Kategori: Møt redaktørene

Dette leser redaktørene i sommer

Vi har snakket med noen av redaktørene på forlaget, og her er det de legger i feriekofferten i år.

Harald Engelstad, redaktør for dokumentar og fakta:

James Boswells The Life of Samuel Johnson (1791) regnes gjerne som den første moderne biografien, men er ikke direkte lettlest, for å si det forsiktig. Jeg satser på at Peter Martins versjon fra 2008 gir en noe mer tilgjengelig innføring i livet og verket til den ruvende britiske litteraten og leksikografen.

Asbjørn Øverås, redaktør for oversatt skjønnlitteratur:

Det er en sensasjon at Natt av Edgar Hilsenrath endelig kommer på norsk.

For meg har den vært en milepæl i alle mine år med lesing og utgivelse av egenvalgte eller andres bøker. Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side. Da jeg leste den for noen år siden, snakket jeg med alle om den, jeg hadde en følelse av å være en kikker inn i en forbudt verden, men følte altså allikevel at jeg ville fortsette. Det føltes riktig og viktig. Forfatteren brukte over ti år på å skildre dette dypdykket ned i en jødisk ghetto, et slags medmenneskelig sammenbrudd og en ferd inn i et egoistisk helvete, der alt handler om å overleve fra dag til dag og der det ikke fins noen verden utenom dette levende marerittet. Høres det mørkt ut? Ved siden av De velvillige av Jonathan Littell, som jeg arbeidet med for noen år siden, har jeg knapt lest noe så mørkt i mitt liv. Men det handler om oss, menneskene, og hva som skjer med oss når alt håp er borte. Alle trenger å lese en sånn bok, ikke minst i vår tid. Jeg leser den for tredje gang i sommer, i Sverre Dahls oversettelse.

Jan Swenson, forlagssjef dokumentar og fakta

Det blir liksom ikke nok fotball i sommer. I de få timene det ikke er ball på tv, leser jeg Football Leaks – Uncovering the dirty deals behind the beatiful game. To tyske journalister har gravd i en møkkahaug av korrupsjon, svindel og alt annet som stinker i internasjonal fotball. Det er bare å håpe at jeg ikke får total avsmak for det vakre spillet etter endt lesing.

 

Sommeren uten menn

Nå nærmer sommerferien seg med stormskritt, og hva med å tilbringe tid på hytta, i Syden eller hjemme med Siri Hustvedts herlige og heftige roman Sommeren uten menn.

Av: Synnøve Tresselt

Når mannen du har vært gift med i 30 år plutselig en dag forteller at han trengte en pause og pausen viser seg å være en ung fransk kollega – reagerer du da med å:

  • Tenke at det sikkert bare er et innfall som går over?
  • Bli rasende og forlange skilsmisse?
  • Få sammenbrudd?
  • Trekke deg tilbake til et trygt sted og tenke deg om?

En av våre første lesere av denne romanen var bokens oversetter, Bodil Engen. Slik oppsummerer hun hva som skjer: «Mia Fredricksen får sammenbrudd og reiser hjem til sin mors varme favn. Alene i et leid hus raser hun over skjebnen. Men litt etter litt dras hun nesten motvillig inn i livet til menneskene rundt seg: moren og henne frodige vennekrets på gamlehjemmet, nabokvinnen med to små barn og en høyrøstet, voldelig ektemann, de djevelsk utspekulerte tenåringsjentene hun underviser i lyrikk. Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er ikke Mia tristere, snarere klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser. I Sommeren uten menn er en velopplagt Siri Hustvedt i sitt ess. Dette er en utfordrende, intelligent og heftig roman om kvinner og jenter, kjærlighet og ekteskap, og den gir et varmt og skjevt blikk på den såkalte kjønnskampen.»

 

God sommer – god lesing!

 

Kjøp sommeren uten menn til 76,-

Det er ikke farlig med tykke bøker

Det kan virke avskrekkende å plukke opp en bok som ser ut som en murstein og veier det som føles som et tonn. Hundrevis av sider, stappfulle av ord. Hvordan skal du ha tid til alle disse sidene innimellom alt du ellers har å gjøre?

Av: Julie Engvik

Redaktør Øyvind Pharo ser litt annerledes på det.

Historiske romaner, fantastybøker og biografier har alltid vært lange bøker. Og i det siste begynner også krimromanene å bre om seg i omfang. Vi vil ha mer, virker det som.

