Kategori: Debatt

Livmorhalskreft og hvordan unngå det

Livmorhalsen, eller cervix uteri, er porten mellom livmoren og skjeden. Du kan kjenne livmorhalsen helt øverst i skjeden, som en tapp med konsistens som en nesetipp med et bitte lite hull i midten. Dette er den trange tunnelen sædcellene beveger seg igjennom for å komme opp i livmoren. Mensen kommer ut her, og når du skal føde, kan livmorhalsen utvide seg for å slippe igjennom en hel baby. Det er også her man kan få livmorhalskreft.

Livmorhalskreft er unik i kreftsammenheng. Livmorhalskreft forårsakes rett og slett av en virussykdom som smitter ved sex! Vi har nevnt viruset tidligere i sammenheng med seksuelt overførbare infeksjoner, nemlig humant papillomavirus (HPV).

HPV er en stor familie med virus, hvorav flere gir vorter hos mennesker. De fleste er helt ufarlige – vanlige hudvorter er for eksempel forårsaket av en type HPV. Noen HPV-typer liker seg best i underlivet. De smitter ved seksuell kontakt, og i løpet av livet blir de aller fleste av oss som er seksuelt aktive smittet av én eller flere typer.

  • Mer enn 80 prosent har hatt viruset innen fylte 50
  • HPV regnes som den vanligste kjønnssykdommen
  • Nesten halvparten av alle mellom 20 og 24 går rundt med en infeksjon til enhver tid

Som regel er det ingen grunn til bekymring. I motsetning til ved herpesinfeksjon klarer kroppen som oftest å kvitte seg med viruset på egen hånd, akkurat som ved en forkjølelse.

Enkelte av HPV-typene skiller seg imidlertid fra de andre ved at de hos noen kan gi en langvarig infeksjon i livmorhalsen. Disse typene kalles høyrisikovirus, og de vanligste er HPV-16 og -18. Over tid kan en slik infeksjon, hvis man er uheldig, utvikle seg til kreft. Nummer 16 står alene for over halvparten av krefttilfellene i livmorhalsen og kan også gi kreft i munn og svelg, samt i vagina, vulva og anus. Det skal imidlertid mer til enn en infeksjon. Det er svært vanlig å være smittet med HPV-16, men det er ytterst få som får kreft. Det betyr at andre faktorer er avgjørende for utviklingen av kreft, for eksempel spesielle sårbarheter ved personen eller andre miljøfaktorer som for eksempel røyking. Hva disse andre faktorene er, vet vi ennå ikke.

Sagt med litt andre ord har nesten alle som får kreft i livmorhalsen en infeksjon forårsaket av HPV-viruset, men ytterst få med en infeksjon får kreft.

En lang ferd fra sex til kreft

Heldigvis utvikler man ikke kreft over natten. Først vil viruset føre til at man får celleforandringer, kalt dysplasi på fagspråket, i livmorhalsen. Dette er celler med små skavanker og feil som gjør at de ikke oppfører seg helt normalt. I begynnelsen er de syke cellene bare litt annerledes, men hvis immunforsvaret lar dem være i fred, kan de virkelig begynne å skille seg ut fra flokken. Over tid kan cellene bli mer og mer forandret, helt til de ikke er til å kjenne igjen og begynner å vokse på steder de ikke skal være. Det er først da de har blitt til kreftceller.

  • I de fleste tilfeller tar det minst 10–15 år fra de første, uskyldige celleforandringene til ferdig utviklet livmorhalskreft.
  • I mellomtiden antar man at de er innom flere stadier av celleforandringer. På hvert av disse stadiene kan cellene ombestemme seg eller bli drept av immunforsvaret.
  • Det er slike celleforandringer, som altså kan være forstadier til kreft, man ønsker å oppdage så tidlig som mulig.
  • Ved regelmessig screening og celleprøver hvert tredje år kan endringer fanges opp i god tid og fjernes før de utgjør noen fare. Slik forebygges livmorhalskreft effektivt.

Symptomer på livmorhalskreft

Celleforandringer og livmorhalskreft gir sjelden symptomer eller tegn på at man er syk før sent i sykdomsforløpet. Det er derfor en jevnlig undersøkelse av livmorhalsen er så viktig.

