Kategori: Bokstoff

Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend til Marianne Kaurin

Barn liker bøker de kjenner seg igjen i, og det gjør de i bøkene til Marianne Kaurin. I tillegg til en god dose humor balansert med litt alvor er dette bøker som treffer godt, sier Trine Stensen, direktør i Bokhandlerforeningen. Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend går i år til Marianne Kaurin

Tekst: Juryen

Marianne Kaurin er en forfatter som inviterer leseren til å føle med, og leve seg inn i, alle karakterene – ikke bare hovedpersonene. Kaurins bøker roper ikke høyt. Stilen er ofte varsom, forsiktig, antydende, men bøyer ikke unna for det vonde og vanskelige.

Om Bokhandelens barne- og ungdomsbokstipend

Stipendet er et samarbeid mellom Bokhandlerforeningen og NBU. Det er NBUs litterære råd som beslutter hvem som får stipendet, som er finansiert av Bokhandlerforeningens medlemmer. Stipendet er på 40.000 kroner.

Marianne Kaurin er født i 1974 og har gått forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Hun debuterte i 2012 med ungdomsromanen «Nærmere høst», som mottok strålende kritikker. For boka er hun tildelt «Debutantprisen» fra Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2012, og Uprisen – årets ungdomsbok 2013 (sammen med Ellen Fjestad). «Deres Majestet» (2016) er hennes første barnebok, illustrert av Ella K. Okstad. I 2018 utkom barneboka «Syden».

 

 

I 2018 gikk stipendet til Ingrid Ovedie Volden.

Kniv – les første kapittel!

Kun 16 dager igjen til lansering av Jo Nesbøs nye Harry Hole-thriller, Kniv. For å korte ned ventetiden, gir vi deg en smakebit.

Møt Jo Nesbø på Ark Egertorget 6. juni kl. 16.00

Kapittel 1 av Kniv

En fillete kjole vaiet fra en grein på et råttent furutre. Det fikk den gamle mannen til å tenke på en sang fra ungdommen, om en kjole på en tørkesnor. Men denne kjolen vaiet ikke i sønnavinden som i sangen, men i den iskalde strømmen av smeltevann i en elv. Det var helt stille her nede på bunnen av elva, og selv om klokka var fem på ettermiddagen, det var mars og det ifølge værmeldingen var skyfri himmel der oppe over vannflaten, var det ikke mye igjen av sollyset etter at det hadde blitt filtrert gjennom et lag med is og fire meter vann. Derfor lå furua og kjolen i et underlig, grønnaktig halvmørke. Det var en sommerkjole, hadde han slått fast, blå med hvite prikker. Kanskje hadde kjolen en gang hatt en farge, han visste ikke, det kom vel an på hvor lenge kjolen hadde vært fanget der på greinen. Og nå vaiet sommerkjolen i strømmen som aldri stoppet, som vasket den, strøk den når elva hadde lav vannføring, rev og dro i den når elva gikk stri, men like fullt slet den i stykker bit for bit. Sånn sett var den fillete kjolen som ham selv, tenkte den gamle. En gang hadde den kjolen vært noe for noen, for en pike eller en kvinne, for en annen manns blikk eller et barns armer. Men nå var den, som ham, tapt, mistet, uten noen funksjon, fanget, stoppet, stum.Det var bare et spørsmål om tid når strømmen og tiden hadde revet bort den siste fliken av det som en gang var.

«Hva er det du ser på?» hørte han en stemme si bak stolen han satt i. Han trosset muskelsmertene, vred på hodet og så opp. Og slo fast at det var en ny kunde. Den gamle glemte mer enn før, men aldri et ansikt som hadde vært innom Simensen Jakt & Fiske. Denne kunden skulle ikke ha våpen eller ammo. Med litt trening kunne man se det på blikkene deres, hvem som var drøvtyggere, som tilhørte den delen av menneskeheten hvor drapsinstinktet var gått tapt, som ikke delte hemmeligheten til den andre delen: at det er ingenting som får en mann til å føle seg mer intenst levende enn å sette en kule i et stort, varmt pattedyr. Den gamle tippet at kunden var ute etter en av slukene eller fiskestengene som hang på reolene over og under den store TV-skjermen på veggen rett foran dem, eventuelt et av viltkameraene i den andre enden av butikken.

