegant genser med enkelt hullmønster. Jeg syns genseren kler sarte farger, men overrask meg gjerne med knallfarger.

Jeg setter stor pris på tilbakemeldinger, likes og kommentarer. Dere inspiererer meg til å lage nye design!

– @anettopheim/weknit

Størrelse:

S (M) L

Plaggets mål:

Overvidde: 122 (128) 133
Hel lengde: 47 (52) 56
Ermelengde: 42 (43) 45

Strikkefasthet:

8–9 m glattstrikk på pinne nr. 10 = 10 cm

Anbefalte pinner:

80 cm rundpinne nr. 9 og 10
40 cm rundpinne nr. 9 og 10

Garnmengde:

Line Langmo Påfugl rosa 4612: 300 (300) 350 g og
Pus lys rosa 4020: 300 (300) 350 g eller
Line Langmo Påfugl hvit 0010: 300 (300) 350 g og
Pus hvit 4031: 300 (300) 350 g

Genseren strikkes med én tråd av hver kvalitet.

Vita og Wanda deler sine beste stylingtips

Har du stått foran garderobeskapet, svett og nedslått? Prøvd minst ti antrekk og forkastet dem alle? Aner du ikke hva som er rett stil på julebordet eller på jobbmiddagen? Kan du virkelig blande Cubus med Chanel? Ikke fortvil! La ekspertene Vita og Wanda hjelpe deg. 

Forkortet versjon av bokas innledning

Vi er tvillingene Vita og Wanda. Hele livet er vi blitt spurt: «Hvordan er det å være tvilling?» Vel, for oss har det aldri vært snakk om noe annet, det har alltid vært oss to, Vita og Wanda.

Vi ble født en påskedag, den 18. april 19992, på Kongsvinger sykehus. Vi vokste opp på Skotterud i Eidskog kommune, der vi bodde til vi var 15 år. Mamma og pappa har bakgrunn fra Iran. De kom til Norge som FN-flyktninger i begynnelsen av 1990-tallet. De var svært opptatt av å integrere seg. Men det viktigste for dem var at vi hadde det bra, og at Vita og Wanda skulle være nettopp Vita og Wanda. Vi skulle alltid få gjøre det vi ville, uten at de sto i veien.

Vi hadde en enormt fin oppvekst med mamma og pappa, men det var ikke alltid like lett å være oss to. Mobbingen statet på barneskolen, der vi åpenbart skilte oss ut. Eidskog er en liten kommune, og Skotterud er et lite sted. Da vi gikk på barneskolen, var vi de eneste med mørk hud, mørke øyne og svart hår i et typisk norsk lokalsamfunn.

Vi fortalte aldri mamma og pappa om mobbingen. Vi to snakket heller aldri om det. Midt oppi all dritten på skolen gikk nemlig foreldrene våre igjennom en skilsmisse. Vi følge at de hadde mer enn nok å tenke på.

Tiden gikk, og livet ble ikke akkurat bedre, men vi holdt ut, så vidt, sammen. Hver gang noe skjedde, lot vi som ingenting. Vi løp gråtende hjem, men vi snakket aldri om det. Det var grusomt, skummelt og sårt, men vi dro på skolen hver dag og holdt humøret oppe.

Det eneste som var gøy, var å leke sammen – og pynte oss. Vi fant stor glede i å style hverandre med klær, smykker, sko og hårpynt. Da følte vi at vi fikk til noe. Det var ingen som blandet seg inn.

Mamma var alltid opptatt av å kle oss likt da vi var babyer. Det varte helt til vi klarte å kle på oss selv. Vi mener og tror at det var derfor vi fikk en så brennende interesse for klær og mote. Hadde det ikke vært for mamma, hadde vi aldri matchet skoene med blusen, eller buksen med hårpynten.

Nå har ikke mamma lenger et behov for å mene noe om innkjøpene våre, og hun ser at vi bruker penger på klær, vesker og sko som vi bruker mye. Hun får dessuten ofte klær av oss hvis vi er lei av dem. Som du skjønner, har mamma spilt en stor rolle for vårt karrierevalg. Hun er vårt forbilde. Vi lærer støtt og stadig noe nytt av både henne og pappa.