  • Blødningsforstyrrelser: som blødninger mellom menstruasjon eller i forbindelse med sex.
  • Smerter: Noen får smerter i underlivet eller nederst i magen enten under sex eller i dagliglivet.
  • Endringer i utflod: Andre kan oppleve at utfloden blir illeluktende og inneholder blodspor.

Tegnene som kan komme ved livmorhalskreft, er med andre ord veldig uspesifikke: De er til stede ved en lang rekke vanlige og mindre farlige tilstander i underlivet. Får du noen av disse symptomene, bør du absolutt oppsøke lege for en undersøkelse, men du trenger ikke bekymre deg for kreft. Mest sannsynlig er det snakk om en kjønnssykdom, bivirkninger av prevensjon eller en smertetilstand ved sex, men det er viktig å undersøke.

#sjekkdeg

Fyller du 25 år snart? Da skal du ha fått en invitasjon fra Kreftregisteret til å ta en celleprøve av livmorhalsen. Hvis det er én innbydelse du bør takke ja til, så er det denne. Kvinner som regelmessig tar celleprøve av livmorhalsen, reduserer risikoen for å utvikle livmorhalskreft i løpet av livet med 70 prosent. Det vil vi kalle en utrolig billig livsforsikring!

  • På tross av dette velger nesten halvparten av alle norske kvinner mellom 25 og 34 år å kaste brevet i søpla.
  • Det har vært en nedgang i screeningdeltakelse fra 71 til 57 prosent i aldersgruppen 25–34 år.
  • Det er de unge som lar være å sjekke seg, selv om de er mer utsatt enn før. Det gir negative konsekvenser. Flere unge kvinner enn noen gang får livmorhalskreft i Norge.
  • Blant kvinner under 40 år har man ifølge Kreftregisteret de siste årene sett en 30 prosent økning i antall krefttilfeller.

Celleprøven er altså en enkel løsning for å forebygge livmorhalskreft. I Norge blir man innkalt til et screeningprogram fra det året man fyller 25 år. Deretter anbefales man å ta en ny celleprøve hvert tredje år frem til man fyller 69 år. Du vil få en påminnelse om å bestille ny celleprøve når det er tre år siden du sist tok prøven.

Les mer om Kreftforeningens #sjekkdeg-kampanje

Hvordan tar du celleprøve?

For å ta selve celleprøven må du selv bestille time hos fastlegen din. Det kan du gjøre selv om du ikke har fått noen invitasjon ennå. Det er også mulig å ta prøven hos gynekolog hvis du heller ønsker det. Da må du som oftest ha en henvisning fra fastlegen.

  • Du skal ikke ta celleprøven hvis du har mensen
  • Du skal helst ikke ha hatt vaginalt samleie de siste to dagene før testen.

Den gynekologiske undersøkelsen hos legen tar et par minutter. Legen åpner skjeden med en slags trakt, kalt et spekulum, titter på livmorhalsen og tar en prøve med en liten kost. Ved å gni kosten lett mot livmorhalsen vil det løsne noen celler, som så kan undersøkes under et mikroskop på laboratoriet. Hvis cellene fra livmorhalsen viser forandringer, vil du få beskjed fra legen innen noen uker. Er alt normalt, får du som oftest ingen beskjed.

Celleforandringer betyr ikke at du har kreft

Etter en celleprøve er det mulig at du får et ekkelt og til dels uforståelig brev fra legen. Du har celleforandringer, men hva i huleste betyr det?

En gjenganger blant kvinner vi møter, er at de er frustrerte og engstelige over manglende informasjon fra legen i prosessen rundt celleforandringer i livmorhalsen. De fleste unge kvinner som får påvist celleforandringer, føler seg helt friske og har aldri tenkt tanken at de kan få kreft. Derfor kan brevet oppleves som et langt større sjokk enn det helsepersonell forstår.

Mange blir redde for at de har kreft og skal dø hvis de får beskjed om at det er oppdaget celleforandringer. Til dere vil vi understreke at det er veldig vanlig blant unge, seksuelt aktive kvinner å ha lette celleforandringer i livmorhalsen. Enhver HPV-infeksjon, også med lavrisikovirus, vil kunne gi forandringer. Dette er grunnen til at man ikke sjekker kvinner under 25 år i Norge – utrolig mange ville ha blitt unødvendig bekymret og kanskje overbehandlet, uten at vi hadde blitt noe flinkere til å fange opp nye krefttilfeller.

