Kategori: Mat & helse

Salattips for en enklere hverdag

En salat er mer enn en salat. I Grønne måltider av Therese Elgquist lærer du å komponere store, friske og spennende blandinger av bladgrønt, grønnsaker, rotfrukter, gryn, belgvekster, frø, nøtter og annet godt!

Therese Elgquist gir deg tips til enkel og inspirerende matlaging med gode retter som passer like godt i matboksen som til middag. Balanse er den store hemmeligheten bak en god og mettende salat. Balansen skapes ved å kombinere råvarer fra ulike næringsgrupper. Med kunnskap om detaljer, litt planlegging og lyst til å prøve nye råvarer, kan du lett heve salaten til nye høyder.

Kjøp boka her

Salattips for en enklere hverdag

Planlegg og forbered: Med litt planlegging og forberedelser har du snart både middager og lunsjer klare. Legg bokhvete eller korn i bløt dagen i forveien, og mariner tofuen om morgenen så den er klar til å brukes om kvelden. Lag ekstra mye dressing og større porsjoner når du koker forskjellige kornarter og belgvekster eller ovnsbaker rotgrønnsaker. Lag en dobbel porsjon hummus som du kan ha som tilbehør til flere ulike salater, men også smøre på et knekkebrød eller fylle en wrap med. Trill en ekstra porsjon bønneboller slik at du kan fryse noen, og bruk dem i salat senere. Denne arbeidsmåten forenkler matlagingen, sparer tid og gjør det enklere å spise sunt og godt. Kjøp stabelbare glassbeholdere og oppbevar de forberedte komponentene i kjøleskapet. Da er en sunn, mettende og god salat aldri langt unna.

Plukk ville matvekster

Tenk variasjon: forberede en salat eller komponentene i den, betyr ikke at du må spise samme salat flere dager på rad. Noe så enkelt som å bytte ut en råvare, dryppe over en annen dressing eller servere salaten med et annet tilbehør kan gi en helt ny opplevelse. Ved flere av oppskriftene i boka finner du forslag til hvordan du kan variere salatene sånn og slik. Her må også sies at en av gledene ved salater er at det meste funker sammen! Stol på din egen smak og ta sjansen på å bytte ut forskjellige ingredienser ut fra hva du liker – eller hva du har i skapet.

Grønn mandag

Mise en place: Dette franske uttrykket som betyr «alt på plass» er et toppen motto. Det innebærer at du forbereder alle deler før du faktisk begynner å lage noe. Tenk litt som i et matprogram på tv, der alt er lagt opp i skåler. Du får en god oversikt, og er det første gang du prøver ut en ny oppskrift, kan du være sikker på at du ikke glemmer noen ingredienser. Det kan høres merkelig ut at du faktisk sparer tid på å legge alt i skåler – men tenk så kjapt det går etterpå!

Andre ting du kan lese om i Grønne måltider

Godhetens språk

Engelske Christie Watson er forfatter og har også jobbet som sykepleier i mange år. Med boken Godhetens språk tar hun leseren inn i sykepleierens hverdag og skildrer sterkt og levende hvordan det er å utføre et av verdens eldste yrker.

Av: Synnøve Tresselt

Dette skriver hun selv om boken: «Bli med meg inn på avdelingene, fra fødsel til død, forbi nyfødtintensiven og de doble dørene inn til medisinsk avdeling, løp gjennom korridorene når traume-alarmen går, forbi apoteket og personalkjøkkenet og inn på akuttavdelingen… Vi møter mange mennesker på veien: pasienter, slektninger og ansatte – et persongalleri du kanskje allerede kjenner. For alle har blitt tatt vare på en eller annen gang i livet, og alle har vi tatt vare på andre. Vi er alle sykepleiere.

Vi skal utforske hele sykehuset og alt sykepleie innebærer – det jeg trodde sykepleie var da jeg begynte å studere: kjemi, biologi, fysikk, farmakologi og anatomi, og det jeg nå vet er sannheten om sykepleie: filosofi, psykologi, kunst, etikk og politikk.»

Watson skildrer den hektiske hverdagen, pasienter og kollegaer, gleden når det går bra med en pasient og sorgen over de som ikke klarer seg, og om sykepleien som profesjon. Dessuten får leseren også et interessant innblikk i sykepleiens historie, som går langt tilbake i tid – det første «sykehuset» man vet om ble bygget av kongen Pandukabhaya på Sri Lanka på 300-tallet.

