Kategori: Møt redaktørene

Å kysse en ørken. Å kysse en myr.

Det finnes mange gode forfattere i Norge, ikke alle er opprinnelig norske. Samlingen Å kysse en ørken. Å kysse en myr er akkurat lansert på litteraturfestivalen på Lillehammer og får slående god omtale og anmeldelse i Aftenposten.

Tekst: Benedicte Treider

Denne boka inneholder dikt og prosa fra tretten kraftfulle og viktige forfatterstemmer med opprinnelse fra blant annet Aserbajdsjan, Egypt, Irak, Eritrea, Syria, Libya, Tsjetsjenia og Iran. Tekstene gir et bilde av verden i dag. Ikke et tabloid og entydig bilde, men et sammensatt, sprikende, ofte vondt, ofte godt bilde.

De tretten forfatterne har kun to ting til felles: De har opplevd å bli forfulgt i hjemlandet på grunn av det de skriver, og de har alle som følge av dette kommet til Norge som kvoteflyktninger og fribyforfattere. Dette skriver redaktør Johanne Fronth-Nygren i forordet, som også er vel verdt å lese.

Det ble en sterk lansering av boka, der alle forfatterne kom til orde, der alle leste sine egne dikt på sitt eget språk – mens gjendikteren deres leste på norsk. Det norske blir forresten også på ulike måter betont i boka og av forfatterne. Den anerkjente libyske forfatteren Ashur Etwebi sa til meg at han nok fascineres av den frosne, norske vinteren, men han elsker den røde, libyske ørkenen. Eritreiske Haile Bizen Abraha som for øvrig har fått oversatt Torbjørn Egners Karius og Baktus til tigrinja for at tannpussfortellingen skal nå barn i Eritrea, skriver med et skarpt blikk og lun humor i «Immigrantens appetitt»:

Om du ser vidåpne vinduer
så er det nettopp her jeg bor.

For matlaging er vår lidenskap
og tradisjonen er krydret.

Blaff av lukter driver omkring
og rammer naboene.

For vi også er tilpasset den odøren
og fyller nabolaget med vellukt.

Noen klyper ingredienser for å piffe opp
Smaken av Norge, okei?

Ingunn Økland anbefaler altså boka over to sider i Aftenposten:
«Alle disse forfatterne har dramatiske livshistorier som på forbilledlig vis er presentert i egne biografiske tekster av redaktøren Johanne Fronth-Nygren». Det er bare å lese!

Les også: «Se alt, vær så snill». Forord av Johanne Fronth-Nygren.

Margaret Atwood kommer med oppfølger til Tjenerinnens beretning

28. november 2018 la Margaret Atwood ut denne meldingen på twitter:
Yes indeed to those who have asked: I’m writing a sequel to The Handmaids Tale.

Tekst: Synnøve Tresselt

Videre forteller hun at handlingen foregår femten år etter siste scene i Tjenerinnens beretning, som utkom i 1985. Tjenerinnens beretning skildrer livet i republikken Gilead, der befolkningen lever under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatiske religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Nyheten om oppfølgeren fremkalte utallige begeistrede kommentarer, og også her i Aschehoug var det stor jubel.

På forlaget Penguins side forteller Atwood videre at alle spørsmålene leserne har stilt henne om fortellingen om det totalitære regimet og dets indre liv, har vært inspirasjonen til å skrive den nye boken. Og så legger hun til:

«Vel, nesten alt. Det som også inspirerer meg er den verden vi lever i i dag.»

Margaret Atwood er født i 1939, og har vært både forut for sin tid og er definitivt i vår tid – noe ikke minst tv-serien basert på Tjenerinnens beretning med Elisabeth Moss i hovedrollen som Offred viste. Seerne kjente seg igjen, og romanen klatret på nytt opp på bestselgerlistene.

Vi i Aschehoug gleder oss til å lese og utgi den nye boken!

Planlagt utgitt i Norge høsten 2019.

Les mer hos Penguin Books
Les også: Tjenerinnens beretning, boka bar TV-serien

Kjøp Tjenerinnens beretning her

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

I en fjern fremtid, i republikken Gilead, lever befolkningen under et strengt, puritansk regime som resultat av lange tider med strålingskatastrofer, sykdommer og skremmende lave fødselstall. Fanatisk religiøse grupper har overtatt makten og innført et patriarkalsk diktatur som har fratatt kvinner alle deres rettigheter.

