Kategori: Bokstoff

50 år siden førstemann tissa på månen

I sommer er det 50 år siden månelandinga som gjorde Neil Armstrong verdensberømt som første menneske som gikk på månen. Ikke like kjent er det hvem som var første mann som tissa på månen.

Av: Endre Lund Eriksen

Egentlig var det Buzz Aldrin som skulle være førstemann til å gå på månen. På tidligere romferder holdt kapteinen seg ombord i romskipet, mens den som var nummer to i rank foretok eventuelle romvandringer. Neil Armstrong var kaptein på Apollo 11. Hvis vanlige prosedyrer skulle følges, skulle han ha passet månelandingsmodulen mens Buzz gikk ut først. Men siden Neil Armstrongs plass i landingsmodulen var nærmere døra, bestemte sjefene i romfartsorganisasjonen NASA at Neil skulle gå ut først. Mange mener at det også handlet om at Neil var en knakende kjekk fyr som alle likte, og at han kom til å takle æren over å være førstemann bedre enn visse andre.

Dette likte ikke Buzz Aldrins far, Edwin Eugene Aldrin, som skal ha blitt så sint at han ringte til sønnens sjefer i NASA og kjeftet dem opp. Etter månelandinga, da frimerket med bilde av Neil Armstrong på månen ble lansert, møtte faren opp med plakat som minnet om at det hadde vært TO menn som var først på månen.

Illustrasjon: Torill Kove, fra boka «Førstemann som pissa på månen».

Førstemann som pissa

For ti år siden skrev jeg boka «Førstemann som pissa på månen», som Torill Kove illustrerte med herlige tegninger i sin helt særegne, velkjente stil. Dette er en barnebok basert på den sanne historien om månelandinga, og noen løse rykter. I det fortellinga starter er Buzz sur, siden det IKKE er han som skal være førstemann ut. Ombord er også Michael (som i virkeligheten har etternavnet Collins). Han skal være ombord i selve romskipet mens Neil og Buzz flyr landingsmodulen ned til månen. Buzz har bestemt seg for å sabotere hele turen med å være sur. Reisen mot månen blir ikke helt ulik en bilferie, der de tre guttene kommer i stadig krangler, gjør rampestreker mot hverandre og begynner å slåss.

Akkurat disse hendelsene er basert på fri fantasi (og bilferiene jeg opplevde med mine to søstre i baksetet i familiens Lada). Men alle de ytre hendelsene fra selve romferden er basert på virkelige hendelser. For eksempel: Da Neil og Buzz nærmet seg måneoverflaten i landingsmodulen, begynte en alarm å ule. Neil og Buzz ante ikke hva feilmeldingen som blinket betydde. Over radioen kunne CapCom i Houston fortelle at det dreide seg om en programfeil i datamaskinen ombord, men at de bare skulle fortsette. Problemet var at Neil som styrte månelanderen slet med å finne et sted å lande. Det var kratere over alt. Plutselig begynte drivstoff-tanken å blinke rødt – om de ikke raskt fant et sted å lande, risikerte de å ha for lite drivstoff til å komme seg tilbake til romskipet. Buzz fikk oppgaven med å telle ned til tanken ble tom. Da det bare var sekunder igjen til de måtte snu, fant endelig Neil en åpen slette, og landet månelanderen trygt.

Egentlig skulle de to astronautene ta seg en lur før månevandringen, men etter et måltid og en kort hvil, ba de pent Houston om å framskynde den historiske begivenheten. Natt til 21.juli 1969 kløyv Neil ut og klatret nedover stigen og ble første mann til å sette sine føtter på månens overflate. Litt senere var det Buzz sin tur. Da han var midtveis i stigen, kjente han det. Han måtte tisse. Under romdrakten hadde han en tissepose som var laget til formålet, så det var bare å slippe seg løs. – Det er en første gang for alt, sa Buzz i tv-dokumentaren In the shadow of the moon som jeg så som en del av researchen til boka. – Og jeg ble første mann som tissa på månen.

Illustrasjon: Torill Kove, fra boka «Førstemann som pissa på månen».

Virkelighetens Buzz

For meg har alltid Buzz Aldrin vært en mye mer spennende og sammensatt person enn Neil Armstrong. Mens Armstrong fortsatt anses som en snill og grei kar som ingen har noe stygt å si om, hadde Aldrin en mye hardere «landing» etter månelandinga. I en alder av 39 år hadde Aldrin oppnådd det største en astronaut kunne drømme om: Han hadde vært på månen. Hva hadde han nå å se fram til?