Godhetens språk utgis i september 2018, og oversettes av Inger Sverreson Holmes.

Plukk ville matvekster

Skvallerkål. Vi kan luke, sprøyte, spa og vende: Opp kommer den, struttende av livskraft! Forhatt som få av alle hageeiere. Et kjært vårtegn for andre som har lengtet lenge etter en årstid full av grønne, gode smaker. Naturens spiskammer byr på spennende smaker. I Plukk ville matvekster tar Beate Slipher deg med gjennom årstidenes gang, forteller hva som finnes hvor og når, og gir praktiske råd til turen. Og nå er det endelig vår. Se hva du kan plukke med deg!

Opplev våren

Så snart snøkanten trekker seg litt tilbake i solhellinga, skjer det noe. En trassig liten hardhaus vil opp og frem. Midt i vårbløyta, blant skitt og søle og tørre gresstuster fra i fjor, står den der og strutter full av saft og kraft: Grønn! Lys levende lysegrønn! Nå gjelder det å gripe dagen og suge i oss av den flyktige årstiden som farer så altfor fort forbi.

Kjøp boken her

Sanking om våren

Du skal ikke gå lange turen utenfor stuedøra før du kan finne vårens gaver i form av gratisgrønt fra grøftekanten. De første vårturene legger vi ikke til skogs. Da søker vi i stedet til lyse og åpne landskap der sola får godt tak. Det er der vi finner de grønne urtene idet de folder ut sine nye, spede blader – mens de er på sitt møreste og mildeste.

Dra på urtetur eller sopptur. I Plukk ville matvekster får du råd om hva slags utstyr du trenger, gode tips om kjennetegn, bruksområder og om hvor du kan finne herlighetene. Du finner også mange nydelige oppskrifter.

Sisselrot

De klamrer seg fast i bratt terreng og i bergsprekker, de vakre sisselrotbregnene. Er du villig til å klatre litt, får du lønn for strevet. Under mosen er det lett å lirke frem skogens lille «lakrisstang».

Sisselrotens lakrissmak kan trekkes ut i hvitvinseddik eller med 40 % sprit. Røttene renses og deles smått, dekkes med væske og får trekke på tett glass noen uker før de siles fra. Siden kan lakrissmaken brukes til så mangt: i krydderkaker, i glasurer og til aperitiff à la Pernod. Eller som raffinert smaksforsterker i sauser og supper. En teskje eller to i bearnaisesausen, eller en skvett av sisselrotspriten i fiskesuppen kan anbefales!

Vinterkarse

Blomsterknoppene ser ut som bitte små brokkolibuketter når de er på sitt fineste plukkestadium: tett i tett i toppen av en stilk. Og det beste av alt, de smaker slik også! Kanskje litt villere, kanskje litt grønnere og mindre kålaktig – veldig anvendelige og gode.

Knoppene trenger bare et kort oppkok i lettsaltet vann, så er de møre og delikate – i supper og stuinger, i gratenger og paier. Tilsett en klatt smør eller rømme, litt hvitløk og kanskje purre, så har du lekkert tilbehør både til kjøtt og fisk.

Skvallerkål

Vi kan luke, sprøyte, spa og vende: Opp kommer den, struttende av livskraft! Forhatt som få av alle hageeiere. Et kjært vårtegn for andre som har lengtet lenge etter en årstid full av grønne, gode smaker.

Skvallerkålbladene er best når vi plukker dem purunge før de har rukket å folde seg helt ut. Da er de litt blanke i overflaten og mer gulgrønne i fargen enn de eldre bladene. På dette stadiet er de et friskt og fint innslag i salatbollen, milde og fine i smaken og møre i konsistensen. Prøv også å hakke dem som grønt dryss over potetene. Tørket skvallerkål er et fint krydderdryss som gir farge og aroma med vårfornemmelser i når vinteren kommer. Plukk gjerne mye mer enn du kan knaske unna daglig.