Her møter vi tjenerinnen Offred som lever som konkubine med kun én oppgave: å produsere barn. Hvis hun ikke adlyder, vil hun, som andre dissidenter, bli hengt eller sendt vekk for å dø en langsom død. Men selv ikke en undertrykkende stat kan utslette Offreds livsvilje eller hennes begjær til de to mennene som hennes fremtid avhenger av.

«Tjenerinnens beretning» er en skremmende bok, en skarp satire skrevet med vidd og innsikt. Samtidig er den en vakker, gripende og livsbejaende bok – og uhyre spennende.

Min Jin Lee: Pachinko

Charles Dickens skrev en gang: «Og selv om hjemme er bare et ord, så er det et sterkt ord, sterkere enn noen trollmann har tatt i sin munn noen gang.»

Av: Synnøve Tresselt

Den koreansk-amerikanske forfatteren Min Jin Lees kritikerroste og bestselgende roman Pachinko handler akkurat om dette – hva vil det si å være hjemme, og hvordan finne et nytt hjem i et annet land. Boken blir sammenlignet med Rohinton Mistrys roman Balansekunst – en bok som har funnet sine norske lesere år etter år siden den utkom på norsk i 1997. 

Pachinko er en sterk og rørende historie om en koreansk familie gjennom flere generasjoner. Den starter på begynnelsen av 1900-tallet med fortellingen om Sunja, datteren i en fattig, men allikevel stolt familie. Når Sunja blir gravid utenfor ekteskap, står familiens ære på spill. Faren til barnet svikter Sunja, men en ung prest ønsker å gifte seg med henne og tar henne med til Japan for å skape en ny tilværelse.

Forfatter Min Jin Lee svarer på spørsmål fra leserne.

Dette er bare starten på en lang, dramatisk og fantastisk familiehistorie i flere generasjoner. Sunja og familien hennes blir utsatt for diskriminering, katastrofer og fattigdom. Men kampen for tilværelsen i det nye landet byr også på samhold og glede. Pachinko er en sterk roman om røtter, tro, familie og identitet.

Hvis noen lurer på hva tittelen «pachinko» betyr: Det er et flipperlignende spill med stor utbredelse i Japan.

Bokens forfatter, Min Jin Lee, er født i Sør-Korea. Hun har selv erfaring med å skape et nytt liv i et annet land. I 1968, da hun var sju år gammel, flyttet familien til USA.

Pachinko

Korea på begynnelsen av 1900-tallet. Japanerne har kolonialisert landet. Hoonie kjemper for tilværelsen, men har en sterk indre styrke og er full av omsorg for familien sin. Når Hoonies elskede datter, Sunja, blir gravid og sveket av elskeren sin, reiser hun til Japan for å føde barnet hun venter. Men tilværelsen i det nye landet byr på store utfordringer – diskriminering, fattigdom og katastrofer. Dette er bare starten på Sunja og hennes families utrolige historie gjennom fire generasjoner – fra den store depresjonen til 2. verdenskrig og frem til 1980-tallet.

Kjøp Pachinko i pocket her

Dette mener anmelderne:

En rik og velskrevet familiesaga om koreanske immigranter i Japan. Min Jin Lees Pachinko bør kunne nå mange lesere.
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG, terningkast 5

Lee har drevet grundig research og skapt strålende drama basert på verdenskriger og undertrykkelse, hvor også lidenskapen og kjærligheten får en viktig plass.
– Erle Marie Sørheim, Dagbladet, terningkast 5

Vellykket koreansk familiesaga om livet i eksil. Pachinko er en rørende roman (…) en til tider glitrende roman som har alle de elementene man kan forvente av en klassisk historisk roman. Hvis du liker slike sagaer som du kan drømme deg vekk i og rystes av, helt til tårene overkvinner deg på slutten – da er dette boken for deg. Boka er en hyllest til hverdagsmenneskene, de ekte arbeiderne, de helt nederst i samfunnet, som alltid skraper seg opp igjen og gir livet et nytt forsøk, atombombe eller ei.
– Mari Grydeland, Aftenposten

 

Kroppens erindringer

Den fiktive fortelleren i Heim er på mange måter den rake motsetningen til hovedpersonen i Ketil Bjørnstads selvbiografiske romanserie Verden som var min. Likevel tangerer romanene hverandre fordi de begge handler om å gjøre opp status for levd liv.