«Han ser på Haglebuelva.» Det var Alf som svarte. Svigersønnen hadde kommet bort til dem. Han sto og vippet på hælene med hendene i de store lommene på den lange skytevesten av skinn som han bestandig gikk med på jobb. «Vi satte opp et undervannskamera der i fjor sammen med kameraprodusenten. Så nå har vi fireogtjue timers livesending fra rett over laksetrappa forbi Norafossen og kan følge med akkurat når fisken begynner å vandre opp i elva.»

«Som er?»

«Noen slengere i april og mai, men storinnrykket starter ikke før i juni. Ørreten skal gyte før laksen.»

Kunden smilte til den gamle. «Du er litt tidlig ute, er du ikke? Eller har du sett noe fisk?»

Den gamle åpnet munnen. Han tenkte ordene, han hadde ikke glemt dem. Men det kom ingenting. Han lukket munnen igjen.

«Afasi,» sa Alf.

«Hva?»

«Slag, han snakker ikke. Ute etter fiskeutstyr?»

«Viltkamera,» sa kunden.

«Så du er jeger?»

«Jeger? Nei, takke meg til. Jeg fant noe ekskrementer rett utenfor hytta mi oppe i Sørkedalen, og det så ikke ut som noe jeg hadde sett før, så jeg tok bilde av det og la det ut på Facebook
og spurte hva det var. Fikk svar fra fjellfolk med én gang. Bjørn.

Bjørn! I skauen tjue minutters kjøring og en halv times gange fra her vi er nå, i sentrum av Norges hovedstad.»

«Det er jo fantastisk.»

«Spørs hva du mener med fantastisk. Jeg har som sagt hytte der. Jeg tar med familien dit. Jeg vil at noen skal skyte dyret.»

«Jeg er jeger, så jeg skjønner akkurat hva du mener, men du veit at selv i Norge, hvor du ikke skal mange år tilbake før det var mye bjørn, så er det knapt registrert bjørneangrep med dødelig
utfall de siste par hundre åra.»

Elleve, tenkte den gamle. Elleve mennesker siden 1800. Den siste i 1906. Han hadde kanskje mistet taleevne og motorikk, men ikke hukommelse. Og han var klar i tanken. Stort sett, da. Det var enkelte ganger han ble litt forvirret, og av og til kunne han se svigersønnen Alf og datteren Mette veksle blikk, og da skjønte han at han hadde surret. Den første tiden etter at de hadde overtatt butikken han hadde startet og drevet i femti år, hadde han gjort nytte for seg.Men nå, etter det siste slaget, satt han bare der. Ikke at det var så ille. Nei, etter at Olivia døde, satte han i grunnen ikke så store krav til det som var igjen av livet. Det var nok å få være i nærheten av familien, få en varm middag hver dag, få sitte i denne stolen i butikken og se på en TV-skjerm, på et evigvarende program uten lyd og hvor ting foregikk i hans tempo, hvor det mest dramatiske som skulle skje, var at den første gyteklare fisken på et tidspunkt skulle forsere
laksetrappa.

«På den annen side betyr ikke det at det ikke kan skje igjen.» Den gamle hørte stemmen til Alf som hadde tatt med kunden bort til hylla med viltkameraer. «Om det dyret aldri så mye ser
ut som en teddybjørn, så vil alle kjøttetere drepe. Så det er klart du bør anskaffe deg et kamera, så får du på det rene om dyret har slått seg ned i nærheten av hytta di eller bare streifet forbi.
Brunbjørnen kommer forresten ut av hiet omtrent nå, og de er sultne. Så sett opp et kamera der du fant ekskrementene, eller ved hytta.»

