Kategori: Bokstoff

Signeringer i desember

Ønsker du å gi bort en helt personlig gave? Våre forfattere signerer i dagene før jul. Sjekk ut hvor du kan treffe Maja Lunde, Unni Lindell, Helga Flatland, Jo Nesbø og flere andre.

Unni Lindell

16. desember: 12.00-13.30: Tanum, CC-Vest
16. desember: 14.00-15.00: Tanum, Karl Johan
16. desember: 16.00-17.30: Tanum, Byporten
17. desember: 14.00-17.00: ARK, Strømmen Storsenter

Maja Lunde

16. desember: 13.00: ARK, Strømmen Storsenter
16. desember: 15.00: Norli, Universitetsgata
16. desember: 16.00: Tanum, Karl Johan
16. desember: 17.00: Tanum, Bogstadveien

Helga Flatland

19. desember: 14.00: Norli, Sandvika (gammel del)
19. desember: 16.00: Tanum, CC-Vest
19. desember: 18.00: Norli Trekanten, Asker
20. desember: 13.00: ARK, Strømmen Storsenter
20. desember: 16.00: Norli, Universitetsgata
20. desember: 18.00: ARK, Storo
21. desember: 15.00: Tanum, Byporten
21. desember: 17.00: Tanum, Karl Johan

Jo Nesbø

20. desember: 14.00: Norli, Nye Sandvika
20. desember: 15.30: Tanum, CC-Vest
20. desember: 17.00: ARK, Storo

Kari Hilde French

16. desember: 13.00-14.00: Bok og Media, Akersgata

Asbjørn Bakke

19. desember: 13.00: Johnsen Libris

Ketil Bjørnstad

22. desember: 13.00-14.00: ARK, Lambertseter

 

 

 

 

En unik roadtrip!

Vestlandet er den morsomste boka jeg har lest på år og dag. For første gang kan man gjennom en hel norsk roman le av klimaendringene. I likhet med all god litterær latter sitter den bokstavelig talt fast, som et hogg, i halsen, skriver Tom Egil Hverven i Klassekampen om Erlend O. Nødvedts roman.

En roman som ånder, drikker og lukter Vestlandet, full av treffsikker regionssatire, skriver Dagbladet. Erlend O. Nødvedt har fått en rekke gode anmeldelser for romanen Vestlandet og er en perfekt julegave til alle vestlendinger – og østlendinger.

En billedkunster og en poet trosser uvær, ras og stengte tunneler på en fuktig odyssé gjennom Vestlandets dramatiske natur. Som ledemotiv har de Anders Lysne, bondeopprøreren og veibyggeren fra Lærdal, som ble halshugget i Bergen i 1803. Langs smale og farlige veier treffer de på alt fra døde og levende kunstnere og forfattere til spelemenn, separatister og tobakksbønder. Et burlesk og regnvått portrett av mennesker, landskap og land i endring.

Kjøp boka her

Rabiat og vilter veiroman. … Romanen er kokt i hop på det man kan kalle typiske vestlandsingredienser, ispedd en vilter sans for overdrivelser og en hel rekke artige metainnslag. … et praktfullt eksempel på aktiv motstandskamp mot standardisering av romanformen. Vestlandet er sterkt å anbefale for alle dem som liker vill og utemmet litteratur.
– Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende

Vestlandet blir aldri det same etter dette. Erlend O. Nødtvedt har avslørt dei inste sanningar, dei djupaste løgner og dei mest inngrodde mytar om denne landsdelen. Eg kan like godt vedgå det først som sist: Under lesinga av denne romanen har eg knegga på mitt vestnorske vis både høgt, lenge og ofte. … Romanen er rein fest og sælebot for vestlendingar, kanskje også for austlendingar som er i stand til å trengje gjennom den fiendtlege retorikken og sjå kvar for herlegdomar som kanskje nesten finst på andre sida av langfjella.
– Marta Norheim, NRK

Bokhandlerprisen 2017 til Helga Flatland

Bokhandlerprisen 2017 ble i dag tildelt Helga Flatland for romanen En moderne familie.