I biografien Return to Earth (1973) forteller han om alkoholmisbruk og depresjon, som han slet med i mange år, og som ødela hans første ekteskap. Selv om disse problemene for lengst er tilbakelagt, har Aldrin fra tid til annen kommet i medias søkelys for ukonvensjonelle utsagn eller handlinger. Som da han ble lurt med på det som angivelig skulle være et barne-tv-program, men viste seg å være en felle der en månelandingsfornekter ville presse han til å sverge på Bibelen at månelandinga virkelig hadde skjedd. Konfrontasjonen endte med at Aldrin bokstavelig talt slo fra seg. Aldrin fikk også oppmerksomhet da han under et besøk i Det hvite hus hevet tydelig på øyenbrynene da Donald Trump rotet med manus og sa en feil.

Da jeg (nesten) møtte Buzz

I 2017 sto Buzz Aldrin på plakaten til vitenskapskonferansen Starmus, som ble arrangert i Trondheim det året. Prisen for å delta var astronomisk, men heldigvis inviterte Trondheim folkebibliotek meg til å framføre «Førstemann som pissa på månen» som en del av deres program i forbindelse med Starmus. Jeg ble i fyr og flamme! Endelig skulle jeg få møte Buzz Aldrin. Kanskje ville jeg til og med få sjansen til å gi han et eksemplar av boka?

Egentlig skulle jeg på samme tidspunkt på Sting-konsert i Bodø, men de billettene måtte jeg motvillig gi fra meg. Skuffelsen var derfor stor da Starmus kort tid før konferansen annonserte at den da 87 år gamle Buzz Aldrin dessverre måtte avlyse reisen til Norge av helsemessige årsaker. Buzz deltok via Skype fra sitt hjem i Florida, men alle som har forsøkt å gjennomføre en Skype-samtale med noen i en annen tidssone, vet at det ikke er helt det samme som å møte noen på ordentlig.

Det som var viktigst for den gamle romfartshelten å få fram, sto skrevet på t-skjorta han hadde på seg, som han flere ganger reiste seg for å vise fram: «Get your ass to Mars.» Flere romfartsland har utpekt Mars som det neste store romfartsmålet, og mye tyder på at nye romferder til månen blir første etappe til vår naboplanet. Buzz kunne nok gjerne tenkt seg å bli med. I en alder av 86 år ble han den eldste person som har besøkt Sørpolen, men derfra måtte han evakueres på grunn av sykdom. Det er derfor tvilsomt at det blir Aldrin som får æren av å bli førstemann til å tisse på Mars.

Førstemann som pissa på månen

Romskipet Apollo 11 har kurs for månen. Om bord er tre karer som ikke tåler trynet på hverandre: Buzz, Michael og Neil.

Buzz er dritsur. Egentlig var det han som skulle være førstemann ut. Men Houston har bestemt at det heller skal være Neil. Michael er mistenkelig glad. Enda han bare skal sitte i den delen av romskipet som skal gå rundt og rundt månen. Pønsker han på noe? Og Neil som liksom er så grei, er bare opptatt med sjekklista. Mye kan gå galt.

21. juli 1969 gikk Neil på månen som det første menneske i verden. Litt senere tusla Buzz ut fra romskipet.

Det er 50 år siden den første månelandingen, og Endre Lund Eriksen forteller med glimt i øyet den sanne historien om hva som virkelig skjedde. Boken er illustrert av Torill Kove, Oscar-hedret (for kortfilmen «Den danske dikteren») norsk-kanadisk animasjonsfilmskaper, illustratør og barnebokforfatter.

Kjøp boka her! Tilbud: 149,-

Forfatternes sommerbøker

Sommerferie må kunne regnes som en høytid for oss bokelskere. Flere uker med sammenhengende fri byr på dagevis med bøker og lesing. Vekk med mail, mas og meldinger – og inn med side opp og side ned med ord og nye historier. Her er bokanbefalinger fra noen av våre mange dyktige forfattere.

Hilde Rød-Larsen

Lista over sommerbøker er lang, men jeg skal åpne ferien med Hemingways «Garden of Eden», som er full av sol og saltvann ved den franske rivieraen. Dette er en bok som kom ut lenge etter hans død, og som ikke er regnet blant hans beste, men jeg har lest den flere ganger og elsket den hver gang. Nå er det tjue år siden sist, og jeg er spent på om den fortsatt funker for meg.

Hilde debuterer med boka Sommertid 9. august.

Mona Grivi Norman

Pappaen min ga meg en velbrukt utgave av denne boka da jeg var 15 år, og jeg husker at jeg elsket eventyret, spenningen og de etiske dilemmaene. Hvordan bør et samfunn behandle sine skyldige? Og hvordan finner en uskyldig dømt livsvilje og styrke til å kjempe videre? I sommer gleder jeg meg til å lese boka igjen med 20 år eldre øyne.

Mona har skrevet to bøker om Dyrehagedetektivene. Tredje bok kommer til høsten.