Vi er så heldige at vi jobber i en spennende og kreativ bransje der vi får inspirasjon til å eksperimentere med klesstilen vår. Bildene vi har samlet i boken er en samling av antrekk vi liker og som vi mener kan inspirere andre. Vi har satset på en miks av hverdag og fest – her er det endeløse muligheter.

Selv det mest kjedelige antrekket kan forvandles til noe kjempekult. Husk at mote handler ikke om penger, men om fantasi. Å finne sin egen stil er skikkelig gøy. Det handler ikke om kroppsform, men om å lete fram klær og farger som man elsker selv.

Vi håper boken inspirerer deg til å finne den stilen som passer for deg!

Kunsten å oppdra en verdensmester

«Du kan bli verdens beste løper.» «Allerede da han var liten guttunge fortalte jeg Jakob det. Han er et ekstremt talent. Kombinasjonen av fysiske og mentale egenskaper er helt unik.» Dette sier pappa og trener Gjert Ingebrigtsen i boken Kunsten å oppdra en verdensmester.

Forrige helg ble Jakob Ingebrigtsen verdens raskeste juniorløper på 1500 meter med tiden 3.36,02, og til helgen er det innendørs EM i Glasgow.

Les mer om Jakob Ingebrigtsen og hemmeligheten bak team Ingebrigtsen i Kunsten å oppdra en verdensmester, skrevet av pappa og trener Gjert Ingebrigtsen.

Like stor som de andre

«Jakob Ingebrigtsen begynte tidlig å jobbe med seg selv og sine behov. Det er mye viktigere enn at han ser på hva de andre holder på med. Det betyr ikke at han ikke synes det er stort, det brødrene gjør, men han vil være likestilt, han vil ikke være underdanig på noe vis, han vil være like stor som dem.

Jakob er enormt privilegert som får vokse opp, trene og konkurrere sammen med Henrik og Filip. Han er den vi har rendyrket i vår modell. Henrik har gått først, banet vei og vist at det er mulig. Jakob høster mye kunnskap gjennom at brødrene i lang tid har vært på et helt annet nivå, ikke bare kondisjonsmessig, men også mentalt. De har solid erfaring fra krevende konkurranser og mesterskap. Det er ikke mange som fra de er fjorten – femte når gamle har hatt en liknende mulighet.»

Å finne gull

«Jakob fortsetter å utvikle seg ekstremt fysisk sett år for år. Nå er han en halvvoksen kar. Helt siden han ble tenåring, har han hatt en kapasitet som er helt hinsides, så jeg er ikke overrasket over de enorme fremskrittene som har kommet i 2018. Kombinasjonen av submaksimal hastighet og hans enorme kapasitet er jeg sikker på vil gjøre ham til verdens beste løper.

Å knekke koden til Jakobs helt unike egenskaper var som å finne gull.»

Kjøp boka med vipps – kun kr. 349,- inkl. frakt:

  • Åpne Vipps-appen på din mobil og velg «kjøp og betal»
  • Søk opp Aschehoug med Vipps-nummer 514131
  • Velg Kunsten å oppdra en verdensmester, legg i handlekurv og betal

Eller via våre nettsider:

Kjøp boka her

 

Ebøker – pakk lett i vinterferien!

Er du en av oss som endelig har fått øye på ebokas fortreffelige egenskaper? Blant annet at du slipper overvekt på flyet og at du kan laste ned boka på et øyeblikk. Nå har vi knallgode ebøker på kampanje til 49,-. Det er bare å hive seg rundt! 

Mange sverger fremdeles til papirboka og det er strålende. Men eboka har også sine soleklare fordeler. Du kan dra med deg et helt bibliotek på ferie, laste ned bøker hvor som helst og få umiddelbar tilgang. Du kan lese på senga uten lys og batteriet varer en hel evighet. I tillegg er eboka rimeligere enn papirboka og du sparer et og annet tre. Å kjøpe en ebok er like enkelt som å kjøpe en papirbok og du kan lese på brett, telefon eller på skjerm.