FRA PEST TIL PESTO

100 g blader av lovetann og skvallerkal uten stilker

100 g parmesan

1 dl pinjekjerner

2 store hvitløkbåter

1 ts salt

1 dl olivenolje

 

Her «moser» vi hagens to mest forhatte ukrutt. Vask og tørk bladene og ha dem i matprosessor sammen med hvitløk, pinjekjerner og parmesan i biter. Kjør til alt er en jevn masse. Tilsett olivenoljen i fin stråle. Rør inn salt til slutt. Oppbevar pestoen på lufttett glass. Fargen mørkner raskt i kontakt med luft. Bruk den til pastaretter, for eksempel blandet med strimler av stekt kyllingfilet, som har fått en liten ekstra smak av soya og balsamicoeddik.

Om våren kan du også plukke løvetann, nesle, ramsløk, karve, almefrø, heggeblomst, gjøksyre og flere andre spennende vekster. Beate Slipher viser oss også hva vi kan spise av sommeren og høstens vekster. Boken gir samtidig et innblikk i plantenes forunderlige historie. Det er knyttet mye overtro og gamle tradisjoner til vår hjemlige flora. Hvert planteslag blir fyldig behandlet med bilder og beskrivelse som fremhever sikre kjennetegn og gjør det enkelt å plukke og trygt å spise.

Hva venter du på?

Fra boken Plukk ville matvekster

Grønn mandag

Lag sunne, vakre og smakfulle retter med Grønne måltider – en perfekt bok for deg som ønsker å spise vegetarisk eller bare trenger oppskrifter på sunne og mettende vegetarretter. I denne artikkelen finner du tips om hvordan du setter sammen et grønt måltid.

→ Kjøp boken her

Slik setter du sammen et grønt måltid

Tekst: Therese Elgquist

Jeg ønsker å inspirere deg til å lage sunne, næringsrike, vegetariske og mettende alt i ett-salater. Jeg gir deg også små triks og kunnskap, slik at du kan lære å komponere din egen salat. Komponenter som kompletterer hverandre når det gjelder konsistens, smak, tillagingsmetoder og næringsinnhold, skaper til sammen en balansert helhet som blir viktig både for smakens og helsens skyld. Ha gjerne følgende i tankene når du skal blande dine egne salater:

Konsistens

Bland grønnsaker i ulik størrelse. I en grovskåret salat blir det godt å blande inn løvtynne, høvlede skiver av for eksempel polkabete eller gulbete. Tilsett noe mykt og kremaktig i form av en hummus som gir kontrast til den råhøvlede grønnsaken, og topp med ristede frø eller nøtter for sprøhetens skyld.

Smak

Hva smaken angår, skaper du balanse gjennom å blande forskjellige ingredienser som bidrar framfor alt med syre, sødme, salt og i noen tilfeller bitterhet til en god kombinasjon. Det kan høres komplisert ut, men er egentlig ikke så vanskelig med tanke på alle råvarene vi kan velge blant.

Syre: Eddik, sitron, lime, rabarbra
Sødme: Ferske frukter og bær, tørkede frukter og bær, honning, agavesirup
Salt: Himalayasalt, flaksalt, tamari
Bitterhet: Bladgrønt som for eksempel ruccola, persille og rå grønnkål

Temperatur

Noen ganger vil man ha en kald salat, andre ganger en varm. En varm sommerdag er kanskje den førstnevnte mest fristende, og en kjølig høstkveld den sistnevnte. Tilpass salaten ut fra når den skal spises. Blir man overrasket av en regnfull dag midt på sommeren, kan det for eksempel være godt å tilsette noe varmt til den planlagte kalde salaten, som noen biter tofu, halloumi eller et stykke fisk. En kald salat er romtemperert. Kalde grønnsaker mister mye av smaken. La derfor grønnsaker (eller en ferdig salat) som har vært nedkjølt, stå framme i romtemperatur en stund før de skal spises, for best mulig smak. Uansett om du velger å lage en kald eller en varm salat, kan du med fordel blande ulike temperaturer i en og samme salat.

Tillagingsmåter

En god måte å framheve konsistens, smak og temperatur på, er å variere tillagingen av de ulike råvarene. Blander du noe råskåret med noe bløtlagt, med noe ovnsbakt og kanskje noe som er kokt, skjer det mye i salaten. Det kan virke vanskelig og tidkrevende med flere forskjellige tillagingsmåter i en og samme rett, men faktum er jo at alt ikke må lages samtidig. Igjen er forberedelser og å ha visse ingredienser klare i forveien, noe som forenkler matlagingen.

