Kategori: Bokstoff

Gud, sex og ondskap

Husker du hva du gjorde den 10. januar 2004? Den dagen ble jeg forfatter.

Av: Ingar Johnsrud

Det var en av de vinterdagene som er så kalde at snørra fryser i nesen. Ørsmå ispartikler glitret under gatelysene og snøen knirket under støvlene.

Vi var bare tre mennesker der ute. Det var jeg, fotografen fra VG og pastoren som var kommet for å møte oss.

Landskapet var flatt. Foran oss lå vinterbitte jorder, klynger av trær, og en rad trevillaer. I bygningen nærmest var en kvinne bare noen timer tidligere blitt skutt og drept mens hun sov. Inngangspartiet foran nabovillaen var avsperret med polititeip. Der var en mann blitt skutt i ansiktet. Nå kjempet han for livet.

Pastoren vi pratet med var kommet fra en av de andre villaene. I lyset bak gardinene satt barn og voksne, pastorer og menighetsmedlemmer, og forsøkte å fatte tragedien. Der inne satt Knutbysekten. Pastoren var sektens talsperson.

Året som fulgte var jobben min å skildre hva som hadde skjedd i den lille menigheten i det lille tettstedet på den svenske landsbygda utenfor Uppsala.

Hvordan ble ting så galt at den 26 år gamle barnepiken Sara Svensson drepte kvinnen hun jobbet for, for deretter å gå over til nabohuset og prøve å ta livet av mannen som bodde der?

Hvordan klarte en annen av pastorene i sekten, den norskættede Helge Fossmo, å hjernevaske barnepiken Sara til å utføre disse udådene? Og hvorfor?

Svarene var like tragiske som de var absurde.

Sara Svensson kom til Knutby noen år tidligere. Der giftet hun seg, og ble del av menigheten. Men snart falt pastor Fossmos øyne på henne. Og da pastoren ble syk, angivelig i kamp med Satan selv, måtte barnepiken gå i forbønn for ham. Hele natten satt hun hos pastoren, mens kona og barna hans befant seg i en annen del av huset. Nettene ble avsluttet med et samleie. Slik feiret de Guds seier over djevelen.

Så begynte Sara å motta tekstmeldinger. De kom fra en anonym mobiltelefon, og var kryptisk formulert. Men én mann sa han forsto hva de betydde. Pastor Helge Fossmo sa at Gud var avsenderen. Og Gud ville at Sara skulle drepe.

Vi som fulgte saken, fra dens første iskalde dag i januar og gjennom to runder i rettssalen, fikk et innblikk i menneskesinnets mørkeste avkroker.

Det skulle vise seg at en av pastor Fossmos elskerinner var gift med mannen i nabohuset. Men pastoren ville ha henne for seg selv. For å få det til var han villig til å drepe sin kone. Ta livet av elskerinnens ektemann. Han brukte Gud, sex, isolasjon og makt for å hjernevaske sin stillferdig barnepike, slik at mistanken ikke skulle falle på ham. Han sendte de anonyme tekstmeldingene, og fikk Sara til å tro at hun gjorde som Gud befalte, da hun avfyrte skuddene som gjorde henne til morder.

Helge Fossmo ble dømt til fengsel på livstid. Sara Svensson ble dømt til rettspsykiatrisk behandling. Hun bor nå et annet sted i Sverige. Jeg klarte aldri å glemme de inntrykkene jeg satt med fra drapssaken i Knutby. Ti år senere skrev jeg Wienerbrorskapet. Boken handler ikke om Knutbysekten. Men den handler om en kristen sekt. Og den handler om hvor galt det kan gå, når ondskapen får slippe fri. Selv her i vårt trygge, skandinaviske hjørne av verden.

Kjøp Korset her

Korset av Ingar Johnsrud

Han har ofret alt. Men er det nok? Sannhetens time er kommet.
En av myndighetenes mest betrodde menn blir funnet død i en vaskehall i Oslo. Skutt i skrittet og etterlatt til lidelsen. Den kjente TV-journalisten som jaktet hans hemmeligheter forsvinner.
For politietterforsker Fredrik Beier er etterforskningen personlig. Journalisten visste noe om ham. En historie selv Fredrik bare ante de mørke konturene av.

I politiet opererer en infiltratør. Fredrik og hans kollega Kafa Iqbal må kjempe mot en mektig fiende som alltid befinner seg et steg foran. Men i en verden av svik, hvem kan Fredrik egentlig stole på?

