50 år siden førstemann tissa på månen

Illustrasjon: Torill Kove, fra boka "Førstemann som pissa på månen".

I sommer er det 50 år siden månelandinga som gjorde Neil Armstrong verdensberømt som første menneske som gikk på månen. Ikke like kjent er det hvem som var første mann som tissa på månen.

Av: Endre Lund Eriksen

Egentlig var det Buzz Aldrin som skulle være førstemann til å gå på månen. På tidligere romferder holdt kapteinen seg ombord i romskipet, mens den som var nummer to i rank foretok eventuelle romvandringer. Neil Armstrong var kaptein på Apollo 11. Hvis vanlige prosedyrer skulle følges, skulle han ha passet månelandingsmodulen mens Buzz gikk ut først. Men siden Neil Armstrongs plass i landingsmodulen var nærmere døra, bestemte sjefene i romfartsorganisasjonen NASA at Neil skulle gå ut først. Mange mener at det også handlet om at Neil var en knakende kjekk fyr som alle likte, og at han kom til å takle æren over å være førstemann bedre enn visse andre.

Dette likte ikke Buzz Aldrins far, Edwin Eugene Aldrin, som skal ha blitt så sint at han ringte til sønnens sjefer i NASA og kjeftet dem opp. Etter månelandinga, da frimerket med bilde av Neil Armstrong på månen ble lansert, møtte faren opp med plakat som minnet om at det hadde vært TO menn som var først på månen.

Illustrasjon: Torill Kove, fra boka «Førstemann som pissa på månen».

Førstemann som pissa

For ti år siden skrev jeg boka «Førstemann som pissa på månen», som Torill Kove illustrerte med herlige tegninger i sin helt særegne, velkjente stil. Dette er en barnebok basert på den sanne historien om månelandinga, og noen løse rykter. I det fortellinga starter er Buzz sur, siden det IKKE er han som skal være førstemann ut. Ombord er også Michael (som i virkeligheten har etternavnet Collins). Han skal være ombord i selve romskipet mens Neil og Buzz flyr landingsmodulen ned til månen. Buzz har bestemt seg for å sabotere hele turen med å være sur. Reisen mot månen blir ikke helt ulik en bilferie, der de tre guttene kommer i stadig krangler, gjør rampestreker mot hverandre og begynner å slåss.

Akkurat disse hendelsene er basert på fri fantasi (og bilferiene jeg opplevde med mine to søstre i baksetet i familiens Lada). Men alle de ytre hendelsene fra selve romferden er basert på virkelige hendelser. For eksempel: Da Neil og Buzz nærmet seg måneoverflaten i landingsmodulen, begynte en alarm å ule. Neil og Buzz ante ikke hva feilmeldingen som blinket betydde. Over radioen kunne CapCom i Houston fortelle at det dreide seg om en programfeil i datamaskinen ombord, men at de bare skulle fortsette. Problemet var at Neil som styrte månelanderen slet med å finne et sted å lande. Det var kratere over alt. Plutselig begynte drivstoff-tanken å blinke rødt – om de ikke raskt fant et sted å lande, risikerte de å ha for lite drivstoff til å komme seg tilbake til romskipet. Buzz fikk oppgaven med å telle ned til tanken ble tom. Da det bare var sekunder igjen til de måtte snu, fant endelig Neil en åpen slette, og landet månelanderen trygt.

Egentlig skulle de to astronautene ta seg en lur før månevandringen, men etter et måltid og en kort hvil, ba de pent Houston om å framskynde den historiske begivenheten. Natt til 21.juli 1969 kløyv Neil ut og klatret nedover stigen og ble første mann til å sette sine føtter på månens overflate. Litt senere var det Buzz sin tur. Da han var midtveis i stigen, kjente han det. Han måtte tisse. Under romdrakten hadde han en tissepose som var laget til formålet, så det var bare å slippe seg løs. – Det er en første gang for alt, sa Buzz i tv-dokumentaren In the shadow of the moon som jeg så som en del av researchen til boka. – Og jeg ble første mann som tissa på månen.

Illustrasjon: Torill Kove, fra boka «Førstemann som pissa på månen».