Hos de aller, aller fleste vil celleforandringer i livmorhalsen forsvinne helt av seg selv, uten noen form for behandling. Som med andre virus pleier det å gå over. Kroppens eget immunforsvar er nemlig fantastisk til å rydde opp på egen hånd! Dette vet legen din, og det forklarer hvorfor legen kanskje ikke virker særlig bekymret, mens alt du klarer å tenke på er KREFT.

For å berolige ytterligere:

  • 25 000 norske kvinner får påvist unormale celler ved celleprøve hvert eneste år
  • av disse er det kun 3000 som ender opp med å trenge behandling for alvorlige forstadier til kreft.
  • Enda færre, omtrent 300, utvikler senere livmorhalskreft

En vaksine mot kreft

Nå har vi snakket mye om hvordan du skal forholde deg til HPV-infeksjoner og celleforandringer, men tenk om vi kunne forhindre smitte med det kreftfremkallende viruset i utgangspunktet! Det er faktisk fullt mulig. For noen få år siden hadde det vært regnet som science fiction, men i dag finnes det faktisk en vaksine som kan forebygge kreft. Det er et medisinsk mirakel.

Så langt er over 180 millioner kvinner verden over vaksinert mot HPV, og det er ikke avdekket noen alvorlige sikkerhetsproblemer med vaksinene. Det vil imidlertid alltid være en mulighet for bivirkninger ved bruk av legemidler og vaksiner, men dette dreier seg i det store og hele om milde og forbigående plager. Kreft i underlivet er alt annet enn det.

Dette er et forkortet utdrag fra kapittelet Trøbbel i underlivet, fra Gleden med skjeden.

10 ting du må vite om underlivet

Kjøp Gleden med skjeden her

Les også:

Det er ikke sopp alt som klør
10 ting du må vite om underlivet

Det er ikke sopp alt som klør

Det klør der nede. Noe så voldsomt også. Kan det være sopp? Nina er en av forfatterne av Gleden med skjeden, og gir innblikk i myter og sannheter om sopp.

Det klør der nede. Noe så voldsomt også. Kan det være sopp?

Av: Nina D. Brochmann

Har man aldri hatt underlivssopp som kvinne, tilhører man de heldige utvalgte. For sopp er dessverre like irriterende som det er vanlig. En soppinfeksjon i underlivet er noe de fleste kvinner opplever én eller flere ganger i løpet av livet. Man anslår at så mange som 5-9 % av damer er plaget med tilbakevendende soppinfeksjon mer enn fire ganger i året. Med andre ord, sopp er noe alle kvinner burde kunne litt om.

Underlivsfloraen

Kroppen vår gir husly til en hel haug av bakterier og sopp som vi gjerne kaller normalfloraen. Normalfloraen bidrar til at kroppen vår fungerer som den skal i hverdagen og hjelper immunforsvaret vårt med å holde mer aggressive typer i sjakk. Slik er det også i underlivet. Hvis normalfloraen i skjeden kommer i ubalanse, for eksempel ved at en antibiotikakur dreper de gode bakteriene, kan små soppkolonier komme i overtaket og skape en infeksjon i slimhinnen.

Nesten alle soppinfeksjoner i underlivet forårsakes av sopparten Candida albicans. Denne finnes ofte i normalfloraen i tarmen og kan lett forflytte seg frem i skjeden. Man blir altså ikke smittet med sopp slik som en kjønnssykdom.

Hvor er kløpinnen?

Det viktigste tegnet på at du kan ha fått underlivssopp er kløe. Kløen kan være veldig intens og komme både inne fra skjeden og på de indre kjønnsleppene. I tillegg til kløe, er det mange som opplever at det brenner og svir i det samme området. Hvis du titter ned med et speil vil du se at slimhinnen er rød og hoven. Forståelig nok kan sex føles ubehagelig eller vondt når du har sopp.

Sopp forbindes ofte med at utfloden blir cottage cheese-aktig med en hvitlig, klumpete konsistens. Imidlertid er det bare noen som opplever dette. Andre kan ha helt normal utflod eller få økt, tyntflytende utflod. Utfloden er derfor ikke en god indikator alene.

Det klør der nede. Noe så voldsomt også. Kan det være sopp? Nina er en av forfatterne av Gleden med skjeden, og gir innblikk i myter og sannheter om sopp.