Gaven som helbredet

Ellen Vahr har skrevet romanen "Gaven" om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som ble Norges mest berømte kloke kone.

Siden hun var liten, har husmannsjenta Anne visst at hun er født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. I stedet for å være stolt over denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes. Her forteller Ellen Vahr om fortellingen bak romanen Gaven.

Anne har et sjeldent blikk for å stille riktig diagnose og helbrede sykdom på grunnlag av klarsynte iakktagelser og sunt folkevett og behandlingen besto av planter med helbredende kraft, magiske signeritualer blandet med folkelige, fornuftige råd.

Vinteren 1841 reiser Anne fra Vardal til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone. Hun har valgt den veien hun tror er den rette. Det eneste hun har med seg er noen tørkede planter, en sort bok og en hemmelighet. Livet i Christiania er ikke som hun hadde trodd, og det er først da hun tror at hun har mistet alt, at Anne finner kraften til å stole på hvem hun er.

Til høsten er Ellen Vahr aktuell med Miss Marie. Første verdenskrig raser i Europa og bakerfamilien Thoresen i Kristiania mangler mel. En dag kommer en invitasjon til eldstedatteren Thea. De to tantene i Amerika tilbyr henne en jobb. Hun kan hjelpe familien økonomisk om hun drar i tjeneste for den velstående Vanderbilt-familien. Takker hun ja, betyr det begynnelsen på et nytt liv. Thea reiser over Atlanterhavet til et liv hun ikke har kunnet forestille seg. Som tjenestepike ved landstedet Idle Hour på Long Island blir de forskjellene hun har sett hjemme, små. Her – i dette landet hvor det skulle være frihet for alle – er det forskjell på alt. Og Thea er en av de usynlige. Hun må etter hvert stille spørsmål – ikke bare om hva som er rett – men også om hvem hun selv er og hva frihet betyr for henne.

Last ned Gaven som gratis ebok
(tilbudet gjelder kun pinsehelgen 2018)

 

Gaven som helbredet

Tekst: Ellen Vahr

Min tipptippoldemor Anne Brannfjell (1815–1905) ble Norges mest kjente kloke kone og fikk tilnavnet «signekonenes dronning.» Hun ble oppsøkt av folk med alt fra gikt, hudsykdommer, bleksott og bronkitt til døvhet og kjertelsykdom. Men hennes livsoppgave forble å helbrede barn med rakitt, også kalt engelsk syke.

Hun hadde et sjeldent blikk for å stille riktig diagnose og helbrede sykdom på grunnlag av klarsynte iakttagelser og sunt folkevett. Hennes behandling besto av planter med helbredende kraft, magiske signeritualer blandet med folkelige, fornuftige råd.

Mitt første møte

Så lenge jeg har levd har historien om min tipptippoldemor ligget i meg. Først stille, som en mystisk og spennende historie som ble fortalt meg av min farmor da jeg var liten. Hvordan hun som barn satt på oldemorens fang, i det lille huset hennes klemt inn under den bratte Ekebergskrenten, eller hun fulgte med på den gamles behandlinger og ritualer. Senere som en byvandring hvor historien hennes ble kledd med historiske fakta. Jeg fulgte, sammen med et utall andre byvandrere, i min tipptippoldemors fotspor gjennom Konows gate, eller Gravergaten som den het i gamle dager, «de kloke koners gate», og ble fortalt de utroligste historier om hennes evner og helbredelser. Men det var først mange år senere jeg virkelig forsto hvor viktig historien hennes var og at jeg ville gi den videre.

Annes gave

Anne Marie Andersdatter, husmannsdatter under Mustad gård i Vardal, var født med en gave, en evne til å se, og et kall til å hjelpe syke og lidende. Men i stedet for å være stolt av denne gaven, gjemmer hun den bort. Hun vil ikke være annerledes.

Det er noe gjenkjennelig i historien hennes. Følelsen av å være født til noe spesielt, redselen for å være annerledes, valget vekk fra det som man mer enn noe annet har lyst til å gjøre.

Av den kloke kona i hjembygda lærer hun seg å lese naturen. Hver plante bærer Guds signatur og viser henne hvilke sykdommer plantene kan helbrede. Det er her i naturen, blant blomster og trær, hun kjenner at hun lever. Men hun våger det likevel ikke. I stedet reiser hun til Christiania for å tjene hos byens mest berømte gullsmed og hans unge, vakre kone.