→ Les også: Ny detektivserie for barn

Ellen Vahr

I sommer skal jeg lese «Minner om fremtiden» av Siri Hustvedt. Jeg har lenge vært fascinert av Siri Hustvedt som forfatter og av hennes tanker om kvinner i kunsten. Denne gangen skriver hun om minner og hvordan de kan påvirke oss. Den unge kvinnen som flytter til New York med forfatterdrømmer, og den eldre, modne kvinnen som ser tilbake på sitt eget, unge selv. Jeg gleder meg til å ha god tid til å dykke ned i denne romanen.

Ellen Vahr kommer med boka Miss Marie i september.

Jan Kjærstad

I sommer skal jeg lese en helt spesiell bok. Danske Gyldendal ga nylig ut en 950 siders bok med et utvalg av Inger Christensens etterlatte papirer, Verden ønsker at se sig selv. Det er Marie Silkeberg og Peter Borum som står for utvalget. I denne skattkisten – for en gangs skyld er ordet dekkende – finner man dikt, prosa, utkast, håndskrevne forsøk, plantegninger, skisser. Jeg har beundret Inger Christensen helt fra jeg begynte å lese, og jeg gleder meg som et barn – for en gangs skyld er uttrykket dekkende – til å rote rundt i denne kisten med ord. Ord satt sammen som bare Inger Christensen kan sette ord sammen.

Jan Kjærstad kommer med ny roman, Mr. Woolf, i oktober.

Helga Feiring

I sommer skal jeg lese Tre kvinner av Robert Musil. Denne gleder jeg meg til å ta med i parken og lese i sola. Jeg har ikke lest noe av Musil tidligere, og hva er vel mer perfekt enn å bruke en solfylt sommerdag til å møte en ny forfatter? Det er alltid like spennende å gå inn et nytt språklig univers, oppdage nye innfallsvinkler og nye fortellinger. Og som en bonus har boka et helt nydelig omslag!

Helga Feiring debuterer med romanen Delt Omsorg 2. august.

Les også: Om skrivingen av Delt omsorg

Aasne Linnestå

I sommer skal jeg blant annet lese Siri Hustvedts Minner om framtiden. Er såvidt i gang, og romanen kjennes duggfrisk og velopplagt, allerede fra første side av.

Aasne kommer med romanen Johannas Åpenbaringer i august.

Elin Hansson

I sommer skal jeg lese Sommeren 80 av Marguerite Duras. Hun er en av mine favoritt-forfattere, men akkurat denne boka har jeg ikke lest. Det er passe korte tekster, som får tankene til å fly under solhatten.

Elin debuterte med boka Blyanthjerte våren 2019.

Les også: Fri din indre gamlis

Katharina Vestre

I sommer skal jeg lese debutromanen til Klara Hveberg: Lene din ensomhet langsomt mot min. Har nettopp begynt, og allerede blitt betatt av hvordan hun fletter matematikk sammen med kjærlighet og musikk. Det er så fint! Når en roman får deg til å slå opp fraktaler på Wikipedia og drømme om å ta noen flere mattekurs, da er det et godt tegn synes jeg.
Katharina har skrevet boka Det første mysteriet – historien om deg før du ble født.

Hør podcastepisoden med Katharina her.

Bobbie Peers

Camino Island av John Grisham: Denne har jeg tjustarta på og er snart ferdig. Gøy bok om det å stjele bøker. Får nesten lyst til å begynne å samle på sjeldne bøker selv og flytte til Camino Island etter å ha lest denne.
Da Vinci-koden av Dan Brown: fordi det er lenge siden jeg leste den og fordi jeg skriver om koder selv.
Unni Lindell: Denne leser jeg fordi jeg synes droner er fryktelig skumle og fordi Unni liker bildene mine på Instagram.

Bobbie Peers kommer med femte bok om William Wenton til høsten.

Les også: Les deg opp på bøkene av Bobbie Peers

Ellen Wisløff

«Jeg elsker Ingvild Lothes dikt, nå er hun ute med Havfruehjerte – en poetisk punktroman om kjærlighet, vold og sorg – som har fått knallgode anmeldelser. Hun sendte den i posten, og heldigvis rakk jeg å få boka i postkassa samme dag som jeg reiste til Denia. Så her sitter jeg nå og leser sakte under solhatten, kun avbrutt av lett bading i Middelhavet. Et lite tips på tampen er Ingvilds superfine diktsamling med den nydelige tittelen «Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt?».»

Ellen Wisløff har gitt ut bøkene «Mer Ren poesi» og «Skitten poesi». Jula 2018 kom «Ren poesis julehefte», og i år kommer hennes andre julehefte.