«Så kameraet er inni den fuglekassa der?»

«Fuglekassa, som du kaller det, beskytter mot vær og vind og nærgående dyr. Dette her er et enkelt, rimelig kamera. Det fungerer sånn at det har en Fresnel-linse som registrerer den infrarøde strålingen som varmen fra dyr, mennesker og alle andre ting avgir. Når den avviker fra omgivelsene, settes filmingen automatisk i gang.»

Den gamle lyttet halvt til samtalen, men noe annet hadde fanget oppmerksomheten hans. Noe som skjedde på TV-skjermen. Han kunne ikke se hva det var, men det grønne mørket hadde fått et lysere skjær.

«Filmen lagres på en minnebrikke som sitter i kameraet – du kan spille den av på PC-en din etterpå.»

«Det er fantastisk.»

«Ja, men du må fysisk dra dit og sjekke kameraet for å se om det har kommet bilder. Om du går for denne litt dyrere modellen, vil du motta tekstmelding på telefonen din hver gang det har tatt bilder. Alternativt har du toppmodellen her som også har minnebrikke, men som i tillegg sender opptaket rett til telefone eller mailadressen din. Da kan du sitte i stua og behøver bare å dra ut til kameraet for å bytte batteri i ny og ne.»

«Hva om bjørnen kommer om natta?»

«Kameraene har Black LED-light eller White. Usynlig lys som betyr at dyret ikke blir skremt vekk.»

Lys. Den gamle så det nå. Det var en lyskjegle som kom oppstrøms fra høyre. Den boret seg gjennom det grønne vannet, traff kjolen, og i et grøssende øyeblikk fikk det ham til å tenke
på en pike som endelig var vekket til live igjen og danset av glede.

«Det er jo rene science fiction!»

Den gamle mannen åpnet munnen da han så et romskip komme inn i bildet.Det var opplyst på innsiden og svevde halvannen meter over elvebunnen. Der støtte det mot en stor stein i strømmen, og som i sakte kino dreide det rundt mens lyset fra frontlyktene sveipet over elvebunnen og et øyeblikk blendet den gamle da det traff kameralinsen. Så ble det svevende fartøyet fanget av de tjukke greinene på furutreet og stoppet helt opp. Den gamle kjente hjertet banke i brystet. Det var en bil.

Kupélyset var på, og han kunne se at innsiden var fylt med vann nesten helt til taket. Og det var noen i kupéen. En person som halvt satt, halvt stod i førersetet mens han desperat presset hodet mot innsiden av taket, åpenbart for å få luft. En av de råtne greinene som holdt bilen, brakk og drev vekk med strømmen.

«Du får ikke så skarpe og tydelige bilder som i dagslys, og de er i svart-hvitt. Men hvis det ikke er dugg på linsa eller noe annet i veien, får du nok sett bjørnen din, ja.»

Den gamle trampet i gulvet i et forsøk på å påkalle Alfs oppmerksomhet. Personen i bilen så ut som han trakk pusten dypt og dukket under. Det korte, strittende håret bølget, og kinnene hans stod ut. Han slo begge hendene mot sidevinduet som vendte mot kameraet, men vannet på innsiden gjorde slagene kraftløse. Den gamle hadde satt hendene mot armlenene og prøvde å løfte seg opp fra stolen, men musklene ville ikke gjøre det han ba dem om. Han registrerte at mannens ene hånd hadde en gråfarget langfinger. Mannen sluttet å slå og stanget pannen mot glasset. Det virket som han ga opp. Enda en grein brakk, og strømmen halte og dro for å få bilen løs, men furua ville ikke gi slipp ennå. Det gamle stirret på det herjede ansiktet som presset mot innsiden av bilruta. Bulende, blå øyne. Et arr som tegnet en leverfarget bue fra munnviken opp mot det ene øret. Den gamle hadde kommet seg opp av stolen og gikk
to vaklende skritt mot hylla med viltkameraer.