– Tusen takk til alle landets bokhandlere for Bokhandlerprisen! Det er en stor ære å bli lest, diskutert og stemt frem av dyktige og lidenskapelige lesere, av dere som jobber med å formidle bøker hver dag. Jeg er veldig takknemlig for prisen – og for jobben dere gjør for litteraturen i det daglige.

Jeg er også svært glad for at bokhandlerne i år velger å løfte frem et såpass ungt forfatterskap som mitt – for rundt meg står en ny og viktig generasjon forfattere, og sammen med dere skal vi arbeide for å gjøre fremtiden til norsk litteratur mangfoldig og lys!

Bokhandlerprisen 2017 ble i dag tildelt Helga Flatland

Lytt til podcasten hvor Helga Flatland og Sissel Gran snakker om den moderne familien

Bokhandlerprisen 2017 ble i dag tildelt Helga Flatland for romanen En moderne familie.

Les mer om En moderne familie her

En gave som varmer

Det er få ting som er så hyggelig som å få en hjemmelaget julegave. Votter, vanter og sokker er soleklare vinnere under treet, og noe alle har bruk for. Vi har et knippe flotte håndarbeidsbøker med masse inspirasjon til deg som skal lage julegavene selv.

Vanter

Vanter med røtter i gamle håndarbeidstradisjoner

Med heklemasker og gamle håndarbeidsteknikker tryller kunsthåndverker Monica Bjørnvold frem de lekreste vanter. Grunnoppskriften er enkel fastmaskehekling, og det er de ulike mønstrene, broderiene og teknikken som gjør vantene originale og vakre. Du får mange oppskrifter på vanter og pulsvanter, i tillegg kan broderier, mansjetter og farger mikses og varieres i det uendelige. Boken gir deg gode råd og det du trenger for å komme i gang. Du får også tips til hvordan du kan designe dine egne personlige vanter.

Bli inspirert til å hekle herlige vanter i god gammel tradisjon.

Strikk med Line Langmo

Strikk med Line Langmo

Line Langmo er stylisten bak kjendiser som Tone Damli og Bertine Zetlitz, og har skapt genseren norske jenter er ville etter å strikke. I denne boken får du flere gode og enkle oppskrifter på trendy gensere og jakker. Komfortable og herlige strikkeplagg som kan styles til fest eller hverdags. Dette vil garantert bli dine, barnas og kjærestens nye favorittplagg.

Line Langmo har jobbet i motebransjen siden 2002. Hun jobber som freelance stylist og blogger på www.linelangmo.com.
Tekst: Thea Roll Rakeng, journalist i VG og MinMote
Foto: Anthony Huus

Samtidig med boken lanserer Dale Garn Line Langmo-garnet. Dale Garn har også kvalitetssikret oppskriftene.

Få gratis oppskrift på den originale Langmogenseren her

Eventyrvotter

Eventyrvotter

En eventyrlig strikkebok med oppskrifter inspirert av folkeeventyrene.

De åtte damene i Vottelauget har latt seg inspirere av skogens eventyr, og snipp snapp snute ble det 20 fantasifulle vottemønstre. Her er alt fra Reveenka, Bukkene Bruse og Nøkken til Tornerose og Askeladden. Men vi finner også Tre nøtter til Askepott, heksegodteri og blåbærskogvott.
Vottene er i ulike størrelser, og mønstrene er både enkle og mer krevende – og med store variasjonsmuligheter.

Sjarmerende og nostalgisk. Denne boken vil få strikkefingrene til å krible. Det er bare å finne fram pinner og garn, og dikt gjerne videre selv!

Få gratis oppskrift på Nøkken-votten her

 

Det norske akademis pris til Liv Køltzow

Akademiets pris til Liv Køltzow

Liv Køltzow er en av sin tids betydelige norske forfattere. Hun har sin egen stemme og ikke minst sitt eget skarpe blikk og er i det hele tatt sin egen, akkurat som den lille katten til Piet Hein.