Om skrivingen av Delt omsorg

Da jeg var i starten av tjue-årene gikk foreldrene mine plutselig og overraskende fra hverandre, og jeg opplevde at alt jeg trodde var sannheter om livet, kjærlighet, samliv og familieliv, viste seg å ikke stemme

Tekst: Helga Feiring

Ti år senere gikk jeg selv gjennom et samlivsbrudd, og jeg opplevde det igjen som om selve grunnlaget, rammene, for hvem jeg var plutselig var borte, og jeg måtte finne alle sannheter på nytt. I Delt omsorg utforsker jeg nettopp denne formen for krise; å ikke lenger vite hvem man er fordi fundamentet for den du var ikke finnes lenger.

Jeg er også opptatt av andre temaer knyttet til identitet og roller; morsrollen og seksualitet.

Bokens hovedperson, Norunn, er en motvekt til sosiale mediers fortellinger om hvor fantastisk det er å være mor. Selvsagt er det fantastisk, men det er også det motsatte, innimellom er det helt jævlig. Jeg savner en ærligere fremstilling av alt det morsrollen inneholder, både i litteraturen og i samfunnet generelt, og Delt omsorg er et forsøk på å utvide rommet for å snakke om dette.

Jeg ville også skrive frem en selvsagt kvinnelig seksualitet. Altfor ofte presenteres kvinnelig seksualitet som enten problematisk eller som noe som bevisst skal provosere. For Norunn er det ikke noe mindre selvsagt at hun er seksuelt aktiv enn at eksen hennes Endre er det. Det burde det ikke være for andre heller.

Og til sist: denne romanen er en kjærlighetserklæring til Oslo. Byen som konstant er i en slags identitetskrise, stygg og vakker på én gang.

Delt omsorg av Helga Feiring

Delt omsorg av Helga Feiring

Snart har Norunn levert masteroppgaven, og da er alt på plass: samboer, datter på tre, leilighet, venner, etter hvert kanskje også jobb.

Men så går Endre fra henne, og alt må tenkes på nytt. Norunn husker ikke hvem hun var før hun møtte Endre, oppgaven er bare rot, hun står i fare for å miste både leiligheten og støtten fra Lånekassen. Og når datteren slår og spytter, er det vanskelig å vite hva som er verst: å være alene eller å være alene med en treåring.

I et direkte og ujålete språk skildrer Helga Feiring hva vi trenger for å føle oss på plass i eget liv, og viser en kvinne som tvinges til ny forståelse om hvordan man viser omsorg for sine nærmeste, og seg selv.

I salg 2. august.

Vipper deg av pinnen!

– Romanene og essayene til Thure Erik Lund vipper deg av pinnen og gir deg en utvidet forståelse av hva eller hvem du er, tiden du har havnet i, fremtiden du kan komme til å befinne deg i, språket du ikke vet at du behersker, verden du tror du ser og opplever, sier redaktør Mia Bull-Gundersen. 

– Med andre ord: Hvis du leser bøkene til Thure Erik Lund, blir du nødt til å justere omdreiningspunktet du mener du har kontroll på. I alle fall kan jeg love deg at du aldri blir helt deg selv igjen, fortsetter hun.

Thure Erik Lund (født 1959) debuterte i 1992 med Tanger, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Hans neste bok, Leiegården (1994), ble norsk vinner i den skandinaviske konkurransen om beste samtidsroman. Senere bøker har befestet Lunds posisjon som en av vår samtids mest nyskapende forfattere. Lund er vinner av Sult-prisen (Grøftetildragelsesmysteriet), Natt&Dags Osloprisen og Kritikerprisen (Uranophilia). Han er også tildelt Doblougprisen og Aschehougprisen.

I august er Lund aktuell med essaysamlingen, Romutvidelser. Er Knut Hamsun egentlig en god forfatter? Kan man spå framtidas språk? Og klimakrisen – er den noe å bale med for skjønnlitterære forfattere? Er det forresten mulig for natur og teknologi å smelte sammen? Hvorfor er man nødt til å gå sine egne veier og oppsøke isolasjonen for å klare og skrive noe viktig? Og hvordan ble vi til et gigantisk «vi»?

Det er ingen overdrivelse å si at Thure Erik Lund ser på verden, kunsten og framtida med et friskt blikk. Essayene i Romutvidelser er både pågående og oppkjeftige, de sikter skarpt og treffer i tide og utide.

 

Sommerbøker for barn

I dag en leser, i morgen en leder. Det er mange gode grunner til å lese, og de fleste barn har mye tid til å lese om sommeren. Her er noen ypperlige sommerbøker for barn, fordelt etter lesenivå. God lesesommer!

Småbarn:

Det runde problemet av Vegard Markhus

Robert klarer ikkje å smile. Alt er berre rot. Og då han snubler i ei rund greie som ligg på golvet, skjønner Robert at han har eit problem.

Hodeløs humor for de minste!