Av: Øyvind Pharo

Om Johan Mjønes: Heim

Heim, høstens roman fra Johan B. Mjønes, skildrer med stor intensitet og følsomhet det siste døgnet i livet til en mann alene i sykehjemssenga. Den døende mannen er romanens forteller. Alt leseren får vite går gjennom hovedpersonens bevissthet.

Jørgen Heim glir inn og ut av tid, tilbake til livet på familiegården Heim i Trøndelag. Han har store smerter og stemmen er så svak at pleierne ikke hører hva han sier. Istedenfor trekkes han mot minnene. Kroppsfunksjonene har begynt å gå i stå og prosessen mot døden begynner. Dette utløser kroppens erindringer gjennom en helt egen sanselighet i teksten. Hele livet i sin fylde foldes ut, og livet på slektsgården er en innvielse i en syklus av liv og død. Jørgen gjenopplever at storebroren omkommer i en ulykke. Og mot sin vilje må Jørgen overta odelen. Han lærer at odel er en plikt og et privilegium. Mens livet ebber ut betrakter han hendene sine.

«Hendene bærer minnet om alt jeg har berørt.»

Ketil Bjørnstad: Verden som var min. Nittitallet.

Den fiktive fortelleren i Heim er på mange måter den rake motsetningen til hovedpersonen i Ketil Bjørnstads selvbiografiske romanserie Verden som var min. Likevel tangerer romanene hverandre fordi de begge handler om å gjøre opp status for levd liv. I kraft av forskjellene kaster de lys over hverandre. Jørgen Heims verden har vært slektsgården.

Ketil Bjørnstad har bokstavelig tatt hatt hele verden som tumleplass

Bjørnstad skriver seg stadig nærmere vår egen tid. På tre år har han beveget seg fra Sekstitallet til årets utgave, Nittitallet, en epoke han karakteriserer som «ironiens og grusomhetens tiår», eksemplifisert med den nye TV-humoren til Harald og Bård Tufte Johansen. Bjørnstad er på den annen side ikke nådig mot seg selv heller. Når han og Ole Paus er i Marseille for å skrive Reisen til Gallia, boka om fotball-VM 1998, forlater de stadion når det står 0-0 ved pause i kampen Norge-Brasil. De er sultne og går på restaurant og må nøyese seg med Rekdals historiske vinnermål på TV. Dette kapitlet er et høydepunkt i selvpisking og Norges-betraktninger fra en erklært fotballhater. Og det finnes mange, mange andre høydepunkter. Under en jubileumsmiddag skal Bjørnstad ha Gro Harlem Brundtland til bords og får panikk ved tanken på å skulle konversere henne. Det går ikke bra heller. Dette må leses.

Nittitallet er ironiens og grusomhetens tiår. Men denne boka handler innerst inne om kjærligheten til C. og om musikkens betydning for begge to.  Grunntonen i romanen er dypt alvorlig og i Nittitallet transcenderer musikken det skitne og det løgnaktige, unnfallenheten og det ufullkomne som utgjør tidsånden.

Porselensmalerens hemmelighet

Den nederlandske forfatteren Simone van der Vlugt har med Porselensmalerens hemmelighet skrevet en dramatisk og romantisk historie som utspiller seg i et landskap mange kjenner fra Tracy Chevaliers roman Pike med perleøredobb. Dette er en historie om kjærlighet, ambisjoner og en ung kvinnes store drøm om å bli maler.

Av: Synnøve Tresselt

Catrijn er 25 år, gift og bor i en liten landsby. Når ektemannen plutselig dør, begynner ryktene å svirre, og Catrijn må forlate landsbyen i all hemmelighet. I Amsterdam får hun jobb som husholderske hos en velstående familie, og forelsker seg i broren til husets herre. Men fortiden fortsetter å forfølge Catrijn, og igjen må hun flykte hals over hode. I Delft får hun jobb som porselensmaler hos en kjent pottemaker. Der blir hun inspirert til å innføre nye motiv på glasuren, ikke bare blomster som det alltid har vært, men kinesiske mennesker og landskap. Det skaper ny giv for pottemakeriet, og Catrijn får stor anerkjennelse for sitt talent. Men etter hvert blir hun stilt overfor et vanskelig valg – skal hun vente på sin store kjærlighet, eller skal hun velge den mannen som kan gi henne trygghet?