Ebøker fra kun 49,-

Hvordan kjøpe ebok?
Last ned eboka til Kindle

Du kan også laste ned Kindle til telefonen din og synkronisere med Kindle-brettet. Da kan du fortsette å lese mellom de ulike enhetene.

Se ebok-utvalget her
Les deg opp på Harry Hole før KNIV 6. juni 
Barn og ungdom 
Klassisk krim 
Krim – den første boka i serien 

Eventyrvotter

Varm på hendene i vinter? De åtte damene i Vottelauget har latt seg inspirere av eventyrene våre, og snipp snapp snute så ble det 20 fantasifulle vottemønstre. Her er alt fra Reveenka, Bukkene Bruse og Nøkken til Tornerose og Askeladden. Men du finner også heksegodteri- og blåbærskogvott.

Eventyrlige votter

Her finner du votter til hverdag og fest, med uendelig mange variasjoner i både størrelse og uttrykk. Oppskriftene spenner fra de lette til de mer krevende, og du oppfordres til å både klippe og hoppe, slik at du kan strikke dine personlige eventyrvotter.

Kjøp boka med vipps – kun kr. 199,- inkl. frakt:

Åpne Vipps-appen på din mobil og velg «kjøp og betal»
Søk opp Aschehoug med Vipps-nummer 514131
Velg boka du ønsker å kjøpe, legg i handlekurv og betal

eller via våre nettsider:

Kjøp boka for kun 199,-
Åtte damer har latt seg inspirere av norske folkeeventyr og skapt boka Eventyrvotter.

Nøkken
Nøkken er mørk og mystisk. Den er skummel og lokker stadig folk og fe ut i vannet. Men kanskje den bare er litt lei av å bade alene? Holder du vottene mot hverandre, ser du at nøkken smiler.

Bukkene bruse

På vei til seters med de tre bukkene Bruse er det godt å ha et par votter som holder hendene varme. Og skulle du være så uheldig å møte på trollet, vil han kanskje ta vottene i stedet for deg.

Votter for alle

Så er det bare å kvesse pinnene. Vil du strikke til deg selv, en nyfødt prinsesse, et småtroll eller kanskje til en slektning av Gudbrand i Lia? Har du aldri strikket votter før? Ikke vær redd. Boken starter med den praktiske veiviseren vott, strikk deg. Den gir deg nyttige råd før du går inn i den eventyrlige votteskogen.

Snipp, snapp, snute ­– strikk deg en vott og vær ute!

Kjøp boka for kun 199,-

Åtte damer har latt seg inspirere av norske folkeeventyr og skapt boka Eventyrvotter.

Les også:

Eventyrvotter for barn

Vinterdans – en hundekjørers beretning

14 hunder. Én kvinne. Tusen kilometer. En kamp med seg selv, naturkreftene og konkurrentene. Tre ganger har Marit Beate Kasin deltatt i Finnmarksløpet, et beintøft kappløp på over 100 mil i noen av de mest krevende og øde fjellområdene i landet.

En indre og ytre reise, fra å være nybegynner i langdistanse hundekjøring, til å bli Norgesmester og sammenlagtvinner i Europas lengste hundeløp.

Kjøp Vinterdans her

Gjennom gripende historier fra et tiår som hundekjører forteller Marit Beate Kasin om sin altoppslukende lidenskap. Om et liv i storm og stillhet, tett på naturen og hundene.

Dette er en bok om å leve enkelt og drømme stort. Om samspillet mellom mennesker og dyr. Om kreftene i naturen og i oss selv, og hvordan møtet med ekstreme situasjoner og utfordringer gjør oss sterkere.

Vinterdans inneholder også treningstips delt opp i kapitler:

  • Vær det beste de vet
  • Bruk kroppen, hodet inkludert
  • Slutt å mase
  • Lag en god treningsplan, og bryt den!
  • Løp sakte for å løpe fort
  • Hold alltid litt igjen
  • Snakk mindre, gjør mer
  • Timene du trener er ikke avgjørende
  • Sett igjen hunder hjemme
  • Ikke vær dum, ikke vær pyse
  • Timer å spare på god rutine
  • Tren magen
  • Tenk ett øyeblikk tusen ganger

Bærer du med deg respekt og kjærlighet, og åpner opp for naturen og menneskene du møter, blir du i ett med alt, og kraften vokser til en sterk, ustoppelig energi.