B for bursdag av Nina E. Grøntvedt. Illustrert av Bård Sletvold Torkildsen

I dag har Adil bursdag. Det vil Bea feire! Men Adil blir ikke så glad som Bea hadde tenkt. Liker han ikke bursdag? Eller vil han bare feire på en litt annen måte enn det Bea har sett for seg?
I den andre boken om Bea og Adil og livet i barnehagen må Bea finne på noe veldig lurt for at Adil skal få feire bursdag akkurat sånn han ønsker seg.

Les også: B for bildebokserie

Rot og Bjørne tegner av Hege Østmo-Sæter Olsnes

Rot og Bjørne er bestevenner. En dag vil Rot tegne veldig mange tegninger. Bjørne vil også tegne, men Rot har brukt opp alle arkene. Hva skjer når Bjørne tegner på et av Rot sine ark?
I bøkene om Rot og Bjørne møter du to venner med helt forskjellig personlighet. Mens Rot er utålmodig, ivrig og full av ideer, er Bjørne ettertenksom, nøye og opptatt av å følge reglene. Da er det ikke alltid så lett å være enige.

Bøkene om Rot og Bjørne har en tydelig konflikt og lett gjenkjennelige karakterer. Derfor passer de ekstra godt for de aller yngste leserne. Bøkene behandler allmennmenneskelige temaer, og kan derfor også leses av eldre barn og av voksne. «Rot og Bjørne tegner» er første bok i serien. Den neste boka heter «Rot og Bjørne leker gjemsel» og kommer høsten 2019.

Les også: Møt Rot og Bjørne – verdens herligste venner

Natta! sier Nora av Irene Marienborg

Det er kveld, og Nora er trøtt. Hun gleder seg til å legge seg i den nye senga, men så blir det ikke helt som hun hadde tenkt. Hun vil heller sove et annet sted. Kanskje Nora kan sove sammen med flaggermusene i natt? Eller i gullfiskbollen? Eller hva om hun legger seg i mammas garnkurv?

Nora legger seg mange ganger denne kvelden. Mon tro hvor hun er når hun endelig sovner …

Lisa og kaktusaurus Rex av Trine Mangersnes

Det har kommet to bøker i den morsomme serien om sjarmerende Lisa og hennes høyst levende venn kaktusaurus Rex.

Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag midt på natten:

I dag har Lisa bursdag, men pappa ligger fortsatt og sover. Det skulle han aldri ha gjort! For Lisa lister seg inn i stua, og der har Kaktusaurus Rex gjort alt klart til feiring midt på natten. Men de må jo ha pynt! Og kaker! Og godteri! Og gaver! Men hvor er gavene? Og hvem skal åpne dem? Og hva gjør en levende piñata i stua midt på natten? Når Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag, kan alt skje!

Lisa og Kaktusaurus Rex skal i hvert fall ikke klippe seg:

Lisa og Kaktusaurus Rex er hos frisøren. De har ingen planer om å vaske håret, og har i hvert fall ikke tenkt til å klippe seg. Så da frisøren angriper med lusekur, saks og parmanent, blir det fullt kaos i frisørsalongen. For ligner ikke frisøren veldig på en heks? Og trenger ikke pappa også en ny sveis?

6 år til 9 år:

Dyrehagedetektivene av Mona Grivi Norman. Illustrert av Isabell Martinsen

Det har kommet to bøker i serien om Dyrehagedetektivene, og de har raskt blitt favoritter hos barna. Den første boka lå flere uka på bestselgerlistene da den kom.

Dyrehagedetektivene 1: Den hvite løven

Når den hvite løveungen Elsa forsvinner fra Lindegård dyrehage, og politiet ikke tar saken på alvor, må Hanna og Theo løse mysteriet selv. For hvem har tatt Elsa? Og hvor lenge kan hun overleve uten å bli matet?

→ Les også: Dyrehagedetektivene: Ny detektivserie for barn

Dyrehagedetektivene 2: Panda på rømmen

I Lindegård dyrehage skal det være en stor utstilling med bjørner, dyrepassere og utstillinger fra fire verdensdeler. Da en pandabjørn klarer å rømme fra den kinesiske utstillingen, peker sporene i en retning Hanna og Theo helst ikke vil følge.

Bakerst i boken er det egne faktasider om bjørner fra de fire verdensdelene.

Ninjakid av Anh Do

Nelson er en nerd, og han vet det godt selv. Men da han våkner opp på tiårsdagen sin, har han fått noen utrolige krefter.

Han er en ninja! Og ikke bare det, han er den siste ninjaen i hele verden.

Med hjelp fra bestemorens rare oppfinnelser og merkelige fetter Kenny må Nelson lære å mestre livet som ninja og redde verden.