Følg sesongene

Sesongene vi har, er en gave når vi vil lage plantebaserte salater. De forskjellige sesongene har sine beste råvarer når det gjelder både smak og konsistens. Å se fram mot tiden da solmoden frukt og ferske bær kan blandes i saftige salater, eller til tiden da grønnkålen finnes i overflod samtidig som man nyter høstens sopp til fulle – det er fint. Dessuten har lommeboka – og ofte miljøet – godt av det.

Om Grønne måltider

Her får du 50 oppskrifter på sunne, smakfulle og ikke minst mettende vegetarretter. Therese Elgquist forteller deg hvordan du planlegger og komponerer alt-i-ett-salater – friske og spennende blandinger av bladgrønt, grønnsaker, rotfrukter, gryn og belgvekster – som inneholder det du trenger av næringsstoffer. Her finner du oppskrifter på kalde retter, lune salater, grønt tilbehør og et helt kapittel med dressinger laget med fersk frukt og bær, urteoljer og pesto, som gir retten det lille ekstra.

Boken har også et råvareleksikon og tips om basisvarer som det lønner seg å ha i skapet.

 

 

Drømmen om en baby

Stadig flere kvinner sliter med å få barn, men barnløshet er likevel et tabubelagt tema. Julianne Nygård, også kjent som den suksessrike bloggeren Pilotfrue, begynte å sette ord på lengselen etter barn på bloggen sin. Resultatet er blitt en informativ og rørende bok med mange råd og gode svar på de vanligste spørsmålene par har i forbindelse med prøverørsprosessen.

Julianne Nygård trodde aldri hun skulle streve med å bli gravid. Men etter flere forsøk og undersøkelser hos spesialister, ble det klart at hun og ektemannen Ulrik måtte sette i gang med prøverør, også kjent som IVF. Julianne begynte å skrive om dette på bloggen sin og ærligheten hennes traff mange i samme situasjon.

→ Kjøp boken her

I Drømmen om en baby tar Julianne for seg vanskelige temaer som skyld, skam, prøvelsene i parforholdet og knekken i selvtilliten som uunngåelig oppstår når drømmen om en baby ikke lar seg realisere. Journalist Tone Solberg tar for seg IVF-ens historie og viser hvordan medisinsk behandling også har en moralsk og etisk side.

Drømmen om en baby – forord

Tekst: Julianne Nygård

Da jeg for snart tre år siden begynte å skrive at jeg drømte om å få barn på bloggen min, hadde jeg ikke regnet med at prosessen skulle bli så tøff. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så strevsomt eller så krevende for Ulrik og meg. Vi var nygifte, og vi forventet at drømmen om et barn ville gå raskt i oppfyllelse. Jeg var ung, og det var ingen grunn til at noe som helst skulle gå galt. Jeg hadde giftet meg med drømmemannen min.

Men jeg fikk meg en overraskelse. Kroppen min spilte ikke på lag. Den levde sitt eget liv og bar på en hemmelighet. Helt siden jeg var ganske ung, hadde jeg pleid kroppen min godt. Trent og spist sunt og levd et normalt liv med få utskeielser. Ingen dramatikk. Derfor ble jeg forvirret da jeg ikke ble gravid raskt. Hva var det egentlig som var galt? Jeg er glad vi forsøkte naturlig først, men jeg er også takknemlig for at vi søkte hjelp, for det var noe galt med kroppen min.

Selv om jeg var ung, var ikke alt som det skulle være. Jeg hadde lave AMH-verdier. AMH står for antimüllerhormon og måles i forbindelse med utredning av barnløshet. Dette hormonet blir produsert i kvinnens eggstokker og kan leses av i kvinnens blod, og forklarer hvor mange egg som er igjen i eggstokkene. Jeg hadde et lavere antall egg enn det min alder skulle tilsi. Jeg hadde aldri oppdaget dette uten en utredning.

Det ble en lang og vanskelig prosess. Det viste seg at drømmen om et barn skulle ta tid, krefter og føre til mange tunge stunder.