Alle hennes romaner og noveller er sett i kvinneperspektiv, og mange av dem tematiserer maktforholdet mellom mann og kvinne. Ifølge en artikkel i Norsk Biografisk Leksikon er Liv Køltzow «den tydeligste og mest konsekvente representant for de feministiske strømningene i tiden» – og den tiden man da snakker om, er 1970-årene, som var en tid for kamp på mange fronter, ikke minst kvinnefronten. Likevel vil Liv Køltzow ha seg frabedt etiketten «feministisk forfatter». Liv Køltzow kjempet ikke på barrikadene. Hun skriver i et essay om sin «mangel på fanatisk legning», og et annet sted slår hun fast at: «Jeg skriver aldri bare om én ting».

Liv Køltzow er en utpreget litterær forfatter. Hun er en språkbevisst og analytisk forfatter som vet hva hun gjør, og hun gjør ikke det samme hver gang. Hun har sin egen stemme, ja, men stemmeleiet kan skifte og tonen kan moduleres. Hun debuterte med en samling modernistiske noveller i 1970, skrev deretter en sosialrealistisk kortroman som ble oppfattet som særlig feministisk – med tittelen Hvem bestemmer over Bjørg og Unni? – og det er vel også det nærmeste hun har kommet i retning av en tidstypisk tendensroman.

«Det å skrive romaner er aldri ‘bare å fortelle’. Det er ikke så lett som man tror», har Liv Køltzow notert i et essay. Gjennom sitt forfatterskap har hun funnet stadig nye vinkler å fortelle fra, samtidig med at hun har avspeilet sin generasjons livserfaring i romanenes skiftende uttrykk. De modernistiske fortellergrepene fra debutboken videreføres mer dempet i de senere romanene, med titler som Hvem har ditt ansikt?, Verden forsvinner og Det avbrutte bildet. Her rendyrker hun en psykologisk hyperrealisme med mesterlige gjengivelser av sinnets brå stemningsskift i et rollespill uten klare regler.

Også i den fremragende biografien om Den unge Amalie Skram, benytter hun originale romantekniske virkemidler på en nyskapende måte. Det er litterær sakprosa på sitt beste.

Liv Køltzows siste roman, Melding til alle reisende, ble til på tross av en kronisk hemmende nervesykdom, med gode hjelpere og tekniske hjelpemidlers assistanse, men først og fremst takket være en sterk vilje til å gjennomføre prosjektet.

Komiteen for Det norske akademis pris til minne om Thorleif Dahl har bestått av Hilde Sejersted, Per Qvale og Tom Lotherington.

For hennes rike forfatterskap gjennom nærmere femti år med en gjennomført musikalsk anvendelse av det norske riksmålets fulle orkester – ønsker komiteen å hedre Liv Køltzow med Akademiets pris, og Det norske Akademi for språk og litteratur har enstemmig sluttet seg til komiteens innstilling.

Les mer om Liv Køltzow her

Bøker om verdensrommet

Vi mennesker har alltid løftet blikket oppover, og lurt på hva som befinner seg der ute mellom stjernene.

Ikke at vi alltid har vært enige om hva det «der oppe» består av. Er det et glasstak? Er det et spetakkel laget kun for oss? Eller er det noe mer?

I dag veit vi jo at vi bor på planeten Jorda, som suser rundt i verdensrommet i rekordhastighet. Allikevel blir jeg beskyldt for å sitte for mye i ro, men ok.

Opphav til masse bøker

Verdensrommet er uendelig stort, og jeg blir svimmel hver gang jeg tenker på det. I tillegg til å være stort, fylt med romsøppel og stjernestøv er det også opphav til masse kule bøker – som er verdt å benke seg ned med når du klør etter å vite hva som er der ute.

Det er ikke sikkert du får et resultat med to streker under svaret, men det er i alle fall inspirasjon til hva som er, kunne vært, eller vil være i verdensrommet.

Oppdrag Mars – Reisen, av Jørgen Brekke.

Funker bra for de mellom 9 og 12, eller oss som er litt eldre og som ønsker å sluke ei spennende, og underholdende bok.