Kyss meg da, sa Ella av Unni Lindell

Ella elsket først Bo og kysset ham i bøttekottet på skolen. Men så begynte Ismael i klassen, og han skrev brev med «elsker deg av hele mitt jærte». Så kom Livia tilbake fra Amerika og var verdens søteste med langt lyst hår og blå øyne. Hvordan i all verden skulle Ella klare å overgå henne?

Bøkene om Ella passer for barn mellom 6 og 10 år. De handler om forelskelse og kjærlighet og er både morsomme og lettleste.

Verdens verste barn 2

Hva har en monstersulten baby, en kattemishandler og en jente som elsker mark til felles? De er verdens verste barn, selvfølgelig.

Du trodde kanskje du kjente til verdens verste barn? Vel, da har du ikke hørt om Grusomme Griselda som legger larver i rektors underbukser, eller Trine som er så ufyselig at hun blir forvandlet til et troll. David Walliams har skrevet en hysterisk oppfølger til Verdens verste barn. I Verdens verste barn 2 møter du ti nye, avskyelige og demoniske barn som er så fæle at lillebroren din virker som en engel i forhold.

9 år til 12 år:

Wells & Wong-mysteriene

Arsenikken er servert: Daisy Wells og Hazel Wong er hjemme hos Daisy på Fallingford i ferien. Den glamorøse moren til Daisy arrangerer et teselskap på bursdagen hennes, og hele familien er invitert, fra den eksentriske tante Saskia til den kjekke onkel Felix.

Så blir en av gjestene på mystisk vis dødelig syk. Alt tyder på gift.

Med ett kjennes Fallingford som et farlig sted å være. Jentene må avsløre sannheten, selv om morderen kan være noen som står dem nær.

Et høyst upassende mord: Da Hazel finner frøken Bell død i gymsalen, tror hun først at det har skjedd en skrekkelig ulykke. Men da hun kommer tilbake med hjelp, har noen fjernet liket!

Sammen med venninnen Daisy i Detektivbyrået Wells og Wong, må Hazel finne morderen og samtidig bevise at det faktisk er et mord.

Men rekker de det før flere dør?

Blyanthjerte av Elin Hansson

Den første store forelskelsen treffer Liv som en blyant i hjertet.

Liv er 12 år, men skulle ønske hun var en gammel dame. Ungdomsskolen frister ikke, aller helst vil hun sitte inne med farmor og spille kort eller tegne. Men farmor er her ikke lenger, og inn i Livs sommerferie suser Frans med skateboardet sitt og verdens grønneste øyne. Liv innser at hun må prøve å være litt mer på sin egen alder og bestemmer seg for å lære å skate.

Fake av Mina Lystad

Marie skjønner at det er det saftigste sladderet som funker i skoleavisen, og pynter på sannheten i intervjuet med skolens kjekkeste gutt, Tarjei. Også i skolegården blir fake news big news, og Marie må stå for valgene hun har gjort, samtidig som hun må tørre å tro på seg selv.

Apokalypsegeneratoren av Bobbie Peers

William og Iscia sendes til Sahara for å hjelpe Avdeling for Umulig Arkeologi med en utgraving. En mystisk kule har landet midt i ørkenen, og bare William kan løse koden som åpner den. Men hva skjer hvis han klarer det? Kan kula utløse en katastrofe?
Gamle familiehemmeligheter og koder fra verdensrommet setter William på sporet av en dommedagsmaskin av apokalyptiske dimensjoner.

Les deg opp på bøkene av Bobbie Peers

Til høsten kommer femte bok i serien om William Wenton. Igjen tar Bobbie Peers oss inn i en verden av kodeknekking, roboter og mysterier. 

I 2015 fant den første boka om William Wenton veien til bokhandlere over hele landet. Blå bøker ble lagt i stabler, og unge hender plukket dem opp, snudde om – og leste baksideteksten. Her ble de umiddelbart transportert til en helt annen verden.

Flere og flere plukket opp boka, begynte å lese, og ble fullstendig oppslukt. Luridiumstyven ble en suksess, og barn kunne knapt vente på neste bok av Bobbie Peers. Boka fikk den høythengende ARKs barnebokpris, og strålende kritikker. Men det aller viktigste: barna, leserne, elsket William Wenton!

Siden 2015 har det kommet fire bøker i serien, og høsten 2019 kommer femte bok: Kaosparalysatoren.

Verdens beste kodeknekker

Første gang vi møter vår helt, William Wenton, er han 12 år – og tror han er en helt vanlig gutt. Men det er noe rart med William, for han er nemlig utrolig god til å knekke koder. Uten at han vet det er han verdens beste kodeknekker.

I Luridiumstyven har ikke William noe formening om hvem han egentlig er. Han har alltid lurt på hvorfor familien har dekknavn, og hvor evnen til kodeknekking kommer fra, men aldri fått svar.