«Unnskyld,» sa Alf lavt til kunden. «Hva er det, far?»

Den gamle gestikulerte mot TV-en bak seg.

«Virkelig?» sa Alf vantro og gikk med raske skritt forbi den gamle og bort til TV-en. «Fisk?»

Den gamle ristet på hodet og snudde seg mot skjermen igjen. Bilen. Den var borte. Og alt var som før. Elvebunnen, den døde furua, kjolen, det grønne lyset gjennom isen. Som om ingenting
hadde skjedd. Den gamle trampet i gulvet igjen og pekte mot skjermen.

«Rolig nå, far,» sa Alf og ga ham et vennlig klapp på skulderen. «Det er tidlig å gyte, vet du.» Han gikk tilbake til kunden og viltkameraene.

Den gamle så på de to mennene som sto med ryggen mot ham, og kjente fortvilelsen og raseriet skylle inn over seg. Hvordan skulle han få forklart hva han akkurat hadde sett? Legen
hadde sagt at når slag skader både fremre og bakre del av venstre hjernehalvdel, var det ikke bare taleevnen som ble rammet, men ofte den generelle evnen til å kommunisere, også med skriving eller gestikulering. Han stavret seg bort til stolen og satte seg igjen. Så på elva som rant og rant. Uforstyrrelig. Uanfektet. Uforanderlig. Og etter et par minutter kjente han at hjertet slo
roligere igjen. Hvem vet, kanskje hadde det ikke skjedd likevel. Kanskje hadde det bare vært et glimt av neste steg mot alderdommens totale mørke. Eller, i dette tilfellet, dens fargerike hallusinasjonsverden. Han så på kjolen. Et øyeblikk, da han hadde trodd at den ble lyst opp av billykter, hadde det vært som om han så Olivia danse i den. Og bak bilruta, inne i den opplyste
kupéen, hadde han fått øye på et ansikt han hadde sett før. Som han husket. Og de eneste ansiktene han fortsatt husket, var de han så her inne, i butikken. Og denne mannen hadde han sett her to ganger. De blå øynene, det leverfargede arret. Begge gangene hadde han kjøpt et viltkamera. Politiet hadde vært innom og spurt etter ham ganske nylig. Den gamle hadde kunnet fortalt dem at han var en høy mann. Og at han hadde hatt det blikket. Blikket som betydde at han kjente hemmeligheten. Som betydde at han ikke var en drøvtygger.

Kniv

Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

Harry Hole – har du rekkefølgen inne? 

Vita og Wanda deler sine beste stylingtips

Har du stått foran garderobeskapet, svett og nedslått? Prøvd minst ti antrekk og forkastet dem alle? Aner du ikke hva som er rett stil på julebordet eller på jobbmiddagen? Kan du virkelig blande Cubus med Chanel? Ikke fortvil! La ekspertene Vita og Wanda hjelpe deg. 

Forkortet versjon av bokas innledning

Vi er tvillingene Vita og Wanda. Hele livet er vi blitt spurt: «Hvordan er det å være tvilling?» Vel, for oss har det aldri vært snakk om noe annet, det har alltid vært oss to, Vita og Wanda.

Vi ble født en påskedag, den 18. april 19992, på Kongsvinger sykehus. Vi vokste opp på Skotterud i Eidskog kommune, der vi bodde til vi var 15 år. Mamma og pappa har bakgrunn fra Iran. De kom til Norge som FN-flyktninger i begynnelsen av 1990-tallet. De var svært opptatt av å integrere seg. Men det viktigste for dem var at vi hadde det bra, og at Vita og Wanda skulle være nettopp Vita og Wanda. Vi skulle alltid få gjøre det vi ville, uten at de sto i veien.