Tolv utvalgte ungdommer gjør seg klare til å dra til Mars, for å slutte seg til de voksne som allerede er der. Men Østtsarriket rasler med sablene, de okkuperer Norge. Like før de tolv er klare til å dra fra månen til Mars, blir basen deres utsatt for et selvmordsangrep. Det er med nød og neppe de klarer å flykte i romskipet, og på Mars venter nye utfordringer. For hvem er spionen fra Østtsarriket?

Dette er den andre boka i serien Oppdrag Mars. Den første heter Oppdrag Mars – Akademiet, og den kan du lese mer om her.

Kjøp Oppdrag Mars 2 her

Baksiden av Endre Lund Eriksen

Katrine har møtt Julian på nettet, de har aldri sett hverandre. Nå skriver hun til Julian i all hemmelighet. Hun har nemlig fått en kryptert melding fra pappa, som forsvant for flere måneder siden på en reise rundt månen.

Snart får vi vite mer om pappas nye tilværelse. Han er på månen, ble reddet av Oleg, men er samtidig fange. Nå har han klart å snike seg til å sende mailer til datteren.

Bestill Baksiden her

Rød Revolt av Pierce Brown

16 år gamle Darrow er en av de Røde, den laveste kasten på planeten Mars. Dypt under jorden jobber de Røde for å gjøre planetens overflate levelig for sine etterkommere.
Men alt viser seg å være en løgn!
I generasjoner har en dekadent overklasse levd i sus og dus på overflaten. Darrow vil gjøre alt for å ødelegge sine fiender, selv om det betyr at han må bli en av dem – en Gyllen.

Red Rising-trilogien har tatt verden med storm. Dette er den første boka.

Bestill Rød Revolt her

Erik Bye – Norge på to bein

Erik Bye

– Biografien om Erik Bye er en bragd – og verdig sitt objekt: En ekte, feilbarlig folkehelt, skriver VG og triller en sekser på terningen. Journalist og forfatter Asbjørn Bakke forteller historien om et ekstraordinært menneske, mannen med det store hjertet og den varme stemmen. Om Programlederen, poeten, visesangeren, journalisten, aktivisten, komponisten, skuespilleren, humanisten, samfunnskritikeren og medmennesket.

Les mer

Året var 1961. Erik Bye hadde fått en idé og kunngjort den i det enormt populære programmet Vi går om bord. Hva om norske skip på alle hav kastet ut en flaskepost. Ideen hadde han fått fra Norsk Havforskningsinstitutt, som i mange år hadde droppet slike flasker for å studere havstrømmer. Sjømenn i salen kom opp til Erik på podiet, fikk utdelt flasker med brev og nødvendige instrukser. Kort tid etter lå 5000 flasker og plasket i sjøen rundt omkring på kloden. En av disse flaskene ble kastet fra skipet Höegh Benin på 04 grader og 20 minutter nord, 06 grader 50 minutter vest 27. oktober. I fem uker drev den innover mot vestkysten av Afrika og endte altså opp i strandkanten utenfor Ngelekazo. Der ble den ene plukket opp av Nana Andoula Kwejan II og hans nest eldste sønn. Nana betydde «høvding» og Andoula betydde «under». Han var en av 42 underhøvdinger i et distrikt som talte 48 000 mennesker.

Den 49 år gamle afrikanske høvdingen fikk et brutalt møte med Norge da han sto i flydøra på Fornebu 22. mars 1962. Etter å ha reist 600 mil nordover ankom han i toga og bar overkropp i tett snøvær. På hodet hadde han en forgylt krone utskåret av tre med elfenbenspynt, og på føttene hadde han sandaler. Høvdingen ble kjørt til Norum hotell, som lå med sin prangende fasade mot kastanjene i Bygdøy Allé. Her puttet Erik ham i et varmt badekar og ga ham et par knerter Løitens linjeakevitt, mens sekretær Sissel Wesenlund løp ut for å kjøpe varme klær til den kalde kroppen. Neste dag ble han pakket inn i tykt, norsk vintertøy og en stor lofotlue, noe som fungerte som kamuflasje på flyturen nordover til Bardufoss. Derfra bar det et par timer i bil sørover til Narvik der han ble møtt av snøføyke og ordføreren.