Først når han løser Umuligheten, verdens vanskeligste kode, og blir sendt til Senter for Posthuman Forskning, begynner han å ane konturene av hvem han er – og livet snus på hodet.

Sakte, men sikkert avdekker William familiehemmelighetene, og gjennom bokserien følger vi han på de mange farefulle eventyrene han legger ut på – for å forstå luridiumets hemmeligheter.

Bobbie Peers er en forfatter som liker underfundige titler på bøkene sine, og barna digger det! Som voksen kan det dog være litt vanskelig å henge med i svingene når barna skal ha «den boka som kom etter Luridiumstyven«, så vi har satt alle bøkene i riktig rekkefølge – så slipper du å komme hjem med feil bok.

Bok 1: Luridiumstyven

William Wenton oppdager at han ikke er som alle andre. Riktignok har han alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor han er ualminnelig god til å knekke koder. Og hvorfor bestefaren forsvant sporløst i Londons undergrunn for åtte år siden. Men det er først når han løser Umuligheten, verdens vanskeligste kode, og blir sendt til Senter for Posthuman Forskning, at livet hans tar en ny og uventet retning.

Sakte men sikkert begynner han å avdekke familiens hemmeligheter. Og plutselig haster det med å finne bestefaren som forsvant på mystisk vis i Londons undergrunn for åtte år siden.

Bok 2: Kryptalportalen

William er tilbake på Institutt for Posthuman forskning. Her er alt annerledes; det er vakter overalt, portforbud og strenge regler. Grunnen er at Abraham Talley holdes nedfryst i kjelleren, men det er noe som ikke stemmer. Hvem er den mystiske damen som prøver å kontakte William om natta? Hva skyldes de plutselige anfallene William har begynt å få? Og hva i huleste er en kryptalportal?

William og Iscia står overfor mørke krefter de ikke ante omfanget av, og de begir seg ut på en farefull ferd i jakten på luridiumets hemmeligheter.

Bok 3: Orbulatoragenten

Først slutter Big Ben å slå.
Så dukker den mystiske Orbulatoragenten opp.
Hvorfor vil han ha tak i William?
Og hva er egentlig en orbulator?

Mørke hemmeligheter og tilsynelatende umulige koder sender William ut på nok et farlig eventyr.

Bok 4: Apokalypsegeneratoren

William og Iscia sendes til Sahara for å hjelpe Avdeling for Umulig Arkeologi med en utgraving. En mystisk kule har landet midt i ørkenen, og bare William kan løse koden som åpner den. Men hva skjer hvis han klarer det? Kan kula utløse en katastrofe?
Gamle familiehemmeligheter og koder fra verdensrommet setter William på sporet av en dommedagsmaskin av apokalyptiske dimensjoner.

Bok 5: Kaosparalysatoren

Noe er galt på Senter for Misinformasjon. De nye vaktobotene har tatt over kontrollen. William ser ingen annen løsning enn å rømme derfra, sammen med kodepyramiden, det eneste våpenet som kan stanse Abraham Talley. Men Londons gater er farlige, vaktobotene er i hælene på ham og Abraham Talley puster ham i nakken. William trenger hjelp fra gamle venner og nye fiender for å få pyramiden i sikkerhet. Men vil han klare det før det er for sent?

Kaosparalysatoren er femte bok i serien om William Wenton. Hemmeligheter fra fortiden avsløres, vennskap settes på prøve og kampen mot de onde luridiumskreftene er hardere enn noensinne i denne uhyre spennende femteboka.

Kjøp bøkene om William Wenton her

Hvem er Bobbie Peers?

Forfatterfoto: Bobbie PeersHvem er mannen med det eksotiske navnet? – Jeg er født i Afrika, men har vokst opp i Sandnes. Jeg gikk ut av London International Film School i 1999 og flyttet til Bergen. Nå bor jeg på Sotra og har tre barn. I tillegg til film, har jeg også drevet mye med tegneserier.

For syv år siden begynte jeg å skrive på et filmmanus. Det ble større og større. Etter hvert skjønte jeg at jeg aldri kom til å klare å lage den filmen. Det ville bli for dyrt. Så meldte tanken seg om å gjøre det om til en bok. Jeg har lenge følt at jeg har hatt en liten forfatter i magen. Ikke filmforfatter, men bokforfatter. Men hele tiden hadde jeg en stemme i hodet som sa at jeg skulle holde meg til film.

Da jeg endelig begynte å skrive bok, oppdaget jeg at det var bare min egen fantasi som begrenset meg. – Jeg la de første 50 sidene over på Kindle-brettet mitt og ba datteren min, Michelle på elleve, om å lese. Jeg sa ikke at det var jeg som hadde skrevet det. Den neste timen vandret jeg rastløst rundt på kjøkkenet. Var faktisk genuint nervøs. Snek meg av og til bort til rommet hennes og tittet inn for å se om hun hadde lagt brettet fra seg, men hun satt og leste hver gang jeg tittet inn.