Det er noe gjenkjennelig i historien hennes. Følelsen av å være født til noe spesielt, redselen for å være annerledes, valget vekk fra det som man mer enn noe annet har lyst til å gjøre. Og det er akkurat her hun tenner min ild og får meg til å sette av de neste tre årene til å skrive min aller første roman.

Mange veier å gå

Når ideen om å skrive hennes historie kommer, har jeg allerede nok materiale til en hel bok om den kloke Anne Brannfjell som tar imot horder av pasienter oppe i den lille stua på Ekeberg. Hvordan hun møter dem med vennlighet og respekt og aldri tar seg betalt. Men det er ikke nok – det er noe mer som har min oppmerksomhet. Jeg kan ikke skrive historien hennes uten å beskrive reisen. Hvem er den unge Anne? Hvilken kamper har hun måttet kjempe for å finne sin egen vei – og å våge å gå den?

Min gave er annerledes enn Annes, min vei også, akkurat som jeg tror vi alle har forskjellige gaver og forskjellige veier å gå. Men noe er felles. Lengselen etter å leve fullt og helt. Bruke oss selv. Leve sant og gjøre noe meningsfullt. Og det er dette jeg finner mens jeg søker i nytt materiale. Den unge Anne kjemper. Så sterk, så modig og samtidig så redd. Det er en ny og ukjent historie som utspiller seg mens jeg leter i diverse arkiver, snakker med lokalhistorikere, finkjemmer utallige avisutklipp og bøker hvor hennes liv er skrevet ned. Virkeligheten overgår fantasien i stort monn. Jeg finner et liv med frykt og fortielse, men også med kjærlighet og tillit, håp og tro. Og det er akkurat her jeg begynner å samle trådene. Det er denne historien jeg vil fortelle. Veien tilbake. Veien hjem.

De glemte, kloke kvinnene

Min tipptippoldemors historie er for meg en historie om sannhet. Om mulighetene som åpner seg når vi våger å stå ved oss selv. Men det er også en historie om de sterke, og kanskje glemte, kloke kvinnene som brukte sin visdom og sin kunnskap om naturen til å hjelpe. Det kostet dem dyrt til tider. Under hekseprosessene måtte mange bøte med livet. Da kvakksalverloven kom, mistet flere av dem friheten, og havnet i tukthus. Det var de lærde menn med universitetsutdannelse, doktoren i byen og presten på landsbygda, som skulle hjelpe de syke.

Min gave er annerledes enn Annes, min vei også, akkurat som jeg tror vi alle har forskjellige gaver og forskjellige veier å gå.

Det har vært en lang og lærerik reise å skrive boken. Respekten jeg ønsket å vise Anne og de kloke konene. Hvordan jeg skulle ivareta hennes historie samtidig som jeg skulle skrive en spennende roman. Det å blande fakta og fiksjon. Det å våge. Nå er Gaven her. Det er mitt håp at den vil underholde – og inspirere.

Ellen Vahr har skrevet romanen "Gaven" om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som ble Norges mest berømte kloke kone.

Foto: Pernille Marie Walvik

 

Ellen Vahr er forfatter, coach og foredragsholder. Gaven er hennes første roman.

→ Les også Fem perfekte bøker å lese om sommeren

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Salattips for en enklere hverdag

En salat er mer enn en salat. I Grønne måltider av Therese Elgquist lærer du å komponere store, friske og spennende blandinger av bladgrønt, grønnsaker, rotfrukter, gryn, belgvekster, frø, nøtter og annet godt!

Therese Elgquist gir deg tips til enkel og inspirerende matlaging med gode retter som passer like godt i matboksen som til middag. Balanse er den store hemmeligheten bak en god og mettende salat. Balansen skapes ved å kombinere råvarer fra ulike næringsgrupper. Med kunnskap om detaljer, litt planlegging og lyst til å prøve nye råvarer, kan du lett heve salaten til nye høyder.

Kjøp boka her

Salattips for en enklere hverdag

Planlegg og forbered: Med litt planlegging og forberedelser har du snart både middager og lunsjer klare. Legg bokhvete eller korn i bløt dagen i forveien, og mariner tofuen om morgenen så den er klar til å brukes om kvelden. Lag ekstra mye dressing og større porsjoner når du koker forskjellige kornarter og belgvekster eller ovnsbaker rotgrønnsaker. Lag en dobbel porsjon hummus som du kan ha som tilbehør til flere ulike salater, men også smøre på et knekkebrød eller fylle en wrap med. Trill en ekstra porsjon bønneboller slik at du kan fryse noen, og bruk dem i salat senere. Denne arbeidsmåten forenkler matlagingen, sparer tid og gjør det enklere å spise sunt og godt. Kjøp stabelbare glassbeholdere og oppbevar de forberedte komponentene i kjøleskapet. Da er en sunn, mettende og god salat aldri langt unna.

