Kategori: Møt redaktørene

Det er ikke farlig med tykke bøker

Det kan virke avskrekkende å plukke opp en bok som ser ut som en murstein og veier det som føles som et tonn. Hundrevis av sider, stappfulle av ord. Hvordan skal du ha tid til alle disse sidene innimellom alt du ellers har å gjøre?

Av: Julie Engvik

Redaktør Øyvind Pharo ser litt annerledes på det.

Historiske romaner, fantastybøker og biografier har alltid vært lange bøker. Og i det siste begynner også krimromanene å bre om seg i omfang. Vi vil ha mer, virker det som.

– Bøker er jo omfattende av en grunn. Det gir deg mer tid med karakterer og univers og slipper deg inn under overflaten. Og så bruker vi jo mer og mer tid på tv-serier og vil ha mer bakgrunn og historie der, hvorfor skulle ikke det gjelde bøker også?

Både på tv-skjermen og på kinolerretet brer serier og filmer seg ut med lange episoder, oppfølgere og prequels, og bygger ut universene vi etterhvert blir veldig godt kjent med og engasjerte i. Hvis vi allikevel tar oss tid til å se på alt dette, så rekker vi vel en bok også?

Nå kommer sommeren, sola skinner og gjør skjermene uleselige. Ingen tid er vel bedre enn nå til å plukke opp en god, tykk bok.

– Livet er for kort til å lese dårlige bøker, men lange bøker er ikke noe problem.

Tykke bøker å begynne med

Og er det for tungt å bære kan du jo holde deg til vektløse ebøker!

Hvorfor er «Dette livet eller det neste» en så sterk leseopplevelse?

Demian Vitanza fikk nylig Ungdommens Kritikerpris for boka "Dette livet eller det neste". Men hva er det som gjør at denne boka er en så sterk leseopplevelse?

Gratulerer til Demian Vitanza som vant Ungdommens kritikerpris onsdag for romanen Dette livet eller det neste!

Av: Benedicte Treider

Det er lett å dele begeistringen ungdommene viste under prisutdelingen. Da var Demian brått popstjerne, omringet av ungdommer som ville ha signerte bøker og ta bilder med seg selv og ham!

→ Les også: Ungdommens kritikerpris til Demian Vitanza

Hvorfor virker Dette livet eller det neste så sterkt, ikke bare på ungdommen:

Aktuell

Den handler om radikalisering av norskmuslimsk ungdom. Den handler om utenforskap og formidler en tidligere ufortalt historie. Boka er basert på mer enn 100 timer samtale med en syriafarer som sitter i fengsel i Norge.

Sjelden

Det er sjelden noen får islamister eller fremmedkrigere i tale på denne måten; en som er villig til å fortelle, utdype, bekjenne, forsøke å forstå seg selv, en som viser skyld og føler skam.

Viktig

Gir et bilde av mennesket bak islamisten, en bekjennelseshistorie fra en norsk jihadist. Denne boka provoserer, den tvinger leseren til å forstå og faktisk føle sympati med en mulig terrorist, fordi hovedpersonen Tariq bare er et menneske som tviler, som er redd og føler seg utenfor. Romanen gir ikke leseren mulighet til å fortsette å fordømme fremmedkrigeren uten først å ha tenkt noen nye tanker.

God bok

Ved siden av å være et interessant dokument, er det en god bok, preget av en direkte, åpen og rå skrivemåte. Den er skrevet på en ungdommelig, slentrende måte som gir et genuint inntrykk av å komme tett på Tariq.

Kompromissløs

Boka holder fast ved sitt prosjekt, vi hører bare Tariqs stemme, alt annet er kuttet bort. Fortellingen er skrevet uten filter.

Fiksjon/virkelighet

Ikke la deg lure, det står en dyktig forfatter bak. Dette er fiksjon, det er mange ting som er endret. Vi følger en upålitelig forteller, en som benytter sjansen til å fortelle det som passer. Det er en forfatter som har tatt seg sine friheter. Romanen synes å tale rett fra levra, men…

Lær noe

…gir leseren følelse av å bli kjent med konflikten og å forstå hva som kan få et ungt menneske til å bli radikalisert og oppsøke krig, til å velge krig – vi står overfor en førstehåndsrapport.

Tema

Utenforskap, radikalisering, ekstremisme, idealisme, lengsel etter aksept og kjærlighet.

Bare en ting gjenstår å si: Les!

Kjøp Dette livet eller det neste her

Margaret Atwood er aktuell som aldri før

I dag markeres 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen.

Av: Synnøve Tresselt

Dagen ble innstiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag for kvinnestemmeretten. Norge ble kvinnedagen markert for første gang i 1915, da den russiske kvinnen Aleksandra Kollontaj talte ved et stort fredsmøte i Oslo.