Dette ble det mildt sagt god radio av. Programmet fra seansen ble en enorm suksess, selv etter Eriks standard. «En rekke lyttere ringte Morgenposten og karakteriserte programmet som det beste som er laget av NRK etter den annen verdenskrig!», sto det i nevnte avis. Denne historien er fantastisk. Senere blir Bye invitert tilbake til landsbyen og flere av innbyggerne tok navnet Erik Bye.

I boka får vi høre om programlederen, poeten, visesangeren, journalisten, aktivisten, komponisten, skuespilleren, humanisten, samfunnskritikeren og medmennesket. Om oppveksten i pensjonatet på Nordstrand, om tyskere som okkuperte det og om motstandsmannen som måtte flykte til Sverige og som allerede hadde kjempet en lang kamp da han som 21 åring reiste til USA for å studere i 1947. Der skulle han bli i mange år. Som student. Som journalist. Som skuespiller. Som loffer av den mer ekstreme varianten. Og med foreldre hjemme på Nordstrand som var mer enn bekymret. Erik brukte langt mer tid på teatret enn ved bøkene. Stipendet var brukt opp og han skyldte penger: «Jeg har måttet utsette min eksamen en tid – antagelig ikke lenger enn til august, men det lot seg ikke gjøre å gå opp i mai uten et overjævlig arbeidspress, som jeg hadde liten eller ingen lyst til å underkaste meg, selv om jeg kunne ha greid meg»

Og moren hans klager over brevfrekvensen, lover han ingen forbedring: «Når en har greid å være en drittsekk så lenge som jeg, er det små muligheter for å bli en engel om en vil aldri så gjerne»

Erik Bye laget sitt første radioprogram i 1955. Skisser og sanger fra New Yorks havner var noe helt nytt for lytterne. Kombinasjonen av frodige, selvopplevde historier og grundige intervjuer, ble en ubetinget suksess. Han lagde reportasje fra 30 meters dyp. «– Det begynner å bli vanskelig å puste. Jeg får lite luft, meldte amatørdykkeren. Han måtte opp. Ved ti meters dyp sprengte det kraftig i venstre øre, og ved tre meters dybde måtte han stoppe i tre minutter for å dekomprimere.» Sendingen skapte naturligvis store avisoverskrifter. Han reiste til Afrika. Til Kina. Til India. Han laget reportasje inne i gruvesjakten på Svalbard. Han skapte radiohistorie og senere TV-historie. Bye oppsøkte uteliggere og skopussere i programposten Bye på byen og var tett på folket. Han hadde et stort hjerte for landets krigsseilere og sjømenn: Man kan fremdeles lese og høre om ‘vanskelige gutter som bør sendes til sjøs’. Og avisene er svært rundhåndet med sjømannstittelen når de omtaler en biltyv eller en annen lovbryter. ‘Sjømann’ står det, så sant det kan påvises at biltyven engang har krysset Skagerak. På den måten kastes det ofte et uheldig lys over en stand og et yrke som krever det ytterste av sine folk – og over mennesker som verken er verre eller bedre enn resten av oss».

Han skapte øyeblikk som alle husker. Viktige, morsomme, fine og triste. For Erik Bye hadde stunder da han ikke syntes verden var til å holde ut. Da søkte han gjerne tilflukt i prosa, poesi og musikk. Eller alkohol.

Historien om Erik Bye er en fortelling om det Norge som vokste fram i kjølvannet av fjernsynets inntog på begynnelsen av sekstitallet. Det er et bilde av en svunnen tid, men samtidig et portrett av en nasjon som reiser seg etter krigen.

Biografien om Erik Bye vil uten tvil nå sitt kjernepublikum, men forhåpentligvis vil den også ble lest av veldig mange andre. Bye har fått sin bauta. Og Norge har fått en ny biografiforfatter av høy klasse.

Det er bare å gratulere!

– Sindre Hovdenakk, VG

En imponerende fortelling.

-Mari Grydeland, Aftenposten

Et stort stykke Norge.

-Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen

Erik Bye