Plukk ville matvekster

Tenk variasjon: forberede en salat eller komponentene i den, betyr ikke at du må spise samme salat flere dager på rad. Noe så enkelt som å bytte ut en råvare, dryppe over en annen dressing eller servere salaten med et annet tilbehør kan gi en helt ny opplevelse. Ved flere av oppskriftene i boka finner du forslag til hvordan du kan variere salatene sånn og slik. Her må også sies at en av gledene ved salater er at det meste funker sammen! Stol på din egen smak og ta sjansen på å bytte ut forskjellige ingredienser ut fra hva du liker – eller hva du har i skapet.

Grønn mandag

Mise en place: Dette franske uttrykket som betyr «alt på plass» er et toppen motto. Det innebærer at du forbereder alle deler før du faktisk begynner å lage noe. Tenk litt som i et matprogram på tv, der alt er lagt opp i skåler. Du får en god oversikt, og er det første gang du prøver ut en ny oppskrift, kan du være sikker på at du ikke glemmer noen ingredienser. Det kan høres merkelig ut at du faktisk sparer tid på å legge alt i skåler – men tenk så kjapt det går etterpå!

Andre ting du kan lese om i Grønne måltider

En innføring i lesemaraton

Går du rundt og tenker at du vil lese mer, men aldri har tid eller motivasjon? Eller kanskje du ikke har noen bokslukere blandt venner og familie som du kan diskutere bøker med? Da vil jeg gjerne introdusere deg til det geniale konseptet Read-a-thons.

Tekst: Julie Iversen

Enkelt oversatt er et read-a-thon et lesemaraton, og hvis du kan sette av en helg til å «maratone» tv-serier, burde vel det samme være mulig med lesing? Dette maratonet er kanskje lettere å gjennomføre hvis det er tusenvis over hele verden med på det samme, hvis du har folk på sosiale medier som heier på deg, eller hvis du til og med kan vinne premier for å delta.

Et slikt internationalt lesemaraton skjer flere ganger i måneden. Det finnes korte lesemaraton på 24 til 48 timer, og lengre som varer fra en uke til en måned.

Noen eksempler på lesemaraton:

  • Dewey’s 24-Hour Read-a-thon: Les mest mulig på 24 timer.
    Neste starter 20. oktober 2018.
  • 24 in 48: Les i totalt 24 timer, fordelt på 48 timer.
    Neste er 21.–22. juli 2018
  • Duodecathon: Temabasert leseutfordring som skjer en gang i måneden.
    Neste er 22.–28. juni 2018
  • #AYEARATHON: Temabasert leseutfordring som skjer en gang i måneden, fra første mandag hver måned.
    Neste er 4.–10. juni

Følg også Readathonnews på Twitter for inspirasjon.

Når du har funnet et read-a-thon du vil delta på, så er det bare å rydde kalenderen, gjøre klar snacksen og finne frem bøkene. Her kommer det også noen tips til hvordan gjøre denne leseopplevelsen best mulig.

Lag en plan:

Lag en plan for hva du vil lese. Er det et kort maraton kan det være lurt å velge et par korte bøker, men for lengre maraton kan det være greit med noen lengre bøker. Ved å ha forskjellige temaer eller formater kan det også bli lettere å lese flere bøker samtidig. Miks det opp ved å plukke opp en grafisk roman, som Hysj av Magnhild Winsnes. Selv om denne er rettet mot barn, kan alle sette pris på de prisvinnende tegningene og historien, eller litt populærvitenskap som Det første mysteret av Katharina Vestre, som er historien om deg før du ble født.

Poesi er også et godt eksempel på korte bøker, men hvis poesi ikke helt er din greie er Skitten Poesi en bra introduksjon til poesiens verden.

Er du på utkikk etter lengre bøker kan du plukke med deg romaner som Dødevaskeren av Sara Omar eller Macbeth av Jo Nesbø.

Lydbøker er også perfekte om du ønsker litt variasjon. Du kan du lese samtidig som du går tur med hunden, eller lager middag. Hva med å prøve Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood, for å friske opp minnet til sesong to av The Handmaid’s Tale.