Nå som jeg sitter her takknemlig og lykkelig med en struttende babymage, er det enkelt å si at alt var verdt det. Jeg vet at jeg er heldig, at andre sliter mer, men det har fortsatt ikke gått opp for meg hva som faktisk skal skje. Ja, jeg er gravid, likevel har det ikke gått opp for meg at jeg skal bli mamma. Jeg tror ikke at jeg kommer til å forstå noe av dette mirakelet før jeg holder sønnen min trygt i armene mine.

Mitt beste råd er å være åpen om problemet. Åpenhet gir forståelse, og forståelse gir overskudd til å fokusere på det som virkelig betyr noe, nemlig babydrømmen.

Dere som fortsatt prøver, må love meg ikke å gi opp troen og håpet om å bli foreldre, enten dere velger den ene eller den andre veien. Mitt beste råd er å være åpen om problemet. Åpenhet gir forståelse, og forståelse gir overskudd til å fokusere på det som virkelig betyr noe, nemlig babydrømmen. Jeg har erfart at det blir lettere å fordøye alt det triste ved å sette ord på følelsene underveis i prosessen. Det er umulig å takle prosessen uten positive tanker, i alle fall opplevde jeg det slik.

Det var ikke alltid like lett å dele alle følelsene og tankene på bloggen, så en del av det som står her, har jeg ikke delt før. Men tilbakemeldingene jeg fikk underveis, hjalp meg inderlig mye. Jeg har skrevet denne boken for å hjelpe dere som drømmer og sliter. Kanskje vil mine refleksjoner være til nytte.

Journalist Tone Solberg har utfylt mine erfaringer med bakgrunnsstoff om IVF (in vitro-fertilisering), det som ofte omtales som assistert befruktning, som jeg gjennomgikk for å prøve å bli gravid. Det har vært interessant for meg å lære mer om denne historien i forbindelse med min prosess.

Jeg håper det jeg deler om skam, abort, vanskelige dager og kjærlighet vil være til hjelp, enten for dere som par, eller for noen dere kjenner som trenger trøst og oppmuntring underveis.

 

Ni gode råd for samtale med demente

Demens er den raskest økende kroniske sykdommen i verden i dag. I boken Forglem meg ei får du kunnskap om sykdommen, gode råd til hvordan du kan kommunisere med en person med demens og hva de trenger for å få et tryggere og bedre liv.

Tekst: Elin Marie Fredriksen

De varmeste hendene i demensomsorgen er svært ofte de pårørendes.

Vi synes det er vanskelig å snakke med demenssyke. Og den opplevelsen er mildt sagt gjensidig. Av de opplagte grunnene – som hukommelsesproblemer og problemer med abstrakt tenkning og språk. Som gjør at man ikke finner ordene, eller finner ordene, men ikke klarer å si dem. Ikke huske hva man snakket om. Kanskje ikke engang hvem man snakker med.

→ Kjøp Forglem meg ei her

Demenssyke går ofte med en redsel for å være til irritasjon. For i motsetning til hva mange tror, vet de selv at de har store kommunikasjonsproblemer. De blir frustrerte, de blir fortvilte, og de føler seg dumme. Og mange gir opp. Og vi andre snakker til slutt bare over og forbi dem. Og de blir borte for oss som personer.

Å ha langtkommen demens er å leve i øyeblikket. Bokstavelig talt. Det aller meste skjer her og nå. Og etter hvert vil det som skjedde fem minutter tidligere ikke eksistere. Øyeblikk kan være gode og dårlige. Og de kan samlet sett ha hatt en sterk effekt. Og det avgjør også varigheten av dem. De store øyeblikkene sitter lenger i. Noen av dem setter seg i kroppen for alltid.

To ting tok jeg med meg fra demensuka på sykepleien. Reminisens og validering. Bak de høytsvevende begrepene finner vi to – har jeg skjønt i ettertid – svært gode teknikker for kommunikasjon med demenssyke.

Validering betyr å gjøre et menneske gyldig. Betydningsfull. Som et unikt menneske. Både som det mennesket det er, men også der det er. I demensomsorgen handler det i tillegg om å inkludere en svært alvorlig sykdom når vi validerer. En sykdom som i seg selv begrenser kommunikasjonen.

En sykdom som krever en helt unik innlevelse i andre mennesker. Som fordrer empati. Medfølelse. Validering handler om å henge med. Finne frekvensen. Finne kontekst og mening. Og der det ikke er kontekst eller mening, bare være til stede med et åpent sinn.