Nolite te bastardes carborundorum. Don’t let the bastards grind you down.
― Margaret Atwood, Tjenerinnens beretning

Canadas store forfatter Margaret Atwood utga romanen Tjenerinnens beretning i 1985. Dette er en skarp satire om et patriarkalsk diktatur lagt til en fjern fremtid. I republikken Gilead lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

A word after a word after a word is power.
– Margaret Atwood

I en artikkel i Dagbladet skriver Inger Bentzrud: « … dystopiens mesterinne – Margaret Atwood – så noe for mer enn 30 år siden som er gjenkjennelig i dagens USA: De gjentatte politiske forsøkene på å kontrollere kvinners reproduksjonsansvar.» Og siden begynnelsen av 2011 har hundrevis av nye restriksjoner vedrørende abort og muligheter for fødselskontroll blitt innført rundt omkring i landet.

Atwoods roman er definitivt ikke utgått på dato.

Kjøp Tjenerinnens beretning her

Les også:

Tjenerinnens beretning: Boka bak tv-serien

Nobelprisvinnende forfatter med ny bok

I 1979 utga Aschehoug for første gang en roman av Toni Morrison. I baksideteksten på den første utgaven står det: «Sangen om Salomon er en roman fra det svarte Amerika – en saga om negrenes identitet og skjebne.» Bare dette lille sitatet sier noe om hvor lang tid det er gått siden denne romanen ble oversatt.

Av: Synnøve Tresselt

I dag ville vi ikke ha brukt ordet «neger» i omtale av en bok. Romanen skildrer livet til Macon Dead jr., kalt Mjælkemann, og følger ham på leting etter forfedrenes hjemsted i Sørstatene. Siden den gang har Aschehoug utgitt ti romaner av denne store forfatteren.

Kaja Scherven Mollerin intervjuet Toni Morrison for Klassekampen høsten 2012, og oppsummerte Morrissons forfatterskap svært presist:

«Hun skriver om mennesker som er frarøvet røttene sine, og som ofte ikke kjenner sin egen historie, de lever i en verden hvor de blir utstøtt og ydmyket, hvor de ikke selv får bestemme hvem de er, og hva de kan være. De legger ut på reiser. Reisene går på kryss og tvers av USA. De er på leting, på leting etter nye steder å leve livet på, på leting etter et sted i seg selv som er trygt nok, fritt nok til at de kan si: Dette er meg. Sånn er jeg. Jeg vet hva som bor i meg og ikke bor i meg.»

Kjøp bøker av Toni Morrison

I 1993 ble Toni Morrison tildelt Nobelprisen i litteratur. Jubelen stod i taket her i Aschehoug. Morrison er nå 87 år, men det er ikke til hinder for at denne store forfatteren kommer med ny bok, «The Origin of Others”. Den er basert på en forelesningsrekke – The Norton Lectures – hvor Morrison tar opp store temaer som romantisering av slaveriet, slaveriet som en forbannelse både for svarte og hvite, de hvites suverenitet i litteraturen og raseblanding. Dette er sterk og tankevekkende lesning, og viser hvordan slaveriet som institusjon har preget utviklingen i verden på mange plan frem til vår tid.

Den norske oversettelsen kommer i 2019.

Ære

Elif Shafak er en av Tyrkias mest leste romanforfattere og en av de fremste talsmennene for ytringsfrihet i landet. Hun er blitt truet på livet av tyrkiske nasjonalister og blitt stilt for retten for å ha krenket den tyrkiske nasjonens ære. En av hennes romaner har nettopp tittelen Ære.

Av: Synnøve Tresselt

Moren min døde to ganger. Jeg lovet meg selv at jeg ikke ville la historien hennes bli glemt.

Med disse orden begynner Esma, en ung kurdisk kvinne, å fortelle historien om familien sin. De bodde ved bredden av Eufrat og emigrerte til London i 1970. Boken handler først og fremst om bestemoren hennes. Hun kom fra den lille landsbyen Mala Car Bayan, og var fortvilet over at hun bare fødte jenter. Hun visste hvor nådeløs tilværelsen deres ville bli. Det er også historien om den overtroiske moren og den opprørske tanten, tvillingsøstre med helt forskjellige skjebner.  Dessuten forteller hun om familiens menn – om faren som kan være både kjærlig og voldelig, om broren Yunus, en drømmer, og Iskender, den yngste, morens øyensten.  Romanen skildrer møtet mellom to religioner og to kulturer, og handler også om forbudt kjærlighet og æresdrap.

Forfatteren skriver med dyp innsikt i menneskesinnet. Dette er en sterk, klok, vakker og fargerik roman.

Ære er oversatt av Bente Klinge.

På sviktende grunn

Paul Auster og Siri Hustvedt forteller om livet som forfatter, hvorfor de ble forfattere og hva de tenker om litteraturens fremtid.

Til våren utgir vi Siri Hustvedts lovpriste essaysamling «På sviktende grunn». Her retter hun sitt briljante og kritiske blikk mot nevropsykologiens metafysiske spørsmål.