Les mer om Gleden med skjeden

Det er ikke sopp alt som klør

Underlivssopp er gjerne en sykdom som kvinner selv-diagnostiserer. Med det mener vi at få kvinner går til legen for å sjekke om det faktisk er sopp de har, de stikker heller direkte på apoteket og kjøper medisin.

Det er ikke så veldig lurt.

Kvinner er overraskende dårlige til å skille sopp fra andre tilstander, selv om de har hatt ekte sopp før. Flere studier har kommet fram til at kvinner har rett bare i ett av tre tilfeller (Eckert 1998, Ferris 2002). I resten av tilfellene er underlivsplagene deres forårsaket av andre sykdommer, slik som bakteriell vaginose, seksuelt overførbare infeksjoner eller rett og slett ulike irritasjons- og eksemtilstander. Behandlingen for sopp vil da ikke ha noen effekt og kan faktisk gjøre plagene verre. I tillegg tar det lengre tid før du får riktig diagnose og behandling.

Budskapet blir at du bør gå til lege for å sjekke om det faktisk er sopp. Dette er særlig viktig første gang du har plager og hvis du stadig vekk opplever at symptomene kommer tilbake.

Soppbehandling

Hvis du er sikker på at du har fått underlivssopp kan du kjøpe medisin reseptfritt på apoteket. Det finnes flere merker (for eksempel Canesten og Pevaryl) og alle er vist å fungere like godt. Behandlingen pleier å bestå av en kombinasjon av stikkpiller og krem. Som oftest bruker man en stikkpille, kalt en vagitorie, som man fører opp i skjeden og sover med over natten. Kremen smører man på de indre kjønnsleppene og slimhinnen rundt, hele veien fra klitoris til anus i et tynt lag. De ulike merkene har litt forskjellig behandlingslengde og hyppighet, så les bruksanvisningen godt. Det er ingenting i veien for å ha sex under behandlingen.

Generelt er det viktig å understreke at man alltid skal fullføre en behandlingskur slik som det står i bruksanvisningen, selv om plagene går vekk. Dette gjelder all medisin. Ved å avslutte soppbehandlingen før tiden kan man risikere at det fortsatt er sopp igjen, som kan blusse opp når du slutter med behandlingen. Det er en grunn til behandlingslengden er satt som den er.

Er du en av de kvinnene som får soppinfeksjon flere ganger i året? Hvis du har fast partner, kan dere prøve at partneren din behandler seg samtidig med deg. Selv om sopp ikke er en seksuelt overførbar sykdom, hender det at menn kan smitte kvinnen tilbake. Menn får sjelden plager av sopp, men kan oppleve at de får små, røde sprekker og irritert slimhud på penishodet. Menn kan bruke den samme soppkremen på penishodet.

Hvorfor får jeg sopp?

Hvorfor noen er mer utsatt enn andre for å få infeksjon med sopp, vet man ikke helt. Det vi vet er at man må ha kommet i puberteten for å få underlivssopp og at kvinner etter overgangsalderen slipper unna. I tillegg kommer ofte soppinfeksjoner i visse faser av menstruasjonssyklusen (rett før mensen) og i forbindelse med graviditet. På grunn av dette tror man at østrogen er nødvendig for at soppen skal trives i slimhinnen. Videre er diabetikere ofte mer plaget enn andre, særlig de med dårlig blodsukkerkontroll. Man ser også at jenter får hyppigere sopp etter at de debuterer seksuelt og at de som har sex flere ganger i måneden er noe mer utsatt. Utenom dette finner man få risikofaktorer for soppinfeksjon og dermed også få angrepspunkter for forebygging.

Kjerringråd og forebygging

Det er dessverre ikke funnet noen effektiv metode for soppforebygging ennå. Kjerringråd florerer imidlertid, både på nettet og på legekontoret.

Det generelle rådet er å minimere fukt i underlivet siden soppen liker det vått og varmt. Dette innebærer at syntetisk undertøy og trange bukser bør unngås, samt at truseinnlegg kun skal brukes når det er strengt nødvendig. Bruk bomullsundertøy siden det puster best og sov naken for en skikkelig utlufting. Ingenting av dette er dokumentert vitenskapelig, men det kan være verdt å prøve hvis du er mye plaget. Det er tross alt gratis og har ingen bivirkninger.