Det er ingen spesielt krevende teknikk.

Og det er som kjent ikke det vi sier, men det vi gjør som er viktigst. Og viktigst i det ikke-verbale språket er smilet, ifølge Anne Marie Mork Rokstad i boka Personer med demens. Smilet betyr alt. Fordi et smil viser ikke bare glede, det formidler også aksept, signaliserer at alt er i orden. Og får folk til å slappe av.

For demenssyke blir kroppsspråk og smil viktigere og viktigere utover i sykdommen. Ikke minst når deres eget muntlige språk forsvinner.

Når vi alle nå skal ut i det demensvennlige samfunn og møte demenssyke, kan det være greit å lære seg noen kjøreregler. Det finnes allerede en rekke brosjyrer og veiledere, de er alle gode, og du finner dem på nærmeste legekontor.

Her er Nasjonalforeningen for folkehelses gode råd for hvordan man samtaler med demenssyke:

  1. Stå nær personen du snakker med.
  2. Bruk navnet ofte.
  3. a på personen du snakker med for å understreke viktige ting.
  4. Stå ansikt til ansikt og på samme nivå.
  5. Snakk sakte og tydelig.
  6. Bruk korte, enkle, klare og konsise ord og setninger.
  7. Bruk forklarende gester.
  8. Gi ett budskap om gangen.
  9. Bruk bekreftende setninger i stedet for spørsmål.

Og det er stort sett bare én ting du ikke sier til en demenssyk, nemlig: «Det har jeg jo sagt mange ganger før.» Og begynn aldri en setning med «Husker du …»

Men hva skal vi så snakke om?

I undersøkelsen til Helsedirektoratet fra 2013 sier vi at vi synes det er vanskelig å snakke med demenssyke. Spesielt om demens. Mye tyder på at det går an å snakke med demenssyke likevel. Erfaringer fra arbeidet med denne boka viser at det er mulig å snakke om hva som helst.

En god huskeregel er at det er de største og eldste øyeblikkene som sitter lengst i oss. Episoder og minner fra barndom og ungdom og livet som ung voksen. Vår første skoledag, bryllupsdagen, da ungene ble født, og da de begynte på skole. Mennesker vi har møtt. Arbeid vi har gjort, og prestasjoner vi har utført.

På sykehjem er krigen alltid populær. Krigen, sjølbergingen, evakueringen, nedbrenningen, oppbyggingen. Oppveksten uten sko. Skoleveien. Første jobben på sentralbordet. Ungdomskjæresten. Tiden da ungene var små. Som alle skulle brødføs.

Og der er vi ved den andre teknikken vi lærte på sykepleien. Reminisens. Erindring. Reminisens er latin og betyr en historie fra fortiden fortalt slik fortelleren husker den, som en ubevisst etterklang, og fornemmelser av følelser rundt minnene.

Når vi reminiserer, gjenkaller vi med andre ord ikke bare minner, men også følelser om minner, ja til og med fornemmelser av dem. Etterklang. Slik fortelleren husker den.

Når vi reminiserer, dreier vi småpraten inn på de store og gode tingene i livet. For vi reminiserer også for å styrke mennesker. Ved å gjenoppleve oss selv, som voksne, friske og nyttige mennesker føler vi oss verdifulle.

Om boka

I Forglem meg ei møter vi Solveig, Haldis, Alv, Liv, Magne, Fanny, Annikken og Herreklubben på Manglerudhjemmet. De lever helt forskjellige liv, men de har alle demens. Noen bor på sykehjem, men de fleste bor fortsatt hjemme. De forteller om tunge stunder, men også om mange gode dager. De er opptatt av livsstil og livskvalitet. Av å kunne leve et så godt og normalt liv som mulig, med en svært vanskelig sykdom. De viser oss at livet fortsetter også etter en demensdiagnose, og har valgt å være åpne om sykdommen for å fjerne fordommer, tabuer og skam. Demens er den raskest økende kroniske sykdommen i verden i dag. Her får vi kunnskap om sykdommen, vi får gode råd til hvordan vi kan kommunisere med en person med demens og hva de trenger for å få et tryggere og bedre liv. Demens er en pårørendesykdom, og et eget kapittel er viet de pårørende.

