6 bøker du bør lese om krigen

Vi blir ikke ferdig med andre verdenskrig, fordi historien endrer seg hele tiden, med nye meninger, nye fakta, nye mentaliteter, skriver Hans Fredrik Dahl i Krigen som aldri tar slutt. Enten du liker en god dokumentar eller du liker en god fortelling, så er det mye spennende på lista denne høsten.

Skjebnekamp – norsk idrett under okkupasjonen 1940 -1945

Under okkupasjonen var idretten den første delen av sivilsamfunnet NS-regiment gikk løs på – og dermed ble idrettsstreiken også ett av de aller første utslagene av sivil motstand i Norge. Den skulle få vidtrekkende konsekvenser.

Skjebnekamp bygger på omfattende, ny forskning og presenterer fakta som er lite kjent fra før. Boken er lettlest og teksten befolket med levende mennesker. Leseren blir kjent med sentrale aktører på begge sider i striden, for eksempel skihopperlegenden Birger Ruud, som motsatte seg alle framstøt fra tysk side, og skøyteløperen Finn Hodt, som avfant seg med «nyordningen». Resultatet er en spennende fortelling som byr på både analyse og dramatikk. Denne rikt illustrerte boken vil gi noe til alle typer lesere – så vel spesialister på okkupasjons- og idrettshistorie som det brede publikum.

Krigen som aldri tar slutt

Vi blir ikke ferdig med andre verdenskrig, fordi historien endrer seg hele tiden, med nye meninger, nye fakta, nye mentaliteter. Og selvfølgelig: med nye medier og nye ideer.

Mange forhold har hatt betydning for vår endrede forståelse av krigen – og hva den egentlig gikk ut på. Den erfarne historikeren Hans Fredrik Dahl tilbyr oss her et utsyn over krigslitteraturen, med utgangspunkt i oppgjøret i Nürnberg og rollen det fikk for ettertidens bedømmelse. Han tar også for seg virkningen av den kalde krigen mellom øst og vest, den økte oppmerksomheten rundt biologi og rasepolitikk, og utviklingen i synet på fascismen.

Historien vil bli skrevet om – uansett, sier Hans Fredrik Dahl, og slik må det være. Det gjelder ikke minst andre verdenskrig. Det er ingen grunn til å utsette det.

Det norske folkemord

Det norske folkemord var et resultat av Hitlers forrykte jødehat, som bunnet i en oppfatning av verdenshistorien som et skjebnedrama der jødene var roten til alt ondt, i helt konkret og bokstavelig forstand.

Det var ikke snakk om en rangering der nazistene hatet jøder mest, afrikanere litt mindre, indere og kinesere enda litt mindre – jødene var rett og slett ikke-mennesker. Og farlige.

Tanken om jødene som en kosmisk fiende ble aldri forstått i Norge. Quisling og hans hjelpere hadde ikke engang noen grunnleggende ideologi å gjemme seg bak når de lot de norske jødene sendes i døden. Det trengte de ikke. Det var nok med en velutviklet sans for eget beste, en evne til å se en annen vei, til å late som ingen ting – en evne til ikke å føle noe.

Hitlers innerste krets kunne ikke satse på at det fantes mange nok som delte deres ideologiske overbevisning til at man kunne myrde hver eneste jøde i hele Europa. Det de satset på, var at det fantes mange nok som delte deres mangel på medfølelse og moral til at man kunne myrde hver eneste jøde i hele Europa.

Disse fant de, også i Norge.

Krigens kjøpmenn – Norge og første verdenskrig

Første verdenskrig var katastrofen som la fire imperier i grus, og der millioner av unge menn møtte døden i et inferno av stål, blod og gjørme. Hadde det nøytrale Norge noen rolle i dette?

Svaret er ja. Nedslaktningene ved Verdun og Somme ville ikke ha vært mulig uten bidrag fra norske bedrifter. I britenes klør er historien om skyttergravskrigens to mørkeste år, 1915 og 1916. For Sam Eyde og andre norske krigsprofitører, derimot, kunne disse årene knapt ha vært lysere. Ammonium­nitrat, hvalolje, nikkel og svovelkis fra norske fabrikker og gruver smurte krigsmaskineriet på begge sider og skapte formuer som savner sidestykke i norsk historie. Industrieiere, skipsredere og børsspekulanter opplevde gylne tider, mens regjeringen sto under voldsomt press for å forsvare landets nøytralitet.