Videre kan man prøve å holde normalfloraen i skjeden i balanse. Det viktigste i den forbindelse er å unngå (overdreven) vasking med såpe og å aldri vaske seg inni skjeden. Varmt vann holder i lange baner. Ofte kan kløe og sårhet i underlivet være forårsaket av reaksjoner på såper, kremer og vaskemiddel. Bruk av kapsler med melkesyrebakterier i skjeden er ikke bevist å ha noen effekt for å forebygge sopp, så det er bortkastede penger.

For de kvinnene som får soppinfeksjon mer enn fire ganger i året vil vi anbefale å ta en ordentlig prat med legen din og få en grundig undersøkelse. Det kan være aktuelt å iverksette en forebyggende kur der du tar soppdrepende piller over en lengre tid. Dette vil ikke kurere deg, men er vist å redusere antall infeksjoner betraktelig. I tillegg kan man prøve å bytte prevensjonsmiddel til et uten østrogen, for eksempel p-stav, hormonspiral eller minipille, for å se om det hjelper.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Underlivet.

Med Sidespor til Amerika

[dropcap custom_class=»normal»]S[/dropcap]kjønnlitteraturen hjelper oss å forstå vår egen historie. Men av og til er det også behov for å forstå vår egen samtid. Her er tre bøker som bør leses om du ønsker en dypere innsikt i amerikansk kultur, litteratur, samtid og historie.

[spacer]

Jeg tror mennesket har et iboende behov for å forstå. Når vi ikke forstår, kan kunsten ha uttrykksformer som formidler det vi ikke skjønner i verden. Skjønnlitteratur kan være en slik kilde.  Gjennom en forfatters språk, virkemidler og iscenesettelse forflytter vi oss i tid og sted, vi omgir oss med andre mennesker, trosretninger og politiske standpunkt. Vi beveger oss i en fiktiv verden, som vel så gjerne kan ha paralleller til den virkelige verden. Gjennom å lese andres tekster kan vi lære, føle, erfare, hvordan det er å være menneske bortenfor der vi selv befinner oss.

[spacer]

Å lese en god roman kan meg innsikt i et lands kultur, historie og ofte samtid på en annen måte enn det nyhetsbildet eller fagbøker kan – den illustrer hvordan det er å være menneske på en måte annen litteratur ikke kan.

[spacer]

George Orwell skapte et dystopisk fremtidsscenario allerede i 1949 med romanen 1984. Selv gikk jeg på ungdomsskolen da den var pensum, etter tittelens årstall var passert. Men den har neppe vært mer aktuell enn det den er nettopp nå. Har du ennå ikke lest den, vet du hva du har å gjøre. Det samme kan sies om Aldous Huxleys roman, Fagre nye verden – som er like aktuell nå som for 80 år siden.

[spacer]

Skjønnlitteraturen har en egen evne til å sette ting i perspektiv, få oss til å reflektere over oss selv, vår verden og at ting kanskje kunne vært helt annerledes hvis bare …

[spacer]

En rekke romaner har gitt meg innsyn i kulturer både før, under og etter en reise, som et utfyllende supplement til møter med landet og menneskene jeg selv har erfart. Elif Shafak illustrerte hvordan det kan være å være kvinne i Istanbul, Vaddey Ratner tok meg tilbake til Røde Khmers herjinger i Kambodsja på 70-tallet og viste meg hvordan det er å være fire år på flukt i sitt eget hjemland.   Michael Ondaatje tok meg med til Sri Lanka før jeg selv reiste etter, og fikk der lese om hans families historie.

 

[spacer]

Nå er det et annet land jeg trodde jeg kjente ganske godt jeg trenger å lese meg mer opp på, før et nytt gjensyn. Asbjørn Øverås er redaktør for Sidespor-serien og anbefaler disse tre bøkene til de av oss som ønsker en litt dypere innsikt i amerikansk kultur, historie og samtid:

[spacer]

 

Med Sidespor til Amerika

[spacer]

Philip Roth: Konspirasjonen mot Amerika

Det er lett å trekke politiske paralleller til dagens USA i denne kontrafaktiske romanen, der den amerikanske flyverhelten Charles Lindbergh slår Roosevelt i presidentvalget. Den jødiske befolkningen frykter det verste og blir beskyldt av Lindbergh for å presse USA inn i en krig med Nazi-Tyskland. Samtidig inngår den nye presidenten en angrepspakt med Hitler og ser ikke ut til å ha problemer verken med å akseptere den tyske okkupasjonen i Europa eller jødeforfølgelse.