– Bøker er jo omfattende av en grunn. Det gir deg mer tid med karakterer og univers og slipper deg inn under overflaten. Og så bruker vi jo mer og mer tid på tv-serier og vil ha mer bakgrunn og historie der, hvorfor skulle ikke det gjelde bøker også?

Både på tv-skjermen og på kinolerretet brer serier og filmer seg ut med lange episoder, oppfølgere og prequels, og bygger ut universene vi etterhvert blir veldig godt kjent med og engasjerte i. Hvis vi allikevel tar oss tid til å se på alt dette, så rekker vi vel en bok også?

Nå kommer sommeren, sola skinner og gjør skjermene uleselige. Ingen tid er vel bedre enn nå til å plukke opp en god, tykk bok.

– Livet er for kort til å lese dårlige bøker, men lange bøker er ikke noe problem.

Tykke bøker å begynne med

Og er det for tungt å bære kan du jo holde deg til vektløse ebøker!

Hvorfor er «Dette livet eller det neste» en så sterk leseopplevelse?

Demian Vitanza fikk nylig Ungdommens Kritikerpris for boka "Dette livet eller det neste". Men hva er det som gjør at denne boka er en så sterk leseopplevelse?

Gratulerer til Demian Vitanza som vant Ungdommens kritikerpris onsdag for romanen Dette livet eller det neste!

Av: Benedicte Treider

Det er lett å dele begeistringen ungdommene viste under prisutdelingen. Da var Demian brått popstjerne, omringet av ungdommer som ville ha signerte bøker og ta bilder med seg selv og ham!

→ Les også: Ungdommens kritikerpris til Demian Vitanza

Hvorfor virker Dette livet eller det neste så sterkt, ikke bare på ungdommen:

Aktuell

Den handler om radikalisering av norskmuslimsk ungdom. Den handler om utenforskap og formidler en tidligere ufortalt historie. Boka er basert på mer enn 100 timer samtale med en syriafarer som sitter i fengsel i Norge.

Sjelden

Det er sjelden noen får islamister eller fremmedkrigere i tale på denne måten; en som er villig til å fortelle, utdype, bekjenne, forsøke å forstå seg selv, en som viser skyld og føler skam.

Viktig

Gir et bilde av mennesket bak islamisten, en bekjennelseshistorie fra en norsk jihadist. Denne boka provoserer, den tvinger leseren til å forstå og faktisk føle sympati med en mulig terrorist, fordi hovedpersonen Tariq bare er et menneske som tviler, som er redd og føler seg utenfor. Romanen gir ikke leseren mulighet til å fortsette å fordømme fremmedkrigeren uten først å ha tenkt noen nye tanker.

God bok

Ved siden av å være et interessant dokument, er det en god bok, preget av en direkte, åpen og rå skrivemåte. Den er skrevet på en ungdommelig, slentrende måte som gir et genuint inntrykk av å komme tett på Tariq.

Kompromissløs

Boka holder fast ved sitt prosjekt, vi hører bare Tariqs stemme, alt annet er kuttet bort. Fortellingen er skrevet uten filter.

Fiksjon/virkelighet

Ikke la deg lure, det står en dyktig forfatter bak. Dette er fiksjon, det er mange ting som er endret. Vi følger en upålitelig forteller, en som benytter sjansen til å fortelle det som passer. Det er en forfatter som har tatt seg sine friheter. Romanen synes å tale rett fra levra, men…

Lær noe

…gir leseren følelse av å bli kjent med konflikten og å forstå hva som kan få et ungt menneske til å bli radikalisert og oppsøke krig, til å velge krig – vi står overfor en førstehåndsrapport.

Tema

Utenforskap, radikalisering, ekstremisme, idealisme, lengsel etter aksept og kjærlighet.

Bare en ting gjenstår å si: Les!

Kjøp Dette livet eller det neste her

Margaret Atwood er aktuell som aldri før

I dag markeres 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen.