Lyden av stillhet

UTDRAG: Jeg ligger på en slitt madrass, i en verkstedhall, under en stor løftebukk. Jeg er usikker på om jeg har sovet, men øynene har i hvert fall vært lukket en stund.

Finnmarks heftigste snorkelyder kommer fra madrassen ved siden av, hvor en av de andre deltakerne ligger i dyp søvn. Det er et surrealistisk sted å våkne. Ikke bare stedet, men hele vår tilværelse de siste døgnene er godt utenfor det folk flest betegner som normalt. Vi har kjørt 813 kilometer av vårt første, lange Finnmarksløp, og befinner oss på en gammel gård på Sirma i Tana kommune. Ekteparet som eier gården, har innredet et verksted som sovesal for oss kjørere, med madrasser på gulvet, og en stor varmevifte på full guffe. Vifta sprer varmluft rundt i hallen, og tiner frosne kropper og tørker våte klær. Utenfor døra uler vinden, slik den har gjort dag og natt siden vi startet på denne galskapen.

Susana, som nettopp har ristet liv i meg, ser utålmodig ut. Vi er i sluttspurten på det som føles som et endeløst kappløp. Vi er slitne alle sammen nå, men vi må videre.

Jeg kommer meg ut av soveposen. De vanlige ritualene går på autopilot: hodelykt-batterier og telefon legges i jakka, nista i lomma, termosene fylles opp, og sterk kaffe skylles ned for å få i gang hodet og kroppen. Jeg er ikke sulten. Det er bare tre timer siden jeg kom inn fra forrige etappe. Kroppen føles rar, den prøver å fortelle meg noe. Jeg vet godt hva den ber om, men det er ikke tid til det nå. Kropp og hode må klare seg på et minimum av søvn i to døgn til.

Jeg skjelver, sjangler – glemmer hvilken dag det er, hvor jeg har vært, hvor jeg skal. Bikkjene er det som får meg til å fokusere. Og Susana, som fortsatt ser urolig ut. Noe plager henne. Hun vet mer enn meg. Hun vet at det er storm på fjellet over mot Levajok, og at flere spann har fått alvorlige problemer.

– Vi kan ikke bli her lenger. Du må videre, nå, sier hun.

Det er opplagt at hun forsøker å skåne meg mot den mest urovekkende informasjonen, men hun sier nok til at jeg forstår alvoret. Vinden er sterk, og den kommer til å øke på utover kvelden. Det gjelder å komme seg av gårde, før det blir umulig å ta seg over fjellet.

Bikkjene letter på hodet idet jeg kommer ut til dem. Det er sol, men kraftig vind, selv her nede på sjekkpunktet. Jeg ser at matkopper og bikkjenes ulltepper forsvinner i kasta. En mann fra løpskomiteen kommer bort til meg. Han har akkurat fått en melding fra løpslederen.

– Det er nasty vær på fjellet. Flere kjørere har mistet sporet og fått problemer. Du må være forberedt på skikkelig dårlige forhold, sier han, og understreker at det er på eget ansvar at jeg kjører ut i stormen. Han forteller at folk ligger værfast på fjellet, og at det blåser så mye i høyden at merkestikkene har forsvunnet, noe som gjør løypa vanskelig å finne. Susana minner meg på at vi har trent mye i uvær – at dette er noe vi kan, men jeg føler meg liten. Årets løp er vårt første møte med Finnmarksvidda. Vi kjenner ikke terrenget, verken jeg eller bikkjene, og vet ikke hva som møter oss rundt neste sving.

Mannen fra løpskomiteen kommer tilbake etter et par minutter. Han har tydeligvis ny info. Nå foreslår han at jeg samkjører med noen av de andre deltakerne eller avventer uværet. Jeg lytter til begge alternativene, men vet innerst inne at jeg kommer til å dra ut alene.