Vi hadde en enormt fin oppvekst med mamma og pappa, men det var ikke alltid like lett å være oss to. Mobbingen statet på barneskolen, der vi åpenbart skilte oss ut. Eidskog er en liten kommune, og Skotterud er et lite sted. Da vi gikk på barneskolen, var vi de eneste med mørk hud, mørke øyne og svart hår i et typisk norsk lokalsamfunn.

Vi fortalte aldri mamma og pappa om mobbingen. Vi to snakket heller aldri om det. Midt oppi all dritten på skolen gikk nemlig foreldrene våre igjennom en skilsmisse. Vi følge at de hadde mer enn nok å tenke på.

Tiden gikk, og livet ble ikke akkurat bedre, men vi holdt ut, så vidt, sammen. Hver gang noe skjedde, lot vi som ingenting. Vi løp gråtende hjem, men vi snakket aldri om det. Det var grusomt, skummelt og sårt, men vi dro på skolen hver dag og holdt humøret oppe.

Det eneste som var gøy, var å leke sammen – og pynte oss. Vi fant stor glede i å style hverandre med klær, smykker, sko og hårpynt. Da følte vi at vi fikk til noe. Det var ingen som blandet seg inn.

Mamma var alltid opptatt av å kle oss likt da vi var babyer. Det varte helt til vi klarte å kle på oss selv. Vi mener og tror at det var derfor vi fikk en så brennende interesse for klær og mote. Hadde det ikke vært for mamma, hadde vi aldri matchet skoene med blusen, eller buksen med hårpynten.

Nå har ikke mamma lenger et behov for å mene noe om innkjøpene våre, og hun ser at vi bruker penger på klær, vesker og sko som vi bruker mye. Hun får dessuten ofte klær av oss hvis vi er lei av dem. Som du skjønner, har mamma spilt en stor rolle for vårt karrierevalg. Hun er vårt forbilde. Vi lærer støtt og stadig noe nytt av både henne og pappa.

Vi er så heldige at vi jobber i en spennende og kreativ bransje der vi får inspirasjon til å eksperimentere med klesstilen vår. Bildene vi har samlet i boken er en samling av antrekk vi liker og som vi mener kan inspirere andre. Vi har satset på en miks av hverdag og fest – her er det endeløse muligheter.

Selv det mest kjedelige antrekket kan forvandles til noe kjempekult. Husk at mote handler ikke om penger, men om fantasi. Å finne sin egen stil er skikkelig gøy. Det handler ikke om kroppsform, men om å lete fram klær og farger som man elsker selv.

Vi håper boken inspirerer deg til å finne den stilen som passer for deg!

Strandkafeen: slik blir en bok til

Vi i oversattredaksjonen får tilsendt manus fra forlag og litterære agenter, vi siler og leser og sender manus til eksterne konsulenter. Noen ganger er vi i tvil, andre ganger vet vi etter første lesing at denne boken vil vi utgi. Dette var tilfelle da vi fikk inn manus av den engelske forfatteren Lucy Diamond.

Av: Synnøve Tresselt

Vi som leste, var enige om at dette forfatterskapet var perfekt for vår Lesegleder-portefølje. Så går prosessen videre – rettighetene til boken kjøpes og oversetter hyres. Når oversetteren er levert, blir teksten sendt til en manusvasker som går igjennom teksten for så å gå tilbake til oversetter for gjennomgang og oppretting.

Deretter blir manuset sendt til produksjonsavdelingen for setting og videre til korrekturleser og ny gjennomgang fra redaktørens side. Når alt er klart, blir den digitale filen sendt til trykkeriet, og omslaget ferdiggjøres.

Les også: Bli kjent med Lucy Diamond, forfatter av årets sommerbok

Det er alltid spennende når de første eksemplarene av den fysiske boken kommer fra trykkeriet. Endelig ser vi resultatet av arbeidet som ligger bak!