Konspirasjonen mot Amerika ble utgitt første gang i 2004 og har vel aldri vært så aktuell som nå. Men dette er også en sterk oppvekstskildring og en av Philip Roths mesterverk.

«Denne romanen er langt mer enn en politisk dystopi: Den er en utforskning av det som underminerer det amerikanske demokratiet» – Le Monde Diplomatique

[spacer]

[spacer]

Tristan Egolf: Kongen på fyllinga

Kongen på fyllinga er en burlesk og eksplosiv debutroman, gjennomsyret av hat til et dobbeltmoralsk Amerika representert ved en lite by i Midtvesten. Dette er historien om hvor langt et tilsynelatende sunt menneske kan gå når det i årevis kå leve med sin fortvilelse i taushet. Når kaoset endelig bryter løs, når de utstøtte og de undertrykte virkelig gjør seg gjeldende, er det som om verdens undergang står døren.

» … opprørsk og rå, burlesk og dypt, dypt menneskelig. En høytidsstund garanteres.» – Ole Jakob Hoel, Adresseavisen

[spacer]

[spacer]

Paul Auster: New York-trilogien

Paul Austers gjennombruddsroman New York-trilogien søker etter hva det vil si å være menneske. Og den handler om New York, denne uendelig store, uhåndgripelige byen der mennesker møtes og skilles ad. Romanen er en intens labyrintisk fortelling, som er blitt omtalt som «romanen som markerte en ny start for amerikansk romankunst» (Observer).

«New York-trilogien gjorde ham til den eneste forfatteren man kunne sammenlikne med Samuel Beckett.» – Guardian

[spacer]

[spacer]

Og du – følg gjerne Sidepor-serien på Facebook!

Livestream: Koranen og islam – hva er det vi ikke forstår?

[dropcap custom_class=»normal»]V[/dropcap]elkommen til lansering av Samtiden nr. 1–2017. Hovedtema: Koranen. Hva sier Koranen egentlig om jihad og likestilling? Hvordan skal vi lese den? Hva betyr Koranen i dag? Koranen er omdiskutert, men diskuteres lite. Enten du er islamkritisk eller ikke, muslim eller ikke, troende eller ikke: Koranen angår deg.

[spacer]


Samtiden samler noen av verdens fremste eksperter på Koranen og islam i samtale med Åsne Seierstad. Du kan følge live-streamen av arrangementet fra klokka 19.00.

Disse deltar:

JOHN ESPOSITO er professor ved Georgetown University i Washington D.C. og forfatter av «The Islamic Threat: Myth or Reality?», «The Future of Islam», «What Everyone Needs to Know About Islam» og «Who Speaks for Islam? What a Billion Muslims Really Think». Han er dessuten sjefredaktør for «The Oxford History of Islam» og «The Oxford Dictionary of Islam».

KAREN ARMSTRONG er tidligere nonne og en svært profilert religionshistoriker og talskvinne for interreligiøs dialog. Hun er særlig kjent for den internasjonale bestselgeren «A History of God», men har også skrevet bøker som «Muhammad: A Prophet For Our Time» og «Fields of Blood: Religion and the History of Violence». I 2008 mottok hun TED-prisen (blant tidligere vinnere er Bono og Bill Clinton) og hun er æresdoktor ved en rekke universiteter.

JOSEPH LUMBARD er professor ved Det amerikanske universitetet i Sharjah (De forente arabiske emirater). Lumbard konverterte til islam som ung og studerte Koranen med lokale lærde i Marokko, Egypt og Iran. Han er tidligere rådgiver i interreligiøse spørsmål for Kong Abdullah II i Jordan. Ikke minst er Lumbard medoversetter og medredaktør av The Study Quran, en over 2000 sider lang nyoversettelse av Koranen med kommentarer, der sunni- og sjiamuslimer diskuterer, tolker og setter Koranens enkeltvers i kontekst – kanskje det nærmeste vi kommer en tekstkritisk utgave av Koranen i dag.

