10 nydelige sitater av Hans Børli

Hans Børli skogen

Du skal ikke lete lenge for å komme over et nydelig sitat av Hans Børli. Hans dikteriske utgangspunkt var skogen. Den kjente han bedre enn noen.

Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død.

→ Besøk også Hans Børli Selskapet

Vi sliter for å leve, men før vi veit ordet av lever vi for å slite.
Siste dikt (1991)

Dagen er et brev som aldri kommer.
– Dagen er et brev (1981)

Alle er vi ensomme. Alle
behøver vi hverandre, likevel
er grensen mellom menneske og menneske
altfor ofte lukket og stengt
med rusten piggtrå av mismot.
Frosne tranebær (1984)

Få er de foreldre som til fulle har forstått hvilket enormt ansvar det ligger i dette å sette barn til verden og forme dem til tenkende og handlende og velgende individer.
Tankestreif (1991)

Jeg hadde aldri noen vegger
rundt mitt liv, ikke noe tak
over det.
Når kvelden står rød over Hesteknatten (1979)

Lesning er en bra ting – bare du ikke får bokstøv i undringens blå øyne.
Tankestreif (1991)

Av og til er jeg nødt om
å ta livet mitt med på
en aldri så liten luftetur.
Etterlatte dikt (1991)

Det rene, slumpartede lykketreff forekommer nokså sjelden. Du må som regel rekke lykken en hjelpende hånd.
Tankestreif (1991)

I språket er det bare én bokstav som som skiller mellom lykke og ulykke. I livet enda mindre.
Tankestreif (1991)

Alle virkelige dikt er spunnet av sorg.
Tankestreif (1991)

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Tankestreif (1991)

Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl – og synes at det duger.
Tankestreif (1991)