Snacks:

Det er viktig å huske å spise, så hva med å finne frem den lydboken å gå ut å finne noe godt i naturen? Om våren kan du plukke litt Skvallerkål og lage din helt egne pesto, kanskje til en pasta, og om sommeren er det alltids deilig med litt markjordbær på brødskiven. Boken Plukk ville matvekster har mange andre gode tips for mat du kan plukke selv. For de som vil bli hjemme er altids sveler et raskt og godt alternativ, hvis du ikke skal slå på stortromma å bake horn. Her har Matminne frå mors kjøkken mange gode oppskrifter til både bakst, middager og dessert.

Hold oversikt:

Uansett hvilket lesemaraton du deltar på vil du gjerne ha litt oversikt over hvor mye du leser. Appen Bookly lar deg ta tiden du bruker på å lese, og hjelper deg til å gjøre lesing til en større del av hverdagen.


Goodreads er også et utmerket hjelpemiddel for alle leseglade mennesker. Her kan du legge inn bøker du har lest, vil lese eller for tiden leser og komme med jevnlige oppdateringer om hvor langt du har kommet med bøkene. Sett deg et mål for året eller delta i diskusjonstråer og grupper for alt fra bokklubber, leseklubber og forfattere.

Lesemaraton er en god måte å få lest mye, på kort tid, og gir deg virkelig en kick start på lesingen. Lykke til!

17. mai 1944

Les Inger Hagerups dikt 17. mai 1944 på nasjonaldagen. Opprinnelig utgitt i diktsamlinen Videre fra 1945.

Vi lever i et annet land
så rimelig og godt vi kan
vi norske emigranter.
Vi spiser og vi drikker bra.
Små sorger kan vi også ha
selv her på disse kanter.

Og dagene glir langsomt hen
mens sinnet snører seg igjen
om sine egne saker.
Det gjelder penger, hus og klær
og dagens arbeid, vind og vær
og hvordan maten smaker.

Men likevel, men likevel –
en vårlig og vemodig kveld
kan rare tanker nå oss.
Vi reiste engang fra et land
et sted bak horisontens rand,
det venter ennå på oss.

Det ligger bak oss der i vest.
Det skulle ha vært lys og fest
i dag i dette landet.
Det ligger, bittert, nakent, hardt,
et voldtatt land, et land i svart,
vårt Norge, fedrelandet.

Så mange ord var bare ord.
Nå føler vi at livet bor
i Fedreland og Lengsel.
Vi kunne gråte hjertet ut
mot fjord og fjell og fossesprut
og venner i et fengsel.

Å, kunne vi få lengtet frem
et lite håp, et smil hos dem
som er igjen i landet.
Og kunne vi strakt frem en hånd
og trykket deres hender sånn
som bare venner kan det.

Vi reiste engang fra et land.
Her bygger vi vårt liv på sand.
Det må vi aldri glemme.
Men la oss folde ut i dag
vår lengsel som det norske flagg
der hvor den hører hjemme.

Det er ikke farlig med tykke bøker

Det kan virke avskrekkende å plukke opp en bok som ser ut som en murstein og veier det som føles som et tonn. Hundrevis av sider, stappfulle av ord. Hvordan skal du ha tid til alle disse sidene innimellom alt du ellers har å gjøre?

Av: Julie Engvik

Redaktør Øyvind Pharo ser litt annerledes på det.

Historiske romaner, fantastybøker og biografier har alltid vært lange bøker. Og i det siste begynner også krimromanene å bre om seg i omfang. Vi vil ha mer, virker det som.

– Bøker er jo omfattende av en grunn. Det gir deg mer tid med karakterer og univers og slipper deg inn under overflaten. Og så bruker vi jo mer og mer tid på tv-serier og vil ha mer bakgrunn og historie der, hvorfor skulle ikke det gjelde bøker også?

Både på tv-skjermen og på kinolerretet brer serier og filmer seg ut med lange episoder, oppfølgere og prequels, og bygger ut universene vi etterhvert blir veldig godt kjent med og engasjerte i. Hvis vi allikevel tar oss tid til å se på alt dette, så rekker vi vel en bok også?

Nå kommer sommeren, sola skinner og gjør skjermene uleselige. Ingen tid er vel bedre enn nå til å plukke opp en god, tykk bok.

– Livet er for kort til å lese dårlige bøker, men lange bøker er ikke noe problem.

Tykke bøker å begynne med

Og er det for tungt å bære kan du jo holde deg til vektløse ebøker!