Av: Synnøve Tresselt

Hun viser hvordan den eviggyldige, uløste kropp-sinn-problematikken har formet – og ofte fordreid og forvirret – samtidens oppfatninger av nevrovitenskap, genetikk, kunstig intelligens og evolusjonspsykologi. Dette er en unik bok fra en unik forfatter som tar opp spørsmålet om hva det vil si å være et menneske.

Her er et lite utdrag med hennes tanker om det å forestille seg å være en annen:

Jeg har ofte lurt på hvordan det ville være å være en annen. Hvis jeg var en annen, ville jeg selvfølgelig miste mitt eget subjektive perspektiv. Jeg måtte beholde både mitt perspektiv og den andre personens perspektiv på en og samme tid for å vite hvordan jeg er forskjellig fra den andre personen. Når jeg har en samtale med noen, især en jeg liker, fungerer den personens livlige ansikt og fakter som en gjenspeiling av mitt ansikt, samtidig som de påvirker mine egne ansiktsuttrykk og håndbevegelser. Uten å tenke over det blir jeg avstemt etter min venns øyne og munn og stemmen hennes og dens tonefall, så vel som etter meningen av ordene som passerer mellom oss. Jeg vet at jeg ikke er min venn, men jeg mister all fornemmelse av meg selv utenfra. Jeg ser ikke meg selv snakke og gestikulere med mindre den ubesværede samtalen blir avbrutt – hvis hun forteller meg at jeg har fått en bit tunfisk mellom tennene, for eksempel – og jeg plutselig må se meg i et speil for å fjerne den sjenerende fiskebiten. Å lese er det nærmeste vi kommer til å være to bevisste personer samtidig. Vi låner en annen persons bevissthet mens vi leser, men vi kan også stanse opp, tenke og stille oss selv spørsmål om den fremmede bevisstheten, dens stemme, dens meninger og dens historier. Vi kan spørre oss selv om vi tror på den personens tanker, beundrer dem eller føler oss bedrøvede når vi lever i dem. Å lese er en alminnelig form for menneskelig flerhet. (…) Jeg er sterkt knyttet til romanen som en kunstform med en nesten forhekset fleksibilitet. Jeg tror på den, og til forskjell fra mange mennesker mener jeg at lesning av romaner utvider den menneskelige viten. Jeg tror også at det er et fantastisk uttrykksmiddel for ideer.

På sviktende grunn er oversatt av Knut Johansen.

Folket på Innhaug må leses minst tre ganger i livet

Folket på Innhaug må leses minst tre ganger i livet

Bøkene om Folket på Innhaug bør man lese minst tre ganger i livet; når man er ung, når man har blitt voksen, og når man har blitt gammel. Jeg leste dem første gang da jeg var 14, og nå har jeg lest for andre gang. Historien gjør sterkt inntrykk.

Av: Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl

Ved å lese på ulike tidspunkt i livet, vektlegger man ulike perspektiv i fortellingen. Jeg synes jo også at romanen ganske tydelig skisser opp tre ulike faser i karakterens liv. Barndom og ungdomstiden karakteriseres av nysgjerrighet og store forventninger. Så er det ekteskap. Man blir jo gift – enten man har lyst eller ikke. Og naturligvis er det store følelser og ønske om romantikk, men ekteskap er kanskje mest tydelig som samfunnsstruktur og institusjon. Ekteskapet definerer tydelig hva slags voksenliv man får, med barn og ikke minst mye arbeid. Det er store kontraster mellom storgårdsfruer og husmannskoner. For ikke å snakke om kontrasten mellom de som får sine barn i eller utenfor ekteskapet. Det er vanskelig for moderne lesere å fatte rekkevidden av det. I alderdommen er det tydelig at man blir satt litt på siden, og må se neste generasjon gjøre sine valg. En stor styrke ved beskrivelsen i denne fasen er de fine refleksjonene omkring hvordan det ble, dette livet – og hvordan forventningene ble til virkelig liv.


Kjøp boka her

Jeg tror at en av grunnene til at den har berørt så mange lesere, er de troverdige karakterene hun beskriver og nærheten til dem. Det er klart at det er vanskelig å forstå hva det vil innebære å være Oline og få barn utenfor ekteskapet, der hun lever med slekta si på en gård i Trøndelag i 1818. Men likevel morsfølelse, sterke forventninger og tapt kjærlighet kan mange relatere seg til.

Elstad forteller om sterke kvinner – om deres kjærlighet, ekteskap og kampen for tilværelsen. Om opposisjon mot tradisjon; både prest og øvrighet. Kvinnene beskrives på en levende måte, så det er lett å få empati og føle med dem – samt bli fascinert for en tid som er så annerledes enn vår; spesielt med tanke på ekteskap, arbeid og velstand.

Bøkene følger Gertrud, hennes barn, barnebarn og oldebarn og tippoldebarn – og er en fantastisk flott slektsfortelling, som jeg anbefaler på det varmest.