I 1915 erkjente britene at blokadevåpenet var det eneste som kunne bringe tyskerne i kne. Men fra Norge fortsatte fisk og andre varer å strømme til Tyskland. Britene skydde ingen midler for å få tettet dette smutthullet. I Kristiania truet den engelske ministeren med å fryse nordmennene til lydighet ved å stanse kulleksporten, og i London ble det lagt planer om å ta kontroll over den norske handels­flåten. Midt i kampen sto utenriksminister Nils Ihlen og kjente de britiske klørne trenge stadig dypere inn.

Les utdrag fra I britenes klør her

Første verdenskrig

Ulvefellen

Den unge frontkjemperen Henry Storm vender nedbrutt og desillusjonert tilbake fra Østfronten sommeren 1942. Med seg har han Jernkorset og vissheten om at han har kjempet på feil side. Da en høyerestående tysk offiser foreslår at Henry gjenopptar sine tekniske studier i Tyskland, øyner han muligheten for å tjene motstandsbevegelsens sak.

I Berlin er den fremadstormende SS-offiseren Werner Sorge på jakt etter «Griffen» – en tysk spion som lekker informasjon om det topphemmelige rakettprogrammet V2 til de allierte. Da Sorge skjønner at nordmannen Storm kan lede ham til Griffen, legger han ut en ulvefelle: en vakker, polsk kvinne som opererer som dobbeltagent.

Hvis Henry lykkes med sine planer, kan han forandre krigens gang, men Sorge rykker stadig nærmere.

En strålende spionroman.
– Fredrik Wandrup, Dagbladet

Som så mange andre nordmenn vokste jeg opp med historier fra krigen. Morfaren min hadde vært motstandsmann, blitt arrestert og sittet på Grini og i Sachsenhausen. Han målbar på mange måter den kollektive fortellingen om krigen vi alle vokste opp med. Ikke noe galt i det, forresten, men etterhvert var det andre historier fra den tiden som begynte å interessere meg. Fortellinger om tvil og opportunisme. Les Aslak Nores tekst om arbeidet med romanen.

Ulvefellen

Mannen fra underverdenen

I mellomkrigstiden var Johannes Sigfrid Andersen (1898-1970) alias «Gulosten» Norges mest kjente kriminelle. Politiet hevdet at han var en ytterst farlig forbryter; andre så på ham som en gentlemanstyv og rømningsekspert i klasse med Ole Høiland og Gjest Baardsen.

Per E. Hem har i denne boken trengt gjennom de mange mytene om denne mangslungne personligheten og hans omtumlede liv. Johannes Andersen mente selv at han nærmest var dømt til å havne på skråplanet. Ved å bli plassert på skolehjemmene Toftes Gave og Bastøy begynte han tidlig på forskolen til Botsfengslet, som han sa.

Under krigen ville Andersen gjøre opp for gamle synder, og klarte det kunststykke å bli medlem av Kompani Linge. Han framstod som en modig patriot som oppnådde manges sympati. Tilbake i Norge sommeren 1945 gikk det imidlertid galt igjen. Krigen hadde lært ham å ta liv, og på jakt etter sprit drepte han to forsvarsløse tyske krigsfanger i Vadheim i Sogn.

Likevel ble krigshelten reddet ved påtaleunnlatelse av Kongen i statsråd. Han fikk også hjelp til å etablere eget snekkerverksted i Horten, men vanket fremdeles i tvilsomme miljøer. Hans balansegang mellom det lovlige og det ulovlige var hårfin. I denne småbyen – med Bastøy som nærmeste nabo – var det nesten umulig å bli ordentlig akseptert. Johannes Andersen forble mannen fra underverdenen enten han ville eller ikke.

Det har vært skrevet bøker om Johannes «Gulosten» Andersen før, men aldri så detaljert og grundig dokumentert som den boken Per E. Hem har skrevet.
– Knut G. Bjerva, Gjengangeren