Paris-syndromet – skuffede turister

Våren og forsommeren er høysesong for storbyferie. For mange er det helt fantastisk, men visste du at det eksisterer en egen diagnose for (svært) skuffede turister? I boken Si meg hvor du reiser og jeg skal si deg hvem du er, forteller Magnus Helgerud om dette og en rekke andre underholdende historier fra 1800-tallets reisesnobber og frem til dagens selfieturister.

Paris-syndromet

Tekst: Magnus Helgerud

Jeg husker godt et postkort av den bisarre typen som dumpet ned i min postkasse ved en feiltagelse for noen år siden. Det var sendt fra Kypros. Motivet på fremsiden var en strand farget av en rød solnedgang, og bak på kortet stod følgende tekst å lese:

Været er ganske dårlig, hotellet er under oppussing så vi våkner klokken syv hver morgen. Det er langt til stranda. Min kjære kone er pottesur, hun vil bare krangle og barna de krangler selvfølgelig med hverandre. Jeg skulle ønske at jeg hadde blitt værende hjemme.

Kjøp boka her

Vedkommende hadde nok sett for seg noe annet da turen ble bestilt, og det eksisterer faktisk en egen klinisk diagnose for (svært) skuffede turister. Paris-syndromet, kalles det, og det kjennetegnes av følgende symptomer: akselererende hjerterytme, svimmelhet og åndedrettsbesvær. Disse symptomene fremkalles av skuffelsen som oppstår når en viktig del av reisen, gjerne et monument eller en by, ikke svarer til de høye forventningene den reisende hadde.

De aller fleste tilfellene av dette syndromet rammer faktisk japanske turister i nettopp Paris. Visstnok rammes rundt tyve japanere av et slikt illebefinnende årlig, etter et skuffende stevnemøte med kjærlighetens by. Dette er jo selvfølgelig ikke like utbredt som andre reisesykdommer og reiseuhell som Dehli-belly og frastjålet lommebok. Så det er nok få forsikringsselskap som mottar krav om erstatning grunnet Paris-syndromet, for de som får et slikt anfall, representerer ekstremvarianten av skuffede turister.

Turist eller antiturist? Bildene dine avslører deg

Dette illebefinnendet kan egentlig ses på som den kjipe lillebroren til det mer kjente Stendhal-syndromet. Det er oppkalt etter den franske forfatteren Stendhal Marie-Henri Beyle, 1783–1842), som beskrev hvor svimmel han følte seg etter en overdose av skjønnhet i Uffizi-galleriet i Firenze i 1817. Syndromet ble for første gang undersøkt akademisk i 1977 av den italienske psykiateren Graziella Magherini. Hun beskrev hvordan noen turister – hovedsakelig høyt utdannende, kunstinteresserte, alenereisende menn mellom 25 og 40 år – opplevde alt fra svimmelhetsanfall til store humørsvingninger i møte med Firenzes kunstskatter.

Der disse kunstnerdene blir begeistret over skjønnhet, blir altså noen japanske turister ekstremt skuffet over Paris’ «skyggesider». De har kanskje sett filmen Den fabelaktige Amelie fra Montmartre (2001), og forventer muligens at hele byen skal dufte av ferske crêpes, og at de brosteinsbelagte gatene fylles av romantisk trekkspillmusikk og sjarmerende fransktalende folk. Mens de i realiteten treffer på den umiskjennelige odøren av McDonalds på hvert gatehjørne, blir forstyrret av byens larm og herses med av de lite serviceinnstilte pariserne.

Også et møte med nordlyset kan fostre skuffelse hos reisende. I den britiske avisen Independent kunne man lese følgende overskrift i februar 2017: «Why seeing the Northern Lights was the most disappointing travel experience of my life.» Artikkelforfatteren legger hovedsakelig skylden på en useriøs aktør som solgte dem en «nordlysjakt» som viste seg å bestå av at de satt i stua til en fyr mens de hørte på technomusikk og ventet på værfenomenet. Men hun skisserer faktisk også en situasjon av typen keiserens nye klær, hvor det de ser på himmelen, ikke er rare greiene, men der de andre reisende kanskje føler seg forpliktet til å uttrykke begeistring likevel.

Et par av passasjerene rundt meg her på akterdekket uttrykker også skuffelse over den diffuse stripen på himmelen, men det er heldigvis ingen av dem som får åndedrettsbesvær og hjerteproblemer, eller bestemmer seg for å hoppe over rekka av den grunn.