Da en slave kosta 96 riksdaler

av

F

artein Horgar vokste opp på Madagaskar, som tredjegenerasjons misjonærbarn og er selv en del av kolonihistorien. Nå har forfatteren skrevet et ny roman som lodder dypt i temaer som rasisme, identitet og kristendommen i kolonialismens tjeneste gjennom de kontrastfylte skildringene av øysamfunnet.

Boka heter Paradisets elendige og er første bok i en stor anlagt romanserie med handling lagt til koloniene i Dansk Vestindia. Hovedhandlingen i romanen foregår i annen halvdel av 1600-tallet på øya St. Thomas.

fartein-horgar-illustrasjonsbilder

Vi spurte om Fartein Horgar kunne dele noe av sine kunnskap om Dansk Vestindia. Dette er:

14 ting du ikke visste om Dansk Vestindia

1. At den første skipslast med slaver fra Afrika til Vestindia ankom i 1518.

2. At de første 190 kolonistene som kom til St. Thomas i Dansk Vestindia 1672, var tvangsutskrevet fra fengsler og fattighus. Av dem omkom 77 under overfarten, og ytterligere 84 i løpet av de neste tre månedene.

3. At fregatten Cornelia, som brakte de første 109 slavene fra Afrika til St. Thomas, i 1673, var eid av den bergenske rederen og gründeren Jørgen Thormøhlen.

4. At europeerne ikke fanget, men kjøpte slaver hos lokale handelspartnere i Vest-Afrika, at da den transatlantiske slavehandelen ble forbudt i 1792 la de afrikanske handelsmennene inn protest.

5. At Peter Wessel Tordenskjold i 1708 seilte som dekksgutt med slaveskipet Christianus Quintus til Vestindia, og i 1710 med Fredericus Quartus til Trancebar, i India.

6. At flere av misjonærene som selv var plantasjeeiere, vegret seg for å døpe egne slaver, da disse, forespeilet evig liv, ikke lenger fryktet dødsstraff og derfor var vanskeligere å disiplinere.

7. At slaveskipkaptein John Newton fordrev ventetiden mens slavene ble drevet om bord utenfor Afrikas kyst med å skrive salmer, blant dem Amazing Grace. John Williams ble senere prest, og angret sitt tidligere liv.

8. At der på Sankt John/Jan levde nesten 1087 sorte og færre enn 208 hvite, i 1733. Et opprør ble ledet av Kong Juni (eg. Gyamma), som planla å overta øya, opprette en sort koloni, og fortsette slaveriet, nå med en slavebestand av kreolsk og hvit avstamning. Opprøret ble slått ned etter fire måneder.

9. At innkjøpsprisen på en voksen mannslave omkring 1760, var seks unser gull, altså 96 riksdaler.

fartein-horgar-illustrasjonsbilder-2

10. At Anna Heegaard, Dansk Vestindias siste guvernør Peter von Scholtens elskerinne og samboer, som var en farget kvinne av slaveætt, selv eide flere slaver. Peter von Scholten eide aldri noen.

11. At forut for frigivelsen av slavene var planterne lovet en tiårsperiode til omstilling, men bare en måned etter, natt til 4. juni 1848, fanget guvernør Peter von Scholten opp et rykte om en slaveoppstand under oppseiling. For å hindre massakrer, proklamerte han straks alle borgere i Dansk Vestindia for frie. Denne egenrådige handlingen, som reddet mange menneskeliv og avviklet slaveriet, ble han straffeforfulgt for.

12. At kolonimaktene opprettet den såkalte trekantruten: handelsvarer fra Europa til Afrika, slaver fra Afrika til Vestindia og Amerika, handelsvarer – sukker, bomull, tobakk, rom – til Europa.

13. At slaveskipet Fredensborg som seilte trekantruten, havarerte i en nordsjøstorm i 1768, og ble funnet 206 år senere av dykkere, utenfor Arendal. Funn som belyser slavetrafikken kan ses i Norsk Maritimt Museum.

14. At tallene varierer, men anslagsvis 15 – 40 millioner mennesker ble fraktet fra Afrika til Karibia/Amerika i årene 1660 til slaveriets opphør i 1848.

Paradisets elendige av Fartein Horgar

Kjøp boka her

Sagt om slavene i Dansk Vestindia

 

Negrene er liksom skapt til trell. De vet ikke annet enn bestandig å arbeide, og gjør det derfor med glede, ja, syngende og ved godt mot.    

         – Reimert Haagensen, embedsmann i Dansk vestindisk Compani

En slave er en maskindel det ikke er kostnadssvarende å vedlikeholde og reparere, men å bruke opp, og erstatte.

 

                                   –   Jørgen Iversen. Dansk Vestindias første guvernør

Gud har gjort Eder til slaver, og det er hans vilje at I skulle være det. Eder legemer tilhører ikke Eder selv. Når I blir straffet, så enten fortjener I det, og så er det jo godt, eller også fortjener I det ikke, men så har I nok gjort noget tidligere, som Gud mener I ikke bør slippe for straff for.

                                       –Biskop Ives i «Katekismus for Slaver, 1848»

Av den kjensgjerning at negerrasen overalt har latt seg undertrykke av den ariske, kunne vi nu først slutte at den er en svakere rase. Dessuten utmerker den seg ved sin påfallende mangel på utvikling, den har så å si ingen historie.

                                   – H. Lavaetz. Planter og historiker i Dansk Vestindia

Kart over St. Thomas

Tekst og illustrasjon ved Fartein Horgar, forfatter av Paradisets elendige