Begeistringen var stor da ferdig utgave av Lucy Diamonds Strandkafeen lå på pulten. Dette er en herlig feelgood om Evelyn Flynn som alltid har vært familiens sorte får. Hun har prøvd seg i en rekke yrker, men har aldri trivdes med noen av dem. Men da hun arver tantens strandkafe, må Evie bestemme seg. Er det dette hun vil, drive kafé og flytte til Cornwall? Hva så med kjæresten Matthew? Og hva med Ed, den kjekke og sjarmerende stamgjesten som åpenbart har mye å skjule?

God lesing!

Kjøp Strandkafeen her

LeseglederBøkene i Lesegleder-serien er for deg som elsker å bli oppslukt av en god bok. Vi utgir dem for å la deg drømme deg vekk til andre tider, eller andre liv. Unn deg selv egentid, trekk pleddet godt omkring deg – og les i vei. Følg @lesegleder på Instagram eller Facebook for flere boktips.

Perfekt bok til barnehagestart

Etter en lang sommerferie er det mange barn som skal begynne i barnehagen for aller første gang. Mange gleder seg til barnehagestart, men noen gruer seg kanskje litt? Da er det midt i blinken med en høytlesingsbok om hva som skjer en helt vanlig dag i barnehagen.

Boka om å gå i barnehagen tar for seg alt det som skjer i barnehagen i løpet av en dag. Om turen bort til barnehagen og frem til henting. Men hva skjer i mellomtiden? De fargerike illustrasjonene forteller om spisestunden, fruktpausen, om dobesøket, malestunden og om glede og sinne. Kort sagt – en morsom – og helt vanlig dag.


Dette er boka for alle barn og voksne som vil bli kjent hva som skjer i barnehagen. Trygt, morsomt og gjenkjennelig. Les, pek og lek dere gjennom en barnehagedag.

God barnehagestart!

Kjøp boken her 

Kanskje du også vil like:

Emma i barnehagen 
B for bestevenn 
B for bursdag

Lesetips for hele familien

Strever du med å få barnet ditt til å lese? Du er ikke alene! Vi vet at lesing er viktig, men det er vanskelig å skape den gode stemningen rundt lesing i en hektisk hverdag. Her er noen lesetips som gjør barna mer interessert i bøker, samtidig som hele familien kan få fine lesestunder.
→ Les mer

Bli også kjent med Rot og Bjørne

I bøkene om Rot og Bjørne møter du to venner med helt forskjellig personlighet. Mens Rot er utålmodig, ivrig og full av ideer, er Bjørne ettertenksom, nøye og opptatt av å følge reglene. Da er det ikke alltid lett å være enige! Hva skjer når Rot og Bjørne skal tegne? → Les mer 

Harry Hole – kan du rekkefølgen?

Bøkene om Harry Hole er tilgjengelig i ny pocketserie fra 16. januae 2016

Det nærmer seg lanseringen av Kniv. Har du lest alle bøkene og Harry Hole og husker du rekkefølgen?

Bli med på lansering 6. juni! Meld deg på her.

1: Flaggermusmannen

De fleste seriemordere er som folk flest; de vil helst ikke bli tatt.

Handlingen i den aller første boka om Harry Hole er lagt til Australia og Harry må oppklare voldtekt og drapet på en ung, norsk jente. Han oppdager relativt raskt at det ikke bare er nattehimmelen som er snudd på hodet i Sydney.

2: Kakerlakkene

Skam skaper dyktige maskører.

Den norske ambassadøren i Thailand blir funnet drept på et horehus i Bangkok, og i Oslo legges en plan for hvordan man skal unngå skandale. Harry Hole setter seg på flyet med fylleånde og B12-sprøyter …

3: Rødstrupe

Ved et uhell skyter politietterforskeren Harry Hole en amerikansk Secret Service-agent under president Clintons Norges-besøk. Saken dysses ned, og Harry overføres til Overvåkningspolitiet, hvor han må undersøke en attentatrifle som har havnet i Oslo. Tom Waaler – Harry Holes nemesis – dukker opp. I Rødstrupe møter vi også Rakel for første gang. Boka er kåret til tidenes beste krimroman av Nitimens lyttere.