Det første mysteriet

La meg fortelle deg om begynnelsen av livet ditt, skriver Katharina Vestre i boken Det første mysteriet. – Vestre har en forbløffende evne til å formidle, skriver Dagbladet.

Tekst: Katharina Vestre Illustrasjon: Linnea Vestre

I begynnelsen er du bare en knøttliten celle. Så deler den seg i to. To celler blir til fire. Åtte. Seksten. Snart dukker konturene av et menneske opp. En ryggmarg. Et hjerte som begynner å pulsere. Senere: lunger, øyne, munn. En hjerne. På noen magiske måneder blir en klump av celler forvandlet til en pustende, spisende og tenkende organisme.

Kjøp boka her

Det første mysteriet i Aftenposten

Hvordan er det egentlig mulig?

Siden oppdagelsen av DNA-molekylet har biologien utviklet seg i en rasende fart. Vi kan i dag finne svaret på spørsmål som tidligere virket umulige. Hvordan vet cellene at de skal forme et hjerte, og ikke en hånd eller et øre? Hvordan kan eneggede tvillinger ha like gener, men ulike fingeravtrykk? Og hva har vi egentlig til felles med en bananflue?

Spennende og forbløffende visuell fortelling om vår tilblivelse.
– Cathrine Krøger, Dagbladet

FORORD: Da jeg var seks år gammel, samlet jeg på hotellsåper, lekte med Barbie-dukker og hadde blinkende joggesko. Filmsmaken min var usedvanlig lite original og kan kort oppsummeres i «alt med prinsesser». Men favorittboka mi? Det var Svangerskap og fødsel – En praktisk håndbok for alle blivende foreldre. Søsteren min og jeg pleide å hente den ut av bokhylla, bla forbi alle kostholdsrådene og stoppe opp da vi nådde side 70: Fosteret som vokser. Med dyp fascinasjon fulgte vi med på tegningene av en liten skapning som vokste seg større og større, og tenkte på vår egen lillebror som lå der inne i mammas mage. Vi så hvordan han forvandlet seg fra et underlig lite urtidsdyr med hale til en lubben baby som knapt fikk plass til sine egne armer og bein. Hvordan var det egentlig mulig?

Det skulle gå omtrent 17 år før jeg vendte tilbake til dette spørsmålet. Jeg var i ferd med å fullføre en bachelorgrad i biokjemi på Universitetet i Oslo, og satt en sen kveld på biblioteket og leste cellebiologi. Da jeg nærmet meg slutten av kapittelet, la jeg merke til en serie bilder som viste hvordan en hånd blir til. Først lignet hånden på en andefot. Så kom fingrene sakte til syne. Jeg leste i bildeteksten at forvandlingen skjer gjennom kollektive celleselvmord. En gang døde cellene mellom fingrene mine på kommando – og jeg fikk de hendene jeg skriver med nå.

Dette, innså jeg, fantes ikke på side 70: Fosteret som vokser. Bildene jeg hadde sett som seksåring, viste bare en liten del av fortellingen. For hvordan er det egentlig den lille skapningen blir til? Hva skjer i cellene, i DNA-molekylene? Hvordan vet hånden at den skal bli en hånd, og ikke en fot eller et øre?

Hvordan vet hånden at den skal bli en hånd, og ikke en fot eller et øre?

På jakt etter svar begynte jeg å grave i pensumbøker og forskningsartikler. Det tok ikke lang tid før jeg var fullstendig oppslukt. Før sommerferien i 2015 lånte jeg tre tykke embryologibøker fra biblioteket på Rikshospitalet, og tok dem med på ferie til Italia. Senere ble søkehistorikken min fylt opp av eggceller og fostre. Google trakk sine konklusjoner, og begynte håpefullt å vise meg reklame for babysalver. Hva algoritmene deres kom fram til da jeg også søkte opp bananfluer, kjønnsutviklingen til sjøormer og fiskenyrer er jeg mer usikker på. Resultatet ble i hvert fall Det første mysteriet. Det er en fortelling om fjerne slektninger, ukjente tvillinger, livsfarlige morkaker og merkelige bananfluer. Og uten å avsløre for mye, kan jeg allerede si at den handler om deg. La meg fortelle deg om begynnelsen av livet ditt.