«Porselensmalerens hemmelighet» er en roman som gjør at en få lyst til å reise til Delft, både på grunn av byens historie og på grunn av det vakre pottemakeriet byen er kjent for.

Kjøp Porselensmalerens hemmelighet her

Dette leser redaktørene i sommer

Vi har snakket med noen av redaktørene på forlaget, og her er det de legger i feriekofferten i år.

Harald Engelstad, redaktør for dokumentar og fakta:

James Boswells The Life of Samuel Johnson (1791) regnes gjerne som den første moderne biografien, men er ikke direkte lettlest, for å si det forsiktig. Jeg satser på at Peter Martins versjon fra 2008 gir en noe mer tilgjengelig innføring i livet og verket til den ruvende britiske litteraten og leksikografen.

Asbjørn Øverås, redaktør for oversatt skjønnlitteratur:

Det er en sensasjon at Natt av Edgar Hilsenrath endelig kommer på norsk.

For meg har den vært en milepæl i alle mine år med lesing og utgivelse av egenvalgte eller andres bøker. Det er få bøker som har gjort så dypt inntrykk, få bøker jeg har slitt så mye med å lese ferdig, samtidig med at jeg absolutt ikke ville legge den til side. Da jeg leste den for noen år siden, snakket jeg med alle om den, jeg hadde en følelse av å være en kikker inn i en forbudt verden, men følte altså allikevel at jeg ville fortsette. Det føltes riktig og viktig. Forfatteren brukte over ti år på å skildre dette dypdykket ned i en jødisk ghetto, et slags medmenneskelig sammenbrudd og en ferd inn i et egoistisk helvete, der alt handler om å overleve fra dag til dag og der det ikke fins noen verden utenom dette levende marerittet. Høres det mørkt ut? Ved siden av De velvillige av Jonathan Littell, som jeg arbeidet med for noen år siden, har jeg knapt lest noe så mørkt i mitt liv. Men det handler om oss, menneskene, og hva som skjer med oss når alt håp er borte. Alle trenger å lese en sånn bok, ikke minst i vår tid. Jeg leser den for tredje gang i sommer, i Sverre Dahls oversettelse.

Jan Swenson, forlagssjef dokumentar og fakta

Det blir liksom ikke nok fotball i sommer. I de få timene det ikke er ball på tv, leser jeg Football Leaks – Uncovering the dirty deals behind the beatiful game. To tyske journalister har gravd i en møkkahaug av korrupsjon, svindel og alt annet som stinker i internasjonal fotball. Det er bare å håpe at jeg ikke får total avsmak for det vakre spillet etter endt lesing.

 

Sommeren uten menn

Nå nærmer sommerferien seg med stormskritt, og hva med å tilbringe tid på hytta, i Syden eller hjemme med Siri Hustvedts herlige og heftige roman Sommeren uten menn.

Av: Synnøve Tresselt

Når mannen du har vært gift med i 30 år plutselig en dag forteller at han trengte en pause og pausen viser seg å være en ung fransk kollega – reagerer du da med å:

  • Tenke at det sikkert bare er et innfall som går over?
  • Bli rasende og forlange skilsmisse?
  • Få sammenbrudd?
  • Trekke deg tilbake til et trygt sted og tenke deg om?

En av våre første lesere av denne romanen var bokens oversetter, Bodil Engen. Slik oppsummerer hun hva som skjer: «Mia Fredricksen får sammenbrudd og reiser hjem til sin mors varme favn. Alene i et leid hus raser hun over skjebnen. Men litt etter litt dras hun nesten motvillig inn i livet til menneskene rundt seg: moren og henne frodige vennekrets på gamlehjemmet, nabokvinnen med to små barn og en høyrøstet, voldelig ektemann, de djevelsk utspekulerte tenåringsjentene hun underviser i lyrikk. Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er ikke Mia tristere, snarere klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser. I Sommeren uten menn er en velopplagt Siri Hustvedt i sitt ess. Dette er en utfordrende, intelligent og heftig roman om kvinner og jenter, kjærlighet og ekteskap, og den gir et varmt og skjevt blikk på den såkalte kjønnskampen.»

 

God sommer – god lesing!

 

Kjøp sommeren uten menn til 76,-