4: Sorgenfri

Alle har noe de lever for.

Noe som kan tas fra dem.I et banklokale i Oslo sentrum får filialsjefen tjuefem sekunder på å tømme minibanken. Han bruker trettien. Raneren viser seks fingre i overvåkningskameraet og skyter en kvinnelig ansatt. Harry Hole våkner i leiligheten sin med en tolv timers blackout …

5: Marekors

Det finnes ikke noe sterkere afrodisiakum for en mann enn en kvinne som ikke er forelsket.

En hetebølge rammer et feriestille Oslo. I en leilighet ved Vår Frelsers Gravlund begynner det å dryppe små svarte klumper gjennom gulvet. Samtidig – i sin leilighet i Sofies gate – ligger Harry Hole på gulvet, forfyllet, forlatt og oppsagt. Harry har får en drapssak i hendene. Sammen med den eneste andre førstebetjenten som ikke er på ferie: Tom Waaler.

6: Frelseren

Men når Gud ikke gjør jobben sin, må noen andre gjøre den.

Under en førjulskonsert på Egertorget i Oslo blir en soldat i Frelsesarmeen drept. Mens Oslos borgere ønsker hverandre fredelig jul, forvandles byens forfrosne gater gradvis til et krigslandskap. Harry starter en jakt på liv og død – mest død.

7: Snømannen

Hva er ondest? Å ta livet fra et menneske som vil leve, eller døden fra et menneske som vil dø?

En rekke kvinner forsvinner mystisk. Gifte kvinner er blitt borte den dagen årets første snø har falt og det eneste vitnet er en snømann. En seriemorder er løs. Hvem blir den neste? Snømannen er boka som får deg til å låse døra på høylys dag …

8: Panserhjerte

Nok grining, tenkte han. På tide å dø litt nå.

Harry er permittert. Og på flukt fra seg selv og sine indre demoner. I Hong Kong driver han med aktiv selvmedisinering. To kvinner er funnet drept i Oslo, begge har druknet i sitt eget blod. Kaja Solness fra Voldsavsnittet blir sendt til Hong Kong for å oppspore mannen som er deres eneste spesialist på seriedrap.

9: Gjenferd

Spøkelser finnes bare om du lar dem finnes.

En hardt prøvet Harry er tilbake i Oslo. Oleg, sønnen til Harrys ekskjæreste Rakel, er mistenkt for et drap – et oppgjør mellom to narkomane. Samtidig svømmer Oslo over av det sterkt avhengighetsskapende dopet fiolin. Men det tilsynelatende oppklarte drapet får etter hvert et omfang Harry ikke hadde forutsett. Sporene fører ham langt oppover i samfunnsrekkene og avslører et skremmende og fascinerende system.

10: Politi

Det er kjærligheten, ikke hatet, som gjør at du er villig til å gjøre hva som helst.

På et sykehus ligger en hardt skadet mann i koma. Rommet bevoktes av politiet, og ingen får vite hva den mystiske pasienten heter. Samtidig blir politimenn funnet drept på åsteder for gamle uoppklarte drap. Politiet står uten spor og mangler i tillegg sin beste etterforsker …

11: Tørst

Det er det som er forbannelsen når man er ikke er god til det man elsker og god til det man hater, ikke sant?

Harry våkner opp som en temmelig fornøyd mann som har funnet lykken et sted i slutten av førtiårene. Et godt ekteskap: «Det lød så banalt at han måtte le når han av og til formulerte det for seg selv eller – en sjelden gang – for de ytterst få menneskene han kalte venner og likevel knapt hadde omgang med: «Min kone og jeg har det fint sammen.» Men det er før vampyristen dukker opp.

Sitter som et bitt! 