I skyggen av sharia

I skyggen av Sharia

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]a jeg var 14 år gammel. var jeg vitne til en offentlig henrettelse. Det endret livet mitt. Slik innleder Mohammad Mostafaei sin bok I skyggen av sharia.

[spacer]

Tekst: Mohammad Mostafaei

[spacer]

På den tiden arbeidet jeg i fars restaurant, noe jeg hadde gjort mer eller mindre døgnet rundt siden jeg var sju år. Til tross for at jeg knapt var blitt tenåring, kunne jeg alt om skrubbing av fliser, dekking av bord, rengjøring av toaletter og alt det som hørte med. Min jobb var også å hente gamle aviser i en kiosk ved siden av restauranten, aviser med gårsdagens nyheter som våre kunder kunne lese mens de ventet på maten, eller som jeg kunne bruke til å pusse vinduer.

En dag mens jeg sto med avrevne avissider i hendene, ble jeg oppmerksom på en kunngjøring. Det skulle være en offentlig henrettelse i nabolaget om bare et par dager. Jeg frøs på ryggen da jeg skjønte hvor åstedet for henrettelsen var. Det var i enden av en vei som jeg pleide å gå hver dag, på et lite torg, bare vel 20 minutters rask gange fra der vi bodde. Jeg leste notisen flere ganger, og jeg visste ikke helt hva som fascinerte meg slik. En død mann skulle henge i galgen for noe grusom han hadde begått. For det måtte være en mann, det var jeg sikker på, og fantasien mante fram bilder av det ene monsteret etter det andre. Henrettelsen skulle finne sted ved  daggry, klokken 05.30 om morgenen. Det betydde altså at jeg kunne rekke å se mannen dingle i galgen før skolestart, og deretter pliktjobben i familiens restaurant.

Hele den dagen greide jeg ikke å tenke på noe annet enn den planlagte henrettelsen til offentlig forlystelse. Skulle jeg gå, eller ikke? Motvillig kjente jeg en sitrende spenning. Den makabre teaterforestillingen hadde en magnetisk tiltrekningskraft for en ung, nysgjerrig gutt. Kanskje var det fordi de få ordene i avisen reiste så mange flere spørsmål enn svar. Hvilken ugjerning hadde denne personen begått som fortjente den verste av alle ydmykelser, nemlig å tilbringe de siste minutter av livet til spott og spe foran en folkemengde? Fortjente han samfunnets grusomme hevn? Og for de mange tilskuerne som sikkert ville komme: Hvordan opplevdes det egentlig å se et menneske dø? Hvordan ville de reagere? Ville de synes synd på monsteret eller ville de heie bøddelen fram?

[spacer]

Dette utdraget fra boka er også forløpet på hendelsen i Mohammad Mostafaeis beretning om hvordan han, ved å være vitne til henrettelsen av en ung gutt i Teheran, bestemte seg for å bli advokat og kjempe for menneskers og særlig unges rettigheter.  I skyggen av sharia er hans egen beretning, skrevet i samarbeid med forfatteren Odd Myklebust. I konfrontasjonen med sharialoven opplever den kompromissløse advokaten store seire for rettferdighet og humanisme, men også justismord så ondskapsfulle og uforståelige at det er vanskelige å fatte. Sentralt i fortellingen står hans møter med dødsdømte unge mennesker som helt til det siste nærer håp om et mirakel.

Les mer om boka her

Norske tenkemåter: Støre, Røe Isaksen, Holst og Tvedt

norsketenkemater

[dropcap custom_class=»normal»]I[/dropcap] dag klokken 19.00 sender vi direkte fra Litteraturhuset i Oslo. Er Norge blant de beste i verden både til å skape fred og til å delta i krig i andre land?

[spacer]

Har offentlighet og lederskap en plan for å håndtere terrorisme, møte flyktningkriser og administrere masseimmigrasjon og bevare velferdsstaten?

Disse spørsmålene diskuteres av Jonas Gahr Støre, Torbjørn Røe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt med Tvedts arbeider om norsk idéhistorie som utgangspunkt.

[spacer]

19.00: Dr.philos i filmvitenskap Søren Birkvad introduserer og viser Terje Tvedt med fleres dokumentarfilm, De hvite hjelperne.

[spacer]

20.00: Terje Tvedt innleder med et kritisk blikk på norske tenkemåter. Diskusjon med Jonas Gahr Støre, Torbjørn Røe Isaksen og Cathrine Holst.