Da hun ropte på meg, løp jeg inn på rommet. Hun så litt sur ut, og jeg trodde at hun ikke likte det. Men det første hun sa var: Hvor er resten? Hun ville lese videre og synes det var kjempespennende. Så ga jeg det til nabojenta som er litt eldre (14). Hun også digga det. Først da tenkte jeg at dette var noe jeg kanskje kunne sende til et forlag.

Les også: Bokslukerne elsker Luridiumstyven

Helene Flood om prosessen bak Terapeuten

Krimdebutant Helene Flood

Terapeuten av Helene Flood er en av sommerens store snakkis-bøker, den utgis 26. juli, og er allerede solgt til 23 land før utgivelse.

Tekst: Helene Flood

Jeg fikk ideen om å skrive i denne sjangeren da jeg leste Gillian Flynns Flink pike. Den er en psykologisk thriller, men også en spennende historie om et parforhold der det går stadig dårligere, og den fikk meg til å se et potensial i denne sjangeren. Thrillere er jo veldig plotdrevne, og når man kombinerer det med gode fortellinger om relasjonene mellom folk, kan det bli en skikkelig potent blanding. Da kruttet som ligger i den miksen ble tydelig for meg, fikk jeg lyst til å prøve meg i sjangeren.

Mye av plottet ble faktisk tenkt ut i forbindelse med legging av en baby som ikke ville sove alene. Det blir fort litt kjedelig å sitte og stirre ut i mørket i en time hver kveld, så det gjelder å finne en måte å underholde seg selv på. Jeg holdt det gående ved å planlegge plottet til Terapeuten i hodet. Når jeg tenker på det nå, er det kanskje litt underlig å tenke ut en thriller mens man venter på at en baby skal sove – det høres litt makabert ut, kanskje? Samtidig er det jo sånn at når man har små barn, er man hele tiden superfokusert på hva som kan gå galt – det gjelder å forutse alle mulige ulykker, så man kan forhindre dem. Så kanskje katastrofetenkningen falt meg spesielt naturlig akkurat i den perioden.

Ideen dreide seg om hva som skjer med et menneske når hun havner i en skremmende, potensielt farlig situasjon. Sara, den unge terapeuten i tittelen til boka er en person som er fornuftsbasert, som jobber med å tenke klart rundt problemene andre mennesker har i livene sine. En dag blir Sigurd, mannen hennes, borte. Når det så begynner å skje merkelige ting i huset hennes – gjenstander som forsvinner og dukker opp igjen, fottrinn om natten – blir det stadig vanskeligere for Sara å forstå hva som hender, og å skille det hun frykter fra det som faktisk skjer.

Boka er også historien om Sara og Sigurd, mannen hennes, fra de treffes som studenter, og til Sigurd en morgen går ut av huset og forsvinner. Kanskje finnes svaret på hva som har skjedd med Sigurd i det som har hendt mellom disse to i de årene de har kjent hverandre. Ideen var at boka skulle være en thriller, med alt det innebærer, men at den også skulle fungere som historien om et ekteskap.

Selve skrivingen gjorde jeg ved siden av full jobb. Den eneste måten å få til det på, er å bli god til å finne små rom i hverdagen til å skrive; et par timer på kvelden, en togtur hjem fra en hyttetur, på flyplassen på vei til jobbreise, eller en time eller to i helgen når familien har dratt på besøk til venner. Hvis man skal orke det, må man synes det man skriver er gøy, hvis ikke tror jeg man går på veggen, eller gir seg og finner på noe annet. Så på den måten var Terapeuten et overskuddsprosjekt for meg – jeg koste meg skikkelig med å skrive denne boken.

Les utdrag fra boka her

Terapeuten av Helene Flood

Den unge psykologen Sara driver privatpraksis for ungdom fra et kontor over garasjen i den store, arvede villaen hun er i gang med å pusse opp sammen med sin ambisiøse og overarbeidede arkitektmann, Sigurd.

Men det går trått med både jobb og oppussing, og en dag legger Sigurd igjen en underlig beskjed på svareren til Sara for så å bli borte. Det gamle, halvferdige huset føles langt fra trygt. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen, og er det fottrinn Sara hører på loftet om natten?

Med Terapeuten markerer Helene Flood seg som et stort litterært talent og en fornyer av den psykologiske thrilleren. Terapeuten skildrer forvirringen som oppstår i et menneske når omgivelsene plutselig ikke lenger går i hop. Boken er solgt til 23 land før utgivelse i Norge.