12: Kniv

Harry våknet. Noe var galt. Han visste at han snart kom til å huske hva det var, at disse få velsignede sekundene i uvisshet var alt han ville få før realitetens knyttneve traff ham.

Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

Psykologisk thriller tar verden med storm!

Krimdebutant Helene Flood

Terapeuten av Helene Flood er solgt til 18 land flere måneder før boken utkommer på norsk. – Slutten både sjokkerte og imponerte meg, og jeg kan knapt vente til hele verden leser denne boka, sier den italienske forleggeren Donatella Minuto i Mondadori.

→ Se Helene Flood på Dagsrevyen 

Historisk

– Så vidt vi vet, har ingen norske forfatterdebutanter vært gjenstand for en forhåndsinteresse av dette omfanget, sier agent Annette Orre i Oslo Literary Agency.

Siden Floods bok ble presentert under Bokmessen i London i mars i år, har forleggere verden over fått øynene opp for den norske 36-åringen, og Orre kan melde om heftige budrunder og flerboksavtaler i mange land.

– Flere forlag kjempet om de engelske verdensrettighetene, de landet til slutt hos Christopher Machlehose, den britiske forleggerlegenden som introduserte blant andre Jo Nesbø og Stieg Larsson på det engelskspråklige markedet.

Original historie

– De siste årene har jeg tatt meg i å savne den energien og friskheten som opprinnelig preget Nordisk Noir-sjangeren, og jeg har ikke tall på alle de tungt hypede krimbøkene fra Norge og Sverige jeg har takket pent nei til, sier Machleose.

– Desto mer begeistret ble jeg da jeg leste Terapeuten. Her fant jeg en ekte forfatter og en original historie som på intelligent og nervepirrende vis lander i en høyst tilfredsstillende slutt. Dette er hverdagslig, snikende uhygge med Hitchcock-ske kvaliteter.

Machleose har, i likhet med en rekke av sine internasjonale forleggerkollegaer, sikret seg rettighetene til kommende bøker av Helene Flood, i en treboksavtale.

I løpet av påskeferien sikret også italienske Mondadori seg boken, etter flere auksjonsrunder.

– Jeg er utrolig imponert over denne mesterlige og ekstremt velskrevne psykologiske pageturneren med en historie og romanfigurer som blir værende lenge i leserens bevissthet. Slutten både sjokkerte og imponerte meg, og jeg kan knapt vente til hele verden leser denne boka, sier forlegger Donatella Minuto.

Drømmen for alle oss som skriver

Forfatteren selv innrømmer gjerne at suksessen for lengst har overgått hennes forventninger.

– Dette er så utrolig gøy. Å skrive handler mye om å sitte for seg selv og jobbe med en tekst, og så håper man at teksten skal finne lesere, og at den skal treffe noe hos de som leser den. Dermed blir man veldig glad når man treffer et forlag, en redaktør og et agentur som liker det man har skrevet og vil satse på det. Det tror jeg er drømmen for alle oss som skriver.

– Dette som skjer med boken min nå – at den blir solgt til forlag i så mange land – tror jeg de fleste ikke engang tenker på. Agenten min Annette ringte meg om budrundene i Storbritannia mens jeg stod hjemme og laget middag. Det er en nokså sprø følelse, her står jeg og steker fiskekaker mens jeg diskuterer salget av boka mi til den engelsktalende verden. Man kan bli litt overveldet av det hele. Men mest av alt tenker jeg at jeg bare må nyte hvor moro det er, dette som skjer nå. Og å feire det. Det tror jeg er viktig. Jeg passer på å feire skikkelig, sier hun.

Helene Floods bok er så langt solgt til England, Tyskland, Spania, Nederland, Italia, Polen, Portugal, Sverige, Korea, Russland, Tsjekkia, Estland, Katalansk, Litauen, Latvia, Ungarn, Romania og Slovakia.

Terapeuten er i salg fra august.

Mens du venter: Les en psykologisk thriller