[spacer]

Debattleder: Fredrik Solvang

[spacer]

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

[spacer]

[spacer]

[spacer]

Arr.: Stiftelsen Fritt Ord, Universitetet i Bergen og Aschehoug forlag.

[spacer]

8. desember kan du møte Terje Tvedt i samtale med Hilde Sandvik. Les mer om arrangementet her.

[spacer]

Trump Towers Rio

Trump Towers Rio

[dropcap custom_class=»normal»]D[/dropcap]e skulle bli Rio de Janeiros nye attraksjon. De skulle krone oppgraderingen av byens gamle havneområde til sommer-OL 2016. Donald Trumps tårn skulle bli et av de største kontorkompleksene i hele verden. Det ble…  ingenting.

[spacer]

Av Torkjell Leira

De to første tårnene skulle stå klare til OL i Rio i august i år. Resten skulle realiseres i takt med ”markedets utvikling”. Men siden planene ble lansert i 2012 har det meste gått nedover med markedene i Rio, Brasil og i verden.

I Brasil har en gigantisk korrupsjonsskandale lammet landets olje- og byggeindustri. Toppledere i statsoljeselskapet Petrobras, de politiske partiene og de største private entreprenørselskapene sitter fengslet. Internasjonalt har prisen på råvarer som Brasil eksporterer, som råolje og mineraler, falt kraftig. Økonomien krymper. Arbeidsledigheten og prisstigningen er høyere enn på ti år. Brasil har kræsjet.

Det perfekte symbol

Trump Towers Rio skulle tjene på boomen i Brasil. Samtidig skulle byggestillasene være et perfekt symbol for landets klatring til stormaktstatus. Det gikk i dass. Til nå er det ikke bygget noen ting. Men de som bodde der fra før ble kastet ut av hjemmene sine.

Tusenvis av mennesker bodde i skur og okkuperte bygninger der Trump Towers Rio skulle bygges. Noen få ble tilbudt nye boliger langt utenfor sentrum, men de fleste ble kastet ut av Rios myndigheter uten noe alternativ.

Slik er også Trump Towers Rio det perfekte symbol for en feilslått byutviklingspolitikk. Kommunen har ønsket å brande Rio som en by for mega-arrangementer som fotball-VM og sommer-OL, for internasjonal oljeindustri og utenlandske investeringer. Ambisiøse planer og glossy prospekter rettferdiggjorde å fjerne fattigområder i nærheten av turistattraksjoner og idrettsanlegg. Til tross for OL-slagordet ”De inkluderende lekene” har 70.000 mennesker – flere enn i byer som Drammen og Fredrikstad – blitt tvangsflyttet i forbindelse med mesterskapene. Mange steder står de nå ledige tomtene ubrukt.

Ipanema norsk flagg

Norsk flagg på Ipanema. Over hundre norske selskaper har etablert seg i Brasil for å få sin del av kaka i den forventede oljeboomen fra nye felt utenfor Rio de Janeiro. Foto: Torkjell Leira.

Hvem tar regninga for feilslått byutvikling?

Planene for oppgradering av favelaer var der også. Men gradvis, i takt med at de økonomiske realitetene sank inn, har ”kjernevirksomheten” idrettsanlegg, veier og metro blitt prioritert. Den menneskelige delen av byutviklingen ble satt til side, til fordel for asfalt og betong.

Det var meningen at private selskaper skulle finansiere brorparten av utbyggingen, som en motytelse for subsidierte tomter og salg og leieinntekter etter mesterskapene. Men som vanlig ved slike mega-arrangementer har stat og kommune endt opp med å betale mest. De aller største investeringene har kommet der de rikeste bor fra før. Og slik har fotball-VM og sommer-OL bidratt til en enda skjevere bruk av offentlige midler i et allerede svært urettferdig Rio.

Donald Trump kan bli USAs neste president. Men går resten av valgkampen like bra som Trump Towers Rio og som Rios byutvikling i forbindelse med VM og OL, vil han gli over i historien som en trist fiasko.

Torkjell LeiraOm forfatteren

Torkjell Leira
er Brasil-kjenner og samfunnsgeograf. I 2014 ga han ut den kritikerroste boka Brasil – Kjempen våkner. Nå driver han bloggen www.BrasiLeira.no og skriver på en ny bok om Amazonas.

Lagre