Virkelighetens Buzz

For meg har alltid Buzz Aldrin vært en mye mer spennende og sammensatt person enn Neil Armstrong. Mens Armstrong fortsatt anses som en snill og grei kar som ingen har noe stygt å si om, hadde Aldrin en mye hardere «landing» etter månelandinga. I en alder av 39 år hadde Aldrin oppnådd det største en astronaut kunne drømme om: Han hadde vært på månen. Hva hadde han nå å se fram til?

I biografien Return to Earth (1973) forteller han om alkoholmisbruk og depresjon, som han slet med i mange år, og som ødela hans første ekteskap. Selv om disse problemene for lengst er tilbakelagt, har Aldrin fra tid til annen kommet i medias søkelys for ukonvensjonelle utsagn eller handlinger. Som da han ble lurt med på det som angivelig skulle være et barne-tv-program, men viste seg å være en felle der en månelandingsfornekter ville presse han til å sverge på Bibelen at månelandinga virkelig hadde skjedd. Konfrontasjonen endte med at Aldrin bokstavelig talt slo fra seg. Aldrin fikk også oppmerksomhet da han under et besøk i Det hvite hus hevet tydelig på øyenbrynene da Donald Trump rotet med manus og sa en feil.

Da jeg (nesten) møtte Buzz

I 2017 sto Buzz Aldrin på plakaten til vitenskapskonferansen Starmus, som ble arrangert i Trondheim det året. Prisen for å delta var astronomisk, men heldigvis inviterte Trondheim folkebibliotek meg til å framføre «Førstemann som pissa på månen» som en del av deres program i forbindelse med Starmus. Jeg ble i fyr og flamme! Endelig skulle jeg få møte Buzz Aldrin. Kanskje ville jeg til og med få sjansen til å gi han et eksemplar av boka?

Egentlig skulle jeg på samme tidspunkt på Sting-konsert i Bodø, men de billettene måtte jeg motvillig gi fra meg. Skuffelsen var derfor stor da Starmus kort tid før konferansen annonserte at den da 87 år gamle Buzz Aldrin dessverre måtte avlyse reisen til Norge av helsemessige årsaker. Buzz deltok via Skype fra sitt hjem i Florida, men alle som har forsøkt å gjennomføre en Skype-samtale med noen i en annen tidssone, vet at det ikke er helt det samme som å møte noen på ordentlig.

Det som var viktigst for den gamle romfartshelten å få fram, sto skrevet på t-skjorta han hadde på seg, som han flere ganger reiste seg for å vise fram: «Get your ass to Mars.» Flere romfartsland har utpekt Mars som det neste store romfartsmålet, og mye tyder på at nye romferder til månen blir første etappe til vår naboplanet. Buzz kunne nok gjerne tenkt seg å bli med. I en alder av 86 år ble han den eldste person som har besøkt Sørpolen, men derfra måtte han evakueres på grunn av sykdom. Det er derfor tvilsomt at det blir Aldrin som får æren av å bli førstemann til å tisse på Mars.

Førstemann som pissa på månen

Romskipet Apollo 11 har kurs for månen. Om bord er tre karer som ikke tåler trynet på hverandre: Buzz, Michael og Neil.

Buzz er dritsur. Egentlig var det han som skulle være førstemann ut. Men Houston har bestemt at det heller skal være Neil. Michael er mistenkelig glad. Enda han bare skal sitte i den delen av romskipet som skal gå rundt og rundt månen. Pønsker han på noe? Og Neil som liksom er så grei, er bare opptatt med sjekklista. Mye kan gå galt.

21. juli 1969 gikk Neil på månen som det første menneske i verden. Litt senere tusla Buzz ut fra romskipet.

Det er 50 år siden den første månelandingen, og Endre Lund Eriksen forteller med glimt i øyet den sanne historien om hva som virkelig skjedde. Boken er illustrert av Torill Kove, Oscar-hedret (for kortfilmen «Den danske dikteren») norsk-kanadisk animasjonsfilmskaper, illustratør og barnebokforfatter.

Kjøp boka her! Tilbud: 149,-