Vi er på løp, og vind er kanskje nettopp den fordelen vi får til å vise hva vi er gode for, tenker jeg, mens jeg klargjør hundene. Vi har hastverk. Det er ikke lenger bare et kappløp mot konkurrentene, nå er det også et kappløp mot uværet.

Intuisjonen fortalte meg at jeg måtte møte frykten og fjellet. Vi begynte å løpe mot uværet. Oppe på snaufjellet var det noen steder vanskelig å stå oppreist, men det vanskeligste var å unngå at sleden ble blåst av sporet. Jeg må stå på en meie, med all kroppstyngde ut på siden, og bryte sleden mot vinden.

Ute på holka på et islagt vann går jeg i bakken. Jeg kjenner et hardt slag i knærne, og så i skuldra. All snøen er borte. Bare den morderiske stålisen ligger igjen. Skrapemerker i isen, vitner om konkurrentenes desperate forsøk på å bremse sleden. Jeg kommer meg raskt på beina igjen. Bikkjene har sokker på, og får dermed ikke brukt klørne sine, som vanligvis fungerer som brodder på glatt underlag. De mister fotfeste, om igjen og om igjen, men gir seg ikke. Spannet sklir framover på isen i en stor klynge, mens jeg forsøker å holde sleden stabil. Et hissig vindkast blåser sleden opp på siden av hundene, før den bråstopper i en liten sprekk i isen, og både sleden og jeg går på nytt sidelengs i bakken med et smell.

Fallene er som å bråvåkne fra en drøm. Plutselig er det alvor. Jeg blir skjerpet på en måte som jeg ikke har kjent så langt i løpet. Det er ikke et øyeblikks tvil i energien jeg sender bikkjene nå. De forstår like godt som meg at det er alvor. Vi mobiliserer alt av krefter i kampen mot vinden.

I mil etter mil, gjentar jeg ett ord til meg selv: fram, fram, fram … som en rytmisk repetisjon, en slags indre chanting. Det er som å gå inn i en transe, hvor det kun handler om én ting: å komme seg gjennom stormen og over fjellet. I høyden møter vi en vegg av vind og lyd og snøfokk, men midt i infernoet oppstår det en stille lomme. Alle overflødige tanker og emosjoner opphører. Jeg kjenner en absolutt stillhet og indre ro, som for første gang viser meg en vei innover, til en utømmelig kilde av kraft. En urkraft, hvor bikkjene, naturen og jeg er ett, og vi vibrerer i den samme, ustoppelige rytmen som universet.

Slik blir du kvitt ting for godt

Det er januar, og en ypperlig tid til å rydde og kvitte seg med ting. Du må uansett ut i boden med julepynten, så hvorfor ikke rydde litt med det samme. Kanskje tjener du noen kroner i samme slengen. Her får du også et knippe smarte salgstriks fra boken De beste tingene i livet er ikke ting av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen.

 Å kvitte seg med ting  
 Fra rotete til ryddig med færre ting – fem gode tips

Smarte salgstriks

  1. Søk etter om noen ønsker seg akkurat det du vil kvitte deg med først.
  2. Rydd området du skal ta bilder av. Fjern annet interiør som kan ta oppmerksomheten bort fra det du skal selge. Jo renere bakgrunn, dess bedre.
  3. Fotografer lyse ting mot mørk bakgrunn og motsatt
  4. Se over bildene etter at du har lastet dem opp og sett det beste bildet først.
  5. Er det skader på gjenstanden, ta bilder av det. Det sparer deg for mange ekstrarunder.
  6. Oppgi mål og husk merkenavn, da mange bruker det som søkeord.
  7. Lag en triggende overskrift og vær så konkret du kan i teksten. Det er smart å bruke ord som kan virke fristende. Vi merket at antikk og industristil funket bra – men det må jo stemme med virkeligheten, selvfølgelig.
  8. Skal du selge noe veldig dyrt og fint? Legg ut produktbilde av tingen eller plagget fra produsenten.

Kjøp boka her