Av: Synnøve Tresselt

Dagen ble innstiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag for kvinnestemmeretten. Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da den russiske kvinnen Aleksandra Kollontaj talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Nolite te bastardes carborundorum. Don’t let the bastards grind you down.
― Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning

Canadas store forfatter Margaret Atwood utga romanen Tjenerinnens beretning i 1985. Dette er en skarp satire om et patriarkalsk diktatur lagt til en fjern fremtid. I republikken Gilead lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

A word after a word after a word is power.
– Margaret Atwood

I en artikkel i Dagbladet skriver Inger Bentzrud: « … dystopiens mesterinne – Margaret Atwood – så noe for mer enn 30 år siden som er gjenkjennelig i dagens USA: De gjentatte politiske forsøkene på å kontrollere kvinners reproduksjonsansvar.» Og siden begynnelsen av 2011 har hundrevis av nye restriksjoner vedrørende abort og muligheter for fødselskontroll blitt innført rundt omkring i landet.

Atwoods roman er definitivt ikke utgått på dato.

Kjøp Tjenerinnens beretning her

Les også:

Tjenerinnens beretning: Boka bak tv-serien

Nobelprisvinnende forfatter med ny bok

I 1979 utga Aschehoug for første gang en roman av Toni Morrison. I baksideteksten på den første utgaven står det: «Sangen om Salomon er en roman fra det svarte Amerika – en saga om negrenes identitet og skjebne.» Bare dette lille sitatet sier noe om hvor lang tid det er gått siden denne romanen ble oversatt.

Av: Synnøve Tresselt

I dag ville vi ikke ha brukt ordet «neger» i omtale av en bok. Romanen skildrer livet til Macon Dead jr., kalt Mjælkemann, og følger ham på leting etter forfedrenes hjemsted i Sørstatene. Siden den gang har Aschehoug utgitt ti romaner av denne store forfatteren.

Kaja Scherven Mollerin intervjuet Toni Morrison for Klassekampen høsten 2012, og oppsummerte Morrissons forfatterskap svært presist:

«Hun skriver om mennesker som er frarøvet røttene sine, og som ofte ikke kjenner sin egen historie, de lever i en verden hvor de blir utstøtt og ydmyket, hvor de ikke selv får bestemme hvem de er, og hva de kan være. De legger ut på reiser. Reisene går på kryss og tvers av USA. De er på leting, på leting etter nye steder å leve livet på, på leting etter et sted i seg selv som er trygt nok, fritt nok til at de kan si: Dette er meg. Sånn er jeg. Jeg vet hva som bor i meg og ikke bor i meg.»

Kjøp bøker av Toni Morrison

I 1993 ble Toni Morrison tildelt Nobelprisen i litteratur. Jubelen stod i taket her i Aschehoug. Morrison er nå 87 år, men det er ikke til hinder for at denne store forfatteren kommer med ny bok, «The Origin of Others”. Den er basert på en forelesningsrekke – The Norton Lectures – hvor Morrison tar opp store temaer som romantisering av slaveriet, slaveriet som en forbannelse både for svarte og hvite, de hvites suverenitet i litteraturen og raseblanding. Dette er sterk og tankevekkende lesning, og viser hvordan slaveriet som institusjon har preget utviklingen i verden på mange plan frem til vår tid.

Den norske oversettelsen kommer i 2019.

Ære

Elif Shafak er en av Tyrkias mest leste romanforfattere og en av de fremste talsmennene for ytringsfrihet i landet. Hun er blitt truet på livet av tyrkiske nasjonalister og blitt stilt for retten for å ha krenket den tyrkiske nasjonens ære. En av hennes romaner har nettopp tittelen Ære.

Av: Synnøve Tresselt

Moren min døde to ganger. Jeg lovet meg selv at jeg ikke ville la historien hennes bli glemt.

Med disse orden begynner Esma, en ung kurdisk kvinne, å fortelle historien om familien sin. De bodde ved bredden av Eufrat og emigrerte til London i 1970. Boken handler først og fremst om bestemoren hennes. Hun kom fra den lille landsbyen Mala Car Bayan, og var fortvilet over at hun bare fødte jenter. Hun visste hvor nådeløs tilværelsen deres ville bli. Det er også historien om den overtroiske moren og den opprørske tanten, tvillingsøstre med helt forskjellige skjebner.  Dessuten forteller hun om familiens menn – om faren som kan være både kjærlig og voldelig, om broren Yunus, en drømmer, og Iskender, den yngste, morens øyensten.  Romanen skildrer møtet mellom to religioner og to kulturer, og handler også om forbudt kjærlighet og æresdrap.

Forfatteren skriver med dyp innsikt i menneskesinnet. Dette er en sterk, klok, vakker og fargerik roman.

Ære er oversatt av Bente Klinge.